“Sej inte nej, sej kanskje, kanskje, kanskje…”

 

Jeg mener det er en sang som er slik (men jeg er usikker på den derre svensk’n min, altså!

 

Nå er bloggertreffet rett rundt hjørnet!

Jeg er ferdig med den siste jobbvakta mi før treffet.

Fredagen skal jeg bare kose meg, og forberede meg på å dra innover for å møte bloggvennene!

 

Når det gjelder overskrifta på dette innlegget:

En del av dere har sagt “kanskje”.

Jeg har tenkt å ringe Jaipur (restauranten der vi skal spise) litt utpå dagen fredag og oppgi et mer nøyaktig antall .

Som sagt er det ikke farlig å si “ja”, for vi har ikke bestilt billetter til noe arrangement.

 

 

I dette innlegget har jeg linket til alle som har sagt “ja” eller “kanskje”:

 

DET NÆRMER SEG BLOGGERTREFF/ OVERSIKT OVER (FORELØPIG) MULIGE DELTAGERE!

 

 

 

Her er en tegning jeg laget rett etter at “Evas window”, “Frodith” og “Karidansen” møttes for første gang i august 2015.

 

Senere har det blitt flere treff, men ikke alle tre damene samtidig!

 

På lørdag skjer det forhåpentligvis igjen…

…sammen med flere “gamle” og “nye” bekjentskaper i “bloggblokka”.

(Det uttrykket har jeg stjålet fra Frodithen!)

 

Sees vi?

(Epost – adressene til Frodith og Karidansen står i innlegget jeg har linket til!)

 

 

 

 

 

Er det rart at jeg er barnslig?

 

Innimellom blir jeg forskrekket over min egen…

…umodenhet!

 

Den kommer særlig til syne når jeg blir provosert/sint…

…litt lei meg/såret…

…eller når jeg ler meg skakk (eller fniser fjollete) av noe som ei 55 år gammel kjerring absolutt ikke burde le av!

 

I slike tilfeller går jeg rett ned til barnehagestadiet…

 

Jeg er klar for å kaste sand, være trassig, rebelsk …

…eller legge hånda over munnen/ gjemme meg litt…

…for å skjule at jeg holder på å forgå av innestengt latter!!

 

For et par dager siden fikk jeg svaret på noe av fenomenet:

For gjett hva jeg oppdaget på haka mi da jeg myste mot speilbildet mitt på morgenen!

 

Ei skikkelig kvise!!

(Her er bare “restene” – to dager etter “sprengningen”.)

 

Det var altså ikke bare ei sånn bittelita og uskyldig ei..

Den var skikkelig GUL i tuppen…

…og det skvatt ut gørr i FLERE omganger…

…da jeg skviset den mellom fingertuppene!

 

 

Dette kan jo bare bety en ting :

I en alder av 55 år…

…er jeg fortsatt i…

 

…PUBERTETEN!!!

 

Jeg er, med andre ord, EKSTREMT sent utviklet…

…til tross for at jeg innimellom strever iherdig…

…for å gi inntrykk av…

…at jeg er i besittelse av enormt mye…

LIVSVISDOM og KLOKSKAP…

…etter alt jeg har opplevd…

 

Dessuten…

…ikke MINST etter alle SJØLUTVIKLINGSKURSENE jeg har gått på!!

 

Det er rett og slett HORMONENE som styrer meg…

…når sandkasse-tendensene mine tar overhånd!

 

 

Eller…

…er det slik at det er tankesettet mitt som styrer hormonene?

 

Altså: Hva kom først?

HORMONENE eller TANKESETTET…?

 

Kanskje er det slik at tankene og sinnstemningene påvirker hormonene…

…like mye som hormonene påvirker tankene…?

Tankens kraft er som kjent VELDIG sterk!!

 

Kanskje er jeg ikke så hormonstyrt som jeg et øyeblikk fikk lyst til å tro??

 

I så fall:

Hva skal jeg skylde på DA?

 

FULLMÅNEN kanskje??

 

 

 

Det nærmer seg bloggertreff/ oversikt over (foreløpig) mulige deltagere!

 

Det er altså bloggertreff lørdag, 2. juni.

Vi møtes ved “Tigeren” foran Oslo S. klokka 13.00

 

Jeg knipset bilde av ham da jeg var i Oslo i forrige uke!

 

Frodith og Karidansen skal være på plass senest kl 12.50!

Derfra går vi opp til Jaipur. (Maks 10 minutter å gå oppover Karl Johan.)

Bord er bestilt, og vi har sagt at vi trolig blir rundt ti stk.

Dessuten at restauranten skal få nærmere beskjed om antall gjester en til to dager i forveien.

 

Vet du allerede NÅ at du IKKE kommer likevel, så gi beskjed så fort som mulig. Er du i tvil, venter du til torsdag eller fredag.

Gi beskjed til:

[email protected]l.com

ELLER:

[email protected]

 

Det er selvfølgelig ikke mer “bindende” enn at du kan trekke deg på lørdag morgen hvis noe skulle komme på.

Vi har jo ikke bestilt billetter til noe arrangement.

 

Følgende bloggere har sagt “ja” eller “kanskje”: 

(Klikk på bloggnavnet, så kommer du inn på bloggene!)

annebe

dedicat

deveny

elevele

evaswindow

frodith

jannenordvang

Karidansen

lulltove

poesimylife

solliv

toivosdatter

utifriluft

 

NB!! Gi beskjed dersom du har meldt deg på, men har blitt uteglemt!!

 

Jeg har sett over kommentarfelt og e-post, og vært i jevnlig dialog med Frodith, men HELT sikker kan man aldri være!!

Om det skulle være noen etternølere, som plutselig finner ut at de vil bli med, så er det fortsatt mulig å melde seg på!

 

Frodithen og Karidansen ønsker VELKOMMEN!

 

VI GLEDER ØSS!!

 

(Bilde’ tå Frodithen har je vøri inne på bloggen hennes og STØLI…

…UTEN å spørja om låv!)

 

 

 

 

Antrekk av ymse slag…

 

Noen mote-dronning er jeg definitivt IKKE…

…men jeg liker jo å fjonge meg i ny og ne…

Kjoler og skjørt har jeg blitt mye mer begeistret for…

…på mine eldre dager!

 

 

Skjørtet har jeg vist før. Det kjøpte jeg på salg i fjor høst for 100 kr!

KUPP synes jeg!

Overdelen er ny! Den er et postordrekjøp. 129 kr er ikke verst!

 

Jeg har ny, beige BH…

…under toppen…

…men du får nøye deg med et glimt…

…av stroppen!

 

Jeg har gjort noen håpløse postordrekjøp også. (Det har jeg skrevet om i et tidligere innlegg!)

 

Nylig var jeg på et offentlig toalett på Hamar.

Der har de pyntet speilet på en litt artig måte:

 

En dame med bart, ja en dame med bart; men ikke av de lyse bløte…

… den skal være stiv og svart!

 

Det var veldig vanskelig å få tatt bilde slik at barten kom på rett plass!

Jeg kikket vekselvis ned på mobilen og opp på speilbildet flere ganger, og blikket ble ganske “falt ned fra månen” etter hvert.

Hatten var det ikke mulig å få til å “Sitte på hodet”!

Jeg måtte velge: Bart eller hatt?

 

Så kom det noen unger jenter som sendte meg “Blikket”…

Da mistet jeg motet…

…og skyndte meg ut med de bildene jeg hadde rukket å ta!

 

Men…

…det ble altså et “antrekks – bilde” ut av DEN selfie – seansen også!

 

 

 

“Bli kjent”? Nei takk; ikke nå…

 

Det er noen måneder siden jeg endret profilen på “Elitesingles” til “inaktiv”.

Det vil si at de nærmest daglige “presentasjonene” av nye menn uteblir. Jeg blir heller ikke “presentert” for noen nye.

Det er kun “gamle kjente” som har tilgang til profilen min…

…og omvendt.

 

I dag fikk jeg en melding. (Jeg ser det på e-posten min, så jeg trenger ikke gå inn på siden).

Det var fra en som tidligere har sendt meg en “Smiley”.

Denne gangen skrev han noen ord. Jeg svarte at profilen min står på “inaktiv”, og at jeg ikke ønsker å innlede kontakt med noen nå. 

 

Han virket helt ok ut fra det han skrev og ut fra profilbildet…

 

Men…

…dette var enda en bekreftelse på at jeg ikke er “der”…

 

Jeg har rett og slett ikke lyst på noen ny “Bli kjent” – runde.

Det må i så fall være hvis det plutselig skulle dukke opp en i “Det virkelige Livet”…

…altså utenfor nettdating-sfæren.

 

Nylig leste jeg noe om dette:

At når man var aktivt “på leit” så var man allerede på ville veier!

Jeg tror så absolutt at det er mye sant i det, for det blir gjerne noe litt krampaktig og kunstig ut av en sånn setting!

 

Det viktigste er at jeg har det godt med meg sjøl…

Det vil si:

At jeg ikke leter etter noen som skal gjøre tilværelsen min “komplett”.

 

Jeg er i en fase der jeg ønsker å gjøre praktiske endringer i tilværelsen…

… men ikke noe er helt konkret ennå.

 

I en slik fase er det ikke lett å involvere seg så tett med noen, for da mister man fort fokuset på de grepene man trenger å gjøre for sin egen del.

 

En eventuell partner dukker opp når jeg minst venter det…

…tror jeg.

 

Og jeg venter ikke…

Det andre ting som føles viktigere nå!

 

 

Nylig var jeg i Sandvika hos Fay (Female Leadership) og Øystein(mannen hennes).

Jeg hadde nemlig bestilt en dag med dataveiledning og “foto-session” hos dem.

 

Det var en “super-dag” med mye moro!

 

Dette bildet er ikke ett av dem jeg ble ALLER mest fornøyd med…

…men det illustrerer hvilken “mannfolk – modus” jeg er i for tida:

 

Nokså avventende og svært lite “på hogget”…

 

Påminnelse: Bloggertreff den 02.06.18!!

 

Nå nærmer det seg!

Dersom alle som har sagt “ja” eller “kanskje” til blogger-treffet kommer, ligger det an til at vi blir rundt ti stykker!!

 

Vi må bestille bord senest et par dager i forveien.

Derfor: Gi beskjed innen 30.05. om du kommer eller ei.

(Ikke “bindende påmelding”, bare så vi vet noenlunde sikkert!!)

 

“Påmelding” sendes til:

[email protected] (Karidansen)

ELLER : 

[email protected] (Frodith)

 

Vi møtes ved “tigeren” foran Sentralstasjonen kl 13.

 

Derfra går vi opp til den indiske restauranten “Jaipur”. 

(Det er vel kanskje rundt 500 meter å gå).

 

Karidansen har vært på denne restauranten mange ganger. 

 

Her er det god mat, godt utvalg og rask servering!

Prisen på maten er heller ikke aldeles avskrekkende…

 

Jaipur ligger i 2. etasje.

Det er derfor ingen mulighet til å sitte ute og spise.

Om været tillater det, kan vi eventuelt rusle ned til fjorden og ta kaffen på ett av utestedene der.

 

Det viktigste er at vi treffes, og at støynivået er slik…

…at det går an å snakke sammen…

…uten nærmest å måtte ROPE!!

 

På Jaipur er det som regel ganske stille på dagtid.

 

For et par år siden skrev jeg et innlegg om stedet:

 

ALDRI SUR PÅ JAIPUR!


Jeg er ikke så ofte på restaurant.

I dag har imidlertid dattera mi og jeg vært på “Jentetur” til Oslo.

Da måtte vi ta en tur hit :


Her ser du et utsnitt av interiøret!

 

De har kjempegod mat her!

SÅÅÅ god mat har de!

 

Karidansen glemte helt å ta bilde av maten. Hun bare smattet og koste seg.

Hun har ikke blitt så proff på blogging ennå at hun har lært at man skal ta bilde FØR man spiser!

I denne skåla har det vært en aldeles nydelig vegetarrett……. 

(Før altså “Frøken Pollen slikket Bollen!”)

 

 

Så skjerpet Karidansen seg…….

Desserten ble behørig foreviget!


Namnam……Mango Lassi!

 

Blid jente som gleder seg til dessert!  

(Bare mor blir ferdig med fotograferinga….. så!)

Smiiiil! Moro å erte mor litt,da! (Legg merke til at hun har Prinsessekrone på hodet!)

 

 

Servitøren….

(Jeg har vært her noen ganger, og han kjenner meg igjen!)

Blid og serviceinnstilt! (Han har gitt tillatelse til at bildet blir publisert på nettet!)

 

Både Ellen og jeg elsker indisk mat. Vi velger gjerne mild eller medium krydret. Vegetarrettene er våre favoritter, men de har nydelige lam og kyllingretter også!

Prisene er gunstige! Vegetarretten vi kjøpte kostet 175 pr. porsjon, og det er RIKELIG med mat!

Maten kommer raskt på bordet, og betjeningen står på for at kundene skal ha det bra!

 

Jentene fra Brumunddal har hatt en herlig dag i Oslo!

Etter besøket tuslet vi litt rundt. Det ble ikke så mye handling, men det er moro bare å oppleve bylivet!

 

Mens vi satt og spiste, var det forresten en fakir som hadde flammeshow på gata. Da fikk vi underholdning til maten også!

……….men akkurat DET syntes Karidansen at var litt skummelt……

……….hun var nemlig redd for at gutten skulle brenne seg!

 

Til slutt et “orntli” bilde av Ellen – med leppestift og ørepynt! 😀


 

 

Og så…

…et par bilder fra da jeg besøkte restauranten nå i mai:

 

Det er mulig å kjøpe lunsj fra buffet fram til kl 14.30.

Men…

… jeg kom litt senere, så jeg bestilte favorittretten:

 

Vegetar-retten “Navrattan(?) korma”. 

 
Jeg hadde på ris på tallerkenen…

…før jeg husket at jeg skulle ta bilde av herligheten!

 

 

 

 

 

Her er to “frøkner” som gleder seg til blogger-treff:

Frodith og Karidansen på Storo kjøpesenter den 12.05.

 

 

VÆLKØMMIN!

 

Frodithens dag!! HURRA!

 

Ja, Frodith har bursdag “Dagen derpå” – altså dagen etter nasjonaldagen!

 

Nå tror jeg bestemt ikke at det er noen “dagen derpå” for Frodithen…

… for Festløve-livet er hun ikke så glad i lenger!

 

Ei gla’jente er hun uansett!

Stort sett i godt humør!

Hun er ikke den som har for vane å tygge drøv på det som går litt skeis.

Ganske så diplomatisk og rund i kantene kan hun også være!

 

MEN : Om hun opplever at noe blir ALDELES riv, ruskende galt…

…og hvis hun synes noen blir urettferdig/dårlig behandlet:

DA kan Frodithen si i fra!!

 

Da jeg traff Frodith for første gang, føltes det som om vi var gamle kjente!

(Og det VAR vi jo også…gjennom blogginga!)

I løpet av de drøyt tre åra som har gått, har vi møttes flere ganger.

 

 

Dette bildet ble tatt sist vi møttes i Oslo, nærmere bestemt den 12.mai!

 

Frodith er så enkel å være sammen med. Hun er både humoristisk, lite selvhøytidelig og leken!

Skjønner du hva jeg mener? Frodith “frogger” i sentrale strøk!

(Bildet er stjålet fra bloggen til Frodith!)

 

Samtidig er hun i besittelse av mye menneskelig innsikt!

Hun SKJØNNER…

…uten at man trenger å FORKLARE så mye…

 

…om du skjønner?

 

Frodith er fabelaktig til å skildre…

…på en slik måte at du “ser”, “hører” og “føler”! 

 

Blant annet har hun skrevet noen noveller som har truffet meg mitt i hjertet. 

For eksempel denne:

 

Se deg ikke tilbake

 

 

 

Jeg har skrevet noen bursdagsinnlegg til Frodith før…

 

Til 49-årsdagen:

 

Det er tid for en reklame…

…for ei ung og spenstig dame!

Ho har bursda’n sin i dag; tegnspråk, DET er hennes fag!

Full tå latter, liv og lek, – spenstig, sprudlende og sprek!

Inkluderende som få, initiativrik – finner på

rare skyggelek-seanser –  lager fotokonkurranser.

Vet å bruke sine sanser; ser de fineste nyanser!

 

 

 

 

Til 50-årsdagen lagde jeg denne tegninga:

(Det var  forresten Frodith som introduserte meg for tegneprogrammet “paint”.

Jeg hadde aldri hørt om det før hun forklarte meg hvordan hun laget de morsomme tegningene sine!)

 

 

 

Hvis du lurer på hva det er som stikker fram bak ryggen hennes…

…så er det noe fra dyreverdenen.

Hvis jeg sier:

“Noe(n) som krydrer tilværelsen”, så skjønner du kanskje?

 

 

I fjor…

…da må jeg beskjemmet innrømme…

…at det ikke ble noe bursdagsinnlegg fra denne kanten!

 

DET er jo litt pinlig…

…og særlig med tanke på at Frodithen er en av dem som er mest påpasselig når det gjelder å huske ANDRES dag!

Uansett:

Gratulerer med dagen,Frodith!

 

Jeg er så glad for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med deg!!

 

 

 

“Næmmen…så fin og blå på toppen…åsså så flotte PUPPER!”

 

Karidansen er på vei fra hotellet på Grünerløkka til Oslo S.

Mens hun rusler gatelangs, med kofferten på slep, passerer hun flere små sjapper der folk sitter ute og nyter “en kald en” i sommervarmen!

 

Plutselig hører hun en mannsstemme:

“Næmmen… så fin og blå du var på toppen…

…åsså så flotte pupper du har!”

 

Hun snur på hodet og møter blikket til en rødmusset, jovial kar som sitter utenfor en av sjappene. Han har et ølglass i neven…

 

“Dætta er nok itte den første halvliteren HAN har drøkki i dag!”…

…tenker Karidansen!

 

Men…

…han er så blid og fornøyd at hun gliser godt tilbake!

 

“DET var koselig å se altså!” sier fyren…

…og Karidansen slipper latteren løs for alvor da hun har kommet litt på avstand fra den galante herremannen.

 

 

Det får ikke hjelpe om noen kanskje tror at hun har fått solstikk i sommervarmen!

 

Det er av barn og fulle folk en får høre sannheten, sies det!

 

Jeg har stort sett sluttet med å “snurpe i truten” når jeg får “upassende komplimenter”!

Når en har blitt såpass “Godt Voksen” får en “ta i mot det en får”…

…tenker jeg!

 

Dessuten så får en så mange rynker rundt munnen av å gå å snurpe den sammen i tide og utide…

 

 

En vakker dag er det kanskje bare 90-åringer med langt fremskreden grå stær som blunker lurt til meg…

 

…men det er forresten ikke BARE det heller.

 

En skal ikke kimse av komplimenter som kommer fra hjertet…

 

En skal tvert i mot ta dem til seg…

…og tillate seg å SKINNE litt!

 

Jeg måtte ta en liten selfie i et butikkvindu rett etter at jeg hadde fått dagens fantastiske, dypfølte kompliment!

 

Jeg sender noen varme tanker til den blide gubben med pilsen…

 

“You made My Day!”

 

 

 

Når en fremmed mann prøver å bryte seg inn på hotellrommet til en forsvarsløs, naken kvinne!

 

Karidansen har krøpet til køys på hotellrommet. Hun har hatt en lang dag. Vekkeklokka ringte kl 06.00…

…og det har vært mange flotte inntrykk og mye moro…

…sammen med Frodithen!

 

Nå er klokka rundt midnatt.

Det er fortsatt liv og røre utenfor hotellet.

Sånn er det gjerne når det er lyse kvelder og lørdagskveld i by’n!

 

Plutselig er det noen som røsker i døra!!

 

Ikke bare EN gang…

…men flere ganger…

…med litt mellomrom mellom hver gang!

 

 

Uvilkårlig drar Karidansen dyna litt tettere oppunder haka…

…der hun ligger i Evas drakt!

 

For dette kan jo bare bety EN ting!

 

Det er en mann der ute!!

 

Han har spionert på henne, og sett at en enslig kvinne har gått inn på rommet.

Hun har jo selvfølgelig ikke merket…

…at den skumle mannen har tuslet etter henne i gangene…

…for gulvet er jo dekket av tepper!

 

Nå har han vært ute på restauranten ved siden av hotellet…

…og drukket seg til mot!

 

 Han er klar for å få seg…

 

 

…kvinnfolk for ei natt!

 

 

Jo mer hun tenker på det, desto sikrere blir hun.

 

Hva skal hun gjøre?

 

Ringe til resepsjonen og fortelle at hun står i fare for å bli antastet??

 

Hun er anspent som fy der hun ligger…

Fortsetter dette, så kommer hun ikke til å få sove ETT ENESTE sekund!

 

Men…

…så blir hun med ett lattermild…

 

Hvor stor er egentlig sannsynligheten for at en fremmed mann skal klare å bryte seg inn på et hotellrom med nøkkelkort – system??

 

Ikke veldig stor…

(Og rett etter at hun har tatt til fornuften, blir det stille!)

 

Karidansen kommer til å tenke på ei bok hun nettopp har lest.

Boka er med i kofferten, for den er lita og lettlest 

(kun 59 sider med lite skrift på hver side)

og fin å ta fram når man trenger en påminnelse om:

 

Tankevirusene sine!

 

 

Denne boka tar for seg de ulike tankevirusene som har lett for å angripe hjernen vår!

Det er ei aldeles HERLIG bok, som påkalte mye latter og sjølerkjennelse hos Karidansen underveis!

 

Hjernen hennes er nemlig nærmest…

 

 

…INFISERT av tankevirus!

 

 

Da Karidansen begynte å spinne rundt hva det var som var i ferd med å skje…

…da noen prøvde å BRYTE seg inn på hotellrommet hennes…

…var det KATASTROFETANKE – VIRUSET som hadde gjort sitt inntog i hjernen hennes!

 

Hun lagde seg noen fullstendig urealistiske scenarioer oppe i hodet.

 

 

Mange ganger er det bra å være oppfinnsom…

…og å ha masse fantasi.

 

Andre ganger kan det medføre at man nærmest blir helt…

…IRRASJONELL!!

 

 

Neste morgen er alle stygge menner glemt…

Alt er bare fryd og glede, og Karidansen bestemmer seg for å ta en selfie sammen med Fancy-Dagros i resepsjonen!

(Frodith skrev om Fancy-Dagros i et innlegg i går!)

Fargeglade Karidansen <3

 

Ikke så lett å ta selfie sammen med ei som har en tendens til å ha et horn i siden til deg! 

Dette bildet ville jeg først ikke bruke…

…men så fant jeg ut en fin måte å “retusjere” vekk det som ble litt “uheldig” på.

 

Når man bøyer seg litt for langt fram, og strekker armene foran seg…

…så skjer det nemlig ting som man kanskje ikke tenker over før man får lagt inn bildet på pc’en…

 

Ser du hva jeg har gjort??

 

 

 

Med Frodith som guide…og litt om bloggertreffet den 2. juni

 

I dag har jeg kost meg sammen med Frodithen igjen…

 

Det var tid for en liten…

…sightseeing! 


Etter mange år i hovedstaden er jo Frodith er nesten som “En Innfødt Oslo’ing” å regne!

 

Vi gikk langs Akerselva…

På veien langs elva, stakk vi innom huset til Hønse-Lovisa…

(Litterær figur i Oscar Bråtens “Ungen”)

 

…og kjøpte oss hver vår eplemost…

 

Det er koselig at de slike gamle hus blir tatt vare på, og at de blir brukt!

(Jeg tok ikke noe bilde der!)

 

 

Så spiste vi lunsj på Storo-senteret…

(Veldig ok til kjøpesenter å være!)

 

Der var det tid for den sedvanlige selfie-seansen…

 

 

Vi hadde sjølsagt blogger – treffet den 2. juni i bakhodet mye av tida…

 

Her har jeg knipset Frodtihen ved en plass som heter “Astral”.

 

Det var ganske idyllisk der, men prisene viste seg å være såpass stive at vi fant ut at vi fikk finne et annet sted til bloggertreffet.

 

Det viktigste er jo at vi MØTES…

…og får spist litt og skravlet.

 

Det trenger ikke koste SKJORTA, liksom!

 

Akerselva var våryr og voldsom…

Vannet bruste og spruten sto…

…. der det vanligvis er en relativt stillferdig foss!

(Ja, nå har ikke jeg gått der så mange ganger da, men jeg ANTAR at det er sånn, for det er jo logisk!)

 

“Ta bilde tå meg ved fossen, da!” sa Karidansen til Frodithen…

…før hun begynte å springe ned bakken…

 

En tenker jo liksom ikke på…

…at det nærmest skal være HOLKEFØRE på en grønn plen?

 

Men det VAR det…

…for underlaget hadde løst seg opp på grunn av vannspruten fra fossen!

Riktig så gjørmete og sleipt…

…så Frodithen hadde moroa si av kjerringa som sklei nedover gutua…

… mens hun kom med noen forskrekkede hvin!

 

 

Her har Karidansen nesten gjenvunnet balansen…

…OG fatningen…

 

 

Det hadde vært LITT ergerlig å gå på ræva..

…og få hele den lyse buksa innklint i gjørme!!

 

(Men det hadde HELT sikkert blitt noen riktig fjonge bilder ut av det!)

 

Ferdig oppstilt!!

 

Steintroll…(Frodiths bilde).

 

 

Til dere som lurer:

 

Det BLIR blogger-treff den 2. juni.

Vi møtes ved “tigeren” (statuen) på plassen foran sentralstasjonen kl 13.

 

Jeg skal sjekke ut mer om spisested i morgen!

(Overnatter i Oslo i natt!)

 

Noen har sagt at de kanskje kommer, og noen har sagt at de ganske sikkert kommer.

Frodith og Karidansen kommer, så sant de kan stå på bena…

…og unngår å ramle i elvestryk og fossefall!

 

 

Det er fint hvis dere skriver i kommentarfeltet om det er rimelig sikkert at dere kommer, slik at jeg vet sånn ca hvor mange jeg skal bestille bord til. Det trenger ikke være HELT nøyaktig. Vi bestiller ikke på noe “Høytidelig og stivt” sted. Dessuten er det antagelig lettere å få bord litt tidlig på ettermiddagen enn om kvelden.