“Du kan væra et orn’tli TRØLL, du Kari…….

 

…….og’n (navn på kjæreste) er itte kar nok tel å tæmme deg!”

Det var ei venninne som kom med denne (uhyrlige) påstanden en gang.

 

Ingen er vel BARE det ene eller det andre……

Jeg kan nok absolutt være litt “Trøllete”……..

Men – det største  problemet har nok heller vært………

……… min dårlige sjølfølelse!

 

Når man har dårlig sjølfølelse……….

……….tar man gjerne dårlige valg…….

……….man sliter med grensesetting overfor andre……

……….man lar seg lett manipulere…….

 

(Og man kan også ha en lei tendens til å manipulere sjøl på ulike vis; blant annet fordi man trenger stadige bekreftelser på at man er verdt å elske!)

 

Dette kan igjen medføre at man :


……….går i offerrolle……….

……….sliter seg helt ut, så man ender opp med å grave seg ned i depresjon, angst og sjølmedlidenhet……..

……….og/eller blir “TRØLLETE”……

 

For når nok er nok……..

………så kommer GØRRA gjerne fram!

 

De “Mørke” sidene ……..

…….bitterhet……..

…….aggressjon……..

…….og til og med en følelse av å………..

…….HATE…….

 

Dette er “gjørmehøl” man må kravle seg ut av……..

……..for å komme seg videre i livet.

 

Man må ta med seg erfaringene, og trekke ut lærdommen!

Det er enkelt i teorien……...

……og litt vanskeligere i praksis.

 

(Jeg bruker helt bevisst “man” i stedet for “jeg” her nå – for jeg trenger litt distanse til den betente materien…..;) )

 

Jeg ser noen fellestrekk hos de to mennene jeg har vært “ornt’li” kjæreste med.

 

For ordens skyld :  Min “Merittliste” er som følger :

Et ekteskap som varte i 17 år. Deretter et “Helgekjæreste – forhold”, som varte i noen få år.

(+ ett forhold i mellom disse  – som jeg helst ikke vil være bekjent av, men det var så absolutt lærerikt nok – og væl så det!!)

 

Jeg skal ikke gå i detaljer når det gjelder likhetstrekkene her nå, for den ene mannen er jo far til mine tre barn!!

Men : Jeg ser at “Mennene i Mitt Liv”(i alle fall to av dem) har hatt det til felles at de har vært ganske tradisjonsbundne …..både i forhold til kjønnsrollemønstre og på andre måter.

De har vært født i “Steinbukkens” tegn………

De har også vært “vanedyr”, som ikke har hatt så veldig sansen for raske og/eller store forandringer.

(“Slik har det vøri, slik vil det bli – i all vår ti’!”)

 

DET passer ikke så godt til den impulsive og utålmodige (og faktisk LITT eventyrlystne) Karidansen. På ett vis liker jeg trygghet og stabilitet, og søker pålitelighet og stødighet; men det må være rom for noen små sprell og påfunn også.

Litt sånn : Kaste seg ut i det ukjente i blant – og våge å prøve noe nytt!!!

 

Alle tre mennene jeg har vært i forhold til har vært temmelig knyttet til moren sin – sjøl om mødrene til to av dem ikke var i live da jeg traff disse mennene!

Det er ikke lett å skulle “erstatte” “Ho Mor” når hun har vært et slags “ideal” for hvordan en kvinne skal være.

Det blir litt som å hoppe etter Wirkola……….

……… og det SKAL man heller ikke når man er noens kjæreste!

 

Det ironiske er at mannen jeg kom i kontakt med på datingsiden, viste NOEN av de samme tendensene – uten at jeg ble nok kjent med ham til å vite HVOR omfattende likhetstrekkene var.

Altså  : Ganske tradisjonell, ønsket seg veldig en samboer, og var tydelig knyttet til sin mor!

Og – JAGGU var’n født i Steinbukkens tegn han også!!!

(NB ! INGEN av disse tingene behøver på noen måte å være NEGATIVE!)

 

(“Pappas pike” er det for øvrig heller ikke så lett å involvere seg med, men jeg har nok aldri vært noen UTPREGET pappajente! Far døde da jeg var 23 år. Han var ingen “Dullepappa” som jeg kunne snurre rundt lillefingeren – sjøl om han så absolutt var omsorgsfull –  på sin litt strenge måte! Og – han var veldig mjuk – innerst inne!)

 

 

Det er kun det siste året jeg har begynt å føle meg klar for å våge å involvere meg med en mann igjen. Det har handlet mye om at jeg flyttet, og rent fysisk har kommet meg vekk fra det som var!

 

Det siste året har jeg også blitt kjent med menn på rent vennskapelig basis!

Jeg har fått øynene opp for at den typen mann jeg (tror) jeg er ute etter………….

……….faktisk FINNES!

 

Nei, det er ingen konkret, “Tilgjengelig” mann inne i bildet i dag!

“Forbuden frukt” har jeg altså smakt på før, og det frister ikke til gjentagelse…..

 

Novelle : “Hekta på et håp om kjærlighet”……?

 

Den typen frukt smaker ganske råttent etter hvert…..

Etter hvert får man bare lyst til å spy………

………både av Den Forbudte Frukten………

………og av sitt eget behov for “befruktning”!

 

Men altså ……..Det FINNES menn som Karidansen kan våge å stole på……

Det FINNES menn som tør å sette grenser på en voksen og tydelig måte.

Det FINNES menn som kan være kjærlige og omsorgsfulle UTEN samtidig å være noen luskende, lydige “Sauer”.

 

Det FINNES menn som liker Karidansen, sjøl om hun kan være både “trøllete”, ubetenksom og sær……..

……og er et impulsivt følelsesmenneske………….

……av dimensjoner!

 

Og akkurat nå……..

……er vissheten om dette……..

 

……NOK!!

 

(JAAAAAA, jeg skriver MASSE om dette temaet…..

Det jobbes og bearbeides…..og bearbeides ENDA mer!

Kan betraktningene komme andre til nytte, så er det flott!

Gleden er på min side!)

 

Kanskje jeg skulle skrive bok om temaet?

Den kunne for eksempel hete :
 

“Langs en Kronglete Krøttersti”

– med undertittel : (“Karidansen på Kjærestejakt!”)

 

Nei DETTE har ikke noe med temaet å gjøre!

 

Men : Jeg har rett og slett blitt litt JÅLETE på mine eldre dager!

For få år tilbake gikk jeg usminket – og ofte i ei sliten, grå joggebukse fra “Ellos”. 

 

Det gjør jeg sjelden nå.

 

Jeg har nemlig begynt å like…………..

……… både å pynte meg litt……………

……….og å sminke meg litt!!

 

Sjølsagt skal man også tåle å være blankskurt i fjeset og “Kle seg etter forholdene”, men det ER koselig å fjonge seg….OGSÅ!!

 

Denne kjolen var det 60% rabatt på, og jeg ga 280 kr for den!

Kanskje litt mørk i fargen, men når jeg får litt mer sol på skrotten og i “Talskiva” , så blir det bra!!!

 

 (Det er for øvrig VELDIG smart å ta bilder litt i dunkelt lys, for da synes ikke rynkene så godt!!!)

 

“Nå har’u dumma deg ut…….!”

 

Jeg har ofte vært skikkelig flau og lei meg over alt det dumme og overilte jeg har sagt og gjort………

Da har jeg tenkt, grublet og angret som bare rakker’n…….

Det verste er tanken på hvor dum ANDRE sikkert synes at jeg har vært!!

 

Jeg gjør og sier fortsatt ganske mye “Dumt”…….

Men : Jeg bruker kortere tid på å skjemmes i ettertid……. for ellers blir det jo bare slik at jeg har det ille leeeeeenge…….

…… på grunn av “Dumhetene”!!!

 

Jeg lærer tilsynelatende aldri!!

 

Livserfaring hjelper noe –  og etter hvert blir man kanskje litt klokere.

Men at man tilsynelatende er født som en ganske impulsiv type………

……..DET er det ikke støtt så lett å få kontroll over!

Når jeg skal møte nye mennesker, tenker jeg av og til :


“Nå skar je begrense’ skravlinga mi, og prøve å virke reflektert, klok og mild……!

Hvis je må glise, så skar je gjøra det på en “kontrollert” måte og je skar sitta me’ bena samle’…….

…….. slik som  a’ Dronning Sonja!”

 

“Det holdt i ett minutt, men ikke i fem……”

(Som Øystein Sunde synger i sangen “Tyskleksa”)

 

Noen ganger tror jeg at jeg er EKSTREMT intuitiv……….

……..og så handler jeg deretter!

DET kan resultere i mye rart!!

 

Hjelpe og trøste meg!!!

 

 

Min evne til å se meg sjøl og tåle konstruktiv kritikk fra andre har imidlertid økt…….

Jeg kan bli sur og fornærmet med en gang, men kommer tilbakemeldinga fra en person som OGSÅ gir uttrykk for at vedkommende setter pris på meg, så klarer jeg lettere å ta det til meg!

Samtidig er jeg ikke fullt så sjølfordømmende som jeg har hatt en tendens til å være!

 

I de to ukene jeg gikk og ventet på svar fra han jeg ikke klarte å kutte ut tanken på, begynte jeg å føle meg ganske dum!
 

Det er jo ikke særlig ok å bli oppfattet som ei som “Klenger og henger etter”………

…….. er det vel???

 

Men – jeg angrer ikke………….

…….. for ER det egentlig så nøye hvordan han ser på meg?

 

Jeg fikk i alle fall svar, og kan endelig slippe taket!!

 

Karidansen har fått Kurven av samme mann TO ganger, og har TIL GAGNS våget å ta sjansen på avvisning!!

 

Nå synes jeg at jeg har skrevet veldig mye KLOKT……..

……..IGJEN!

 

I morgen kan det hende at jeg synes det er DUMT…….

……..men den tid den sorg!

 

Hvordan er det med deg?

Grubler du fælt over dumhetene dine……..

…….eller klarer du stort sett å trekke på skulderene og si :


“Shit happens!”

?

 

 

Jeg ble litt “Forelsket” i denne feen som Fay Skandsen i “Casa Blanca” i Sandvika hadde på soverommet sitt……

 

Så…….. sist jeg var i Oslo, dro jeg derfor innom Pachamama og kjøpte meg min egen lille fe…….

Nå sitter hun i stuevinduet mitt og drømmer seg bort…….

……akkurat sånn som eieren hennes har lett for å gjøre!

 

Feen sitter på en bergkrystall :

Om bergkrystallen står det følgende :

 

“Bergkrystallen er universalkrystallen.

Den inneholder alle farger og kan programmeres til alle typer arbeid.

Den stimulerer klarhet og innsikt, skaper energi og åpner for det positive.”

 

Det fulgte også et dikt med denne feen :

 

How we grow

 

I asked God to take away my bad habits,

but God said no. 

It’s not for me to take away, but for you to give up.

 

I asked God to make my handicapped child whole,

but God said no.

His spirit is whole, his body is only temporary.

 

I asked God to grant me patience,

but God said no.

Patience is a byproduct of tribulations, 

it isn’t granted, it is learned.

 

I asked God to give me happiness,

but God said no.

I give you blessings, happiness is up to you.

 

I asked God to spare my pain,

but God said no.

Suffering draws you apart from wordly cares and brings you closer to me.

 

I asked God to make my spirit grow,

but God said no.

You must grow your own spirit, but I will prune you to make you fruitful.

 

I asked God for all the things that I might enjoy life,

but God said no.

I will give you life, so that you may enjoy all things.

 

I asked God to help me LOVE others, as much as he/she loves me.

God said……..

Ahh…….. finally you have the idea!

 

Take in the endless downpouring of HEAVENLY LOVE every moment of your life,

and pour your unconditional LOVE around you!

 

This day is yours…….

……don’t throw it away on trifles and worries……

……find ……

 

 

…..GRATITUDE

 

“Får du ikke en følelse av å sitte på reservebenken, Kari?”

 

Det var en god venn som stilte meg dette spørsmålet nå nylig!

Og….. jo….DET spørsmålet var vel med på å få meg vekk fra “reservebenken”.

 

Noen ganger kommer vi dit at vi må gi slipp…….

 

Du husker kanskje at jeg skrev litt om at jeg hadde “tapt”?

 

Nettdating : “Ho som tapte….?”

 

 

I tida etterpå har jeg ikke klart å gi slipp!

Så – for noen uker siden kontaktet jeg vedkommende via e-post for å høre hvordan ståa var.

 

Han ba om betenkningstid ….igjen.

Så vil du kanskje si :


“Kari, hvor grenseløst naiv og dum ER du egentlig???”

Ja, DEN tanken har MER enn streifet meg også…

Men – omstendighetene rundt e-posten jeg nylig fikk av ham, gjør at jeg tror det har vært en vanskelig avgjørelse for ham………igjen!

 

Nå man driver på datingsider, og ender opp med å måtte velge mellom to stykker man ikke kjenner særlig godt, så vil det nesten alltid være en tvil som ulmer i bakhodet :

“Valgte jeg rett?”

Denne tvilen kan ødelegge mye for det forholdet man da velger å gå inn i.

Når man på nytt blir konfrontert med valget, kommer tvilen kanskje igjen for fullt.

Det beste måten å finne ut av det på, er vel å stå løpet ut i det forholdet man er i.

ER det egentlig ikke “Liv Laga” for det, må det eventuelt ende på naturlig vis, ikke fordi noen “banker på porten”.

 

Jeg har aldri ønsket å ødelegge for noen.

Jeg har vært ærlig hele veien om at jeg uansett bare ønsket å treffe vedkommende for å finne ut av hva dette kunne være –  HVIS han var ledig igjen!

 

(Vi møttes aldri ansikt til ansikt, det dreide seg kun om e-post og telefonsamtaler.)

Det som er viktig for meg, er at jeg nå endelig kan slippe taket i følelsen av å “Gå på gress”…………….

……………og slutte med spinne meg inn i håp og romantiske drømmer…….

……………som en annen fjortis!

 

Og det aller viktigste : Måten dette endte på nå, gjør at jeg fortsatt ikke bærer nag til mannen det gjelder!

Jeg tror FORTSATT ikke at han er en dårlig person, og DET er viktig.

 

Ellers kan jeg fort dra med meg mer bitterhet og sinne overfor “mannfolk”, og føle meg DUM…….

……. over nettopp……….

……..å ha “Sittet på reservebenken”!

 

 

Dette har ingenting med temaet å gjøre, men jeg hadde lyst til å vise et ordentlig bilde av frakken jeg fikk hjelp til å finne sammen med stylisten!

Dette var det eneste plagget jeg kjøpte på “Bli ny” – dagen, men det var til gjengjeld det dyreste plagget jeg noen gang har kjøpt!

Den er tidløs, så om jeg er forsiktig med den, og holder vekta, så kan jeg ha den i mange år!

 

 

“Du ser så stræng ut me’ de der brillan……

 

 

………at æ hadde ikkje turt å nærme mæ dæ førr aillt i værd’n!”

 

DET var stylistens “dom” over brillene til Karidansen!

 

I og med at jeg føler at jeg har blitt mer langsynt (men forhåpentligvis mer VIDsynt) siden forrige synstest for snart to år siden…………….

………….fant jeg ut at jeg skulle bli med stylisten og se etter en ny brilleinnfatning.

 

Ja, nå hjelper jo ikke en ny innfatning på langsynthet, men jeg må uansett snart sjekke synet igjen, og da kan jeg jo beholde de brillene jeg har, mens de ordner nye glass til meg!

 

Og så begynner jeg igjen da vet dere :
 

“Åffer en innfatning synes døkk er fiiiiiinest?” 

 

Her har jeg tatt bilde av meg med både hovedbrillen, reservebrillen og den nye innfatningen……

……men jeg sier ikke hvem som er hva!

 

“Gamle bloggvenner” husker vel at jeg drev med det samma styret da jeg fikk progressive briller……….

……..for da skulle jeg jo absolutt OGSÅ vite hva dere mente!

 

Men, nå er jo alle brilleinnfatningene i hus, så jeg ber ikke om RÅD!!

 

Jeg bare lurer på hva dere SYNES???

 

 


Brille nr 1……..

 


Brille nr 2……….

 


Brille nr 3…………

 

 

Så da lurer je på :

Åkken syns DU je kler bæst???

 

(NB!! Det er IKKE lov å si at jeg kler den nye innfatningen dårligst!

Den som driter på draget og sier DET….

…..DEN kan bare angre seg, altså!!!)

 

 

 

Lurte du på hvorfor Karidansen var i Lysaker?

 

Det skal du få svaret på nå!!

 

Jeg hadde nemlig en avtale med………

 

 

………..DENNE dama!

Hun heter Gro Mikkelsen og er ……………..

 

 

………stylist!

 

 

Hun har et firma som heter “New Image”.

Jeg traff Gro for første gang da jeg var på “Female Mastery” hos Fay Skandsen i Sandvika for noen uker siden.

Den første kvelden vi var på kurs, fikk vi klesveiledning av Gro.

 

DET resulterte i DETTE kjøpet for Karidansen!

En kjole jeg ALDRI hadde prøvd uten å ha blitt veiledet til det……….

……….. men den er veldig fin, synes jeg!!

 

 

Her er et bilde fra lokalene til Gro.

 

Jeg hadde jo med meg en diger koffert. 

I den hadde jeg klær som jeg hadde lyst til å få litt “Styling – hjelp” med!

 

 

 


Dette antrekket består av klær jeg HADDE, men Gro ga meg noen tips om nye måter å sette dem sammen på!

(Veska og beltet tilhører Gro, ellers er klærne mine!)


Samme antrekk – bare litt nærmere!

 

Kjolen kan brukes som både skjørt og kjole. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg kunne ha denne toppen inni, og sette på et belte!

Jeg syntes det ble fint. En liten detalj er å brette genserermene utenpå jakka, for å ta igjen fargen!

TØFT!!!

 

Det aller beste med styling-hjelpa var nettopp dette :

At jeg fikk tips til å variere de klærne jeg faktisk HAR – i stedet for å kjøpe masse nytt.

Dessuten fikk jeg en del tips som trolig vil hjelpe meg til å unngå at det blir kleskjøp som stort sett blir hengende i skapet……..

 

DET har det nemlig blitt en del av i årenes løp.

 

Det er jo så vanvittig mye flott å få på………

………SALG!!!

(Og da får det ikke hjelpe om man ikke liker det SÅ godt, liksom!!!)

 

 

 

Tips fra Gro : 

“Ha singleten DELVIS nedi buksa i stedet for at den henger utenpå hele veien.

Vis fram figuren din, hoftene og bena!”

(Karidansen har hatt en tendens til å ville ha laaaaange topper, for å kamuflere det hun TROR er “Uheldig”)

 

Gro sier også : “Hvis overdelen er litt vid – ha strammere klær på underkroppen – eller motsatt!”

 

Karidansen har fasong som en “Pokal”.

Det vil si :  Ganske brede skuldre og relativt smale hofter.

I følge Gro har jeg en figur som er sånn at jeg er lett å “Kle opp”.

Jeg bør imidlertid unngå skulderputer og voldsomme krager, som bare vil få skuldrene til å virke ENDA bredere!

(Sønnene mine bør egentlig takke meg pent for DEN arven! Jeg er litt usikker på hvor happy dattera mi er for at hun OGSÅ har arvet det!)

 

 

Gro la også make-up på meg:


Litt “Dust” bilde som skjuler rynkene! (Litt sånn  20-talls – look synes jeg!)

 

 


Bildet som er tatt med min mobil viser bedre hvordan “Ståa er”……men slik er det!

 


Fra en annen vinkel. Litt moro å bli sminket av en proff!

 

Jeg har øvd litt på sminking for meg sjøl hjemme nå i etterkant…….

…………….. men har foreløpig ikke turt å vise meg i offentligheten med resultatet!

 

Dagen var helt……………

……….HERLIG!

Gro er veldig dedikert til det hun holder på med…….

……….og jeg følte meg som ei ……..

……….PRINSESSE!!!

 

(Innlegget er ikke sponset)
 

 


 

 

 

“Sett deg ned – og slå av en prat!”

 

 

DET sto det på denne benken……..

 

 

Den var plassert ved ei vakker elv.

Nå var det ingen andre der, så om jeg skulle ha satt meg ned og slått av en prat…..

……så måtte det ha blitt en prat med meg sjøl!

 

Men – det var jo en koselig oppfordring!

 

Den turkise kofferten som står ved siden av  benken tilhører …….

…………..Karidansen!

 

Så tror du kanskje at jeg har vært på reise………

…..og det HAR jeg!

 

Men jeg hadde ikke med meg koffert fordi jeg skulle overnatte noe sted………

 

Jeg har vært en tur i……………….

 

 

………….Lysaker!

 

Det var første gang jeg besøkte stedet!

 

Etter at jeg gikk forbi denne elva…………..

……..gikk jeg til et kjøpesenter som het CC Vest!

 

Jeg slet litt med å finne fram……. for jeg har jo TMPR (Total Mangel På Retningssans).

Da jeg gikk der og surret og glante, møtte jeg først på en drosjesjåfør.

Han var sikh. (Inder med turban).

Han gikk ut av drosja, og pekte på et skilt – og forklarte meg at jeg var på ville veier!!

 

Rett etterpå kom det ei ung jente bak meg……

“Trenger do hjelp, eller?”

Hun var OGSÅ “Ytlending”. 

“Ja takk!! Je skar tel CC Væst, je!”…..sa Karidansen.

Jenta pekte og forklarte, og var hjelpsomheta sjøl!!!

 

 

Da jeg kom til et parkeringshus, var jeg i villrede ENDA en gang!

Der møtte jeg på en ung mann :

 

“Unnskyld, men hen skar je gå førr å komma tel CC – Væst?”

“Excuse  me, do you speak English?”

 

Så fikk jeg hjelp av enda en “Ytlending”! (Disse utlendingene er jammen bedre enn sitt rykte!)

 

Da jeg omsider kom til CC – Vest, gikk jeg på denne “baren” og kjøpte meg en eplemost med ingefær!

 

Måtte ta bilde av de fine og forseggjorte tavlene!!

Etterpå fant jeg en benk inne på kjøpesenteret  – og satte meg til å lese blogginnlegg mens jeg ventet på at det skulle bli tid for avtalen jeg hadde!

 

Jeg leste blant annet DETTE innlegget :

 

Den spiselige pappskiva.

 

Jeg lo meg omtrent skakk!

 

Det er ikke pent å le av en kar som sitter på dass og har dritua fordi han har spist glutenholdig mat…..

Men …….

……..jeg klarte ikke å la være, for jeg lider av sånn barnslig bærsje –  og prompe – humor.

 

Jeg tror ikke at det finnes noen kur for den lidelsen!

 

Tenk deg at du ser ei dame……..

………som sitter på en benk inne på et kjøpesenter og stirrer på mobilen sin…..

………mens hun ler høyt og uhemmet!

 

Hadde du ringt etter helsepersonell?

Omtrent slik ser det ut når “Karidansen får Kula”!!

(Bildet er tatt av bloggvenninne “Frodith”)

 

Nå lurer du kanskje på hva Karidansen skulle med Den Turkise Kofferten på Lysaker…….

.…….når hun “bare” var på dagstur??

 

DET skal du få vite…….

 

…..men det får komme i et eget innlegg…….

…. en dag om ikke så lenge!

 

 

Om å stole på seg sjøl…….og om å være litt snål…………….?

 

Når jeg står “midt oppe i noe”……

……..så kan jeg bli veldig usikker!

 

Da kan jeg fort ende opp med å ta i mot råd fra andre, eller gjøre andres ord til “min sannhet!’

Det er bare jeg som kan ta avgjørelser for meg!

 

Derfor må jeg være selektiv i forhold til HVEM jeg deler HVA med!

 

Og ….OM jeg deler, så må jeg være forsiktig med å la en annens mening få styre de valgene jeg tar!

Gjør jeg dumme valg – ja så lærer jeg noe av DET også!

Dessuten slipper jeg å ergre meg over at jeg “Hørte på andre” hvis det viser seg at valget jeg tok var dumt og overilt!

 

Det er best å bare ha seg sjøl å skylde på……….

……..syns JE!!!

 


 

Da jeg gikk tur for noen dager siden, så jeg veldig mange meitemarker. Det krydde av dem på gang – og sykkelstien.

De levde litt farlig der de ålte seg bortover. De hadde nok ikke rådført seg med noen før de forvillet seg opp på gang – og sykkelstien!

Så har vel kanskje ikke meitemarken så stor hjernekapasitet…? Det er mulig at de ikke har noen hjerne i det hele tatt?

Meitemarker er spart for mye hodebry….men de lever farlig. De risikerer både å bli tråkket i hjel og å bli brukt som fiskeagn!

Jeg er utstyrt med hjerne…….

Jeg er glad for det, men av og til surrer det litt for mye oppi der!

DET blir jeg sliten av – og det hadde vært greit med en AV-knapp i blant!

 

Jeg har alltid følt at jeg har vært litt……………..

………….SNÅL?

 

Mora mi sa en gang : “Støtt skar det væra no’ rart me’ deg!”  

(Jeg har forståelse for at mor ble frustrert, altså – for jeg var en litt “sær” unge!)

 

Hvordan er det med deg?

Føler du deg litt snål også??

 

 

 

Om stolthet – og om frykten for avvisning……………

 

Vi skal sette grenser………

Vi skal se vår egen verdi, slik at vi ikke tillater andre å tråkke på oss…………..

………….. gang på gang……..

 

Det er imidlertid (nesten) alltid et : MEN.

Det finnes nemlig en type “Stolthet” som bare bærer galt av sted, og som kun skaper konflikter og avstand.

 

Ane Hagen jobber som “Matchmaker”.

Hun har skaffet seg en del kunnskap om uheldige adferdsmønstre og “Grøfter” vi har lett for å gå i når vi er på kjærestejakt!

Nedenfor har jeg “sakset” noe fra nettsiden hennes :

 

Her er et par ting vi gjør pga frykt, som hindrer oss i å finne kjærligheten:

  • Skaper konflikter eller poengterer feil og mangler slik at vi avviser personen.
  • Velger å aldri åpne oss skikkelig eller la noen få komme inn i sjelen.
  • Dytter personen fra oss ved å bevisst ikke investere like mye i relasjonen, slik at den andre går lei.
  • Lager unnskyldninger for å ikke treffe personen.
  • Overanalyserer og lager egne regler for hva som bekrefter interessen hos en annen og avviser når disse reglene ikke innfris.
  • Har ekstremt behov for validering og oppmerksomhet for å bekrefte at den andre liker en. 

 

Ane skisserer også hva man kan gjøre……… I STEDET! 

 

DET tar jeg ikke med her.

Så vidt jeg vet, er nemlig dette ikke noe som “Hvermannsen” har tilgang til via nettet.

Jeg har tilgang fordi jeg har vært medlem i et matchmaking-firma.

 

Karidansen kjenner seg igjen i mye av det Ane beskriver her.

 

Jeg har imidlertid jobbet ganske intenst med saken, og føler at jeg er i ferd med å legge en slik type adferd bak meg!!

 

Blant annet har jeg virkelig våget å ta sjansen på å bli avvist!

Jeg vet ikke hva det vil føre til, men det er ikke DET som er det viktigste :
 

Det viktigste er at jeg har fått “Ryddet opp” i meg sjøl – og vet at jeg har gjort det jeg har kunnet for å rette opp “Feila frå i går”:

Jeg har vært så DØNN ærlig som jeg er i stand til, og så kan jeg eventuelt gå videre i den vissheten – uavhengig av hva som skjer fra en annen kant!

 

Det er slik jeg ønsker å oppføre meg i fortsettelsen……..

……………hvis jeg treffer en trivelig kar som jeg får lyst til å bli nærmere kjent med!


Den vesle jenta som har vært så livende redd for avvisning…………….

………hun som aldri har følt seg bra nok……….

………hun som ikke har turt å involvere seg med menn som hun har sett på som VIRKELIG spennende og STERKE……………

………nettopp fordi hun har hatt så elendig sjølfølelse bak den litt tøffe maska si…………..

 

………HUN er i gang med en skikkelig oppryddingsprosess!

 

Det er langt fra BARE vakkert det hun driver og rydder opp i.

Det krever en del sjølransakelse…….

…….og det KOSTER en del, faktisk……..

 

…….men jeg er overbevist om at det er verdt det!!

 

Når en BRA kar  – og da mener jeg en som viser at han har ryggrad og EKTE mot og styrke (også i form av at han våger å vise sårbarhet) sier at han liker meg……….

……..så kan jeg fortsatt bli REDD………

 

Jeg kan fortsatt tenke :

“Åh, hadde du blitt ordentlig kjent med meg, så hadde du nok blitt skuffet, for jeg ER ikke så bra som du tror, skjønner du!”

Men : Hvorfor skal jeg tenke slik?

 

Jeg er langt fra perfekt, men det er ingen grunn til at jeg skal dømme meg sjøl nord og ned av den grunn!

 

Jeg er faktisk mer enn bra nok……….

……..for en som er i stand til å se bakenfor de mindre flatterende sidene mine!

 

Dukker det opp en slik kar……….

……så må jeg være villig til å være minst like raus overfor ham!!

 

Karidansen – bra NOK ………..

……….. og “Bedre og bedre dag for dag!”

 

Om “Å stå i det”…….

 

Når jeg føler at noe blir aldeles feil……..

………så har jeg muligheten til å sette foten ned……..

………og markere min mening – både i ord og handling!

 

Jeg kan kjenne på en klump i magen……….

………og frykt for konsekvensene av standpunktet jeg har tatt!

 

Like fullt………..

…………er jeg sikker på at jeg kan stå for det jeg har gjort!

 

DET er det viktigste…………..

 

Følelsen av å ha opptrådt unnvikende, feigt…………….

…………og stakkarslig…………..

…………er en av de verste følelsene jeg har kjent på……………

 

Derfor er det bedre å “stå i det”!

 

 

 

 

Vil bare dele…….

 

 

…….et blogginnlegg som dattera mi :  pantalone.blogg.no  har skrevet…………..

 

Vi er ikke enige om ALT, og det er bare sunt………….

………….men dette er jeg VELDIG enig i

 

Mer norsk og mindre kunst i skolen?

For stund siden mottok jeg et Si ;D-innlegg som tok for seg hvordan norsk skole burde fjerne kunstfag og bytte dem ut med mer vettuge fag, som for eksempel norsk. Vi presterer rett og slett for dårlig i dette faget, og må derfor ha mer!

Dette var det, til min overraskelse, en 15-åring som hadde skrevet. Ikke fordi jeg tror en 15-åring ikke kan ha glede av teoretiske fag. Så langt der i fra! Men, fordi det krasjer så veldig med det jeg selv følte da jeg var 15. Jeg føler vel egentlig det samme nå, at kunstfag er viktig, og i aller høyeste grad nødvendig.

Jeg er en av disse menneskene som har glede av og verdsetter kunst, mye fordi det var min inngang til å lære. For jeg slet på skolen. Jeg var såkalt skoletaper og jeg visste ikke hvorfor. Det var veldig frusterende å se hvordan resten av klassen, hvert fall tilsynelatende, klarte å ta til seg undervisningen, mens jeg satt der som et bortkomment spørsmålstegn. Så i stedet for å følge med ble jeg sittende og surre med mitt eget. MEN, det slutta jeg med når vi hadde kunstfag, enten det var musikk, kunst/håndverk eller andre kreative fag. Grunnen til dette var fordi det appellerte til meg på en annen måte, samt at jeg, til en viss grad, mestret det. Den mestringsfølelsen var det som holdt meg på skolen, og hadde jeg ikke hatt den er jeg sikker på at jeg ikke ville fullført grunnskolen.

I dag vet jeg hvorfor skolen var så vanskelig, hvert fall når det gjaldt teoretiske fag. Ikke fordi jeg var dum, ikke fordi jeg var lat, men fordi jeg har lærevansker. For å være enda mer konkret: jeg har dysleksi og dyskalkuli. Så norsk var dritt og matte var skikkelig dritt. Heldigvis gikk det på en måte allikevel, for jeg hadde noen veldig snille og gode lærere som hjalp meg.

Også at jeg fikk begynne på MMD-linja var en stor bonus for meg. Dette var forøvrig et argument som ble brukt i innlegget, altså at siden vi kan velge studie på videregående trenger vi ikke kreative fag i grunnskolen. Personlig er jeg veldig uenig i dette, for skolen trenger å være allsidig. Skolen må ta stilling til at folk er forskjellig og har forskjellige interesser, ferdigheter og styrker. Å fastsette en plan kun fylt med teoretiske fag og forvente at alle skal kunne følge denne planen er fryktelig optimistisk. Ja, intensjonen er god, for man vil at alle skal ha det samme utgangspunktet og stille likt, men det lar seg ikke gjøre. Hvis noen hadde satt opp en læringsplan for meg hvor 90 prosent av planen besto av matte kan jeg love at det ikke hadde blitt noe av. Og hvorfor hadde det ikke blitt noe av? Fordi jeg har absolutt ingen interesse, motivasjon eller lyst til å gjennomføre planen, fordi jeg har aldri noensinne opplevd mestring i det faget.

Det hjelper ikke å peise på med et fag hvis interessen ikke er til stede. Noe teori må man selvfølgelig ha. Det er ikke til å unngå. Man må kunne lese og skrive, man trenger å kunne sette opp et budsjett og lignende, men det må også være rom for kreativitet, bevegelse og skaperglede. Neida, ingen kommer til å lide voldsomt pga. en ekstra matte- eller norsktime i uka. Men, det er absolutt fare for at de som opplever skolen som vanskelig vil føle enda mer på dette hvis kreative fag skulle forsvinne helt.

 

Ellen Propellen – mange år før hun ble klar over at det å forholde seg til tall og bokstaver skulle bli ganske så utfordrende….. Men : Musikalsk, kreativ – og fingerferdig – DET har hun alltid vært!

 

Etter hvert har frøkna altså blitt så skrivefør at hun har egen blogg! Det ER håp, sjøl om utgangspunktet ikke ser så bra ut! En kan komme langt med stahet og vilje!

(Hun begynte å blogge lenge før mora si, og var den som hjalp meg med “Den tekniske bøygen”  slik at jeg kom i gang med bloggen!)