(Jeg har fortsatt ikke lært meg å lage “Tøddler” og “aksanger” via et tastatur – derfor må jeg skrive “svorsk” når jeg skal skrive svensk!)
Oppi….
…..DENNE senga drømmes det mye rart….
….det kan jeg love!
Det meste av drømminga foregår jo mens jeg sover…….
….men det hender seg at det blir litt DAGDRØMMING under dyna i ei sen kveldsstund……..
(Neida….jeg tenker ikke HOVEDSAKELIG på “sånn” drømming! Jeg har jo bare ei 90 cm bred seng, (som ikke er min en gang) Om jeg hadde fått besøk av et mannebein, så hadde vi vært nødt til å like hverandre MER enn godt for å ha holdt ut ei hel natt oppi den!)
Da jeg var på Arthur Findlay college, hadde jeg en VELDIG sterk drøm.
Den medførte at jeg sendte ei melding til en person jeg er glad i.
Jeg hadde ikke møtt vedkommende på ei god stund.
Kort etter oppholdet på Arthur Findlay møtte jeg denne personen.
Jeg fikk en god klem og et :
“Jeg er veldig glad i deg!” – nesten akkurat slik som det var i drømmen!!
Som regel er jeg ikke sanndrømt…….
……..og i natt drømte jeg noe som jeg er rimelig sikker på at IKKE blir virkelig!
(Skjønt – man skal aldri si aldri!)
Det var nemlig en kar som hadde fattet en voldsom interesse for meg!!
Og……….
………det var ikke akkurat HVEM SOM HELST heller!!
Det var nemlig DENNE karen :
Den britiske skuespilleren Jim Broadbent!
(Han har deltatt i mange filmer. Av de seneste kan jeg nevne : “Bridget Jones Baby”(Han spilte faren) “Brooklyn” (Prest) og “The Sense of an Ending” som gikk på kino i vår.)
Han er en kjempedyktig skuespiller med en fin utstråling…….
…… og en utrolig mimikk!
Men altså……
Da den godeste Mr. Broadbent begynte å kurtisere meg så det holdt….
……og viste meg at han hadde redd opp ei dobbeltseng til oss…..
…..samtidig som om han i ord og handling tydelig viste……..
…..at han ønsket at Karidansen skulle være………
…..”Kvinnen i resten av hans liv!”……
……DA fikk Karidansen kalde føtter!!
“Åssen i alle daer skar je komma meg ut tur dætta, da?”
Visst har jeg sansen for Mr. Broadbent!
Jeg synes han er kjekk på en litt pussig måte!
(Jeg har egentlig en dragning mot for sånne “Originaler”, sjøl om jeg i grunnen aldri har vært sammen med en sånn type!)
Men altså……
Mr Broadbent KJENNER meg jo ikke…….
……….og JEG kjenner HAM kun ut fra filmlerretet!!
Dessuten :
MER enn hentydninger om sengekos og ekteskap……
……..ved første møte……..
……..DET synes jeg blir LITT drøyt!
Lurer på hvordan han hadde fått øynene opp for meg?
Når det gjelder meg og blogging, så har jeg i alle fall funnet ut at det er slik!
En periode delte jeg alle blogginnlegg på facebook.
Jeg kjøpte ofte “bloggshouts” – og jobbet ganske aktivt for å få flere lesere.
Det var ikke slik at jeg la igjen :
“Så fin blogg du har!” eller : “Gå gjerne inn på min blogg og les innlegget….”.
Sånt orker jeg ikke…….
Jeg kan gå inn og lese ETT innlegg når jeg får en slik “Invitasjon”, men så må bloggen virkelig appellere til meg for at jeg skal fortsette å gå inn på den!
Blogginga har medført en utvidelse av det sosiale nettverket mitt!
Jeg har møtt flere av bloggvennene – folk som jeg ellers kanskje ikke hadde blitt kjent med – og jeg er sikker på at jeg vil få møte flere!
Bloggen har gitt meg utløp for mye av skrivekløa mi.
Dessuten har jeg blitt motivert til å lære meg litt mer “Tekniske” ting i forbindelse med blogginga!
Nå er det flere måneder siden jeg delte et innlegg på facebook.
Jeg kjøper sjelden “blogg-shouts”.
Drivkraften min er ikke først og fremst å få mange lesere, sjøl om jeg nok ville miste litt av motivasjonen om nesten INGEN leste!
Jeg skriver for min egen del og for de 30 – 40 leserne som jevnlig er innom bloggen min!
Jeg ser at jeg får stadig LITT flere lesere UTEN støtte av Facebook og “Shouts”.
Etter at jeg overdro garden min (og flyttet) for ett og et halvt år siden, har jeg ikke tatt i mot massasjekunder.
I huset, der jeg bodde før, hadde jeg nemlig innredet et eget rom til “virksomheten” min.
Det var ikke noe jeg drev med i stor utstrekning; det var mest på hobbybasis…….
…….og jeg trivdes veldig godt med det.
Her jeg bor nå, har jeg ikke mulighet til å innrede et eget rom til massasje.
Jeg har jo bare ett soverom.
“Jeg skal gi minst en massasje og en Reading pr måned i tida framover!”
DETTE var ett av målene mine da jeg var ferdig med den første Fordypnings – helga hos Anne Brenneng i august.
For : Det er jo litt synd å la kunnskapene og ferdighetene ligge HELT i dvale…….
Derfor fant jeg ut at det var på tide å ta noen “Vedlikeholdsgrep”.
(I dobbel forstand).
Nå er jeg i ferd med å bli en del av et nytt kvinne – nettverk; både i Fordypningsgruppa og på “Female Mastery” hos Fay Skandsen.
Det er et par tre stykker av oss som er med i begge gruppene!
Når jeg da ønsker å få “trent litt på gamle kunster” – ja da henvender jeg meg til kvinnenettverket mitt – og så kan vi gjøre noen “bytter” hvis vi vil.
I kveld har jeg fått praktisert både Reading og massasje igjen!
Rart å “rigge opp” benken igjen………
Stua fungerer greit som massasjerom den, så lenge jeg bare tar i mot damer som jeg kjenner til!
Fremmede mannfolk får ikke adgang her – det blir litt for privat synes jeg!
Dessuten gjør jeg det ikke for annet enn for å “Være i energien” en gang i blant!
I tillegg hadde vi jo veldig mye å skravle om da – i og med at vi står i mye av det samme.
MÅ vi tilhøre en gruppe – ha noen å identifisere oss med? “VI synes” “VI mener” ……??
Innebærer dette i så fall at vi “må” være motstandere av noe annet som ikke passer inn i “regelverket” til den gruppen vi regner oss som en del av???
Eller……….
……tåler vi å være litt “Frittstående” – gå litt “På tvers av” – uten at det er ensbetydende med at vi er “Identitetsløse værhaner???
Kan vi klare å stå alene – uten alltid å måtte gjemme oss bak at noen mener “Det samme som meg” ???
På mange måter var jeg “En Ensom Ulv” da jeg var barn.
Jeg vokste opp med mange voksne rundt meg. Jeg hadde ikke så stor tilgang på jevnaldrende lekekamerater før jeg begynte på skolen.
Litt sær og veslevoksen var jeg nok – og samtidig veldig naiv og troskyldig.
Det var vel egentlig først da jeg kom på videregående (Gymnaset som det het i “Gamle Dager”) at jeg fikk flere venninner, og ble med i en venninnegjeng!
Det var veldig koselig, og jeg blomstret!
Tida på videregående er derfor ei tid som jeg minnes med glede!!
Venninnegjengen i “Triangelparken” i Elverum våren 1982.
(Da var jeg “Russ”!)
Et par av de som er med på dette bildet, var jeg veldig nær venninne med.
Den ene av dem er jeg “Facebook” – venn med i dag.
Ellers har jeg ingen kontakt med noen av dem; men vi hadde maaaaaange fine stunder!!!
Samtidig med at jeg syntes det var kjempegodt å ha venninner, kjente jeg på behovet for å tusle litt alene – for det var jeg så vant til!
Det er jo noen som tilsynelatende er slike at de MÅ “Gå i følge med noen” støtt………
(………. til og med på DO!!!)
Da jeg nylig var på Arthur Findlay College, kjente jeg veldig på et behov for å være “Inne i bobla” mi i pausene. Det var så intenst på forelesningene – med øvelser som krevde stor konsentrasjon og tilstedeværelse.
Jeg sa fra om dette til romkameraten allerede den første dagen.
Likevel fikk jeg noen tilbakemeldinger om at jeg var lite sosial, og at den andre følte at hun ikke kunne være på rommet når hun ville.
Selvfølgelig kunne hun det – hun hadde jo like stor rett til å være der som meg!!
Det var bare det at jeg trengte aksept for at jeg ikke orket å være sosial hele tida!
Det er litt vondt – når man sier i fra på forhånd – og så blir det likevel et ømt og sårt punkt og en følelse at man er avvisende og “seg sjøl nok”!
(Vi hadde mange koselige og lattermilde stunder, men jeg hadde nok et større behov for å roe ned og være i “Bobla mi” enn hun hadde!)
“Tårnene” på Arthur Findlay ……..
…….. knipset i ei rolig kveldsstund – mens jeg tuslet for meg sjøl og fordøyde dagens inntrykk!
De menneskene det er aller mest behagelig å være sammen med – er de man er så trygg på at det er en gjensidig følelse av at det er greit å si i fra at man har behov for å være litt i “bobla si”! I slike tilfeller er det INGEN som føler seg avvist eller “dårlig likt” om den andre fordyper seg i sitt eget.
“Den Go’e stønna” med full gjensidig oppmerksomhet er gull verdt!
DET er også muligheten for “Hver sin boble” – stunder – enten det gjelder et kjæreste-forhold eller en venne-relasjon!
Vi mennesker er forskjellige.
Noen har lite behov for “Boble”-tid.
Andre er helt avhengige av det.
Jeg tilhører så absolutt sistnevnte gruppe, sjøl om jeg kan kose meg glugg i hjel sammen med mennesker jeg er på bølgelengde med!!
Jeg har feiret både julekveld og nyttårskveld alene.
Noen gir uttrykk for at de synes det høres forskrekkelig stusselig ut.
For meg har det vært helt greit.
Den første nyttårskvelden jeg feiret alene………….
……… var rett etter at jeg ble separert.
Akkurat DEN kvelden var litt tårevåt………
……..DET må jeg innrømme.
Men ….. etter at jeg hadde prøvd det EN gang, (og sett at det ikke var verdens undergang)……
…….ja; så har jeg ikke hatt noen som helst slags panikk for å være alene på sånne kvelder!!
Arkivbilde fra min første julekveld alene…….
God plass rundt bordet – kan jeg vel trygt si!!
Helt alene var jeg forresten ikke – jeg hadde jo katta mi!!
Det er en SVAKHET ved det å være Ensom Ulv…..
Blir det for mye av det, evner man ikke å samarbeide med andre – man kan fort bli egoistisk , ensporet – og “seg sjøl nok”.
MEN :
Det er også en STYRKE ved det å være Ensom Ulv :
Man tør å gå sine egne veier – kanskje være en som fører an og viser at man ikke trenger å være “En sau i flokken” – eller en som bare gjør det som (h*n tror) “Blir forventet”.