I min oppvekst spilte jeg mye kort.
Kanskje mest med besteforeldre,
men også med foreldre, søsken og søskenbarn.
“Etthundreogen”, “Vri åtter”, “Gris”, “Svelte Rev”, “Amerikaner”
“Rakker” og “Rødskjegg”, var navnet på noen
av kortspillene jeg var med på.
En kortstokk var rimelig i innkjøp, tok liten plass og var lettvint å ta fram.
Da jeg nylig hadde en real ryddesjau i alle skuffer og skap,
fant jeg igjen en kortstokk som hadde fått ligge i fred i flere år:
For første gang på lenge har jeg lagt kabal.
Jeg gjorde ofte det i oppveksten.
Det var noe jeg koste meg veldig med.
Vi bodde i et såkalt “grisgrent strøk”.
På fritida var det ikke bare å gå rett utenfor døra for å finne lekekamerater.
Jeg måtte aktivisere meg sjøl på ulike måter.
For noen dager siden utvidet jeg kortstokkbeholdningen.
På Clas Ohlson fant jeg nemlig en type kortstokk
som jeg ikke har sett siden vi brukte den i mitt barndomshjem:
Ett eksemplar av “Ekbergs spelkort” ble mitt –
for den nette sum av kr. 30,-!
Kortstokken jeg hadde liggende i en skuff, er vel den vanligste typen:
Jeg synes ikke hoffkortene i denne stokken er spesielt fine.
Både konger, dronninger og knekter har det samme sure, stiliserte oppsynet.
Etter mitt syn er “De Kongelige” både finere og mer forseggjorte
i “Ekbergs spelkort”.
Hva synes du?
Kortspill er en fin aktivitet synes jeg.
Jeg har aldri spilt om penger.
Det har bare vært spillet i seg sjøl som har fenget meg.
Jeg er ikke særlig flink til å spille,
men jeg syntes det har vært moro likevel.
Det er en form for sosial aktivitet,
som også krever en viss tankevirksomhet;
sjøl om man i mange spill er ganske prisgitt kortene man trekker.
Å spille kort, eller legge kabal,
er kanskje ikke det mest nyttige man kan holde på med…
Like fullt tenker jeg at det i alle fall er bedre
enn å bruke alle ledige øyeblikk til å scrolle på en mobiltelefon…
Jeg vet inderlig vel at jeg burde
legge vekk mobilen mye oftere enn jeg faktisk gjør.
Jeg må ikke være “på nett” eller tilgjengelig støtt.
Jeg har innimellom gjort det, men så faller jeg fort tilbake til Gamle Synder.
Det er bare de siste 30 årene
at mobiltelefonen stort sett har vært allemannseie.
Jeg tror jeg kjøpte min første mobil i 1998…
Min første Smarttelefon kjøpte jeg vel rundt de tider jeg begynte å blogge;
nærmere bestemt i 2015…
