“Jeg må ha trygghet og forutsigbarhet!”

Det er mange som sier dette…

 

Da jeg var på mitt mest angstfylte, lot jeg meg vippe av pinnen på grunn av det aller minste…

Bare det å kjøre bil fra hjemmet mitt og til Brumunddal sentrum for å handle, var langt utenfor komfortsonen min…

Jeg var livredd for å være sjåfør, og jeg reagerte ofte med panikk så fort jeg satte min fot innafor døra på Kiwi…

…eller Rema…

…eller hvor det nå var!

 

Illusjonen om”trygghet” lå i en pilleeske i veska…

Jeg var redd for at Det Store Stygge Angst-trollet skulle komme og ta aldeles luven fra meg…

Men det var jo ikke noe troll som kom…

Det hele foregikk i min urolige, engstelige sjel. Det var bare at jeg ikke klarte å innse det!

I dag er det nesten uvirkelig å tenke på at jeg hadde det slik. Nå har jeg jo over hodet ingen tanker om at det skal være ubehagelig å gå inn i en butikk.

 

Etter hvert har jeg funnet ut at jeg har blitt ganske god til å omstille meg fort til nye situasjoner. Nå snakker jeg ikke om de store katastrofene, men mer om ubehagelige “Spark i baken”. Opplevelser/Situasjoner som har føltes nokså tøffe før jeg har klart å brette opp ermene og vært “fit for fight” igjen. 

For en måned siden fikk jeg beskjed om noe som gjør at jeg må omstille meg igjen. Ikke noe alvorlig, men noe jeg ikke ble så happy for med det samme.

Så kan jeg velge:

Skal jeg se på det som at jeg er “uheldig” og tenke: “Huffameg, jeg er så lei”…

… eller skal jeg se på det som noe nytt og spennende som helt sikkert blir bra for meg?

 

I dag har jeg vært en tur på Tjuvholmen og Aker Brygge…

Der er det noen lettkledde, frimodige “Damer” som jeg synes er veldig flotte!

 

Da jeg skulle ta selfie av meg og damene, kom en vakker kvinne fra Asia bort til meg.

Hun spurte på gebrokkent norsk om hun skulle ta bilde av meg og De Lettkledde…

…og det takket jeg ja, til!

 

 

Itte akkurat blug og skvætten ho tel høyre her… Nokså frimodig vil je si…

 

Je vart nesten litt flau…

Fin hatt, itte sant…?

 

Men altså…evne til å omstille seg i stedet for bare å lete febrilsk etter trygghet og faste holdepunkter…?

 

 

 

“Ikke gi deg!” “Stå på!! “Kom igjen!” “En gang til!”

 

Nei, det er ikke bra å gi opp…

…vike unna…

Det er liksom ikke noe “tæl” og tiltak i den som gir seg før han/hun kommer i mål…

 

Men…om det bare butter i mot…

…så betyr det ikke ALLTID at jeg skal presse på enda mer, jobbe hardere, stå på til jeg ser mannen med ljåen…

For noen ganger kan motstand bety at jeg skal gå en annen vei…

…at jeg rett og slett ikke skal det jeg så innbitt tror.

 

Jeg har prøvd en del forskjellig det siste året…

…for å komme i gang med “Mitt eget”…

…men så er det akkurat som om det bare stopper opp, og jeg vet ikke helt hvilken vei jeg skal gå.

“Jobb hardere, mer strukturert og målrettet!” vil mange si.

Nei, det nytter ikke bare med et skippertak i ny og ne. Jeg innser at det som regel er en bit med “Jevnt og trutt” i det meste. 

 

Men…om jeg ikke brenner for det jeg gjør, eller føler særlig mye lidenskap eller iver…

Om jeg kjenner at jeg slett ikke har lyst til å ha en nettside for å selge…

Sende ut invitasjoner og be folk om å “Like” siden min…

Streve for å kapre kunder…

“Selge meg inn”…

 

Ja, hva da?

Kanskje er det ikke det som er min hoved – innfallsvinkel? Kanskje er det en annen dør jeg skal åpne?

 

Litt sånn kan jeg føle meg i blant…

 

Kunnskapen er uansett ikke bortkastet. Jeg har f.eks stor glede av å lage videoer for å øve meg på å bli tryggere på muntlig formidling. På bloggen tjener jeg ikke ei krone. Det har jeg aldri hatt noen intensjon om heller. Den har jeg mest fordi jeg liker å skrive!

 

 

 

Jeg hadde aldri vært i København eller Birkerød (Forstad til København) før…

 

Etter å ha lest veiforklaringa jeg fikk på Messenger, dro jeg i vei med friskt mot…

Det gikk relativt bra! Da jeg kom til Kastrup, skulle jeg ta metro til et sted som heter Nørreport…

 

Akkurat der ble det litt trøbbel…

…så jeg var innom plassen tre ganger før jeg skjønte hvordan jeg skulle komme meg videre til Birkerød…

 

“Fram og tilbake er like langt”, men man ERFARER…

 

Vel fremme i Birkerød, gikk jeg på en kafe og kjøpte meg en “flødebolle”…

Det var bare jug!

Fløden glimret nemlig definitivt med sitt fravær i den bollen!

 

Den lignet mistenkelig på en kokosbolle, men god var den uansett!

 

På filmen nederst i dette innlegget befinner jeg meg rett ved Birkerød kirke…

 

På bildet ser du fronten på kirka. Den fikk jeg ikke med i filmsnutten.

 

 

 

 

I går fikk jeg ei melding fra Frodith: “Møtes på kafe i morra?”

Sånt takker jeg nødig nei til. Nå hadde vi ikke møttes siden vi var på skogstur til Ullevålseter heller!

 

Regnet gjorde det; og det til gagns. I og med at det er Kristi Himmelfartsdag, så var mange kafeer stengt.

Vi endte derfor opp på Oslo S.

 

Frodith hadde med seg en nypyntet Pepper!

Jeg kjente ham nesten ikke igjen!

 

 

Måtte jo filme kjekkasen litt også!!

 

 

En har ikke mer moro enn den en finner på sjøl! 

 

Det er ikke bare, bare å skulle være “Forførende & Sensuell” på kommando…

…noe denne “fotoshooten” fra oppholdet i Danmark er et ganske så tydelig bevis på…

 

Bildene ble tatt i forbindelse med at vi hadde en kveld der vi ville vise en side ved oss som vi ønsket få mer fram.

Vi byttelånte kjoler og hadde en herlig “Kle seg ut & Fake it till you Make it” -aften.

 

Jeg ønsker ikke primært å fremstå som så veldig “Sexy”.

Jeg er 56 år, og har vel aldri følt meg særlig “sexbombete”!

Det er mer lekenheten, og den rebelske siden i meg, jeg vil ha fram…(i motsetning til den strenge, nevrotiske og biske siden min).

 

Jeg tuller ikke på noen av bildene…

 

Jeg prøvde virkelig å følge instruksjonene så godt jeg kunne!!!

 

Tungespiss er tingen…men det er kanskje ikke om å gjøre å nå helt opp til nesetippen…

 

Forførerisk blikk og sensuell tungeføring…

(Lærte på kurset at det var viktig å slippe ut magen…så det greier jeg i alle fall!)

 

Om je blunker litt attåt…

…så blir det fell bra, ve…?

 

Jeg trenger kanskje ikke å si at jeg lo så jeg nesten tisset på meg da jeg så gjennom disse bildene…?

 

Det kommer seg…

 

 

Karidansen er i alle fall veldig glad i å bevege seg til musikk og rytmer!

 

 

 

“Jeg lever for de to ukene i året da vi er i Syden”!

Det var en ung kvinne som uttalte dette en gang for mange år siden.

Hun var en travel småbarnsmor. Både hun og mannen hadde gode, godt betalte jobber, flott, nyoppusset hus, hytte, to biler…

…og et stort sosialt nettverk. Hun var både “Vakker og Vellykket”.

Alt var jo tilsynelatende “på stell”.

 

Likevel opplevde hun hverdagen som et evig stress og jag…

“Når jeg setter meg på flyet tar jeg meg ett glass vin…

…og så kan jeg endelig senke skuldrene og slappe av…!”

 

Det er jo litt trist hvis en føler at en “lever” bare to uker i året…

Hva med de andre femti ukene, da?

Sjølsagt satte hun det sikkert på spissen, men likevel…

 

Et øyeblikk av fred og lykke…Å se på en vakker solnedgang i Danmark!

 

I videoen under snakker jeg om to par jeg nylig observerte.

Det ene paret observerte jeg i København…

Det andre paret i Stockholm…

 

Kontrastene var enorme på alle måter…

…men det ble veldig klart for meg at et øyeblikks lykkefølelse ikke nødvendigvis alltid har med velstand og ytre omstendigheter å gjøre…

 

 

 

 

Mageinfeksjon er no’ dritt…

…ingen tvil om det…

 

Å befinne seg på en flyplass i utlandet og ha så magesmerter at en nærmest går tvekroket;

…det er aldeles ikke moro. 

Når man da i tillegg reiser alene, så kan man føle seg ganske så bortkommet og fortvilet i en sådan stund…

 

Men…det gjelder å snu tankegangen.

Rett og slett fokusere på det ønskede utfallet framfor å legge masse fryktenergi i situasjonen…

 

Det var nettopp det Karidansen erfarte, da hun nylig var i en aldri så liten krisesituasjon på Kastrup…

 

Greit å ha ei mjuk og elastisk bukse på når mageknipen rir som verst…

(Her har Karidansen flatet ut på “Assistanse-senteret” på Kastrup flyplass.) 

 

I videoen under forteller jeg om hva som skjedde, og hvordan det løste seg:

 

Før jeg fikk magetrøbbel, så hadde jeg det veldig fint i Danmark!!

Det har jeg lyst til å dele mer om etter hvert. Må bare sortere litt blant bilder og videoer først!

 

 

Ommatt og ommatt og ommatt…

Slik er Livets Skole…

 

Til vi har lært…

…akkurat det vi skal lære ut av en type setting eller situasjon…

Det er jo magaplaskene og grøftegravinga vi lærer mest av…

 

Etter hvert så føles det ikke så leit å innse at jeg har vært innom ei gammal grøft…

…igjen…

Klær kan som regel vaskes eller tørkes – alt ettersom…

…både i direkte og i overført betydning…

 

Jeg er grossist i magaplask…

…og FY SØREN så mye jeg har rotet rundt i de samme grøftene…

…og tankebanene…

 

Men: Det betyr ikke at jeg synes jeg er komplett håpløs!

Jeg øver meg i å sette grenser, kjenne på hva jeg vil…

…og hva som føles godt og riktig…

 

 

For å finne ut av det…

…må jeg ofte kjenne på det motsatte!

 

Det er en kunst å sette grenser og avvise…

…uten å anklage eller begynne å leke “Du-leken”.

Særlig når det er mye følelser involvert.

 

 

Noen ganger er jeg “Erten” og noen ganger er jeg “Furten”.

Om du legger litt forskjellig trykk på disse to ordene, kan du høre at de skifter mellom å være substantiv og verb. (Det blir litt på samme måte som når du sier ordene “Bønner” og “Bønder”.)

 

 

 

“There are no regrets in life…

…only lessons”…

 

Jeg så nylig disse ordene i en billedkavalkade om Jennifer Aniston…

…og jeg syntes de passet bra i denne sammenhengen…

 

 

 

 

 

“Forstår du hva jeg mener?”

 

Kanskje nikker du og sier “Ja”…

For du tror du forstår hva den andre mener…

 

Men…du kan jo ikke vite helt sikkert, så lenge det dreier seg om tanker og betraktninger…

…eller en mening om noe…

 

Det er fort gjort å henge seg fast i detaljer, tolke og gruble…

Uansett kan små nyanser i språket utgjøre en stor forskjell…

 

En invitasjon til å bli med på noe “på sparket” kan fort oppfattes som et “krav”…

…dersom man blir møtt med grimaser, snøfting eller et skuldertrekk om man sier nei takk.

 

 

Ett lite ord (for eksempel en preposisjon) kan gi en setning eller et uttrykk en helt annen mening.

 

Kanskje er ikke den som sier det bevisst på nyansene en gang…

 

 

 

 

Statue i parken der jeg satt og filmet…

 

Drøbak kirke…

 

Vakker kirkegård…

 

En liten “åskam” med store trær, gir en følelse av å være i en park…

 

Det er ikke så godt innsyn til kirkegården fra utsiden.

På den måten blir gravstedene litt skjermet…

 

 

 

Nylig deltok jeg på et videokurs.

Jeg tok kurset  både for å lære litt mer om det tekniske, og for å få litt mer kunnskap om måter å bygge opp innholdet på. Det var nyttig!

 

Så gjelder det å trekke ut essensen av det jeg har lært. Hva føles riktig for meg?

Hva er mitt uttrykk?

Hvem er JEG?

 

Vi vil nesten alltid kopiere andre på ett eller annet vis. Kruttet trenger ikke finnes opp hver gang!

Men : Om man bare fremstår som en av mange “blåkopier”, så blir det ikke så veldig spennende…

 

Det er noe som heter: “Fake it till you make it!”

 

Jeg springer altså rundt med ryggsekk og kamerastativ og “later som” jeg er “Reporter” i Oslo og omegn…

Som regel tar jeg bare ett opptak, for ellers blir spontaniteten borte.

Jeg trives best uten manus, og jeg redigerer ikke.

Da blir det jo noen “Skjønnhetsfeil” underveis…

Men…jeg liker ikke at alt skal være så “Glatt og profesjonelt” hele tida.

Slikt blir fort nokså “Sjelløst og Stereotypt” synes jeg.

 

 

 

 

I dag har jeg vært på Marienlyst og filmet utenfor Nrk-bygget.

Det ligger en knapp halvtimes gange fra leiligheten jeg leier.

Jeg satt på den grønne benken til høyre da jeg tok opptaket.

 

Utenfor “Store Studio”…Hadde vært moro å komme innafor en gang også!

 

Det er visst omvisninger i Nrk i helgene. Det koster 100 kr. Jeg har lyst til å kjøpe billett så fort jeg har ei ledig helg!

 

Nå er det snart ferietid, men det er fortsatt mulig å kjøpe billett til “Ramm, ferdig gå” og “Beat for Beat”!