Høy rosafaktor…med dypere mening…

 

Nylig gikk jeg på kino for å se en film som jeg, i utgangspunktet,

slett ikke hadde tenkt å se…

Da jeg første gang hørte om den,

trodde jeg nemlig at dette var en ordentlig “Sukkerspinn-produksjon”.

Derfor syntes jeg det var rart at den var valgt ut som “Kinoklubb-film”.

 

Men…så leste jeg at den hadde fått gode kritikker..

…og da tok nysgjerrigheta overhånd…

 

Du aner kanskje hvilken film…?

 

Ja visst…

Barbie…

 

Filmen var ganske annerledes enn jeg hadde forventet;

sjøl om jeg hadde hørt rykter om at dette ikke bare dreide seg om 

“Barbie-girl in a Barbie-world”.

 

Dessuten visste jeg at Greta Gerwig har stått for regien,

og den dama er dyktig!

 

“She’s everything. He’s just Ken.”

 

Dette var noe av det filmen handlet om…

Altså om kjønnsrollemønster…

 

Den handlet også om maktmisbruk…

Hjernevasking…

Skjønnhetsindustri/Skjønnhetsidealet…

Om det å kjenne seg bra nok som den man er

…og om å stå støtt…

…i kraft av den man er som enkeltindivid…

 

Bare for å nevne noe…

Sjøl om det absolutt er en alvorlig undertone,

er innpakningen fortsatt ganske rosa…

Det er ingen tvil om at vi befinner oss i Barbie-land – i alle fall mye av tida.

Her er det både komikk og action…

…sang og dans…

…i skjønn forening!

 

Har du ikke sett filmen?

Da anbefaler jeg deg å gå og se den!

 

Jeg visste ikke det fantes i virkeligheten!

Kjenner du igjen dette huset…?

Ikke…?

 

Enn da…?

 

Her er “fasiten”:

Det er Portveien 2! (Barne-tv med Eli Rygg og Jarl Goli/Terje Strømdahl på 80-tallet.)Jeg trodde alt var bare juks. Altså at de hadde laget en husfasade – og at huset ikke eksisterte. Men…det gjør det altså, sjøl om innendørscenene ble filmet i et Nrk-studio.

Portveien 2-huset befinner seg i “Hjemmets kolonihage” på Bjølsen.

Jeg fikk bli med dit fordi Frøken Detektiv Frodith hadde fått et foto-oppdrag der.

 

Detektiven tok ikke bare bilder….

Jeg var også litt Detektiv…Tror du ikke jeg fersket Frodithen på kirsebærslang i kolonihagen??

For ordens skyld: Kirsebæret (eller kanskje morellen?) slapp med skrekken…

 

Kolonihagene i Oslo framstår som små, litt bortgjemte oaser midt i byen. Det er en egen atmosfære: En følelse av en svunnen tid,…bugnende små hager,  hvitmalte gjerder… rabarbragrøt…hjemmelaget ripssaft og tørre tebrød…

Skjønner…?

Folk vi møtte på der inne virket så avslappet og fornøyde. Vi følte oss velkomne!

 

Rett og slett idyllisk…