Jeg er litt sent utviklet…..
Jeg gjennomgikk nemlig et svært forsinket tenåringsopprør da jeg hadde passert 40……. Fra 40 årsalderen og utover gjorde jeg alle de gærne tinga som jeg egentlig burde ha gjort unna minst 20 år tidligere…..
Jeg ble skilt…
Jeg kranglet skikkelig med mora mi et par ganger…….
Jeg flørtet med fremmede mannfolk på nettet…..
Resten unnlater jeg å dele her……… men opprørstrangen kjenner jeg fortsatt på innimellom………
Unga mine har hatt sine tenåringsopprør. Det har vært noen høyrøstede diskusjoner og litt smelling med dørene her i blant…….
…………….men ikke noe utover det som må regnes som “normalt”.
Da dattera mi skulle konfirmeres, ga hun opphavet følgende beskjed :
– Hvis dekk trur at je vil bli me’ på no’ slik derre Gud & Jesus – opplegg, så får dekk TRU OMATT!!!
PANG!!!!!
…………. sa det, da hun smelte igjen døra til rommet sitt…..
Det ble ikke noe Gud & Jesus – opplegg her…….. Det ble borgerlig konfirmasjon i stedet……… Det var greit nok det, men NOEN diskusjoner blir det når man er den første i hele slekta som nekter å konfirmere seg på Gammelmåten……
I årene etterpå hadde hun en periode der det gikk veldig mye i svart…. Svart (i alle fall nesten) hår, svarte negler og mørk, markert øyensminke……. Klesdrakten var også noe spesiell……. Litt sånn hærta tå hørt…… Det meste var kjøpt på Loppis og fra billigkjeder, så dyr i drift var dama så avgjort ikke…….
I dag er hårfargen tilbake til det normale. Neglefargen varierer litt – noen ganger grønn, andre ganger oransje… Litt sånn ettersom vær og føre……..
Hun er blitt 22 år.
Er over middels interessert i litteratur, teater og musikk.
Har fortsatt sine meningers mot!
Svært idealistisk!!
Veldig omsorgsfull……
Mor er veldig glad henne – OG stolt av henne!
Akkurat som jeg er glad i OG stolt av sønnene mine…………….. (som begge valgte å konfirmere seg i kirka)
Moralen er : Gjør unna det meste av ungdomsopprøret når du er ung. Bedre før ……
………..enn etter……..
Storebror følger med Minsten….
mens søster Midtimellom er mest opptatt av fotografen……..
Bror og søster i strikkeklær. Design : Bestemor!
Å du helligste,, når jeg tenker etter så har jeg visst ikke hatt noe ungdomsopprør ennå. Min gamle mor på 91 blir aldri ferdig med å fortelle hvor snill og god jeg var. Og jeg flytta jo hjemmefra like før jeg ble 18 og dro til sjøs, og som den eneste som var avholdsmann ombord så måtte jeg ta vare på resten av mannskapet på land,.. gudbedre.. hva skjer nååååå – OM jeg får et undomsopprør i min alder.. 😀 Tusen takk for en flott historie,, med en god og alvorlig bakgrunn farget av fin humor 🙂 Nyt søndagen med minst mulig opprør 🙂
Nåja, jeg har nå mine meninger om 40 års krisen. Tror ikke det var noe forsinket opprør, jeg. Tror det er noe som helt naturlig skal skje alle kvinner som bikker 40.
Det skal være litt ungdomsopprør – enten man er 15 eller 50.
Jeg har latt mine unger ha sine opprør i fred uten å gjøre så mye ut av det. Men noen milepæler huskes bedre enn andre:
Jeg har en svært så konservativ svigermor, altså min datters farmor. Hun er tysk, veldig formell, og VELDIG opptatt av høyere utdanning, klassisk pen bekledning og hva folk vil si. Besteborgerlig++. Så når datteren min ankommer middagsseslkapet i joggebukse, hettegenser, t-skjorte med provoserende tekst og et skjerf som minna om mitt gamle PLO skjerf rundt halsen, ble det reaksjon.
Brit: Ja, det forstår seg….. Vi kan alltids ta litt hensyn – uten å gi fullstendig avkall på det vi mener og står for! 😉
Sverre: Ja, kanskje det….. (Men jeg var en UTROLIG prektig tenåring). Dessuten ganske “grenseløs” i forhold til hva jeg fant meg i fra omverdenen. Til slutt smalt det – på mer enn en måte….. 🙂
dedicat: Ha ha! Ja – en er jo ikke NØDT til å gjøre opprør noen gang. Bare hvis behovet blir påtrengende. Jeg skal prøve å oppføre meg pent i dag – men jeg LOVER ingenting!!! 😉
Herlig med litt opprør. Jeg var også sen med mitt opprør…i forhold til søsknene. De var 14 og jeg nærmere 18. Men det var svarte klær og svart hår og lakk her også 😀 Men det var meste på utsiden jeg så sint ut 😀 Jeg var engasjert, sa i fra, en mini-rebell, men snill og grei og omsorgsfull likevel. Og ikke veldig sint 😀 Hadde bare tenkt gjennom litt ting. Jeg synes ikke det spiller noen rolle, men man må av og til ta et lite opprør, og det kan like greit kommer i voksen alder 😉
frodith: Ja, før eller senere kommer det – i ulike former. Det handler vel om en løsrivelse – både fra personer og fra normer og regler som har vært udiskutable “sannheter” i livene våre… Jeg tror det er et sunnhetstegn – det handler om “Å tenke sjæl og mene….
Egentlig tror jeg bare en må ta opprøret når det kommer jeg. Mitt kom etter 30, i hvert fall opprøret overfor foreldra….gjorde det ferdig også da, fant ut at alle gjør dumme ting – men alle gjør sitt beste….for det meste.
Skjønner godt du er stolt av datteren som hadde mot til å ta sine egne valg. Det er slikt en absolutt kan ha bruk for noen gange gjennom livet. Det er hun som er glad i sang skjønner, jeg. Og flørting på nettet er nok blitt en utbredt aktivitet, registrerer det dukker opp den ene datingstedet etter den andre. Det sier noe om et behov. Kanskje det var det en burde ha starta…
Og litt opprør er greit å føle…hele livet, tenker jeg. Selv om en ikke skal konfirmeres lengre :)))).
BforB: Ja, jeg tror også at det er greit å føle litt opprør i blant. Kanskje er det et tegn på at en må gjøre noen forandringer i tilværelsen eller i måten en gjør ting på. Nei, jeg kommer IKKE til å starte dating-byrå på nettet. Ha-ha! Er ferdig med nettdatinga for egen del også. Det er flere år siden jeg gjorde det!