“Væla må da fell SLUTTE en stann?”

 

Slik tenkte vesle Karidansen……….

 

For : ETT sted måtte jo “Verdens Ende” være…..?

 

Karidansen kom fram til at Verdens Ende måtte være en “hard og tjukk betongvegg”………

 

I voksen alder Møtte Hun Veggen, og hun trodde at Verdens Ende var nær……

…..i alle fall for hennes del…….

 

Så viste det seg at det VAR noe bak Verdens Ende også……

 

……akkurat slik som hun (etter hvert) konkluderte med at det måtte være……..

……da hun var ei lita, undrende jente……

 


“Tenkj at det går an å bygge snømann i JUNI; a’….

……SÅ RART’! ” 

(Sommeren 1965)

 



“Å er det ‘n far driv me’ nå, a?”

(Sommeren 1965)

 

Det er vanskelig å forstå at noe er………

…….UENDELIG!!

 

Om det finnes et liv etter døden………

……eller om vi kan “vende tilbake” flere ganger…….

……DET er jeg absolutt åpen for……..

……men jeg  vet jo ikke…..

……og antagelig får jeg aldri svar på det heller.

 

DET vil forbli ett av livets mysterier!

Jeg har verken behov for å prøve å bevise det……..

 

….eller MOTbevise det!

 

 

 

 

Tenk om jeg blir avvist!

 

 

Det er vondt å bli avvist…..

Det kan kjennes som et slag i magen…..

Derfor kan det være enkelt å trekke seg unna og la være å ta kontakt……..

……for å slippe smerten ved en eventuell avvisning.

 

Jeg har gjort det mange ganger.

Jeg gjør det fortsatt!

 

Så har jeg funnet ut en ting :

Dersom jeg tillater meg sjøl å si nei/avvise når det er mennesker jeg ikke ønsker å ha kontakt med, så tåler jeg mye bedre å bli avvist av andre også.

Av og til kan vi rekke ut en hjelpende hånd, eller gi et vennlig ord til en annen person, sjøl om det dreier seg om mennesker vi ikke ønsker å slippe nært innpå oss!

I datingverdenen er det annerledes……

Da jeg var inne på en datingside for åtte år siden, svarte jeg på alle henvendelser, gikk i dialog og var med på flørt/fjolleprat med ganske mange…….

 

(Nedenfor finner du et innlegg jeg skrev for et par dager siden.)

“Dating”……? Jeg har møtt meg sjøl i døra…………

 

 

Det har skjedd en endring i meg siden den gangen.

 

Det kan hende at jeg er for rask til å avvise, men jeg orker ikke å være “Snill” mot vilt fremmede menn som ABSOLUTT ikke interesserer meg.

Jeg avslår ganske raskt og bestemt, hvis jeg får henvendelser fra en som ikke “treffer” meg på noen som helst måte.

Så får jeg kanskje et fornærmet svar tilbake :

 

“Det er helt greit! Jeg klarer meg nok!”

 

Når en sånn replikk kommer etter at vi har hatt følgende “samtale”, så vet jeg at jeg har gjort det rette :

 

“Hei, du virker som ei snill dame!”

“Takk!”

“Har du hatt en fin jul, da? ”

“Takk, det har jeg.

Jeg har lest det du har skrevet på profilen din. Du virker som en hyggelig kar. 

Det du skriver, treffer meg imidlertid ikke på en slik måte at jeg føler at dette er noe jeg ønsker å gå videre med!”

 

Så kommer altså da denne sluttreplikken fra en fornærmet(?) beiler. (En replikk jeg ikke svarer på!)

 

Er jeg litt for brutal?

Nei, JEG synes ikke det. Det har ingen hensikt å bruke tida på pjatt og høflighetsfraser i en slik sammenheng.

 

Om jeg henvender meg til en som ikke ønsker å ha kontakt med meg………..

……. så synes jeg han opptrer mye mer realt og ridderlig om han sier fra ganske kjapt……….

………enn om han “Holder meg varm”……..

……. sånn i tilfelle det ikke dukker opp noe “bedre” med det første!

 

Enkelt og greit!

 

Jeg kan nok virke streng………….men bak maska er jeg også sårbar!

 

Dessuten er jeg veldig dårlig på “Small-talk” og “Sjekking”!

 

 

 

“Dating”……? Jeg har møtt meg sjøl i døra…………

 

……og det er ikke første gang!

 

Jeg har flere ganger sagt at jeg aldri skal melde meg inn på ei “Datingside” igjen…………

……men nå har jeg altså møtt meg sjøl i døra…..

 

Og det VERSTE av alt :

Jeg har meldt meg inn på ei side…

…som jeg tidligere har skrevet et “sinna” blogginnlegg om!!!

 

Er jeg kvalifisert til å kalle meg…”Elitesingle”…?

 

FLAUT…

Men :

 “Je er da i værtfall en ganske ærlig sjel i å me’ at je INNRØMMER det!” (sier Karidansen!)

 

Nå er det faktisk ikke slik at det bare er dem med såkalt “høyere” utdannelse” som har profil på Elitesingles.

Her er nok de fleste yrkesgrupper representert.

 

Jeg holder fast ved at jeg ikke synes noe om navnet “Elite”.

Det smaker litt av “Snobb” i denne sammenhengen synes jeg.

 

Like barn leker imidlertid best. Sjøl om en “høyere” utdannelse absolutt ikke er noe “kvalitetsstempel”, så tror jeg at det kan være en fordel for balansen i et forhold at man har noen fellestrekk.

Det vil si: også med hensyn til utdannelsesbakgrunn…

enten den er slik eller sånn! 

 

Det jeg, så langt, liker ved siden, er at man ikke kan “shoppe” rundt omkring og kikke på haugevis av profiler.

Man tar en personlighets – test, og skriver noen søkekriterier. Ut fra dette blir man så jevnlig presentert for noen få profiler av gangen.

 

Sist jeg var medlem på ei “dating – side” var jeg temmelig “grønn”. (Det er en del år siden nå).

Da åpenbarte det seg en ny og spennende verden for meg…….

Jeg var rimelig naiv.

Dessuten var jeg svært hungrig etter oppmerksomhet og bekreftelser!

DET fikk jeg!!

 

De første dagene fikk jeg mange henvendelser fra ivrige beilere!

Jeg følte rett og slett at jeg var “Litt i vinden”! 
(Jeg la aldri ut bilde på denne siden, for det turte jeg ikke!)

 

Allerede den første kvelden jeg var inne på nettstedet “traff” jeg en mann som jeg ganske fort fikk god kontakt med.

Dette resulterte i et lengre “helgeforhold”.

 

 

Den samme kvelden fikk jeg OGSÅ et tilbud fra en kar som var helt ærlig på at han ville ha seg ei elskerinne.

I og med at jeg ikke hadde lagt ut bilde av meg, så han var altså villig til å “Ta meg usett”!

 

For ordens skyld : Jeg avslo høflig, men bestemt!

 

 

Det er EN ting som har slått meg de siste dagene:

 Jeg tar meg i å kikke fort over profilene jeg har fått forslag om…

så tiltaler kanskje ikke profilbildet meg så veldig.

 

Og så leser jeg at mannen er under 1,70 høy……. (Jeg er 1,71)

“Je vil da fell itte ha en som er MINDRE enn meg a’ve”, tenker Karidansen.

 

Jeg diskuterte fenomenet med dattera mi her om dagen…… 

Hun antydet at det er URINSTINKTENE til oss damene som slår inn i slike sammenhenger.

Enda så sjølstendig og “liksom så tøff i trynet” jeg prøver å være…

så må det vel handle om at jeg søker en “beskytter”???

 

Kanskje jeg går glipp av en mann med et varmt vesen, og en vakker sjel, ved å tenke slik?

(En SÅ bra kar vil vel kanskje heller ikke ha et kranglevorent, forutinntatt, langsint, vrangt og vrient kvinnfolk?)

 

Dessuten : Når jeg sjøl sitter her og “sorterer” menn med hard hånd : 

Hvilken rett har jeg til å forvente at mennene skal behandle MIN profil noe annerledes??

 

Så kan jeg sitte her da…

surmule og komme med gulp som :

 

“Mannfolk er bære ute ætter å få seg ei kombinert husmor og elskerinne!”

 

 


Profilbildet mitt!

 

Ja DENNE gangen la jeg ut et bilde med en gang.

Det er ingen grunn til å “Feige” unna av frykt for å bli gjenkjent.

Jeg kan like gjerne vedkjenne meg at jeg er på leting! (Om enn litt nølende…)

Så får andre tenke det de vil om den saken –hvis det da er noen som gidder å tenke noe om det i det hele tatt.

Vi har så sørgelig lett for å tro at vi er mer interessante for omverdenen enn det som er tilfelle!


Det sto i veiledningen at man IKKE burde ta selfie med mobilen…

….men hva gjorde Karidansen??? 

 

Mobilselfie på morrakvisten, med trøtt morratryne og poser under øynene, DET gjør susen! 

(Bra det ble LITT uskarpt!)

Syntes jeg måtte ha et HELT ferskt bilde, sjøl om jeg skal innrømme at det var fristende og ta et litt “lekrere” et fra arkivet!

 

 

Det finnes garantert en del useriøse aktører som bare er ute etter å flørte og leke…..

eller kanskje til og med lure/svindle!

Derfor er man nødt til å være forsiktig!

Jeg oppgir verken telefonnummer eller e-post til de som er raske med å be om det……..

(Så langt har det ikke vært noen kødannelse!)

Det sitter laaaaangt inne for meg å oppgi sånne opplysninger i en slik sammenheng!

 

Er det noen som virker som om de har veldig hastverk, ringer alarmbjellene mine med en gang, sjøl om hastverket ikke nødvendigvis betyr at de er noen “Skumle skurker”…….

Mest sannsynlig bare litt “på” og kanskje en smule små – desperate……?

 

Uttrykksformen er ulik, og noen ganger “Kløner” vi det til med å ordlegge oss uheldig.

“Kjekkasen” som kommer med dårlig skjulte hentydninger om “manndommen” sin, behøver slett ikke å være en reinspikka dr…sekk (sjøl om det ikke frister å ta kontakt med ham.)

 

Bak fasadene er det trolig også mange sårbare sjeler, som har prøvd og feilet en del ganger.

Så har de likevel ikke gitt opp håpet…

 

 

 

 

Historie er historie…….

……men om en har tatt lærdom av det som har skjedd, og unngår å gå i ALLE de sammen grøftene……

…. så har det ikke vært forgjeves.

 

Jeg har bearbeidet en del gjennom å skrive blogg.

Hensikten med det jeg har delt har hovedsakelig vært å belyse MIN EGEN ROLLE i de små og store dramaene som har utspilt seg i mitt liv!

 

Uansett om jeg skulle bli kjent med “noen” i løpet av året som kommer……..

……så er det EN ting som er sikkert :

 

 

Det kommer ingen jevnlige “oppdateringer” på bloggen om hvordan ståa er på kjæreste-fronten………….

…….om jeg virkelig skulle treffe en trivelig kar som jeg føler det er noe helt spesielt ved……

DET hører “privaten” til!

 

 

EN ting er å innrømme at man har møtt seg sjøl i døra……….

 

 

En helt ANNEN ting er det å åpne døra på vid vegg for “Hele verden”…….

 

 

En eventuell ny kjæreste skal kunne føle seg trygg på at han slipper å bli en del bloggen til Karidansen hvis han ikke vil …….

 

 

Jeg har satt døra på gløtt…….

……og håper at jeg ikke BARE møter meg sjøl i døra!

 

 

 

 

 

Tilbakeblikk : “Parforhold – Din hobby er min hobby….?”

 

(Dette er lite tilbakeblikk på et blogginnlegg jeg skrev rett etter at jeg begynte å blogge for snart to år siden) :

 

Hva er det egentlig som skjer ……… med oss damer (og sikkert også en del menn)…….. når vi er nyforelsket..??

Da er vi (damene) tilsynelatende villige til å bli med på det meste, enten det dreier seg om :

Fisking i Valdres…… 

Fjelltur i Flå……..

…..eller Reinsdyrjakt i Rendal’n…….

 

“Kari…… når var det egentlig du ble SÅ interessert i å gå på ski??”

Det var ei venninne som spurte. Hun hadde kjent meg i mange år og visste vel (nesten) det meste som var verdt å vite om meg……..

Jo, DET kunne jeg tidfeste ganske så nøyaktig :

Det var nemlig omtrent i samme sekund som jeg ble kjæreste med en kar som var godt over gjennomsnittet glad i å gå på ski….

 

 

(Dramaet utspilte seg for en del år tilbake)

 

Den aller første helga jeg var på besøk hos ham fikk jeg en gave…….

SPLITTER NYE SKISKO!!!!

DA ble jeg glad, da!! 

HURRA!!!

Tuuuuusen Takk og Suss på Kjakan!!!

(Eller kanskje til og med Midt På Truten ……… jeg husker ikke alle detaljene….!)

 

(Joda, jeg går gjerne en skitur……..i blant.

Det betyr ikke nødvendigvis at jeg har lyst til å gå en laaaaang tur på ski……..

……..BÅDE lørdag og søndag……..

……..omtrent HVER helg hele vinteren i gjennom!)

 

I begynnelsen gikk jeg imidlertid altså rett i den berømmelige “Pleasing-grøfta”, og ble med uten å mukke………

 

Etter noen måneder skjedde dette :

Som vanlig hadde han funnet fram kofferten med skismurning :

“No ska me’ ut på ski, Kari!’

Jeg var sår i halsen og rimelig snørrete. Jeg hadde over hodet ikke lyst!!

Jeg mumlet noe om dårlig form………

“Jau, Kari – du ha’ berre gøtt tå å kåmmå de’ ut i frisk luft!

Jasså; hva visste HAN om hva JEG hadde godt av????

 

Nå var det tid for å legge inn en klar og tydelig protest :

” Je VIL itte!! Je vil sitta på ræva ti en stol, læsa ukeblar og drekke varm te!

Du kan fell ta deg en tur alene i dag?!”

 

Det ble ingen skitur på noen av oss…..

Han hadde ikke lyst til å gå alene……. 

Men litt trykket stemning …. det ble det……..

 

 

Din hobby er Min hobby

(Mel. “There’s no Business like Show Business…”..)

 

Din hobby er Min hobby, ja Din hobby er Min!

Sammen skal vi vandre opp i lia; nyte Norges vintereventyr.

Jeg spretter opp fra stol’n –  tar på meg skia,

nå er det ti’a  – for dagen gryr……..

 

Ja Din hobby er Min Hobby –  for Din Hobby er Min!

Jeg er selvutslettende til tusen jeg,

la oss glemme meg, jeg vil tekkes deg!

MEN : Etter noen vintre går jeg drita lei!

Så ha takk – nå drar jeg min vei!!!

SANN!!

 

 

Det er ikke noe gæernt i å bli med kjæresten på hans eller hennes hobbier….. av og til….

Å vise interesse for det partneren holder på med, er en fin gest! 

Det må imidlertid være en viss balanse, slik at det ikke bare blir på den enes premisser. Da blir det forstillelse og selvutslettelse (og frustrasjon) ut av det i stedet. Det er ingen tjent med.

 

For ordens skyld :

Skiskoa leverte jeg tilbake……….

“Ut på tur – drita sur!”

(Arkivbilde fra min tid som “Skiløper -vedheng oppi Dalom”….)


 

Jeg følte meg litt som Bridget Jones……

Det gikk oppoverbakke….

Og nedoverbakke……

Til slutt nådde jeg bunnen……..

NOK ER NOK!!!

 

 

“Svensk kvinne kjørte i en halv time på felgen!”

 

Noen hadde delt denne artikkelen på Facebook……

Karidansen ristet på hodet og lo godt da hun leste det!

At det GÅR an, liksom……!

 

Men……….

 ……..så oppdaget Karidansen at det var noen kjente navn i kommentarfeltet……

 

Nærmere bestemt ei venninne av dattera.

“Hei Ellen” (som er dattera til Karidansen) Har du opplevd noen slike??” (Ordlyden var omtrent slik),

Dattera til Karidansen svarer : “Ha-ha”………….

……….. og antyder videre at det er bra at den HUN kjenner ikke er den eneste! 

(Som er så blond og dum?)

HVEM er det dattera til Karidansen kjenner som kunne finne på å gjøre noe tilsvarende, da……..???

 

 

DETTE skjedde for noen år siden :

 

Dattera til Karidansen sitter på med ei kjerring:

 

Plutselig begynner det å ramle noe veldig……

Nesten samtidig begynner det å lukte svidd!

Kjerringa : “Ellen, sveiv opp vindu’ ditt,  så vi slæpp å høre på dætta fæle læv’net”

Det hjelper jo litt at Ellen sveiver opp ruta, men lyden blir jo ikke borte av den grunn!

Ikke lukta heller……..

 

Etter ca fem minutter med lukt og leven, er de fremme der faren til Ellen bor.

Da Ellen har kommet seg ut av bilen, sier hun :
 

“MOR! Je trur du lyt komma ut og sjå!!”

Det er et sørgelig syn som møter Karidansen i det hun går ut av bilen :


Det høyre dekket bak er paddeflatt, og det ligger “svarte marker” av svidd gummi bak hjulet!

Faren til Ellen kommer ut og hjelper til med å få på reservehjulet.

 

Han sier ingen ting………

……..men det dukker opp et par karer som står der med hendene i baklomma……….

……..som tar på seg rollen som publikummere………

……..og FORSTÅSEGPÅERE!!!

 

“Dætta kjæm tel å bli jævli’ dyrt!” Du lyt nok regne med å kjøpe nytt hjul!”

 

Heldigvis fikk de ikke rett……..

Det holdt, mirakuløst nok,  med å skifte dekket!

Noen ganger er lykken bedre enn forstanden!

 

Blond, blåøyd og helt på felgen?

(Bildet er tatt ved en annen anledning!)

 

 

 

Bør jeg skamme meg?

 

Jeg lever på “Den Grønne Gren”, slik jeg har det nå…….

I alle fall på mange måter……..

Det er jeg klar over……

 

Mine bekymringer er relativt små……..

Jeg har tak over hodet, mat og klær…..

Jeg har råd til å unne meg noen fornøyelser……

…….i form av en middag ute på byen……..

……en velværebehandling i ny og ne……..

……og en årlig ferietur til utlandet.

 

Mine bekymringer er ikke større enn at jeg kan uffe meg over en magevalk………

……..eller dårlig vær og glatte veier……….

 

Jeg lever i et land der det, stort sett, er fredelig å bo……..

…..i alle fall sammenlignet med mange andre steder.

 

Noen ganger kjenner jeg på et streif av skam når jeg ser hvilke tilstander folk lever under andre steder i verden…….

……..men DET hjelper jo ingen…….

 

Verden blir ikke bedre om jeg :

SNAKKER om………

SKRIVER om……..

…… eller DISKUTERER hvor fælt det er med alt det grusomme som skjer…….

…….eller  at jeg SKAMMER meg dypt og inderlig……..

…….over at jeg sjøl på mange måter lever “På Den Grønne Gren”……

…….og kan beskjeftige meg med “overfladiske fjolleting”……..

 

Jeg ga imidlertid et bidrag til Redd Barna i dag……..

 

Med tanke på hvor mye penger jeg (totalt sett) bruker på MEG og MITT………

……så var det ikke store beløpet…….

 

……men det var et bidrag!

 

 

 

 

Karidansen leser “Rosablogger”…..

 

Jeg leser ofte innlegg skrevet av toppbloggere.

Da mener jeg de som jevnlig ligger på bloggtoppen.

 

Noen av dem blir også kalt “rosabloggere”……..

 

De “kloke, reflekterte innleggene”………

…….skrevet av de “Samfunnsbevisste, Vellykkede,  Middelaldrende, Mannlige  (Av og til)Toppbloggerne”…..

…….som har velartikulerte meninger om de “Viktige tingene som rører seg i Verden”……

…….leser jeg ganske sjelden…………

 

MEN :  Det skjer jo i blant……

For mange av dem ER jo gode til å ordlegge seg. Dessuten hender det at de har interessante vinklinger på innleggene sine……..

 

 

Jeg leser ofte innlegg skrevet av bloggeren “Pilotfrue”. 

Denne bloggen har på mange måter et nokså “rosa preg”.

 

Jada, jeg har kritisert valg av “Frue-tittel” – navn på blogg. Det står jeg for, men det betyr ikke at jeg “av prinsipp” ikke kan lese en slik blogg!

 

Til tross  for sin unge alder, og pyntede utseende, har jenta tydelig vist at hun har ben i nesa!

(Må det forresten være noe motsetningsforhold her? Har du litt “Sminkedokke-tendenser” så er du garantert heeeeelt blåst i hodet?)

Hun TØR……

Hun er ikke redd for å si at hun har prøvd Botox og annet juks, og hun påberoper seg slett ikke å være noe forbilde av den grunn.

 

Hun tør sågar å reklamere for “Hjelpemidler fra Kondomeriet”!

Bildet er stjålet fra bloggen til “Pilotfrue”

 

Sprekt, synes Karidansen

…… som DEFINITIVT IKKE hadde turt. 

 

Ikke har jeg noe særlig erfaring med “slikt” heller……..

…….så derfor har jeg dårlige forutsetninger for å kunne reklamere for produktene…….

 

Pilotfrue har de siste månedene vært veldig åpen om at hun og mannen har søkt hjelp for å få barn. 

Hun får mange hyggelige kommentarer, men også en del skitt, i form av kritikk og skremselspropaganda. Dette er gjerne kamuflert som “velmente råd”.

(I likhet med det de andre toppbloggerne får).

 

 

Generelt er jo kunsten  å opparbeide en slik trygghet i seg sjøl at en klarer å gi blaffen i ufine kommentarer……..

……og kanskje også la være å ta ALT i verst tenkelige mening?

 

For : Hvordan vi REAGERER på andres uttalelser/kommentarer, det VELGER vi jo sjøl – uansett om de er aldri så ufine!

 

 DET skrev for øvrig en annen topp-blogger, Sophie Elise, et svært godt innlegg om nå nylig!

“ER DU SIKKER PÅ AT DU SKAL SPISE MER?”

 

 

Bildet er stjålet fra bloggen til Sophie Elise

 

Nei, jeg er ikke BLODFAN av “rosabloggere”. 

 

Jeg har verken sansen for botox-bruk eller enorm utseendefiksering……..

…….men jeg har ingen rett til å være UFIN mot, eller hetse, de som forteller om at de benytter seg av ulike “ungdomskilder”…..

…….og er opptatt av klær, hår og sminke……

 

Fordi om jeg leser innlegg skrevet av disse bloggerne, MÅ jeg jo ikke å begynne med botox,…….

…..for deretter å påstå at det er disse jentene som har ledet meg inn i fristelse ……

“For det atte de er så INNMARI dårlige forbilder for meg, asså!!

 

Jeg ser imidlertid at toppbloggerne, som stiller i denne kategorien, ikke er på toppen BARE fordi de skriver om sminke, klær og “overfladiske” emner……..

……. og våger å være litt “Skandaløse” i blant…….

 

Til tross for at de er ganske så unge, har de ben i nesa, har reflektert en del…….

……. er dyktige til å ordlegge seg……..

……..og våger å “Tale Roma midt i mot”…….om det trengs……

 

……..OGSÅ!!!

 

Verden er ikke bare i svart-hvitt….

Det må være rom for å sette farge på tilværelsen…….

……på ulike måter!

 

 

Innlegget nedenfor skrev jeg i august 2015.

 

Hvorfor har jeg ikke blitt OPPDAGET???

 

 

 

Fargerikt fra Frodith!

 

Tenk……….

…….. den ENE dagen jeg IKKE hadde sjekket hvem som hadde vunnet julenøttene til Frodith……

……….så vant jeg!!!

 

Da jeg kom hjem fra jobb, litt etter midnatt……

….. oppdaget jeg at Frodith hadde sendt meg melding “på bakrommet”!

 

Jeg gikk jo glipp av den SCROLLE-seansen min da……

…..med å la musepekeren gli saaaaaaaakte nedover siden………

…..for å drøye spenningen lengst mulig……

 

…..men moro var det lell!

 

Så gikk det noen dager …….

……..før det kom:

 

Pakke i posten!!!

 

Og i pakka………

……..lå…….

 

DENNE!

 

 

Og slik ser den ut på Karidansen!

Jeg vant lue i fjor også, men med et litt annet design.

 

Den var nesten helt turkis, og litt mer fluffy.

Jeg liker denne enda bedre, for den sitter bedre på!

Jeg er inne i en travel jobbperiode nå , med 11 lange vakter på 15 døgn……..

Puh………..

Men : Fra og med 3. juledag har jeg fri i fire dager!! 

Dessuten blir det en bra januarlønn når jeg har tre vakter med SUPERLØNN (som til sammen da vil tilsvare ca sju vanlige vakter!)

Nå gjelder det å holde seg frisk og rask og stå løpet ut. Det blir trolig lite kommentering, og få innlegg fra min side akkurat nå, men jeg kikker nok innom i ny og ne!

 

 

 

Et skikkelig dilemma…..

 

Livet består av mange valg………

Sier du JA til noe, innebærer det gjerne NEI til noe annet……

Hverdags – valgene får (som regel) ikke så store konsekvenser for livet vårt……

…..men før eller senere står de aller fleste av oss overfor noen STORE valg…..

 

Er det et valg vi har mulighet til å bruke tid på, kan prosessen fram til valget er tatt være den TØFFESTE delen av det.

 

For en del år siden sto jeg overfor et veldig stort valg.

Fortsette i ekteskapet…….

……eller ta ut separasjon/skilsmisse?

 

Jeg visste at det siste ville medføre at flere personer jeg var glad i ville oppleve store omveltninger i livet…..

…….og bli sinte, skuffet, såret og lei seg…….

……..og at jeg antagelig ville bli den som ble sett på som “Den Harde, Utakknemlige og Slemme”!

 

Det var et voldsomt dilemma……..

……..og jeg følte at jeg nesten ikke kunne bære det.

 

Derfor “pansret” jeg meg, og fremsto nok som temmelig uforsonlig og hard.

Det var (og er) min måte å holde meg oppreist på.

Hvis alternativet er å kollapse, og bli “liggende nede” i lang tid, (slik jeg hadde gjort i lang tid) så tenker jeg at hensikten helliger middelet!

 


“Hard som Hønn”………men det er utenpå…….

 

I denne situasjonen flyktet jeg også inn i noe (et nytt forhold) som jeg i ettertid vil karakterisere som ganske håpløst……

…….noe som jeg gjerne skulle ha hatt ugjort……

…….men der og da ble det en nødvendig virkelighetsflukt  –  en slags redningsplanke!!

Det ble en læringsprosess ut av DET….også!!

 

Når jeg ser tilbake, ser jeg altså at jeg kunne gjort en del ting annerledes………

Det er, for eksempel, enkelte ting jeg (med fordel) kunne ha latt være å si……

…….og gjøre….

…….men når hele tilværelsen oppleves som et eneste kaos, og man føler at man beveger seg helt ut i ytterkanten av hva man makter………

…….er det fort gjort å trø feil!

 

Om jeg hadde kunnet spole tida tilbake, hadde jeg tatt de samme STORE valgene i denne prosessen.

 

Jeg har forståelse for at mange velger å bli i ekteskap som de mistrives i og ønsker seg ut av. 

Det er en drastisk avgjørelse å bestemme seg for å gå, for : “Man vet hva man har, men ikke hva man får”!

Belastningen ved å bryte ut, og føle at man blir stemplet som “Den Slemme”, ER tøff.

 

Man mister kontakten med folk man har hatt mye omgang med. 

De som før smilte, og stoppet for å veksle noen ord, ser en annen vei, eller har det “veldig travelt” når man møter dem. 

I et gjennomsiktig bygdemiljø blir dette kanskje ekstra merkbart.

 

Jeg er fortsatt overbevist om at mitt valg, totalt sett, var det beste – på sikt……

……for alle involverte……

 

Det var definitivt til det beste for meg sjøl……..

 

Uansett hva livet har bydd på i etterkant…….

……. har jeg aldri ønsket meg tilbake til det som var…….

 

 

Langt fra alle trenger å få vite “Min versjon av saken”…….

………..verken den gangen ……..

………..eller nå………

 

Det er slett ikke alle som HAR hørt den, som hadde BEHØVD å få høre den heller…..

 

Noen ganger blir imidlertid behovet for å rettferdiggjøre seg sjøl og egne handlinger så stort…..

………….at det “renner over”!

 

Jeg må uansett stå for de valgene jeg har tatt!

 

Det må vi alle – på ett eller annet vis!

 

 

 

Om høsten og vinteren er det høysesong for telys hjemme hos meg!

 


Denne turkise telysestaken kjøpte jeg da jeg var med ei venninne til Lillehammer i høst.

Jeg synes den er nydelig!

 

 

 

Om å “straffe” ved å nekte fysisk nærhet/intimitet………..

 

“Om’n itte gjør som je vil, så får’n neiggu itte p… meg!”

 

Det var ei ung jente som sa det en gang for leeeeeenge siden…….

….da en gjeng av oss var på vei hjem fra et “fuktig” lag.

 

Det var kjæresten hun mente….

Vi fniste litt alle sammen, på ungjenters vis……..

For det var jo forståelig at hun nektet ham “goder” hvis han ikke var “snill gutt”, ikke sant?

 

Hvem kan si seg fri for ha vist sånne tendenser……

……..en og annen gang i historien?

 

Jeg har nok mer enn en gang vært avvisende både i forhold til fysisk kontakt og sengekos……..

……..fordi jeg har vært fornærmet, sint og sur.

 

For disse mannfolka burde jo ha skjønt LITT mer da……..

 

De burde ha tatt mer hensyn til meg…….

De burde ha vært mer oppmerksomme……..

De burde ha innsett at det ikke bare var JEG som skulle bli med DEM rundt omkring……

…….på de tingene DE hadde lyst til…..

De burde ha spurt meg om hva JEG hadde lyst til OGSÅ….

……..i stedet for å oppføre seg så……….

…….. JÆ….. EGOISTISK!!

 

De burde ha vært mer kjærlige og (for eksempel) ha strøket meg over ryggen………

……og latt meg sitte i armkroken litt oftere……..

……i stedet for bare å være opptatt av EN form for nærhet……..

 

De burde rett og slett ha vært…….

…….TANKELESERE!!!

 

I stedet for å laga drama og “straffe” på denne måten……..

…….så er det vel bedre å formidle hva man har behov for??

 

Kanskje helst en gang som stemningen er god, sånn at det ikke så lett ender opp med angrep og anklager om at : “DU gjør alt feil!”

 

“Jeg trenger at vi har litt tid sammen, bare vi to, mens mobil, pc og tv er avslått……”

“Jeg trenger å få sitte i armkroken din , for jeg har behov for litt omsorg akkurat nå”

“Jeg har lyst til at vi……..”

“Jeg setter veldig pris på at………”

“Det er viktig for meg at………”

 

Og…….. om man VIRKELIG er “djupt såra og vonbråten”…..

…..og ikke får til å si det med en gang…….

Så får man i alle fall si det FØR man går til sengs!

 

“Jeg ble visst sint og fornærmet på deg i sted…….

Jeg har kanskje ingen grunn til det, men jeg føler det slik likevel….”

 

Følelser er alltid ekte……..

…..sjøl om de kan synes irrasjonelle……

 

…..sjøl om man føler seg dum og barnslig over at man reagerer slik…….

 

Det som VIRKELIG er dumt og barnslig, er å la være å si noe som helst…….

……..og hevne seg ved å avvise i stedet!

 


Tuppe – Guri Dramaqueenstuggun……….

 

“Itte verdt å tru at det BLIR no’ på deg, så!”

(Men neiggu om je førrtæl deg ÅFFER!)

 

 

Hvem får lyst til å komme ei sånn ei i møte…..?