Måned: juni 2019

En klissvåt liten pike med lave sko!

 

Vel…så liten er hun definitivt ikke…

…men klissvåt var hun, etter regnskyllet som kom midt på dagen i dag!

Dessuten hadde hun lave sko!

Splitter nye var de også!

Jeg ba om en liten danseoppvisning…

…og fikk det!

 

 

Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg er så glad for at denne dama bor i Oslo!

Ofte treffes vi bare en liten time, går en tur og/eller tar en kaffe og en “peptalk”.

Vi er slett ikke “enige om alt”, men vi kan prate om alt vi tenker på og er opptatt av likevel.

For ulikhetene mellom oss er også med på å utvide horisonten min føler jeg!

 

Nå ser det ut til at det ordner seg med et nytt sted å bo for min del!

Det er bare en liten formalitet som gjenstår før det er HELT sikkert at jeg får leie der.

Da havner Frodithen og jeg på samme kant av byen!

Der føles det som om det er litt “løsere i snippen”; akkurat slik som jeg ønsket meg!

 

Det handler jo sjølsagt om min følelse, men jeg opplever meg sjøl litt som a’ “Bygde-Borgny” her i området.

Dessuten kan jeg ha en tendens til å være litt plump, impulsiv og ubetenksom.

Jeg blir nok aldri noen pen og pyntelig “Vestkant-frue”! 

 

 

 

Gatemusikanter og Rawfood med egen vri.

 

På denne årstida kryr det av gatemusikanter i Oslo!

Det er en sjarmerende del av bybildet synes jeg…

…sjøl om ikke alt er like vakkert å høre på.

Denne karen med trekkspillet møtte jeg på i dag.

 

Jeg slapp en mynt i kofferten, og spurte om jeg kunne ta bilder.

Så vidt jeg kunne bedømme, var dette en som virkelig kunne å traktere trekkspillet!

 

For noen dager siden passerte jeg forresten en kar som spilte på flasker. Han hadde montert opp et stativ der han hadde mange flasker med ulikt vanninnhold. Jeg hadde ikke kontanter da, så jeg bare snikfilmet ham litt bakfra:

 

På veien hjem i dag stakk jeg innom en rawfood – kafe som ligger her i nærheten. Det var faktisk første gang jeg var innom der.

 

Jeg kjøpte en kakaobolle som jeg tok med hjem.

Se så fin eske!

 

 

Måtte jo dandere litt rundt lekkerbiskenen da!

Det var farlig godt, altså!

 

“Vi holder sammen”…

 

Under andre verdenskrig var en binders festet i jakkeslaget et symbol på:

“Vi holder sammen” (mot okkupasjonsmakten).

 

Vi omgir oss med symboler av ulike slag.

Et hjerte er symbolet for kjærlighet.❤

En giftering er et symbol på at to mennesker har valgt å leve sammen.

 

Da Frodith og jeg ruslet langs Akerselva på fredag, passerte vi ei bru full av hengelåser.

Jeg har sette dette fenomenet i utlandet, men ikke her i Norge før nå.

Disse hengelåsene er festet her som et symbol på at et forelsket par har gitt hverandre et løfte…

 

Litt romantisk er det jo! Jeg er jo svak for turkis, så jeg falt litt for disse variantene.

 

Jeg lurer på om parene, som en gang festet akkurat disse to hengelåsene her…

…fortsatt holder sammen?

For: Uansett hvor romantisk det er, så er jo en hengelås festet på et rekkverk ingen sikkerhet for at forholdet vil vare. 

Om ingen fjerner låsen, vil den fortsatt henge der…

…uavhengig av hva som skjer i etterkant mellom de to som en gang inngikk denne pakten.  

 

Det er kun vilje og en følelse av at relasjonen (på ett eller annet vis beriker tilværelsen) som avgjør om paret fortsetter å holde sammen.

Dette paret kjøpte jeg for noen år siden…

 

Veldig mange forhold sprekker. Så er det lett å dømme…

…si at det skyldes mangel på vilje og utholdenhet…

En skilsmisse eller et samlivsbrudd er sjelden bare “minste motstands vei”.

De fleste har vært gjennom mange runder, og mye fram og tilbake, før det kommer så langt.

 

“Om du elsker noen, slipp dem fri…”

 

Vi eier ingen…

Det er vondt å miste, eller føle seg avvist.

Men…

…jeg ville i alle fall ikke ha holdt ut å være i en relasjon med en som ikke hadde følelser for meg lenger…

…en som egentlig ønsket å avslutte forholdet.

 

Verken gifteringer eller hengelåser kan styre følelser.

Gifteringen (og hengelåsen på brua) er et symbol og en påminnelse om noe…

…men ingen “garanti” for noe som helst.

 

 

 

Med jakka på Vranga og buksesmekken på Vid Vegg…?

 

Jeg kan være vrang og vrien i ord…

…om jeg er i det lunet…

Så kan jeg jammen være vrang i klesveien også…

…uten at det er tilsiktet!

 

Utallige ganger har noen hvisket i øret på meg:

“Du har tatt på deg jakka på vranga”…

Ikke uvanlig at “bruksanvisningen” på klærne flagrer fritt når Karidansen er i sving…

 

Buksesmekken har lett for å være åpen.

Strømpebuksa fra i går har flere ganger hengt ut av buksebenet mitt som et annet etterslep…

…uten at jeg har merket noe som helst, før noen har gjort meg oppmerksom på det.

 

Sjøl blir jeg som regel glad når noen sier fra; enten det er klærne som er i uorden…

…jeg har buse i nesen, salatblader mellom tenna, eller blåbær-smoothie bart!

 

Jeg synes det er bedre å bli gjort oppmerksom på fadesene…

…enn å oppdage dem når jeg ser meg i speilet, etter at jeg har kommet hjem!

 

Men…det er ikke alltid så lett å si fra til fremmede, synes jeg.

Folk kan jo bli brydd eller støtt…

Så…noen ganger tenker jeg at det er best å la det være!

 

 

Har du noen gang opplevd at noen har blitt støtt fordi du har sagt fra om noe som er “på halv tolv”?

 

 

Solskinnsdag(og dans) med Frodith…og blogging med “Reserveløsning”.

 

I går kveld hadde jeg ikke internett.

Da problemet fortsatt ikke var løst et stykke ut på formiddagen, ringte jeg Telia.

Sammen med “supporten” fant jeg da ut at det ikke var routeren som var problemet, men pc’en.

Jeg hadde nemlig nett da jeg koblet mobilen på wifi.

 

Så har det seg slik at jeg har en reserve-pc…

…som ble kjøpt da jeg sølte kaffe i favoritt – pc’en for noen år siden…

 

Da kaffe-pc’en utrolig nok våknet til liv igjen etter et par dagers “tørke-periode”, hadde jeg plutselig to pc er til disposisjon!

Nå er favoritt-pc’en hos Elkjøp-doktoren, og jeg kroter med reserven.

(Som jeg ikke er fullt så glad i!)

Så var det vel meningen at jeg skulle ha en liten bloggpause i går, og være ute i finværet i stedet!

 

På dagen i går var jeg sammen med Frodithen.

Vi nøt sommerværet og ruslet litt rundt.

 

Så stoppet vi, og fotograferte og filmet innimellom!

“Tittei, nå knipser jeg bilde av deg!”

Frodith tar bilde av meg…

…mens jeg tar bilde av henne inne i tunnelen!

 

 

Jeg kaller meg ikke Karidansen for ingenting!

 

 

Karidansen glemmer at hun har vært kalv…

 

“Jeg er i Oslo i morgen ettermiddag. Kanskje vi kan treffes?”

Det er en tidligere kollega fra Brumunddal som har sendt melding.

 

Sånt er jo koselig!

 

Kollegaen skal ta trikk fra Oslo S.

Karidansen forklarer hvordan hun best skal ta seg fram.

Trikk nr. 19 er enklest.

(Men Karidansen glemmer å si at det skal stå “Majorstuen” på den…)

 

Etter ei stund begynner hun å lure…

Hvor i alle dager blir dama av?

 

Så kommer det ei ny melding:

“Denne går i stikk motsatt retning!”

Riktig trikk, men feil retning!

 

For å gjøre en lang historie kort:

En trikketur på 15 min blir til en frem – og tilbaketur på en og en halv time.

 

Til slutt blir trikk nr 11 løsningen.

Karidansen:

“Nå går du tå trikken i Homansby’n; og så går du INGEN stann før je kjæm dit!

 

For:

Nå husker Karidansen hvordan det var å være Brumunddøl i Byen.

 

Hun erindrer “Bli kjent turene” med Frodithen i fjor sommer…

…da hun blånektet å krysse gata før det ble “grønn mann”…

…sjøl om det var laaaaang avstand til nærmeste kjøretøy.

 

Hun husker trikker som gikk i feil retning…

…endeløse omveier…

At hun endte opp med å måtte sette seg på en buss eller trikk til Jernbanetorget…

…for å klare å finne veien hjem…

At hun måtte beregne minst en halvtimes “sikkerhetsmargin” når hun skulle treffe noen i byen…

…i tilfelle hun rotet seg bort på veien!

 

Nå er alt så mye enklere…

Mye av det som medførte stress for ett år siden…

…fortoner seg som “A Piece of Cake” i dag!

 

Da kollegaen skal hjem, følger Karidansen henne helt ned til togperrongen!

Såpass bør kua, som glemte at hun hadde vært kalv, gjøre!

 

På vei nedover til Oslo S.

 

 

“Du skar få att med RENTER!!”

 

Det sa vi til hverandre på barneskolen.

 

Hevnen er søt sies det…

…men særlig “søt” kan den vel neppe kalles!

Jeg har det i alle fall ikke så veldig godt med meg sjøl, når jeg har brust meg opp og slengt ut av meg noe i fullt sinne!

Det er jo helst når noen har klart å treffe ett av mine mest ømme punkter at det kan skje.

 

Da jeg var barn, var jeg egentlig veldig lite hevngjerrig.

På skolen var jeg heller av dem som ble taus når jeg opplevde ekle kommentarer eller utestengelse. Jeg gikk for meg sjøl og gråt en skvett når jeg opplevde at noen var “slemme”.

 

En gang tok jeg imidlertid igjen så det sang!

Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde de andre jentene i klassen moro av å gjøre litt narr av meg fordi jeg var så troskyldig. De klarte å innbille meg at sugemerker kom av “salt-allergi”. Ei av jentene skrøt uhemmet av at hun hadde klart å lure meg.

Jeg ble fly forbannet!!

“Du er flink tel å juge du, men det er jammen meg omtrent det eneste du ER flink tel å”!

Dette presterte jeg å lire ut av meg…

…i fullt sinne!

Jenta som var gjenstand for min vrede, ble temmelig taus…

 

Søstra mi var vitne til episoden, og hun var dypt rystet over meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

En svært så sjarmerende ung mann…

 

Jeg ble skikkelig sjarmert i går!

Kan vel si det så sterkt som at jeg…

…falt pladask!

 

En ung herremann kom nemlig bort til bordet jeg satt ved…

…og begynte å konversere…

Sånt er jo ikke hverdagskost for tilårskomne fruentimmere…

… så jeg glemmer det nok ikke med det første!

 

 

 

Tenk om det hadde vært SÅ enkelt å komme i kontakt med nye mennesker, da?

 

Kanskje det faktisk ER så enkelt…

…hvis man bare våger…?

 

“The Shift” – ei bok med en uvanlig bakgrunn…

 

I 2012 fikk Greta Høiland en forespørsel fra kunstmaler Kenneth Laugen.

 

Dette førte til et samarbeid som resulterte i ei ganske spesiell bok:

 

 

 

Under kan du lese diktet som Greta formidler i denne videoen:

 

Her er maleriet hun ble inspirert av:

 

Jeg gjorde slik som Greta anbefalte:

Holdt boka inntil meg, og slo opp på ei “tilfeldig” side…

 

Dette diktet og maleriet treffer meg veldig.

Jeg føler at det er slik livet mitt er nå: 

 

“Hvisker deg veien. Hvisker ikke hvor. Tar deg og slipper deg.”

 

“Tree of Love”

 

Jeg har tatt bilder av sider i boka med Gretas tillatelse.

Kvaliteten på bildene blir jo deretter, men du får et lite innblikk i hvordan boka er formet.

 

Videointervjuet der Greta snakker om etikk og moral rundt det med å jobbe som klarsynt, kan du lese HER.

 

(Innlegget er ikke sponset.)

 

 

 

Trines Vidunder(-)kjole!

 

Her ser du dameskredder Trine Malene Lauridsen,

iført en variant av “Vidunderkjolen” hun har designet:

 

Ideen til kjolen fikk hun da hun var gjestelærer  ved “Underleir”

i Øksendal i Møre og Romsdal i fjor sommer.

Hun har jobbet med kjole-prosjektet i nærmere ett år.

(Jeg har Trines tillatelse til å publisere bildet.)

 

Navnet kommer av at kjolen er vid

…og at ideen ble “unnfanget” i forbindelse med at hun var på “Under-leir”

Så ble det et lite ordspill ut av det!

 

Her er er annen variant av kjolen:

Denne utgaven har skulderstropper i stedet for elastisk krage. Trine bruker et belte for å markere midjen.

 

Stoffet i kjolen på det øverste bildet er mykt, lett og føyelig.

Materialet som er brukt i kjolen på det nederste bildet er noe stivere.

Samme grunnmønster er brukt, men kjolene fremstår som temmelig forskjellige.

 

Variasjonsmulighetene er nesten uendelige, når det gjelder farger, stofftyper og detaljer.

Med enkle grep kan du sette ditt eget preg på kjolen.

Kort sagt:  Gjøre den til din Vidunderkjole!

 

Dette er jo også veldig i tråd med Trines filosofi.

(Passer fint å bruke akkurat det uttrykket i en slik sammenheng!)

 

Det er nemlig ikke deg det er noe “feil” med om du sliter med å finne klær som sitter fint.

Klær skal passe til folk, ikke omvendt!

 

Trine har laget et mønster som går fra str 32-50. Kjolen er enkel å sy.

Du trenger derfor ikke å være noen kløpper på symaskin for å få det til. 

Mønsteret til kjolen kan printes ut.

 

Så er det bare å klippe ut delene, og lime dem sammen med tape!

 

Fikk du lyst til å sy denne kjolen?

Da kan du melde deg på kurs hos Trine!

 

Det som er så fint, er at du kan bestille plass på nettkurs.

Du trenger altså ikke reise til Oslo for å gå på sykurs hos Trine Malene.

Hun lager live-sendinger der hun (trinn for trinn) viser hvordan du går frem.

Under disse livesendingene kan du komme med spørsmål. Du kan sjølsagt også se opptaket flere ganger.

 

Fikk du lyst til å melde deg på?

Du finner mer informasjon om Trines syskole HER.

Du finner henne også på facebook.

 

(Innlegget er ikke sponset.)