Ja, DET spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger!
For noen uker siden var jeg på El-kjøp og bestilte ny skriver.
Den butikkansatte var en trivelig kar. Han bedyret at skriveren var enkel å bruke.
“Dama mi har en slik en”, sa han.
Det hørtes veldig bra ut!
Da trodde jeg faktisk at det var håp for meg også…
(HAN visste hvordan han skulle overbevise og sjarmere et tilårskomment kvinnfolk uten tekniker-gener!)
Jeg ba El-kjøp gutta om å klargjøre skriveren for trådløs bruk.
Etter at jeg fikk den i hus, har jeg sittet og skult bort på den sånn ca ei uke…
“Utsettelsesstrategier og sjølsabotasje” kan man trygt kalle det.
Jeg har ekstremt lav sjøltillit når det gjelder den slags.
Nederlagene har vært mange.
Jeg kvier meg for å spørre om hjelp også, av frykt for å avsløre hvor ille det faktisk står til med den tekniske innsikten…
Men i dag bestemte jeg meg!
Nå MÅTTE jeg bare prøve, for det er noe jeg skulle ha skrevet ut.
Det begynte ikke så bra…
For hvor skulle papiret egentlig legges inn?
SÅ smal var papirskuffen…
Det var det jeg visste…Arket fikk ikke plass!!
Etter mye spekulering, dristet jeg meg til å åpne ei luke på toppen av skriveren…
HURRA!!! Henrykkelsen var stor!!
Nå er jeg slik laget…
…at det kan gå rimelig fort fra dyp fortvilelse og frustrasjon…
…til heftige latterkuler når jeg ser det komiske…
…i egen mangel på teknisk begavelse og praktiske ferdigheter!
Dessuten øynet jeg lys i den mørke tunnelen…
Men hvor lenge var a’ Kari i paradis…?
Ikke veldig lenge…
For da jeg hadde skrevet et prøve –“hei” på arket…
…og hadde trykket på “Skriv ut”, sto det bare:
“Skriver frakoblet”.
Da jeg trykte på pila, kom det ikke opp noe “Koble til”.
DA stoppet det seg igjen…
Lunta er nok ekstra kort akkurat nå.
Jeg har nemlig til forveksling hørtes ut som ei æljbikkje i full los hele natta.
I dag tidlig hostet jeg opp noe som lignet veldig på det som pleier å komme ut av nesa mi når jeg har skikkelig bihulebetennelse.
Det er vel ikke så rart at man blir “gørsint” for lite…
…når man er full av gørr?
“BLÆDDI HELL!!” Eller…“Hællvettes DRIT” som’n far sa…
…når alt gikk på tverke!
I dag er jeg IKKE “Passe flink pike”.
Jeg er ikke Flink Pike i det hele tatt…
“Livet er for kjipt”…men det regner ikke…
Jeg skulle ønske at jeg bare kunne si:
“Simsalabim!! Snille Skriver’n min, Skriv ut!!”
Åffer må det væra så TREVALIG støtt – med alt slikt teknisk???
Så får jeg vel være litt psykolog her da…
For HVEM er det som “GJØR” meg sint?
Er det skriveren…?
Er det han derre nerdete Datafjompen som har konstruert dupped(r)itten…?
(Ja, jeg er 100% sikker på at det er en “Han”!
Damer finner ikke på sånt, de nemlig, for de skjønner at en skriver skal være slik laget…
…at man bare må trykke på “On” og “Skriv ut”!)
Er det gutta på El-kjøp…?
Eller er det faktisk…
…MEG!??
Jeg har såpass sjølinnsikt…
…at jeg heller til det siste…