karidansen

Det er moro å skrive. I sær når en står fritt og kan velge tema sjøl. Språket er til for å lekes med…Jeg kan skrive om alvorlige tema med en humoristisk snert…… eller motsatt.

Fordelen med å skrive er at man kan finpusse litt på det man skriver etter hvert…… og så lagre det – og tenke litt…….. Ordene som kommer ut av munnen er det litt verre med. Noen ganger er det akkurat som om det bare sier “plomp”…. liksom…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Faren med skriftspråket er at det kan være vanskelig å se nyansene. Når man ikke hører tonefall eller ser mimikk er det gjerne mer rom for personlig tolkning…

Sms kan være skumle saker…….. Når en melding, som var ment humoristisk, ikke blir besvart –  eller BLIR besvart i kvasse ordelag, da har man kanskje “Stenhøggi”, som faren min brukte å si……

Det er kanskje litt sånn med blogging også?? At man skriver noe som er ment humoristisk (med en snert av alvor) og så kan det bli tatt ille opp av enkelte??

I så måte er det tryggest å skrive om nøytrale ting. Sånn som bare er koselig – vakre bilder- og små hverdagsbetraktninger om hva man tenker på og holder på med..

Jeg koser meg med å lese den typen blogginnlegg! Det er avslappende og hyggelig!

Samtidig er nok jeg en type som liker å få i gang litt diskusjon. Det kan hende jeg “Stenhøgger” litt i blant, og blir tatt for å være et Skikkelig Spissnåsågræv!

Det har vært noen tøffe stormkast i livet mitt……..

Det er mange av oss som har opplevd det!

Av og til merker jeg at jeg har tatt på meg en litt for hard rustning. At jeg NOEN ganger tramper litt vel hardt i bakken, når jeg ENDELIG våger å sette grenser som jeg kanskje burde ha satt for lenge siden……..

Det er vel en del av prosessen…….

(Dette er lite tilbakeblikk på et blogginnlegg jeg skrev rett etter at jeg begynte å blogge for snart to år siden) :

Hva er det egentlig som skjer ……… med oss damer (og sikkert også en del menn)…….. når vi er nyforelsket..??

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da er vi (damene) tilsynelatende villige til å bli med på det meste, enten det dreier seg om :

Fisking i Valdres, Fjelltur i Flå eller Reinsdyrjakt i Rendal’n…….

– Kari – når var det egentlig du ble SÅ interessert i å gå på ski??

Det var ei venninne som spurte. Hun hadde kjent meg i mange år og visste vel (nesten) det meste som var verdt å vite om meg……..

Ja, DET kunne jeg tidfeste ganske så nøyaktig :

Det var nemlig omtrent i samme sekund som jeg ble kjæreste med en kar som var godt over gjennomsnittet glad i å gå på ski….

(Dramaet utspilte seg for en del år tilbake)

Den aller første helga jeg var på besøk hos ham fikk jeg en gave…….

SPLITTER NYE SKISKO!!!!

DA ble jeg glad, da!! 

HURRA!!!

Tuuuuusen Takk og Suss på Kjakan!!!

(Eller kanskje til og med Midt På Truten ……… jeg husker ikke alle detaljene….!)

Joda, jeg går gjerne en skitur……..i blant.

Det betyr ikke nødvendigvis at jeg har lyst til å gå en laaaaang tur på ski……..

……..BÅDE lørdag og søndag……..

……..omtrent HVER helg hele vinteren i gjennom!

I begynnelsen ble jeg med uten å mukke………

Etter noen måneder skjedde dette :

Han hadde, som vanlig, funnet fram kofferten med skismurning :

“No ska me’ ut på ski, Kari!’

Jeg var sår i halsen og rimelig snørrete. Jeg hadde over hodet ikke lyst!! Jeg mumlet noe om dårlig form………

“Jau, Kari – du ha’ berre gøtt tå å kåmmå de’ ut i frisk luft!”

Jasså – hva visste HAN om hva JEG hadde godt av????

Nå var det tid for å legge inn en klar og tydelig protest :

– Je VIL itte!! Je vil sitta på ræva ti en stol, læsa ukeblar og drekke varm te!

Du kan fell ta deg en tur alene i dag?!

Det ble ingen skitur på noen av oss…..

Han hadde ikke lyst til å gå alene……. 

Men litt trykket stemning …. det ble det……..

Din hobby er Min hobby

(Mel. “There’s no Business like Show Business…”..)

Din hobby er Min hobby, ja Din hobby er Min!

Sammen skal vi vandre opp i lia; nyte Norges vintereventyr.

Jeg spretter opp fra stol’n –  tar på meg skia,

nå er det ti’a  – for dagen gryr……..

Ja Din hobby er Min Hobby –  for Din Hobby er Min!

Jeg er selvutslettende til tusen jeg, la oss glemme meg, jeg vil tekkes deg!

MEN : Etter noen vintre går jeg drita lei!

Så ha takk – nå drar jeg min vei!!!

SANN!!

Det er ikke noe gæernt i å bli med kjæresten på hans eller hennes hobbier….. av og til….

Å vise interesse for det partneren holder på med, er en fin gest! 

Det må imidlertid være en viss balanse, slik at det ikke bare blir på den enes premisser. Da blir det forstillelse og selvutslettelse (og frustrasjon) ut av det i stedet. Det er ingen tjent med.

For ordens skyld :

Skiskoa leverte jeg tilbake……….

“Ut på tur – drita sur!”

(Arkivbilde fra min tid som “Skiløper -vedheng oppi Dalom”….)

Jeg følte meg litt som Bridget Jones……

Det gikk oppoverbakke….

Og nedoverbakke……

Til slutt nådde jeg bunnen……..

NOK ER NOK!!!

Ja, nå har ikke jeg noen mann. Ikke har jeg kjæreste heller. Det har jeg ikke hatt på flere år. De av dere som har lest innlegget “Sjølerklært Mannfolkhater” er sikkert enige med meg i at det er best sånn…….. I alle fall i overskuelig framtid……..

Mange av oss damer er gode til å komme med glitrende karakteristikker av mennene/kjærestene våre.

Det kan bli sagt i bitende sinne og frustrasjon. Det kan også bli sagt med en viss forakt – eller med en undertone av sarkasme……

Mange ganger har jeg hørt kvinner (som tilsynelatende er på randen av samlivsbrudd) uttale seg svært så nedsettende om mannen de lever sammen med.

Har du en Måsåbjønn tel mann…..??

Kanskje’n gjør så godt’n kan…???

Så går årene og ingenting skjer……….bortsett fra at den samme tiraden om hvor håpløst alt er, blir gjentatt……….. gang på gang……..

Jeg har sjøl vært en flittig bidragsyter i slike sammenhenger.

Så er spørsmålet : Hva tjener dette til??

Jo visst er det fristende å komme med en real utblåsning i blant. Bli lyttet til og få tømt ut av seg oppdemmet aggresjon og såre følelser.

Vi skal imidlertid være veldig selektive i forhold til HVA vi betror til HVEM og på HVILKEN ARENA vi velger å betro oss.. Det er kanskje ikke så heldig at ALLE damene i syklubben eller i nabolaget vet hvor håpløs du synes mannen/samboeren/kjæresten din er ????

Hvis vi velger å bli i et forhold, er vi bare nødt til å innse at den eneste personen vi kan få til store forandringer med er oss sjøl….og vår måte å takle ting på!

 Vi må også velge å se det positive i partneren i stedet for å henge oss for mye opp i det vi synes er mindre bra. Klarer vi ikke det, er det kanskje bedre å gå – heller FØR enn SENERE!

Jeg vet ikke om menn sutrer like mye om forholdene sine til kompiser. Klager de like mye som vi damer kan ha lett for å gjøre…… eller……??

Jeg har imidlertid opplevd at gutter/menn har snakket temmelig nedsettende om sine partnere og om kvinner generelt.

– Kvinnfolka ser JÆVLI’ stusslige ut rætt ætter at dom har fått onger…….. æilt HENG på dom!

DA har jeg hatt lyst til å komme med et bitende svar!!! Det er nemlig svært så respektløst og lite voksent å snakke slik om henne som nettopp har gått gravid med ungen du er far til!!

Det hjelper ikke å si at det bare er et uskyldig forsøk på å leke “Kjekkas”. Det er ufint og umodent, lell……..

Et godt forhold må være bygget på en viss respekt og gjensidig lojalitet.

Det gjelder i alle typer relasjoner.

Ja visst er jeg det!!

Jeg vet nemlig AKKURAT hvordan menn er, jeg!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De er noen egoistiske, sjølgode, lavpannede individer som KUN er opptatt av seg sjøl, jobbene sine, hobbyene sine og – ikke å forglemme…..

…………. kjønnsdriften sin!!

Dette gjelder særlig menn på min alder….. og de som er ENDA eldre!! 

Gamle Gubbegriser vil bare ha seg et underdanig Kvinnfolk som skal stryke dem med håra og fortelle dem hvor flinke og vidunderlige de er!

Ei som gladelig tar på seg vervet som kombinert Husmor&Elskerinne.

Lykkelige parforhold eksisterer ikke!

De som påstår at de er lykkelige, lever på en illusjon. De er så usjølstendige og redde for å være alene, at de er villige til å utslette seg sjøl for å få leve i……

………..Tosomhetens trange FENGSEL!!

Å nei du – ikke prøv å motsi meg!!

Du må gjerne fortelle meg om hvor lykkelig du er med din kjære……

………….men TROR jeg på deg???

Ikke ETT sekund!!

Det er nemlig JEG som har monopol på sannheten her!

For jeg VET!!

Jeg har ERFART!!!

Alle Bitre, Forsmådde, Bedratte, Desillusjonerte og Resignerte Kvinner & Menn i Norges land :

Foren Eder!!

Så kan vi utveksle Sut og Sorg, Eder og Galle.

Sammen skal vi skape en bedre verden!

Her er mitt første bidrag til denne Unionen – et dikt jeg skrev i høst. 

Det er inspirert av meg sjøl og mine likesinnede!!!

Dikt tel et vettskræmt mannfolk

(frå et vettskræmt kvinnfolk)

Je er slettes itte fali’ – je er like redd som deg…..

Je har snuble’ je har døtti – je har slått og skrubbe meg!

Mannfolk er no’n Slabbedasker.

Døm kan dra dit pepper’n gror!

Sjøl om døm sætt opp tøffe masker – vil døm bære ha ei mor…….

Je er sjølstendi’ og sterk, je – ordner opp og fikser ALT.

Hvis je træff et mannfolk-mehe – vil je tru det blir fatalt…….

Sku je råke på en Branne – en slik derre Brauti – Per

– ja, da blir det Krig på Landet

og je tenkjer : ALDRI MER!!

Så – nå sitt je her me’ katta…..

om je gir a’ mat og stell,

er a’ fred’li hele natta,

Snill og Kjælen attpå tell…….

Du ock jag, Violetta……

Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk Mjøsutsikt der jeg bor……

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Såmmå å je bor hen bære je ser Mjøsa…..

Alt har sin pris….

Prisen for denne utsikten er dette……

En laaaang, bratt bakke……. men nå er veien nesten bar!

Å kjøre nedover er for så vidt ikke det verste. Jeg kommer jo alltids NED.

Spørsmålet er bare på hvilken måte

og hvor jeg havner!

Rekker jeg for eksempel å stoppe FØR jeg sklir ut i bilveien….?

 Det aller verste er å kjøre oppover bakken og komme nesten opp,

før bilen begynner å skli bakover igjen……

En gang, da de to eldste unga var små, gjorde jeg en sånn baklengs med halvskru…….

Da bilen omsider stoppet (helt utenfor min kontroll) dro jeg på håndbrekket, kom meg ut 

og fikk revet unga ut av bilen i en viss fart.

Med minstefrøkna under armen og eldstemann ved hånda,

labbet jeg oppover i snøen ved siden av veien.

Da jeg kom opp, ga jeg gubben beskjed om at bilen sto på tvers langt nede i bakken….. 

………og at neste trekk fikk bli opp til ham.

Han fikk kjørt bilen helt ned, tok “Rennfart” og klarte å tyne bilen opp på tunet.

Eldstemann sto i vinduet og så på strabasene  :

–  Åffer klarer’n Far å kjøre bilen opp bakken –  og itte du a’ mor????

Enkelte spørsmål er vanskeligere å svare på enn andre……….

Jeg er litt sent utviklet…..

Jeg gjennomgikk nemlig et svært forsinket tenåringsopprør da jeg hadde passert 40……. Fra 40 årsalderen og utover gjorde jeg alle de gærne tinga som jeg egentlig burde ha gjort unna minst 20 år tidligere…..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ble skilt…

Jeg kranglet skikkelig med mora mi et par ganger…….

Jeg flørtet med fremmede mannfolk på nettet…..

Resten unnlater jeg å dele her……… men opprørstrangen kjenner jeg fortsatt på innimellom………

Unga mine har hatt sine tenåringsopprør. Det har vært noen høyrøstede diskusjoner og litt smelling med dørene her i blant…….

…………….men ikke noe utover det som må regnes som “normalt”.

Da dattera mi skulle konfirmeres, ga hun opphavet følgende beskjed :

– Hvis dekk trur at je vil bli me’ på no’ slik derre Gud & Jesus – opplegg, så får dekk TRU OMATT!!!

PANG!!!!!

…………. sa det, da hun smelte igjen døra til rommet sitt…..

Det ble ikke noe Gud & Jesus – opplegg her…….. Det ble borgerlig konfirmasjon i stedet……… Det var greit nok det, men NOEN diskusjoner blir det når man er den første i hele slekta som nekter å konfirmere seg på Gammelmåten……

I årene etterpå hadde hun en periode der det gikk veldig mye i svart…. Svart (i alle fall nesten) hår, svarte negler og mørk, markert øyensminke……. Klesdrakten var også noe spesiell……. Litt sånn hærta tå hørt…… Det meste var kjøpt på Loppis og fra billigkjeder, så dyr i drift var dama så avgjort ikke…….

I dag er hårfargen tilbake til det normale. Neglefargen varierer litt – noen ganger grønn, andre ganger oransje… Litt sånn ettersom vær og føre…….. 

Hun er blitt 22 år.

Er over middels interessert i litteratur, teater og musikk.

Har fortsatt sine meningers mot!

Svært idealistisk!!

Veldig omsorgsfull……

Mor er veldig glad henne –  OG stolt av henne!

Akkurat som jeg er glad i OG stolt av sønnene mine…………….. (som begge valgte å konfirmere seg i kirka)

Moralen er : Gjør unna det meste av ungdomsopprøret når du er ung. Bedre før ……

………..enn etter……..

Storebror følger med Minsten….

 mens søster Midtimellom er mest opptatt av fotografen……..

Bror og søster i strikkeklær. Design : Bestemor!

– Nå skjønner je deg hvis du vil ha SKILSMISSE, altså!!!!

Jeg hadde nettopp kommet stormende inn på soverommet der Gubben lå og hvilte før han skulle ut og ta “Æftasstellet” i fjøset.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hadde nemlig bulket Caravellen vår  for andre gang i løpet av EN MÅNED!!!!

I slike tilfelle er det ikke mye moro å komme hjem!! Derfor tenkte jeg at det var best å ta Tyren ved Hornene med en gang…….

Gubben gløttet opp………. så sukket han tungt…….

– Har du bulke’, att, nå a’…. ? Kari  – du lyt lære deg tel å bruke sie’speila!

Å jasså!! Var ikke de bare til pynt ???

– Je skar ALDRI kjøre denna DRITTBILEN no’ mer!!

Nei, for det var selvfølgelig bilen sin skyld alt sammen. Alt for stor……… og med alt for dårlig sikt bakover…….

Det ble ingen skilsmisse…… før flere år senere……….

Jeg måtte pent bite i det sure eplet og fortsette å kjøre DRITTBIL.

Jeg tror faktisk dette var siste gangen jeg bulket DEN bilen……….

Slik såg’n ut… Grønnjævel’n…….

Det er itte BÆRE å få parkert no’ slikt….!!!

Jeg er lettrørt…….

Det har jeg alltid vært…….og det har ikke blitt noe bedre med årene…….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg lurer på hvor det skal ende til slutt…..

Da jeg gikk på lærerskolen, så jeg filmen E.T. med ei studievenninne. Vi gråt så tårene strømmet da E.T. tok farvel og reiste tilbake dit han kom fra……..

– Oss græt tå ÆVENTYR, oss Kari , sa hun mens hun smilte gjennom tårer.

Jeg har jobbet en del med “Våre små søsken” de siste årene. Både som norsklærer ved en skole og som assistent i en omsorgsbolig.

Jeg trives godt med det! Jeg trenger ikke å være kul når jeg er sammen med de “som er litt annerledes”.  Jeg kan være akkurat så ukul som jeg faktisk er!!!

Forresten så er vi vel litt annerledes alle sammen; for hva er egentlig normalen??

Forskjellen på dem som har fått diagnosen psykisk utviklingshemming og oss såkalte normale, er at de i mindre utstrekning er i stand til å forstille seg og late som.

Det kan være både brutalt og befriende!

……og rørende…..

For en tid siden kom jeg i prat med en kvinne. (Hun var ikke psykisk utviklingshemmet.) Kvinnen var noe eldre enn meg. Hun hadde hatt det ganske tøft i livet.

Jeg fikk høre om noe som hadde skjedd i barndommen hennes. Hun hadde vært inne i en hønsegård. Der hadde hun satt seg ned blant tuppene som trippet rundt.

Plutselig hadde en av hønsene hoppet opp på skuldra hennes :

– Je satt HELT stille……….. Je sa itte et ord…….. Så la høna kinnet sitt inntel mitt….

Slik satt vi ei stønn……

Hun var lavmælt og nesten litt høytidelig i stemmen da hun fortalte dette. Det var tydelig at det var et vakkert minne som hadde festet seg…….

Sjøl kjempet jeg med tårene og en kjempestor klump i halsen da jeg hørte denne historien. Jeg kunne så levende se for meg jenta som satt der i hønsegården og fikk et uforglemmelig kjærtegn fra ei høne…….

Måten hun fortalte om hendelsen på rørte også ved meg. Det var flere som satt der, men det affiserte henne tilsynelatende ikke. Rett fram og liketil –  uten jåleri og fiksfakserier av noe slag……

Det er ikke kult å fortelle at du har fått klem av ei høne..

Du kan fort bli tatt for å være både Koko og Kykeliky av mindre……..!

Høner er vel ikke det vi først og fremst forbinder med kjæledyr. De sitter der i burene sine og verper egg så det går på helsa løs – slik at vi forbrukere skal få billigst mulig mat. Etter et kort og slitsomt liv blir de sendt til destruksjon. Det er nesten ingen som gidder å bry seg med å koke en utslitt hønseskrott…..

Det blir ikke arrangert fakkeltog for høns.

De er verken søte, pene eller pelskledde……………

Som i tillegg er nærmest totalt uinteressert i mus????

Ikke jeg i hvert fall!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det holder med det ene eksemplaret jeg har hatt i heimen…….

Ole-Gunnar het han.

Han var oppkalt etter en kjent, norsk fotballspiller!

Der sluttet for øvrig likheten mellom de to…………

Min Ole Gunnar trivdes best når han fikk ligge på sofaen. Hans daglige trim besto stort sett av turene til og fra matskåla.

DEN besøkte han imidlertid ofte!

Det resulterte i at Ole-Gunnar til slutt veide nærmere sju kilo………..

En gang skjedde det noe nærmest sensasjonelt!

Den yngste sønnen min kom løpende inn døra :

– MOR!! Du lyt komma og sjå!!!!

N’ Ole-Gunnar har fange’ MUUUUS!!!!

Ja, så sannelig hadde han det!

Jeg tror det må ha vært en minst like sjokkerende opplevelse for Ole-Gunnar som for musa!

Dypt inne i den digre, dorske katteskrotten fantes det altså et aldri så lite snev av jaktinstinkt!!!

Det ble, tilsynelatende, med den ene gangen……..

Det ga tydeligvis ikke mersmak……

 ………. verken selve jakta  –  eller fangsten……

Da Ole-Gunnar begynte å dra på åra, ble han folksint.  Det var sjelden han var interessert i kos og klapp.

Han gjemte seg ofte inne i skapet der jeg oppbevarte servietter. Der lå han og riktig breiet seg oppå serviettene.

En gang, da jeg kikket inn i skapet for å ta ut noen servietter, ble jeg møtt av et olmt, ravgult blikk og stygge lyder. Jeg trakk til meg hånda ganske kjapt.

Jeg hadde erfart at det var det klokeste å gjøre……

Den eldste sønnen min var vitne til opptrinnet. Han var dugelig lei av Ole-Gunnars hersketeknikker!

Junior gikk målbevisst bort til skapet, skaut handa innafor døra og fikk et solid tak i kattebeistet!

– Kom her; DI FEITE, BORTSKJÆMTE KATTE!!!!!!

DET var den gangen Ole-Gunnar kom ut av skapet!

Og DET i en viss fart!!

Da ble til og med Veldrebygdas feiteste og mest bortskjemte katt temmelig spak……

Det var sjelden han løp fort, men i dette tilfellet nærmest spant han bortover gulvet for å komme seg raskest mulig i dekning!

Da Ole-Gunnar begynte å gjøre fra seg på filleryene, var hans dager talte…….

ETT sted går grensa!!

Mjau…. her låg je godt, gitt!

Han far står i døråpningen, iført slåbrok og tøfler.

Jeg har vært på fest. Det er en av de få gangene jeg har fått lov til å låne bilen. Derfor har jeg oppført meg høyst edruelig, pent og pyntelig. (Jeg pleier SOM REGEL å gjøre det.)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klokka er ca fire om morgenen, og natta er i ferd med å gå over til dag.

Han som står foran meg i døra har trolig ikke sovet ett eneste sekund den natta……

– NÅ har a’ mor vøri redd, nå!

– Du kunne ha vørti KIDNAPPE’ og havne’ neri AFRIKA for alt det je vet!!!

DRA DEG INNATT!!!

Han peker mot trappa opp til andre etasje.

Det er ingen vits i å diskutere med far når han er i det hjørnet. Jeg piler opp trappa uten å si et ord. Samtidig kjenner jeg på sinne og frustrasjon.

Jeg er 19 år og RUSS – og blir behandlet som en unge av min hysteriske og alt for overbeskyttende far!!!

Tenk å være så usaklig!!!. (Det med kidnapping og Afrika hadde jeg forresten hørt før………)

GRRRRR!!!

18 -19 år og VÆLDI’ ornt’li… Men han far måtte passe på, lell!

Det er tidlig høst. Yngstemann (15) skal sykle til Brumunddal og treffe noen unge frøkner. Han får beskjed om å komme hjem senest kl. 21.30. Han har nemlig ikke lys på sykkelen. Dessuten syntes jeg at 21.30 er passe grense for en 15 åring som er på vift.

Da klokka er 21.32 ringer jeg til Junior for å høre om han snart er hjemme.

Nei, det er han ikke…… Han har ikke engang BEGYNT på hjemturen. (5 km i motbakke).

Han får klar beskjed av moder’n :

– Du setter deg på sykkelen – NÅ!

Det går 30 minutter. Klokka er over ti. Det er blitt mørkt.

 Ingen tegn til Junior…..

Jeg setter meg i bilen og kjører nedover. Rett nede i veien blir jeg passert av tre unge herrer på motorsykkel. De holder en vanvittig fart – og det på en relativt smal og svingete bygdevei.

VRRRRRROOOOM!!!

Jeg kjenner angsten som ei klo i magen: Tenk om Junior møter disse galningene i en sving! Jeg skal jammen få stoppet dem og si dem……..

………….noen sannhetsord de sent vil glemme!!

Klampen i bånn og full fres!!!!

Jeg besinner meg fort. Jeg innser at dette er et håpløst prosjekt. Det er galskap å kjøre i 90-100 kilometer i timen nedover denne veien.

Jeg ser ikke noe til Junior. Jeg kjører litt rundt i Brumunddal. Innimellom prøver jeg å ringe ham. Han svarer ikke.

Han har vel en anelse om at det kan bli litt ubehagelig å snakke med mor akkurat nå………

Jeg må dra hjem med uforettet sak. Jeg går hvileløst rundt mens jeg stadig kikker ut gjennom vinduet.

Så ringer jeg dattera mi som er nede hos faren sin. Hun kan fortelle at Junior nettopp har vært der og bedt henne sende med ham noen lykkeønskninger på veien videre. Hun ber meg om å roe meg ned noen hakk……

Snart skimter jeg en lang, tynn skikkelse som kommer oppover bakken. Sykkelen triller han ved siden av seg.

Alle gode forsetter er glemt da han kommer inn døra:

– I morgen har du HUSARREST med BREV – OG BESØKSFORBUD!!!!!!!  Du kan gi deg med å fly med disse FJOLLETE jentene!!!SKJØNNER DU DET!

Jeg vet ikke hva som er verst : Kidnapping og tur til Afrika –  eller husarrest med brev – og besøksforbud.

Det siste var i alle fall reelt – og ble GJENNOMFØRT.

Junior…

Dætta bildet vart ti’in ei stønn FØR’n bynte å flyge me’ jinter neri Dala…

Både fars og min reaksjon skyldtes imidlertid det samme. Begge deler var eksempler på FRYKT forkledd som SINNE.

Det er ubehagelig å bli utsatt for slikt – uansett om man vet at det er en årsak til det.

Frykt forkledd som sinne er verken vakkert eller tiltrekkende. Det er kanskje den som er sint som trenger mest støtte og forståelse i en slik situasjon. Det er bare så vanskelig å GI den støtten når man blir angrepet og utskjelt!

Det gjelder i alle relasjoner, både til barn, foreldre, venner, kjæreste og andre………..

Jeg ER egentlig ikke sint………

Jeg er REDD.

Jeg føler at du ikke respekterer meg eller tar hensyn til meg.

Jeg føler meg AVVIST!!

Jeg trenger å bli sett og hørt!

Jeg trenger noen vennlige ord…. litt forståelse…

Jeg trenger å bli møtt……..

SLIK er det…………