Ja, nå har ikke jeg noen mann. Ikke har jeg kjæreste heller. Det har jeg ikke hatt på flere år. De av dere som har lest innlegget “Sjølerklært Mannfolkhater” er sikkert enige med meg i at det er best sånn…….. I alle fall i overskuelig framtid……..
Mange av oss damer er gode til å komme med glitrende karakteristikker av mennene/kjærestene våre.
Det kan bli sagt i bitende sinne og frustrasjon. Det kan også bli sagt med en viss forakt – eller med en undertone av sarkasme……
Mange ganger har jeg hørt kvinner (som tilsynelatende er på randen av samlivsbrudd) uttale seg svært så nedsettende om mannen de lever sammen med.
Har du en Måsåbjønn tel mann…..??
Kanskje’n gjør så godt’n kan…???
Så går årene og ingenting skjer……….bortsett fra at den samme tiraden om hvor håpløst alt er, blir gjentatt……….. gang på gang……..
Jeg har sjøl vært en flittig bidragsyter i slike sammenhenger.
Så er spørsmålet : Hva tjener dette til??
Jo visst er det fristende å komme med en real utblåsning i blant. Bli lyttet til og få tømt ut av seg oppdemmet aggresjon og såre følelser.
Vi skal imidlertid være veldig selektive i forhold til HVA vi betror til HVEM og på HVILKEN ARENA vi velger å betro oss.. Det er kanskje ikke så heldig at ALLE damene i syklubben eller i nabolaget vet hvor håpløs du synes mannen/samboeren/kjæresten din er ????
Hvis vi velger å bli i et forhold, er vi bare nødt til å innse at den eneste personen vi kan få til store forandringer med er oss sjøl….og vår måte å takle ting på!
Vi må også velge å se det positive i partneren i stedet for å henge oss for mye opp i det vi synes er mindre bra. Klarer vi ikke det, er det kanskje bedre å gå – heller FØR enn SENERE!
Jeg vet ikke om menn sutrer like mye om forholdene sine til kompiser. Klager de like mye som vi damer kan ha lett for å gjøre…… eller……??
Jeg har imidlertid opplevd at gutter/menn har snakket temmelig nedsettende om sine partnere og om kvinner generelt.
– Kvinnfolka ser JÆVLI’ stusslige ut rætt ætter at dom har fått onger…….. æilt HENG på dom!
DA har jeg hatt lyst til å komme med et bitende svar!!! Det er nemlig svært så respektløst og lite voksent å snakke slik om henne som nettopp har gått gravid med ungen du er far til!!
Det hjelper ikke å si at det bare er et uskyldig forsøk på å leke “Kjekkas”. Det er ufint og umodent, lell……..
Et godt forhold må være bygget på en viss respekt og gjensidig lojalitet.
Det gjelder i alle typer relasjoner.
Ja, jeg mener at man ikke skal snakke nedsettende om partneren sin til andre. Har man ikke gjensidig respekt og lojalitet, hva har man da?
irenglede: Ikke mye…… 🙂
Så det var en bra ting du kom med der. Flere burde tenke over det. Ha en fin dag. ;0)
irenglede: Takk – og det samme ønsker jeg deg! 😀
Jeg snakker ikke nedsettende om min, jeg har valgt han, og kan nok være litt irritert på han innimellom. Men det er det kun jeg og han som kan løse. Hvis jeg må “lufte” noe med noen, blir det EN god venninne, og ikke noe lufting i friluft nei 😉
Ord til ettertanke….
frodith: Ja, den erkjennelsen har jeg også kommet til. Skulle det bli en ny mann i mitt liv igjen en eller annen gang i framtida, så er jeg veldig klar på den biten. Det er også STOR forskjell mellom å “lufte” seg og drøfte ting med EI venninne – og det å tømme seg for gruff og “sladre” – gang på gang…. på gang……
Nå har jeg en uforbedrelig egenskap at jeg må kommentere, selv om jeg som mann sitter i glasshus” når det gjelder dette. Og særlig siden madammen også leser det jeg skriver. Det er vel ikke mye som er vakrere enn ekte kjærlighet mellom to mennesker, forelskelsens følelser som strømmer gjennom kropper så det er komplett umulig å skjule det for verden rundt. Og det er vel neppe noe som er så vondt og tragisk som når dette ender i brudd og følelser helt i andre enden av skalaen. Men da har det skjedd noe fatalt galt på veien om det medfører nedsettende samtaler om hverandre til andre mennesker. Og kan hende det har årsak i en av de mest idiotiske egenskaper til oss mennesker, nemlig en trang til å prøve å forandre på den man ble så forelsket i i sin tid. Det er jo så mye “lettere” enn å forandre på seg selv. Og jeg sier ikke dette fordi jeg er så god på det, men prøver i alle fall å være det bevisst. Og når det er sagt så er jo sjarmen med oss mennesker at vi forandrer utseende etter som årene går. Det blir jo fenomenalt slitsomt i lengden å stå på hodet for å motvirke alt som siger nedover mot moder jord. Ha en fin dag forhåpentlig vis omkranset av vår 🙂
dedicat: Jeg synes bare det er koselig at menn også kommenterer disse innleggene. (Du er foreløpig alene om det!) Nei, vi trenger ikke være eksperter på noe som helst. Det er viktigere at vi ser våre egne mønstre – og kanskje finner ut at vi har holdt på med noe som (mildt sagt) bare er uheldig og ikke fører noen steder! Det er det som kalles UTVIKLING i et menneskes liv…. Jeg virker sikkert striks, men jeg er i en prosess , der jeg bearbeider ting. Jeg ønsker å komme videre! Ønsker deg og Madammen en herlig dag! Synes jeg er blitt litt kjent med dere…. 😀
Miss Imperfektum: Takk! 🙂
Så sant, så sant. Respekt og noenlunde likt grunnlag. Jeg syns de som har klart seg gjennom alle berg og bakkene med livsgleden slik omtrentlig i behold. -Som felles får dele opplevelsen av barnebarn og slikt er; HELDIGE. De er har trukket det lengste strået.
Men noen ganger går det ikke. Absolutt ikke. Selv om alle til og med gjør sitt beste på sitt vis.
Da må en ta konsekvensene av det. Og ikke sikkert det blir så ille liv heller, og helt sikkert bedre enn det som ikke var bra.
Og en skal nå prøve og leve best mulig i samsvar med det en selv syns….. selv om en ikke har noen å skylde på :D.
BforB: Det er vel noen som velger å bli av frykt for å stå alene også. Det er fordeler og ulemper med både single- tilværelsen og alene – tilværelsen. Det er i alle fall bedre å kjenne på ensomhet alene enn ensomhet når man er sammen med andre….. Vi tiltrekker oss gjerne folk som på en eller annen måte speiler oss sjøl – på godt og vondt. En partner skal ikke dekke behov vi ikke er stand til å dekke sjøl. Da blir utgangspunktet feil….. 🙂