Så lenge det dreier seg om penger, så er det stort sett greit. Har jeg handlet for 495,50 kr i kolonialen – så betaler jeg 496,00 kr.
I enkelte andre sammenhenger kan det være vanskeligere…….
For eksempel hvis det har skjedd noe på jobben – og jeg må bli der 15 minutter ekstra fordi jeg må skrive rapport om at det har inntruffet noe utenom det vanlige.
Så vil mange kanskje si – at da skal jeg automatisk skrive “overtid – 15 minutter”.
Regnestykket er imidlertid ikke så enkelt……………………….
Noen ganger skjer det nemlig at jeg går 5 eller 10 minutter før tida. Det kan for eksempel skje i forbindelse med et vaktskifte. Alle faste rutiner er gjort etter beste skjønn og overbevisning, og rapport er avgitt. De som har kommet på vakt sier at det er ok at jeg går.
Det blir feil hvis jeg bare skal regne med de gangene jeg jobber ekstra og “glemme” de gangene jeg går noen minutter før.
Jeg synes generelt at det er en tendens i samfunnet til at vi tenker slik. – Jeg yter det jeg MÅ, men ikke en MILLIMETER mer……og jeg gjør i alle fall ikke NOE gratis!!!
Dette gjelder kanskje særlig i offentlig sektor. Der er det ikke en bestemt person, eller en liten gruppe mennesker som betaler lønna vår.
Hvem er det som ER kommunen eller staten………………… eller samfunnet, forresten??
Er det………………… alle de andre……?
Det er kjempeviktig at man føler at man blir sett og hørt og verdsatt på arbeidsplassen sin. Da får man lyst til å yte. Da føler man at man er en del av et lag som jobber for å få til en best mulig helhet. I slike tilfeller er det lett å være raus.
I motsatt fall bygger det seg fort opp en slags trass : – Blir jeg behandlet dårlig, skal jeg jammen oppføre meg dårlig også………
Dette gjelder i alle sammenhenger i livet, både på jobb og på det private planet.
Føler jeg at det har blitt en veldig stor ubalanse mellom det jeg får og det jeg yter, må jeg våge å gi uttrykk for det, slik at eventuelle misforståelser kan bli ryddet opp i.
Dessuten : Jeg skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer meg selv……
Fort gjort å gjøre det……….