Du som legger igjen “rare” kommentarer i kommentarfeltet mitt……… midt på natta…..

 

….du kan i grunnen bare slutte med det…….

 

Det KAN virke som om du sliter noe veldig…….

……..og det er jo leit…….

For : “Det er vondt å itte ha det godt!”  (Sitat : Ludvig i Flåklypa)

 

Om det er DET som tilfelle , så sletter jeg kommentaren din for å beskytte deg mot deg sjøl……..

Om du gjør det for å få oppmerksomhet rundt bloggen din……

……så skjer akkurat det samme.

Faktisk så blir ikke kommentaren din publisert………uansett!

 

Dessuten ……….

……..går jeg IKKE inn på bloggen din heller….

Du får ingen “sidevisninger” av å legge igjen noe uforståelig, merksnodig viss-vass her……..

 

Så –  hva oppnår du med det, egentlig???

 

Jeg får ikke hindret deg i å legge igjen sånne kommentarer, men så lenge jeg må godkjenne kommentaren din før den blir publisert, så er det vel begrenset hvor lenge du/dere gidder å holde på slik?

 

Når en “kommentar” overhodet ikke har noe med innlegget mitt å gjøre, og jeg ikke skjønner bæra av den…….

(Her snakker jeg ikke om kommentarer som : “Så fin blogg du har!” sjøl om jeg godt kan unnvære DEM også – Hurp’kjærring som jeg er!!)

 

……..så vil jeg heller ikke publisere den.

 

Enkelt og greit!

 

 

 

Reisefeberen begynner å gjøre seg gjeldende…… (Og et gjensyn med et innlegg fra starten av min “Bloggkarriere”)

 

Jeg har jobbet mye nå i juli……

Derfor har jeg nesten ikke hatt tid til å tenke på at jeg snart skal ut og reise…..

Nå er det bare ei lita uke igjen til jeg reiser til London og Arthur Findlay Spiritual College!!

For et par dager siden, sjekket jeg at passet mitt lå der jeg trodde……

Ellers har jeg ikke forberedt noe…..

 

Jeg jobber fram til torsdag kveld klokka 22.

Så har jeg fri på fredag……..

…….og lørdag morgen setter jeg meg på toget til Gardermoen!!

Der skal jeg møte bloggvenninne “Lillasjel”.

 

Hun har vært der før, og det var hun som gjorde meg oppmerksom på dette stedet!

Jeg har aldri møtt “Lillasjel” ansikt til ansikt, men vi har snakket i telefonen.

Jeg har fått fly – sete rett ved siden av henne på turen til England…..

 

Forventning…..forventning!

Det er en sånn ILENDE, FRYDEFULL følelse……

 

Jeg sto på kjøkkenet i kveld og fikk den følelsen…..

Da måtte jeg holde pusten, knytte nevene og si “iiiiiiiiiiiiiiii” i ren fryd!!

(Enda jeg er 54 år)

 

Omtrent den samme følelsen hadde jeg da jeg var lita………….

…….det var Lille Julaften……….

…….og jeg satt i trappa i bare nattkjolen og ønsket så VELDIG at jeg kunne hoppe over natta…………

…….og  at det snart ble julekvelden!!

 


Søstra mi leser tegneserier med stor innlevelse for to av søskenbarna våre og meg……..

…….en gang i romjula for nærmere femti år siden.

(Legg merke til at søster og jeg har like strikkejakker og lik sveis. Både jakkene og sveisene var mors verk!)
 

Mor og far fortalte ikke alltid meg om spennende begivenheter som skulle skje, for jeg ble så forstyrret, spent og urolig…..

Jeg sprang på do og tisset i ett kjør, og maste om hvor lang tid det var igjen til vi skulle reise………….

………… eller til det kom besøk –  eller hva det nå var som skulle skje……

Jeg var nok ganske slitsom å forholde seg til for de voksne………….

…………når spenningen tok helt av!!

Jeg husker at jeg nesten ble litt sint hvis det morsomme/spennende kom veldig bardus på meg…………..

………… for på den måten ble jeg jo snytt for mye av forventningen!!

Den var (og er) jo halve moroa, sjøl om den NESTEN gjorde vondt!!

 

Jeg vet ikke eksakt hva som skal skje på Arthur Findlay……

……men jeg har lest litt om det på bloggen til “Lillasjel” tidligere.

Jeg er veldig nysgjerrig av meg, men hvis det er noe jeg ikke føler for å delta på, så skal jeg si fra…..

For eksempel…….

……. så er jeg veldig skeptisk til det med å “Kontakte den andre siden”.  

DET vet jeg ikke om jeg vil være med på; men OM det blir et tema, så får jeg se an hvor det bærer hen før jeg avviser det helt.

 

Da jeg slet som verst med angst var jeg veldig søkende…….

(Da sa jeg ikke mye “Iiiiiiiiii” av ren fryd og forventning, skal jeg love, for jeg gikk med et press i brystet og en klump i magen nærmest hele tida –  og trodde at jeg aldri skulle bli glad igjen!)

Jeg kontaktet mange såkalte “Alternative behandlere”! 

Noen var renhårige, realistiske og ryddige………

…….mens andre opptrådte litt mer “Tvilsomt” –  etter mitt syn!

 

 

 

Sjølutnevnte Guruer og Terapeut-avhengighet

I en periode av livet slet jeg veldig.

Jeg var full av angst og uro. Samtidig følte jeg på en ekstrem utmattelse og en dyp tristhet. Jeg var redd for det meste, og var ikke i stand til å se lys i tunnelen.

Ettersom årene gikk, ble jeg mer og mer desperat. Var det slik jeg skulle ha det resten av livet??

I denne perioden oppsøkte jeg mange, ulike behandlere, både innenfor skolemedisinen og innenfor det alternative – uten at det resulterte i noen vesentlig bedring.

Det er heller ikke å forvente, så lenge en lever i den troen at ANDRE skal gi en fasiten for ens eget liv……….

I disse årene var jeg veldig sårbar og lett påvirkelig. Sånt er skummelt! Treffer en på de rette (Les : gale) personene, kan en bli grovt utnyttet og manipulert.

Jeg traff på enkelte personer som jeg, i etterkant, har tenkt på som Sjølutnevnte Guruer. Jeg stolte blindt på det de sa, og fulgte slavisk rådene de ga meg. Dette til tross for at jeg, flere ganger, opplevde at de kunne si ting som over hodet ikke var i tråd med det de tidligere hadde anbefalt.

Jeg trengte nemlig så inderlig noe eller noen å tro på! Derfor tillot jeg meg sjøl å bli avhengig av disse personene og deres råd og veiledning.

Jeg hadde utviklet det som populært blir kalt for terapeut – avhengighet……..

 

Jeg har gått på en del kurs innenfor det alternative. Jeg har innredet et rom der jeg, innimellom, tar i mot folk til massasje.

For noen år siden opplevde jeg, ved ett tilfelle, at en person sa at jeg hadde reddet vedkommendes liv……..(Vedkommende var svært deprimert.)

Jeg opplevde dette som skremmende. Jeg følte at N.N. hadde utviklet et slags avhengighetsforhold til meg, og det ønsket jeg slett ikke. Jeg hadde tvert i mot prøvd å holde N.N. litt på avstand fordi det ble for intenst og slitsomt. Jeg gjenkjente også min egen adferd i fra den perioden da jeg var desperat –  og løp fra den ene behandleren til den andre.

Denne opplevelsen gjorde sitt til at jeg lot være å tilby massasje i en lengre periode.

Jeg følte meg rett og slett ikke klar for å takle det; eller sette de grensene jeg var nødt til å sette hvis jeg skulle holde på med det.

Den som opphøyer seg sjøl til å være guru for noen, har latt egoet og behovet for å føle seg betydningsfull, ta overhånd. Vedkommende er gjerne uimottagelig for andres syn på diverse saker, og har alltid rett! Om slike personer blir konfrontert med det de holder på med, vil de enten argumentere i mot, eller bli fullstendig tause og trekke seg unna.

Jeg ønsker ikke å opptre som guru for noen andre. Jeg kan kun være “guru” for meg sjøl.  Jeg kan gjerne lytte til det andre har å si. Det kan godt være at noen har verdifulle råd å gi meg. Det er imidlertid jeg som må ta stilling til om jeg vil følge disse rådene.

Som behandler/terapeut skal en vokte seg vel for å skape urealistiske forventninger om hva en kan utrette for klienten.

Uansett profesjon skal en vise ydmykhet i forhold til faget sitt.

 


(Bilde fra nettet)

 

Om å skrinlegge drømmer…………

 

 

Av og til kan vi ønske oss noe – og tro at det er til det beste for oss.

Det kan f.eks være en jobb vi har søkt på………………..

…………eller en bolig vi har lyst til å kjøpe………

 

I fjor vår tenkte jeg seriøst på å kjøpe tomt og bygge hus….

Jeg kjørte rundt omkring i distriktet og lette etter tomt…..

Mora mi tegnet hus med utgangspunkt i ei hustegning i et byggefirma.

 

Fasade på huset “mitt”! 97 kvadrat grunnflate og 11/2 etasje. 

(For stort for ei enslig dame….. tenker jeg i etterkant…….)

 

 

Jeg var skikkelig oppglødd!! Jeg har aldri hatt mulighet til å pusse opp så mye i et hus.

Økonomien var slik…….

…… at der jeg har bodd det meste av mitt voksne liv………….

…….var det ikke rom for så mye annen form for oppussing enn maling, bortsett fra at et lite bad ble pusset opp helt fra grunnen av.

Drømmen har derfor vært å få mulighet til innrede en egen bolig, og SÆRLIG det med å få et koselig og praktisk kjøkken etter min smak.

 


Dette er kjøkkenet jeg hadde der jeg bodde før.

Det var fra 1969 –  da huset ble bygd. Det eneste som ble gjort av oppussing var at jeg malte om skapdørene og skiftet benkeplater på 90-tallet.

(Det var da “alle” skulle ha “Rødmjelde” – eller hva fargen het – på skapdører eller vegger!)

Denne “skapdøra” av voksduk, “krokskruer” og skaftet av et 17.mai flagg……

……. lagde jeg etter at skapdøra under kjøkkenbenken kollapset helt under konfirmasjonen til minstemann….

 

Mer spesielt enn vakkert vil jeg si, men det var jo bare ett og et halvt år før jeg flyttet, og hele rommet sto nærmest til nedfalls….

 

Kjøkkenet ble revet ganske fort etter at jeg flyttet. Det var vannskade i gulvet. Det ga etter når vi gikk på det.  “Stuss’ligstuggun” vil jeg kalle det…….

(Men STUA var forresten ganske koselig, bortsett fra at det var vannskade i taket! HA -HA!!)

 

Sjøl om jeg tøyser med det, kjenner jeg faktisk at det kommer en klump i halsen og en liten tåre i øyekroken når jeg ser på disse bildene…..

….. men det er godt å vite at ungdommene har både evne, vilje og økonomisk mulighet til å få til noe bra der med tida……  

 

Jeg er ikke slik at jeg trenger å ha LUKSUSKJØKKEN med kjempedyr, fancy innredning.

IKEA – kjøkken duger så absolutt for meg. Derfor sprang jeg mye på IKEA i fjor vår også – med stjerner i aua og tommestokk i ryggsekk-veska!

 

Men……jeg fant aldri noen tomt. De jeg hadde lyst på, var for dyre……

….. og de som var “Innafor budsjettet” lå gjerne langt uttafor allfarvei.

Jeg hadde (og har) absolutt ikke råd til å bygge hus på ei tomt som koster 1 million!!

 

I dag er jeg SJELEGLAD for at det ikke ble noe av bygginga!

 

Jeg har det mye bedre slik det ble – med leid husrom og få forpliktelser!

 

Nye hus er jo fine, funksjonelle og delikate……

……men litt “Sjelløse” og “Sterile” synes jeg vel egentlig……
 

Ei venninne sa til meg : “Jeg ser for meg deg i et gammelt hus, jeg Kari”!

Det er jo det jeg bor i nå da. Det er bygd på 1600 – tallet!

Jeg er veldig glad i vinduene og vinduskarmene her. Det er plass til mye pynt i så djupe karmer!!

Jeg har vist dem før, men litt reprise gjør vel ingen ting?

 


Det ene kjøkkenvinduet……


Stuevinduet mot “parken”.

(Ikke så godt lys på bildene jeg tok nå i sted, men det får ikke hjelpe!)

 


Bjørkeskathollet mitt.

 

Søstra mi og jeg fikk hvert vårt av mor og far da vi var unger. 

Da jeg var og så på denne leiligheten, tenkte jeg at jeg eventuelt skulle ha skathollet på denne plassen…….

Det passet på centimeteren!

Gulvet her er så skakt at skathollet står helt skjevt, men det synes jeg bare er litt “Sjarmerende”; så jeg har ikke gjort noe for å “Rette opp det skjeve inntrykket”!
 

Egentlig er jeg veldig tiltrukket av gamle hus, og jeg sluker sånne blader som “Lev Landlig” når jeg kommer over dem…….

Men…….

…….jeg vet jo at det ikke er så lurt å kjøpe et gammelt hus og begynne å pusse opp når man ikke har all verdens kunnskap. 


Det kan fort bli myyyyye dyrere enn å bygge nytt!

Det er vel helst “Siste finish” med farger og interiør som er “Min greie og interesse”.

Mora mi var helt oppgitt over meg da jeg fablet om hus :

 “Det nytter itte å BYNE me’ farva på vegga –  hell å slags gølv’n vil ha, Kari!”

 

Det bygningstekniske har jeg nemlig sørgelig lite greie på, så jeg måtte ha hatt håndverkere og fagfolk til å gjøre omtrent alt…………….

Så….

…… KANSKJE er det best å skrinlegge hele greia?

 

Det er ikke alle drømmer som bør realiseres……..

De kan koste for mye – både rent økonomisk og på andre måter!

En må føle at drømmen er VERDT det en kanskje må forsake ellers!

 

 

 

Det vi ikke snakker for høyt om….

 

Det er mye som er skambelagt.

“Du eier ikke skam!” fikk jeg en gang slengt til meg……….

……..av en person som jeg godt syntes kunne ha tatt seg en titt i speilet sjøl!

 

Litt skamløse kan vi vel alle være en gang i blant…….

…..men det tjener ikke til så mye…………….

…..å gå og skamme seg for alt mulig i det vide og brede heller………?

 

Det ØKER jo ikke direkte livskvaliteten…..!

 

Vi kvinner bør kanskje skamme oss over at vi kan “Ha lyst”….??

Ja, for noe av det vi er utstyrt med “Der nede” begynner jo med “Skam”.

Når man er enslig –  og ikke er av typen som har lyst til å “legge seg til” med hvem som helst…….

…….ja da må man “Finne på moroa sjøl”.

 

Da jeg var på det første “Female Mastery” – kurset i vinter, kom jeg i prat med ei dame om akkurat dette.

Hun fortalte at hun hadde gått til anskaffelse av en vibrator……….

………….. og den var bare helt herlig!

 

Jeg tenkte litt over saken……..

Så gikk jeg inn på sidene til “Kondomeriet”, og gikk gjennom “Blott til lyst” – utvalget.

Jeg kikket flere ganger ……for å kjøpe “slikt” det er jo litt………….

……..”flaut”……

“Halvgammel, desperat kvinne i nød”, liksom!

 

Etter å ha forsikret meg om at varen kom i “Klimanøytral pakke”, slik at ikke butikkpersonalet på Coopen på Ilseng fikk noe å glise av…..

…….slo jeg til!!

Valget falt på en sånn :

 

Dette bildet er hentet fra “Kondomeriets” nettside….

 

Da jeg hadde fått pakka i hus, skjedde det forresten noe litt komisk :

Jeg kastet nemlig esken rett i ovnen da jeg hadde pakket ut herligheta. Da jeg studerte bruksanvisningen, fant jeg ut at det fulgte med en “lader”.

Hvor i huleste hadde den blitt av???

 I ren desperasjon tittet jeg inn i ovnen, men der var det sjølsagt bare aske igjen. Ut fra bildene fant jeg imidlertid ut at det var samme lader som til mobilen min, så det hadde nå blitt ei råd! 

Det hører med til historien at jeg fant laderen til slutt, så jeg hadde heldigvis ikke brent den opp allerede før jeg fikk tatt “Jomfruturen” med vidunderet!

 

Husker du “Prince -reklamen” på 70 tallet? Datidens kjendiser var avbildet på baksida av ukebladene med en sigarett i hånda!

 

Bilderesultat for Reklame for prince sigaretter

En ung Roald Øyen med DET sjarmør-gliset!

 

Hadde jeg vært STEINTØFF nå, så hadde jeg tatt bilde av meg med “Leketøyet” mitt inntil kinnet, og laget “snakkeboble” med :

 

Nå benytter også JEG “Womanizer”.

 

SÅ tøff er jeg ikke, kjenner jeg!!

 

Men et bilde skal du nå få lell!


Synes den rosa tingesten passet så fint sammen med de nye gullsandalene mine.

Litt glassperledekor måtte den jo også få, samt rosa “Vintage” – redigering!
 

Hvordan den funker?

Joda, du trenger ikke å være noe Teknisk Geni for å bruke den, for å si det sånn! Helt ærlig så har jeg aldri opplevd så intense orgasmer. Tingesten har en søt liten durelyd og kan stilles inn på flere styrker. Som med alt annet nytt, så kreves det jo at man øver og eksperimenterer litt.

Hudkontakt og nærhet blir det lite av, men altså  :

Rent teknisk så funker det j….. bra!

 

Jeg tenker at man ikke behøver å være enslig for å ha glede av en slik……

Er begge, eller alle, (jeg har ikke sansen for gruppesex, men hver sin lyst!) de involverte litt lekne av seg, så tror jeg man kan ha mye moro og glede av å ha den med i leken …….

“Til felles hygge og nytte” heter det vel?

 

Den dagen jeg legger ned “Vandringsstaven” (Litt farlig å bruke ordet “stav” i en slik sammenheng kanskje?) får etterkommerne litt av hvert å rydde opp i!!!

 

Om noen for et par år siden (da jeg begynte å blogge) hadde sagt til meg at jeg skulle skrive et innlegg som dette på bloggen min, så hadde jeg sagt :

“Aldri i væla!”

Så……..

……… jeg har visst forandret meg.

 

Om det er til det bedre vet jeg ikke……..

Men JEG har det i alle fall bedre, for jeg har kvittet meg med EN DEL av “skamma” – både med og uten “Womanizer”!

 

(Nei, innlegget er ikke sponset, men det synes jeg absolutt at det BURDE ha vært!)

 

 

 

 

Litt spesiell lysestake…………

 

…….så jeg da jeg var en tur på Hamar i dag. Jeg ruslet litt rundt, og passerte blant annet en bruktbutikk…..

I vinduet sto denne……………….


Litt spesiell da……

(Dårlig billedkvalitet fordi det er tatt gjennom vinduet.)

 

Det sto ingen pris på den, men den ved siden av sto det 20 kr på, så den koster nok ikke all verden!

 

Nå var butikken stengt fram til 31.07. så jeg fikk ikke sett nærmere på lysestaken……

……..men kanskje jeg tar en tur over helga!

 

Jeg lurer nemlig litt på om den passer………


………midt i denne hylla!

Hvis ikke – så synes jeg uansett den var litt “morsom”, så jeg får se om jeg kjøper den hvis den fortsatt er der over helga.

 

Jeg viste fram hylla for noen dager siden….

Da hadde jeg ennå ikke hengt på dingel-danglet som jeg kjøpte på Black Design for en del år siden.

Hylla er kanskje vel så fin UTEN dingel-danglet, men det er moro å prøve seg fram!

 

 

Når noe “Vinker” og sier “Hei” til deg…..

 

For litt siden fikk også jeg…….

 

“Messenger”……

 

I og med at Åsmund (yngste sønn) var her, ble det omsider ei råd. 

Jeg har ikke turt å laste det ned på mobilen sjøl.

Jeg prøvde, men så sto det plutselig :

“Konfigurerer betaling”  – eller noe i den duren. 

Da ble jeg redd for hva det var jeg hadde begitt meg ut på….

…….så jeg skyndte meg å trykke : “Avbryt”.

 

Rett etter at Junior hadde tatt hånd om problemet, og alt var “I boks”, kom det beskjed om at noen hadde “vinket” til meg…..

…….så da måtte jeg jo “vinke” tilbake??

 

Så sto det : “Si hei til”…….

Jeg stusset litt over dette, for det var slett ikke alle jeg ble oppfordret om å “Heie” til som jeg har særlig mye kontakt med…..

…….men jeg tenkte at jeg fikk være høflig og skrive “Hei” tilbake, sjøl om det ble litt mye pes for en fersk “Messenger – bruker”!

 

Det var DA Junior begynte å le…….. tok fra meg telefonen og forklarte at folk IKKE hadde sagt “Hei”. Det var bare de som hadde “Vinket” som hadde gjort et aktivt utspill i forhold til meg!

 

Junior. “Det kæin fell hende at folk du gikk me på videregående vil byne å lure på å du driv på me’  – når a’ Kari S. plutselig sier HEI åt døm!”

Dattera mi sang ei lita sangstrofe i anledning det inntrufne :

” …….der satt en liten nattergal og sang falleri fallera  – heiheiheiheiheihei!!”

(Den sangen er slik at det blir flere “Hei’er” for hvert vers!)

 


“Tittei på deg – jeg har fått Messenger, jeg!!!”

 

Det var bra at jeg ikke var alene med telefonen i en sådan stund…….

…….for da slapp jeg å skrive “Hei” til en haug med folk…………………

…….som kanskje hadde begynt å lure på om det hadde “Tørnet”?

 

 

 

 

Nå går det over stokk og stein her……

 

Ja, det gjør det visst…..

Kvinner Lær Stor Hæl Lukket Tå Pumps med Imitert Perle

Nå har jeg bestilt HVITE sko nå – av alle ting……..

 

Jeg har ALDRI hatt hvite pensko før – og i hvert fall ikke med perler på……

Så spørs det da, om jeg synes de er noe særlig fine når jeg får se dem i virkeligheten……


DISSE også…..gitt! “Perler” her også!!

(Foto hentet fra JJ-house)


Når man har gull kan man vel også ha sølv……..

Men…… det blir GULLsandaler i bryllupet.

 

Altså de jeg har på meg her….(Arkivbilde fra et tidligere innlegg)

 

Jeg øver meg på å gå med dem – fem minutter i ny og ne – litt også for å unngå gnagsår på sjølve dagen. Til og med veldig GODE sko krever jo noe tilvenning.

Denne gangen valgte jeg altså en grøvre hæl……

Er de fine, kan det hende jeg har med ett av disse parene som reservesko til utpå kvelden.

Sånne sandaler og sko kan man jo ha til ei bukse også….

Man kan jo kombinere perler og stæsj med det litt røffere…….

(Fy søren, jeg tror jeg snart skal starte MOTE – blogg ….eller kanskje det blir mer en MORE -blogg – for de som har greie på sånt?)

 

 

Da unga var her nå nylig, var jeg “mannekeng”….

Måtte jo vise fram antrekket jeg altså skal ha i bryllupet om en snau måned.

Jeg har nå fått tak i ei enkel, offwhite cardiganjakke som jeg skal ha over kjolen hvis det blir litt kjølig utpå kvelden. Den ble faktisk også kjøpt på nettet, og jeg ble veldig fornøyd. Ikke var den dyr heller!

Det er jo hatten (se profilbildet mitt) som er den største galskapen – både prismessig og “stæsj-messig”!

 

Antrekket ble “godkjent” av dattera – til og med hatten, men nå er jo hun ei jente som ikke er så redd for å skille seg ut i klesveien……ikke ellers heller, forresten.

Hun kan kombinere loppemarkedsfunn, egensydde “kreasjoner” og mye annet rart. Hun kan være usminket og ganske kraftig sminket. Fargen på neglene kan varierer etter humør og dagsform…….

 

Ellen Grini sitt bilde.

Dette bildet synes jeg er nydelig av henne….

…. litt sminket men ikke med “Full krigsmaling”

(Har stjålet det fra facebook-profilen hennes!)

 

 

Akkurat når det gjelder neglelakk er jeg veldig forsiktig. Av og til bruker jeg blank neglelakk på fingrene, men ikke farge. Jeg har nemlig ganske store, grove “Arbesnævar” til dame å være, og jeg synes det blir malplassert med lange negler og glorete farger på slike hender. Det hender seg imidlertid at jeg fristes til å ta litt farge på tåtittene når det er sommer og tid for sandaler!

 

Dattera har også kjøpt seg ny kjole til bryllupet. Hun har kjøpt den på det samme nettstedet som jeg har handlet sko fra…… Den er visst i en slags grønnfarge. Sikker på at den er fin, for hun har jo sansen for å pynte seg når hun vil!

 

 

Jeg var veldig “Naturlig” fram til jeg var nærmere 50. Jeg brukte nesten aldri sminke.


For ca 10 år siden, med datteras dvergvedder : “Sjampis”! 

Navnet fikk han på grunn av fargen. Det var faktisk jeg som fant på det – og merkelig nok ble det godkjent av eieren!

(IKKE sitt sånn med en kanin så lenge av gangen, sjøl om det er kos med ei mjuk, lita, sniffende kaninsnute inntil kinnet. De har ikke vett til å “Gå på kassa”, sånn som pusekatter gjør, når de blir “trengende”…….Plutselig blir det bare veldig varmt og vått på genser’n din!)

I vår kjøpte jeg min ANDRE eye-liner, og nå bruker jeg det som regel. 

Sminkinga er unnagjort på under fem minutter, så det er ikke slik at jeg har blitt helt hekta, men det er litt moro å fikse seg opp en smule! Den stylist-timen jeg hadde i vår var veldig inspirerende!!

(Samma hva mora mi sier om “Skræppethet”)

 

Jeg tror det er viktig å slippe fram Den Undertrykte Jåla i seg…….

Hvis ikke …..kan hun komme fram med brask og bram………….

…..om den dagen skulle komme at man ikke lenger er helt ved sine fulle fem.

Kanskje jeg vil springe rundt på skyhøye stilletthæler og se ut som et “Målarskrin” på mine gamle dager?

 

Jeg har hørt om eldre, pyntelige damer, som aldri har sagt et stygt ord i hele sitt liv……….

…… som har begynt å banne, sverte og si masse “grisete” ting når “filteret” ikke lenger har fungert optimalt.

 

Jeg er vel nærmest født uten et velfungerende filter, så for meg blir ikke så store forskjellen uansett.

Jeg har plumpet ut i det så mange ganger at jeg har innsett at jeg aldri vil klare å unngå det helt. Det har vært noen situasjoner der jeg har ønsket at jeg kunne ha sunket under jorden og kjørt filmen i revers, slik at jeg kunne ha redigert bort det verste.

Men –  skal jeg klare å styre unna ALLE slike situasjoner i framtida, vil jeg samtidig miste mye av meg sjøl……

………og knapt nok tørre å åpne kjeften.

 

 

 

NÅ har jeg skjønt det!

 

Jeg la jo ut et innlegg tidligere i dag, der jeg viste hvordan jeg hadde strevd for å forevige rumpa mi….

NÅ har jeg skjønt hvordan det skal gjøres, altså…..

 

 

Utstyrt med “Sminkespeil” og mobil….og tunga rett i munnen….

(Det siste er viktig på “selfies”, har jeg lært – men nå hadde jeg ansiktet gjemt bak speilet, så det synes ikke!)

 

Så – dette var et lite tips –  til alle dere kjerringene (og mannfolka) som har veldig lyst til å ta selfie av bakstussen………

…….og legge det ut på bloggen!

 

Det er mye “Kropping” her inne på blogg.no, så en må jo henge med som best en kan!!

Kanskje et tips til neste konkurranse hos “Frodith” :

“Hvem tar det fineste og mest “Oppfinnsomme” bildet av rumpa si???”

 

Jeg fant vel ikke akkurat opp kruttet her heller, og det er egentlig bra, for jeg liker ikke sånt som smeller så veldig!

Jeg har faktisk fobi mot både champagnekorker, fyrverkeri og annet med krutt i.

 

Nyttårskvelden er ikke min beste kveld…….

Er jeg i selskap da – så er jeg den som tilbyr seg å være inne med bikkja som er så livredd, stakkar…….mens de andre får gå ut og “more seg”. Og så kan jeg sitte der og holde rundt bikkja og liksom “trøste”!

Jeg holder meg ikke akkurat for ørene når noen drar av en smell-bon-bon, men jeg blir litt anspent av det også!

 

Jeg TULLER ikke en gang – det er sant!

Jeg er veldig skvetten, og var for skarpe lyder, men jeg tåler mine egne smellfiser, for dem er jeg som regel forberedt på!!

 

På tide med en “Ordentlig selfie” igjen , da kanskje….

……..riktignok uten halvåpen munn med tungespissen strategisk plassert…….

……..og “tå hev” med den ene foten……


 

………. men sjekk DET blikket, a’!

 

Synes dette “skjørtet” (som egentlig er et strandsjal kjøpt i ei sjappe på Puerto Rico for noen år tilbake) er veldig fint.

Har også fått glass i den nye brilleinnfatningen som jeg viste fram for en stund siden. Synstesten jeg nylig tok, viste at synet hadde blitt en del dårligere i løpet av de to åra som har gått siden jeg begynte med briller –  nærmest på heltid.

Nå glemmer jeg til og med å ta dem av i dusjen, og reagerer ikke før det er fullt av dråper på dem!

Heretter er det påbudt med briller når jeg skal kjøre bil.

 

“Je ser bokstava når je myser”, sa jeg.

“Det er ikke godt nok!”, sa optikeren…….

 

Så da så……..

 

 

Det var en så snål følelse – det å komme ut fra optikeren med de nye brillene. Alle konturer ble plutselig så skarpe, og jeg ble nesten litt svimmel og rar av det. 

Jeg hadde jo ikke tenkt så nøye over at jeg ikke lenger så optimalt med de forrige, for det var i alle fall MYYYYE bedre enn å gå uten.

Nå er “Gamlebrillene” også levert inn for å få nye, tilpassede glass med solbrilleeffekt. Jeg må ha to par gode briller, for i den jobben jeg har kan jeg fort oppleve at “noen” kan være litt uberegnelige. 

Da er det ikke bare, bare å være bro bro brille……. 

 

Merkelig det med å måtte venne seg til noe nytt…….

……..sjøl om det er til det bedre!

 

 

“Har du mark i rævva du, hell?”

 

Denne episoden fant sted for et par år siden…….

 

Det er sommer og mange ferievikarer på jobben.

Det er ganske sent på kvelden, og Karidansen og en unggutt er de eneste som er på vakt. Det er tid for kveldsrutiner – altså å gå inn i leilighetene i tur og orden –  og hjelpe til med det som trengs før leggetid.

 

Men ……unggutten har viktigere ting å ta seg til han…..

Tv’en  på dagligstua er nemlig slått på, og han sitter i sofaen og “skrævar” med fjernkontrollen til tv-en i hånda. I den andre hånda styrer han mobilen med flittig hånd. 

Da Karidansen har vært inne i et par av leilighetene, og ser at han fortsatt sitter der –  akkurat likedan, kjente hun at irritasjonen begynner å bygge seg opp….

Tror han liksom at han sitter hjemme i sin egen stue en lørdagskveld???

 

Unggutten aner at hun står i døråpningen, gløtter opp, gliser bredt og avvæpnende og sier  :

“Har du MARK I RÆVVA, du hell??”

 

DA forsvinner faktisk irritasjonen til Karidansen som dugg for solen……..

 

Hun blir så lattermild, at resten av kveldsrunden går greit……..

 

…….sjøl om det ikke er så mye hjelp å få!!

 

 

 

 

 

Ser du hva DETTE er….?

Ikke?

 

 


Nå da….?

 

 

 


NÅ ser du det i HVERT FALL!!

 

Jeg måtte jo ha et illustrasjonsfoto av “Mark-rævva”……

……men det var ikke lett……

Prøvde å holde mobilen foran meg og stå med ryggen mot speilet. Det funket dårlig. Jeg snudde og vred meg –  og så kom jeg nok bort i utløser – knappen før jeg var “klar”……

 

Men det ble da noen morsomme bilder……

…….av ei konsentrert kjærring med hårruller!

(Bildene er HELT usensurerte og uredigerte ; kanskje en unødvendig opplysning…men…)

 

Jeg lo høyt og hemningsløst da jeg så hva jeg hadde fått til!!

Det var nesten så :  “Je dævva!”

Det sies at en ikke har mer moro enn den en har med seg sjøl, og jeg har veldig mye moro, sjøl om jeg blir ganske overrumplet og overrasket mange ganger!

 

Jeg tror KANSKJE at unga mine er relativt “Happy” over at jeg har sluttet med å dele blogginnleggene mine på facebook…………

 

Men : 

En delt “glede” er en større glede, sies det………

……..så her på bloggen morer jeg meg ganske fritt! 

 


 

 

En innholdsrik dag……. og litt tull, fjas og shopping!

 

I går hadde jeg avtalt å møte de to yngste på Hamar.

Jeg er egentlig ikke noen “Kjøpesenterdame”, men det er jo moro å dra på litt “Shoppingfjas” likevel…..

Ellen og jeg MÅ på “Søstrene Grene” når vi er på Hamar!


Ellen hadde fått ny, kort frisyre.

Hun donerte det lange håret til parykk – bruk nå nylig.

Da er jeg glad for at hun ble så fjong og “Sveisen” med det korte håret, og så får en annen (som ikke er så heldig å ha hår på hodet) glede av det hun har gitt bort!

 


Tullebrille på TGR: (Også en butikk vi “Må” på!)

 

Åsmund trengte ny dress til bryllup i august.


Det ble DENNE!

Bildet ble uskarpt fordi “fotomodellen” begynte å gjøre “Tulle – moves” , og så ble fotografen flirfull av hoftevrikken!

 


Typete sko!

Da jeg så dette bildet, kom jeg til å tenke på en sang fra en svensk underholdningssketsj som ble sendt på TV for mange år siden :
 

“Jag ær Sven Gren, fiddelilddeliddeli…………

……… med sitt ekstra ben, fiddeliddeliddeli…….!

 


Denne katten hadde halsbånd, og lå utenfor CC.

Den så nesten ut som en trofast hund som lå utenfor og ventet på eieren sin!

Den var veldig avslappet, tam og kjælen!!
 

Jeg kjøpte servietter, sjokolade…….


Fine servietter…(Har “Dilla” på det!)

(Kjøpte IKKE drops!)
 

…….og ei hylle på Søstrene Grene. Ellen tipset om den. Hun ønsker seg en slik til leiligheten som hun og kjæresten snart skal flytte inn i. 

Da “apte” jeg, for jeg syntes den var så fin. Pris : 209 kr.


På nært hold….. Mangler noe i midten……..



Det blir nesten som et “bilde ” på veggen……

…….. og så går det jo an å skifte ut “ingrediensene” etter humør og årstider, slik at man får et “nytt” bilde!

 

Jeg har lyst på en SLIK engel i den høye delen i midten (men vet ikke om den kanskje er for høy?) 


 

Bildet ble i sin tid “Stjålet” fra bloggen til “Frodith”! Hun har nemlig en sånn engel!

Kunstneren heter Lillian Vedvik.

 

(Innlegget er ikke sponset på noe vis!)