Dakal Bizin……….

 

Direkte oversatt :

“Stakkars Pusen!”

Det har vært en Prøvelsens Dag for Anastasia……..

Hun har blitt sterilisert, vaksinert, OG tatovert……….

Man kan bli medtatt av mindre!


Rett etter hjemkomst…….Ganske så redusert –  og innpakket i ullpledd for at hun skal holde seg god og varm……

(Bandasjen på øret skyldes ID – merkingen)
 

 

Men det verste av alt……….

…….var at Matmor hadde rett i sine bange anelser…..

Puselusken var allerede besvangret…..

 

Hvis sånne Sjuskeberter av noen Matmødre hadde skjønt at man ikke skal utfordre skjebnen…….

…..og slippe ut en liten Pusefrøken som har sin første løpetid……

…..så hadde ikke den elskovssyke hankatten som lurte i buskene…..

…..eller inne på låven….

…..fått tilfredsstilt de dyriske lystene sine!!

Da hadde Pusen fått et enklere inngrep……….

……og den Sjuskete Matmora hadde spart noen kroner……..

For dyrlegen får en mer komplisert oppgave når hun må utføre BÅDE sterilisering og abort……

Det hadde ikke kommet så langt, men det var ingen tvil om at det var kattebebiser på vei…..

 

Moralen er :
 

Kastrer katta di FØR hun får sin første løpetid……..

Hvis Anastasia holder seg frisk og rask og får leve lenge i landet…….

….. så tror jeg dette er siste gang jeg leverer en pus til kastrering……

……men OM det skulle skje……

….. så har jeg i alle fall lært nå!

 


Ukrutt forgår ikke så lett…….

Fire timer etter hjemkomst, er Anastasia på plass i vindukarmen for å studere det fristende fuglelivet der ute…..

Det blir imidlertid ikke mye uteliv med det første.

To uker innendørs iført en ettersittende body…….

…….DET kan bli en prøvelse for både Pusen…….

…….og Matmora………

(Sistnevnte må bare tåle mjauing og skraping på verandadøra, da…….

……. men det kan bli en prøvelse det og!)


 

 

Det er ikke ALT man trenger å ta vare på…..kanskje……..?

 

Vi rydder og vi rydder…….

Vi sorterer og vurderer…….

Når man har bodd på ett sted i 27 år, så må man gjøre seg litt hard når man skal gjøre en……..

…..utvelgelse……

Dattera mi rydder rommet sitt før hun drar tilbake til studiene……..

…….for det er ikke sikkert at mor bor her så mange månedene til, sjøl om ting ikke er avklart ennå!

 

Det dukker opp mye “Fra Glemselen” når man holder på med rydding og sortering……

For eksempel :


Tøfler med “Snurrebass og Bjeller”………

 

Disse fikk dattera i bursdagspresang av noen venninner da hun var i tenårene…….

Den gangen førte nok gaven med seg mye fjortis – fnis og fjas…….

I dag hadde mor og datter moroa si under fotoseansen………

Ellen var tøffelmodell, og Karidansen knipset i vei!

Ja, for tøflene måtte jo foreviges før de gikk en usikker fremtid i møte……

 

Kanskje kommer det noen til Bruktbutikken………

…..som er på leting etter noe “festlig” de kan ha på seg i et “Bad Taste” – party??

Da må jo disse tøflene være midt i blinken!!!

 

 

Novelle : Det er innholdet som teller………?

 

– Er det greit at glassbollen og håndkleet du fikk forrige gang vi møttes er julegaven fra meg i år?

Han sa det mens de satt i bilen på vei til skysstasjonen.

Det var søndag ettermiddag og tid for avskjed……..

….igjen……

Hun ble stille et øyeblikk…..

…..lot ordene synke inn…….

– Ja……jo……det er helt greit……..

………..stotret hun fram da hun fikk summet seg litt…..

Likevel kjente hun på en forræderisk klump i halsen……

Det var ikke det at det var noe galt med glassbollen og håndkleet….

Det var bare det at han ikke hadde tatt seg bryet med å pakke inn gaven……..

…….og at han ikke hadde skrevet noe kort…..

…….med en kjærlig hilsen!

 

Denne helga hadde han spurt henne om å hjelpe ham med å pakke inn gaver til ungene hans……

Han ville at julepresangene deres skulle være pent innpakket……

De hadde brukt en del tid på å pakke inn gavene.

Hun hadde tatt den siste finishen……..

……laget fine sløyfer…….

……og hatt på “Stæsj” og dekor på pakkene……

 

Disse forseggjorte gavene sto i skarp kontrast til bollen……..

……..som han hadde pakket halvveis inn i frottehåndkleet……

 

 

Hun følte seg dum og barnslig der hun satt på bussen og kjempet med tårene…….

Hun sa til seg selv at det var tåpelig å ta på vei for en sånn bagatell…..

…..men hun klarte ikke å stagge den vesle, såre jenta……..

…..som hadde tatt bolig i sjelen hennes…..

 

 

Jeg synes……

 

Jeg har gjennom livet hatt lett for å si min mening……..

….ofte UBEDT!

Jeg faller ofte i den grøfta fortsatt….

 

For en tid siden hørte jeg en annens mening om et annet menneske………

(For ordens skyld : Ingen av personene var blant mine nære bekjente!)

Vedkommende som ble omtalt hadde søkt om utvidelse av en allerede eksisterende uføretrygd…….

…..og fått avslag…….

Hva gjør man da??

Denne personen valgte å jobbe det vedkommende klarte ved siden av den allerede eksisterende trygden…….

……for penger er vi avhengige av……alle sammen!

Så dukket de kritiske røstene opp :

Hvorfor SØKTE vedkommende om utvidelse av uføretrygden da…….

……. når vedkommende faktisk KLARTE å fortsette i en deltidsjobb??

Joda, man kan jo alltids spørre om det…….

……men hvorfor skal vi være så raske med å kritisere og dømme??

Ofte dreier det seg om misunnelse og agg av et eller annet slag!

Hvorfor har vi så lett for å bruke energien vår på det??

 

For mange år siden opplevde jeg dette :

Jeg var småbarnsmor og lærer, og livet bød på store utfordringer av ymse slag….

Det ble for mye for meg, og jeg fikk en 20% sjukemelding for å kunne “ta meg inn” litt.

Da tok en av kollegene mine meg til side :

Hun kunne fortelle at hun og en annen kollega reagerte på at jeg ikke søkte redusert stilling fra neste skoleår…….

…….. i og med at jeg gikk i 20% sjukemelding…….

De to hadde diskutert det…… nemlig!!!

 

Noen år senere søkte jeg midlertidig redusert stilling, slik at jeg bare jobbet 60% stilling.

Den første dagen jeg var på jobb i den nye stillingsprosenten, kom den samme kollegaen og uffet seg igjen…..

Det VAR faktisk ikke så ok med lærere som gikk i deltidsstilling, altså!!!

Sjøl hadde hun ALLTID jobbet i 100% stilling!

(For det hadde HUN vært nødt til!!)

Jeg svarte ikke noe særlig på det hun sa, men kjente at jeg ble lei meg!

I dag tror jeg at jeg hadde svart :

– Dette synes jeg ikke at du har noe med! Jeg har aldri blandet meg opp i hvor stor stilling DU eller NOEN AV DE ANDRE KOLLEGENE har!!

 

Noen ganger er det på sin plass å gi svar på tiltale!

Og når det gjelder ufine klagesanger om ANDRE………. så kan man la være å henge seg på!

(Nei, jeg kan slett ikke skryte på meg at jeg har 100% rent mel i posen her……

…… men jeg vet hva som ER rett, sjøl om jeg ikke alltid GJØR rett!)

 

 

 

 

 

 

Når det stormer litt…….

 

I perioder der jeg opplever store endringer i tilværelsen……..

…..så kan det komme mye opp til overflaten.

Det kan være ting jeg trodde jeg hadde lagt bak seg…….

……mønstre jeg trodde at jeg hadde kvittet meg med.

 

Da jeg hadde født ungene mine, husker jeg at jeg syntes det var så usigelig godt å få klarsignal fra jordmora om at jeg kunne gå i dusjen!

Sjøl om jeg var dønn sliten, og kroppen føltes (og så ut) som ei lefse, så var det så godt å vite at “jobben” var gjort og at alt hadde gått bra med både knøttet og meg…….

I det siste har jeg følt det nesten som om jeg står overfor en fødsel.  

Det har vært en ventetid – og noe jeg har sett fram til at skal skje.

Samtidig er det skummelt når det for alvor begynner å nærme seg…….

Når det er snakk om måneder i stedet for år……..

Uker i stedet for måneder……….

Jeg er fortsatt i en prosess der mye er uavklart, men jeg jobber mot et mål, og håper at noen av brikkene snart faller på plass.

Heldigvis dreier det seg stort sett “bare” om flytting og bosituasjon………

…..og å (etter hvert) finne en mer stabil jobb!

 

Sjøl om jeg fortsatt føler meg litt i Ingenmannsland, så vet jeg at jeg er nærmere “fødselen” enn jeg var for noen måneder siden!

Om ytterligere noen måneder kan jeg trolig se meg tilbake og smile litt av det innvendige kaoset som jeg føler på nå!

Så gjelder det å være rasjonell og finne balansen mellom handling og hvile/avkobling mens prosessen går sin gang!

Unngå å gjøre noe overilt………

….og samtidig ikke bli for passiv……..

….av frykt for å trø feil!

 

En kan føle seg så sårbar i sånne situasjoner……..

Humøret svinger……

I det ene øyeblikket er det masse forventning og spenning…….

….i det neste masse tvil og uro!

 

Ting kan ta litt tid……….

……..men plutselig løsner det!

 

Dattera svinger seg på kjøkkenet i dag! Brød med havre, bygg og gulrot!

Nammenamm!!

 


Påskeliljer og Pippipp………..


Påskehilsen fra Anastasia og Karidansen!

 

Anastasia var ikke i humør til å være fotomodell i dag……

Hun var rett og slett………SUR!!

Smykket fikk jeg i bursdagspresang av ei god venninne! 

 

 

Nå er det slutt på moroa…………..

 

Det er noen her i huset som har vært temmlig våryr i det siste…..

Det er noen som har vært ute og fartet……..

Jeg er stygt redd for at det kan ha fått følger……..

MEN :

Nå er det slutt på moroa!

Karidansen har nemlig ringt til dyrlegen i dag………

Time er bestilt……..

Ikke no’ mer fjasing med tvilsomme hankatter her i gården!

Sorry, Pus, men jeg synes det holder med EN katt!!

Du får aldri gleden av å bli mamma……..

….men du vet ikke hva du går glipp av…..

….så det går vel bra!!

 

 

Påskemesse!

 

Rydding og sortering i skap og gjemmer pågår……

Det er en omfattende prosess, og det tar sin tid!

I dag har Karidansen vært på påskemesse og stilt ut Ting&Tang for salg!

Utstillinga foregikk på en plass som heter Kjonerudtunet i Ottestad. 

Huset vi stilte ut i er svært gammelt.

Faktisk så gammelt at det er “fredet”…….

……. og riksantikvaren må inn i bildet hvis det skal gjøres vedlikehold.

 


Bordet mitt…..

Nei, jeg solgte ikke så mye…….

…..men det hadde jeg ikke forventet heller!

Jeg hadde igjen for turen og vel så det! 

Det var ei venninne som tipset meg om messa, og hun og jeg hadde en trivelig dag sammen med de andre utstillerne!

Venninna og jeg deltok i en konkurranse også!

Det var en sånn : “Gjett hvor mange sjokolade-egg det er i dette glasset”!

Gjett hvem som kom nærmest og vant de to premiene, da!

Venninna mi og jeg, vel!!

Venninna mi:“Jeg telte og beregnet ved hjelp av intelligensen min, jeg altså!”  (Sjølsagt med et flir!)

Karidansen :“Je har itte så mye int’ligens å skryte tå, så for meg var det bære flaksen.” (Også med et flir!)

Denne gangen var det flaksen som slo best ut, for jeg var bare ETT sjokoladeegg unna å gjette riktig!

 

Ja, man blir som barn igjen i en sådan stund!!

 

Solkrem og leppepomade i premie! 

 

Min Mor har aldri eid en Mascara……. (om SMINKE….og HÅR….og sånn…..!!!)

 

Nei, mor har nok aldri eid en mascara…..

Ikke så vidt jeg vet i alle fall…….

Jeg husker at hun hadde en knall rød leppestift……..

…….som jeg tjuvlånte de gangene jeg ville leke “Jåledame”!

Da lånte jeg hårrullene hennes også!!

Mor brukte nemlig hårruller for å få orden på krøllene…..

…….for krøller har hun aldri manglet.

 


Her er mor, sommeren 1947 da hun var i England……

Krulla i ulla………og med “Etterkrigshjelp – kjole i frå ‘Ammerka”….

 

Ingen av oss unga har fått krøller. Jeg er den eneste som får bølger i håret når det er fuktig luft…..

….MEN…….

BEGGE sønnene mine har fått krøller……

……eller i alle fall “bølger i håret!”

….og DET har de vel aldri direkte JUBLET over…..

 

Eldstemann ble til og med FØDT med krøllete hår!!
 

 – Je syns jammen det ser ut som’n har krøller je, sa Karidansen til barnepleierska på føden.

– Ja, VISST ha’n krølla!  sa pleierska!!!

“Den skal tidlig krølles, som ekte krølltopp skal bli!” (Fritt etter norsk ordtak!)

 

Dattera mi har “Pinn’rætt”  hår……

Hun ønsket seg krøller da hun var lita…..

……..men hun måtte nøye seg med å se på krøllene til brødrene……

……..som gjerne hadde byttet bort sine!

(Nei, livet er ikke rettferdig!)

 


To blad  : “Krulla i ulla”
“Ride , ride  ranke – til møllerens hus…..….. når Bestemor kommer på besøk!

(Eldstemann er ca ett år gammel her. Nå er han 26 – og “Fersk gardbruker”!)

 

Tilbake til mor…..

Jeg tror at hun aldri har vært hos frisøren……

Hun har alltid klipt håret sitt sjøl. Det gjør hun fortsatt – i en alder av 85 år!

Da hun sto brud, ordnet hun også håret sitt sjøl…….

Hun hadde myrt i det (tror jeg) og langt brudeslør…..

(Brudebildet av henne og far vil jeg ikke legge ut……….det vil hun ikke like!)

 

Karidansen har heller ikke den mest imponerende sminkebeholdningen…….

Den er omtrent SLIK…..
 


 

Joda, jeg HAR et par øyenskygger og et par leppestifter til…….

…….men dette er “Hovedessensen av make-up’en”!

 

Det er Cubus som er Sminkebutikken over alle Sminkebutikker for Karidansen.

Det er så BILLIG der, nemlig.

Jeg kjøper hårtoning der også…..


 Denne koster 169 kr. på Cubus……….

 


Nyfarget hår , leppestift og mascara…….

Kjerringa har fjonge’ seg for bytur i romjula…….

 

Jeg MÅTTE jo bruke dette bildet igjen da, for av en eller annen mystisk grunn vises ikke rynkene så godt her…….

…..sjøl om jeg VET at de er der!

 

Frisører skal jo også leve……..

…….men jeg har funnet ut at jeg fikser håret for en tredjedel av prisen……

…….når jeg får ei venninne til å hjelpe meg med toning og klipp……

 

Kanskje jeg vil gå til frisøren en gang eller to i året…..

…..men med en enkel, halvlang frisyre er ikke det nødvendig å gå så ofte!

 

Jeg går i min mors fotspor……….

……..i den forstand at jeg har sluttet med all styling og fiksing av håret etter hårvask.

Jeg lar det bare tørke av seg sjøl………

……så sant jeg ikke skal rett ut i kulda om morgenen.

 

Da jeg var ung, gikk jeg stort sett helt uten sminke……..

…… og var nesten aldri hos frisøren…….

I dag trives jeg best med litt mascara og et strøk med leppestift……..

…….men ellers får kjerringa væra som a’ er!

 

(Nei, Cubus har ikke sponset innlegget!)

 

Heisann!

 

Er bare en liten tur innom……..

Karidansen har blitt overmannet av influensa-basselusker….

Det er mange år siden jeg var en sånn Tufse – Guri som jeg er akkurat nå!

Da er det bare å drikke masse vann, tusle litt rundt for ikke å få “liggesår”……

……. og sove masse!

Jeg leser innlegg, men det blir dårlig med kommentarer!

Regner med at jeg er “på banen” igjen snart!

Klem til bloggvennene fra Karidansen!

Kjedebrev….Nei takk!

 

Da jeg var barn, opplevde jeg noen ganger å få kjedebrev……..

Jeg likte det ikke, og fikk støtte av foreldrene mine i å avslå……

Så hendte det at noen ble sinte på meg fordi jeg ØDELA for andre…..

….og det var ingen god følelse!

Men……. så lenge jeg hadde støtte fra mor og far i at det var HELT OK å si nei….. 

……..så gikk det greit!

 

I voksen alder har jeg også opplevd å få kjedebrev der jeg har følt at det har vært en utrivelig undertone…

Litt sånn : “Bryter du kjeden vil det gå deg ille!”.

Disse brevene har gått rett i ovnen!!

 

Ja, jeg har nok opplevd noen tøffe tak i livet…..

…..men jeg tror ikke at det er “Kjedebrevenes Forbannelse” som har hengt over meg og forårsaket det.

På facebook florerer det i perioder diverse “Utfordringer” som f. eks :

 “Legg ut dikt hver dag i fem dager og utfordre fem andre!”

 Jeg har så vidt deltatt i et par sånne, men kommer til å takke nei om jeg blir utfordret igjen! 

 

Jeg synes det er moro med konkurranser og fotoutfordringer her på bloggen….

Noen ganger deltar jeg ……

….andre ganger lar jeg være!

Jeg føler ikke noe press i forhold til å bli med på disse!

 

Jeg er ikke en av dem som har blitt nominert til “Liebster Award”.

Når jeg ser hva det går ut på,  så er jeg heller ikke interessert i det.

 

Tanken er vel god, men det minner meg litt om barndommens kjedebrev…..

……. sjøl om jeg absolutt ikke oppfatter det som truende!

Det er bare det……..

……..at noen kanskje føler det som et press….

…….og synes det er guffent å si nei…….

……..av frykt for å bli oppfattet som uvennlige og hurpete???

Da gjelder det å kjenne på hva som føles riktig for SEG…..

….og våge å stå for det!

Nei…..jeg har ikke lyst til å delta……