Nei, jeg har ikke spilt kort!
Derimot har jeg vært med ei venninne på kino og sett filmen :
“Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant.”
Vi lo godt begge to!
Litt spesiell humor, men stedvis ganske festlig!
Etterpå tenkte vi å gå på kafe, men kafeene var stengt.
Da ble jeg med hjem til henne i stedet………..
…….og så koste vi oss med kaffe og julegodteri!
Jeg hadde med tarot – kortstokken min, og trakk kort til henne fra den……
Hun trakk kort til meg fra en av orakelkortstokkene hun har.
Hva slags kort jeg trakk til henne vil jeg ikke røpe, men hun følte at det traff veldig der hun “er” akkurat nå!
Jeg deler gjerne de kortene jeg fikk sjøl!
Først fikk jeg dette :
“Du trakk dette kortet som en påminnelse om å skrive.
Finn fram penn og papir eller din bærbare pc og skriv.”
Din livsoppgave innebærer skriving.” (Utdrag fra veiledningsheftet)
Jeg skriver jo en god del jeg! I alle fall skriver jeg flere blogginnlegg i uka, og jeg koser meg med det!
Det andre kortet hun trakk til meg var dette :
“Du kan ha tillit til situasjonen du spør om. “
(Her deler jeg kun en setning fra veiledningsheftet.)
Hvilken situasjon jeg spurte om?
Jo, selvfølgelig……
Karidansen har jo begynt å lete etter en mann hun kanskje kan komme til å få et spesielt nært og godt forhold til.
Joda, det føles litt “fjortisaktig” å trekke kort om sånt…….
…..men jeg tror det er viktig å bevare litt fjortis i seg……
…..i form av latter og lekenhet.
Det er nok alvor i livet, og det er viktig å finne de små gledene……..
,,,,,,,blant annet ved å kose seg i godt selskap!
Jeg satser på to innfallsvinkler med hensyn til “Kjæreste-prosjektet” mitt.
Hva den andre innfallsvinkelen er vil jeg foreløpig ikke røpe noe om.
Jeg er helt i startgropa og vet for lite om det ennå. Så får jeg se om det føles naturlig å fortelle litt om det etter hvert.
Jeg innser allerede nå at det skal veldig mye til at det vil bli klaff med noen av mennene som befinner seg på “Elitesingles”, uten at jeg dermed skal avskrive det helt.
Det blir rett og slett for overfladisk. Jeg føler at flertallet av mennene jeg “møter” prøver å skape et “Supermann-bilde” av seg sjøl. Det går gjerne i trening, fjelltoppbestigning, flott utdannelse og høy intelligens. I tillegg til dette er de “snille” og “romantiske”…….
Så har du den andre varianten :
Når en mann kaller profilen sin for “Håpløs”, så rygger jeg……
Er det en forsvarsmekanisme . “Du får ta meg som jeg er, enda så håpløs jeg er! ”
…….eller betyr det at han egentlig har mistet alt håp??
En ting er å fremheve prestasjonene sine og skryte på seg både det ene og det andre………
En annen ting er å framstille seg sjøl som en stakkar som det er synd på.
Ingen av delene appellerer til meg, og derfor har jeg nesten ikke vært i kontakt med noen.
På min egen profil har jeg prøvd å være så ærlig som mulig om hva slags person jeg (mener) at jeg er og hva jeg søker…….
…………..uten å “brette ut” så mye.
Jeg ser på denne prosessen som en slags reise – en bevisstgjøring og en klargjøring.
Det er godt å føle at jeg har et avslappet forhold til det, sjøl om jeg tenker en del på det og går ganske aktivt inn for det.
Jeg har vært single i snart fem år.
I disse årene har jeg fått bygd meg opp igjen og kommet meg ut av angst – og depresjonsgjørma jeg satt fast i.
Jeg har til fulle motbevist det en kjæreste en gang sa til meg :
“Hvis det blir slutt mellom oss, kommer du til å finne deg en ny mann ganske fort. Du klarer deg ikke alene!”
Jo, jeg gjør det!
DET er mye av grunnen til at jeg har et godt utgangspunkt når jeg nå har begynt å lete…….
Min trivsel, eller min lykke AVHENGER ikke av at jeg finner en kjæreste, sjøl om jeg håper at jeg gjør det på sikt……..
Det er ingen “Ridder” som skal komme å redde meg, passe på meg eller “Gjøre meg lykkelig!”
Derfor er det ikke desperasjon som driver meg!
Vi må være Vår Egen Lykkes Smed……..
……..men det kan være veldig koselig å ha noen å dele gleder og sorger med!
