Det er moro å skrive. I sær når en står fritt og kan velge tema sjøl. Språket er til for å lekes med…Jeg kan skrive om alvorlige tema med en humoristisk snert…… eller motsatt.
Fordelen med å skrive er at man kan finpusse litt på det man skriver etter hvert…… og så lagre det – og tenke litt…….. Ordene som kommer ut av munnen er det litt verre med. Noen ganger er det akkurat som om det bare sier “plomp”…. liksom…
Faren med skriftspråket er at det kan være vanskelig å se nyansene. Når man ikke hører tonefall eller ser mimikk er det gjerne mer rom for personlig tolkning…
Sms kan være skumle saker…….. Når en melding, som var ment humoristisk, ikke blir besvart – eller BLIR besvart i kvasse ordelag, da har man kanskje “Stenhøggi”, som faren min brukte å si……
Det er kanskje litt sånn med blogging også?? At man skriver noe som er ment humoristisk (med en snert av alvor) og så kan det bli tatt ille opp av enkelte??
I så måte er det tryggest å skrive om nøytrale ting. Sånn som bare er koselig – vakre bilder- og små hverdagsbetraktninger om hva man tenker på og holder på med..
Jeg koser meg med å lese den typen blogginnlegg! Det er avslappende og hyggelig!
Samtidig er nok jeg en type som liker å få i gang litt diskusjon. Det kan hende jeg “Stenhøgger” litt i blant, og blir tatt for å være et Skikkelig Spissnåsågræv!
Det har vært noen tøffe stormkast i livet mitt……..
Det er mange av oss som har opplevd det!
Av og til merker jeg at jeg har tatt på meg en litt for hard rustning. At jeg NOEN ganger tramper litt vel hardt i bakken, når jeg ENDELIG våger å sette grenser som jeg kanskje burde ha satt for lenge siden……..
Det er vel en del av prosessen…….
Du har så rett, det skrevne ord er ikke enkelt å formidle. Og jeg skrev en god del om det i ett av mine første blogginnlegg kalt ”Poeido” – jeg skaper. Jeg prøver å ha det i tankene hele tiden, men det er ikke lett. Jeg har jo stor sans for fleip og ironi, og da kan det fort bli misforstått. Men enda så har det gått bra 😀 Man skal jo ikke være for skvetten heller med å formidle det man har lyst til 🙂
dedicat: Jeg har også sluppet unna store ubehageligheter. Jeg har imidlertid sett litt av hvert – for eksempel på Facebook. Det har lett for å ende opp med personangrep i stedet for en spennende diskusjon. Som du sier – man skal ikke la seg “ende opp” med å bli for skvetten!
Det tror jeg….en må sjangle litt. Men uansett er det du skriver din prosess. Nå syns jeg du er veldigflink til å legge tonefall på det du skriver. Du er såpass trygg ser jeg, med tegn og trykk, tror du må være den jeg leser her som behersker den kunsten best.
Og la materialet ligge kan absolutt være lurt, jeg er for dårlig til det og kan gi meg selv noen ubehagelige leseropplevelser av det jeg har produsert.
Du behersker humor bra i balansen med alvoret. Syns vel det kan være vanskelig og gå i gang å diskutere det som er ditt levde liv. Så du hadde en brodd i stykket ditt om “Sjølerklært Mannfolkhater”, der kunne det blitt en diskusjon.
Men orda kan være vanskelig når de er skreven, jeg har egentlig sagt at en bør passe seg for ironi og sarkasme. Men er en trygg nok på skrivekunsten fungerer det. Og det er nok du.
Jeg er nok ikke av de som setter i gang diskusjoner her inne, fordi jeg ser ikke øynene til folka bak orda.
BforB: Ja, ironi og sarkasme kan være skummelt. Litt sjølironi skader ikke. I blogginnlegget vedrørende “adopsjon” av partnerens hobby, harselerer jeg mest med meg sjøl. Jeg klarte jo ikke å si hva jeg egentlig følte. I stedet tok jeg i mot gaver jeg ikke hadde lyst på, og ble med på ting jeg var lei av, fordi jeg var redd for konsekvensene av å si nei.
Oj, den har jeg ikke lest. Iler inn nå :).