Først såg det håpløst ut….
– Du får itte plass oppi der……… sa je….
….men trur døkk a’ ga seg???
Itte DENNA pusen nei…..
Her var det vel flott å ligga……..me’ rumpa dandert over kanten…..
Det har ALDRI vøri en vakrere blomst oppi denna messing – urna….
Believe me……
Nå er det ingen vits ti å UNNSKYLDE seg en gong! Je MÅTTE jo dele detta??
Døkk skjønner fell såpass?????
Det er MEG!
Ja, jeg MENER det jo godt da……….jeg har de beste intensjoner……
……….men det faller ikke alltid i god jord….
Og noen ganger kan jeg komme med uttalelser i såkalt : Hellig vrede!
Sjelden vellykket……
….tro meg!!
Og så har jeg en tendens til å ta litt for mye fart når jeg ENDELIG tør å si fra om noe som har gnagd meg en stund……..
…….det kommer liksom bare ramlende ut …med litt høy, nasal stemme……….hektisk – og hulter til bulter. Da kan jeg sikkert virke skremmende, tror du ikke?
Og så blir den jeg sier det til forurettet, fornærmet og sint …..
……..og hvis det ikke er en person som er villig til å se at det KANSKJE er et lite snev av sannhet i det jeg sier (eller kanskje NETTOPP derfor).
Så går vedkommende rett i forsvar….
Det er en kunst å bevare roen, og legge fram en sak,slik at man ikke tråkker folk unødig mye på tærne!
Og den kunsten kan man tilegne seg ….litt etter litt…….. “Diplomatiets kunst!” – kan det kanskje kalles?
Når jeg blir modigere ….og har “hoppet i strikk” noen flere ganger…… …..Så kommer jeg til å klare det stadig bedre.
Før var jeg livredd for å opptre.
Jeg opptrådte en del som barn…. med sang. Jeg har også vært med i et par revyer i voksen alder.
De siste årene har jeg også opptrådt noen ganger,………med opplesning og sang….
Jeg er mye mindre nervøs for det nå……… enn jeg var for noen år siden.
Det meste går bedre med litt øvelse….
Fra revyen “Med brask og bram” i 1988. (søppel blir også kalt “brask” herover) Jeg skulle sitte gjemt i en søppeldunk og synge ei søppelvise.
Det passet meg bra. Jeg satt nede i dunken med sangteksten foran meg og ei lommelykt i hånda. På den måten slapp jeg å være nervøs for at jeg skulle få jernteppe!
Helt til slutt skulle jeg stikke hodet opp og synge ” ….. og sier hei på deg!”
…………at jeg ikke skulle legge ut flere bilder av kattepusen på noen dager…..
…hvis hun ikke gjorde noe VELDIG SJARMERENDE!
Og DET gjorde hun selvfølgelig……
Mens jeg støvsugde i stua….
…….oppdaget jeg dette…… :
Anastasia har satt seg ved spisebordet……
Tenk bare tre måneder….og så sitter hun SÅ fint ved bordet!!
Nå er det kanskje noen som tenker……. :
– Hvis den dama der får barnebarn, så går hun vel amok med kameraet!
Ja, det kan godt hende!
MEN :
Det kommer ikke ett eneste bilde på offentlige medier av Karidansens fremtidige barnebarn………
…….. uten mine barns og svigerbarns tillatelse! Og sjøl om jeg får det, vil jeg være ytterst forsiktig!
Nå har jeg ikke ringt til Valdres og innhentet tillatelse fra kattemammaen, da…….
Men jeg regner med at det går greit likevel!! 
Ja, DET høres vel fint ut??
Jeg lurte på om jeg skulle skrive “Frue på vift”, men når man har vært skilt i snart ni år, så er det vel litt drøyt å kalle seg “Frue” ??
Frøken er jeg vel heller ikke….Skolefrøken har jeg ikke vært på flere år……
Dessuten så har jeg jo DETTE på inngangsdøra til huset mitt!
Det bor en EKTE Prinsesse i Veldrebygda………tenk DET!
Jeg kjørte Junior til fjells i dag. Han skulle ha et par dager sammen med noen venner der oppe.
På turen hjemover fant jeg ut at jeg også ville på ferie!
Så da dro jeg hit :
Inne i dette bygget finner vi domkirkeruinene. Her er det populært å gifte seg!
Det er koselig på Domkirkeodden! I dag var det fullt av folk der. Det var noen hardhauser som badet også, men det fristet ikke Karidansen.
Jeg hadde forresten fjonget meg med kjole for anledningen også!
Først gikk jeg meg en runde.
Så havnet jeg på Spiseriet. Der fant jeg meg et bord……… verdig en Ekte Prinsesse fra Veldrebygda………
Slik utsikt hadde jeg derfra :
Og så bestilte jeg meg en kyllingsalat!
Den var like god som den ser ut til å være. Jordbær og blomster til pynt!
(Je åt opp æilt!)
Da jeg kom tilbake til parkeringsplassen………så jeg dette……..
Tenk så koselig det hadde vært å sitte på verandaen her og nyte et glass portvin og spise småkaker fra et stettfat med en hvit blondeserviett på….
…..sammen med bloggvenninnene…..
Dere husker vel at jeg skrev om det?
Blomster, engler, portvinskaraffel…..og et hvitt hus med glassveranda…..
Har nok en liten mistanke om at lommeboka til Karida…… Unnskyld, jeg mente sjølsagt Prinsessa ….ikke tåler et sånt kjøp.
Ikke var det til salgs heller!
……..men det er jo lov å drømme…!!
…i livene våre….
Det er rart……… Noen som jeg har følt at jeg har vært veldig knyttet til i en periode i livet….er kanskje nå personer jeg knapt nok ofrer en tanke ………i hverdagen.
Gjennom skoletida hadde jeg jo noen venninner… Det var noen jeg hang mye sammen med, og som jeg følte var veldig viktige personer i livet mitt…kanskje over flere år.
Så opphørte kontakten…enten gradvis eller ganske brått.
Det har sjelden eller aldri vært noen stor dramatikk rundt det…..det har bare blitt slik.
Sommeren -81. Jeg var med ei venninne til Kragerø. Vi hang veldig mye sammen da vi gikk på videregående.Vi holdt kontakten i mange år. Hun var flink til å sende julekort, mens jeg dabbet av etter hvert………. Nå har vi ingen kontakt lenger.
Sånn er livet!
Så har jeg ei venninne som jeg har holdt kontakten med helt siden vi begge gikk på lærerskolen. Vi treffes et par ganger året og har litt kontakt på telefon.
Hun har nettopp vært på besøk. Da går praten jevnt, og vi er nesten som ungjenter igjen, sjøl om vi er over femti og har voksne unger begge to…..
Hun minnet meg om at i år er det faktisk 30 år siden vi var ferdige med allmennlærerutdanninga vår.
Her er bilder av oss da vi var på en ferietur til Kristiansand sommeren 1987. Da hadde vi begge begynt å jobbe som lærere.
Venninna mi søker tilflukt mens hun kikker opp på det trehodede trollet……
Karidansen har plassert seg bak prinsessa som rir på Kvitebjørnen…….
Jeg har opplevd å være skikkelig forelsket. I forelskelsens rus har Den Utkårede framstått som Drømmemannen. Jeg har vært både oppslukt og betatt…
Så har forholdet tatt slutt…og noen år senere så kjennes det helt uvirkelig at denne personen var så viktig for meg……..en gang…
Følelser er flyktige…. de kan endres – brått eller gradvis………
Noen forhold varer livet ut. Det kan gjelde både vennskapsforhold og kjæresteforhold. De aller fleste av oss har også noen slektninger som vi har kontakt med hele livet .
Det er imidlertid bare EN person vi GARANTERT alltid skal ha med oss.
Derfor er det viktig at vi tar godt vare på denne personen.
Det finnes ingen generell oppskrift på hvordan vi skal gjøre det.
Vi må bare gjøre det som til enhver tid kjennes riktigst ut.
Noen ganger må vi kanskje også gjøre noe som der og da ikke kjennes særlig behagelig…….
…for å ta vare på……
……oss sjøl!
Tror jeg får avlastning i kveld……….
Har en mistanke om at det er en annen som får hodebunnsmassasje og ørevask i natt……
Det er to som har funnet tonen….liksom……
I morgen skal han på en ny tur….så da blir det nok jeg som får gleden ….igjen…
Jeg lover at jeg ikke skal legge ut flere bilder av katta mi……i alle fall ikke på et par dager……
….men hvis hun gjør noe veldig sjarmerende.…
……..så kan det hende at jeg ikke klarer å dy meg…. 
Nei, hun er ikke overforet og smellfeit…det er bare noe vanvittig mye pels!!
GOD NATT!! 
Det er en sånn jentegreie, det der. Stiller du en mann det samme spørsmålet, så får du som regel ikke noe svar. Blomsterdekorasjonen som jeg laget etter at Anastasia hadde turnet i orkideen min, tapte seg fort. Gerberaen (eller germinien) var litt slapp allerde fra starten av. Derfor kjøpte jeg en ny til den nette sum av kr. 15,-. Hvilken variant liker DU best?
“Den Gamle” :
Eller “Den Nye” :
???
Det er jo nesten samme dekorasjon. Har altså skiftet ut hovedblomsten og satt inn et lyst , spraglete blad til. Er litt svak for assymmetri. Noen ville sikker sagt at det blir “feil” med det store, grønne bladet på den ene siden……. men jeg liker det!
Så : Hva synes du?
Er du symmetrisk eller assymmetrisk av deg?
Junior og jeg sitter i bilen. Han har nettopp kommet hjem fra speiderleir i Sverige, og jeg har hentet ham i Dala.
– Har du tenkt noe mer på katt, mor?
Spørsmålet kommer mens vi sitter i bilen på vei hjem…..
Åååååååå….så vanskelig det er å holde tett om sånne koselige overraskelser!!!
– Ja jeg har da tenkt litt……. sier jeg, og er stolt fordi jeg klarer å late som ingenting.
Da vi er vel hjemme, og går inn i gangen, sier jeg :
– Lukk utgangsdøra etter deg.
Han gjetter det med en gang :
– HAR du skaffet katt?!
Da er det bare å lokke på Anastasia!!
Det blir “Kjærlighet ved første blikk”.
Junior pakker ut av ryggsekk og bag mens Puselusken følger med…….
Så går han opp i andre etasje.
Jeg står nede på kjøkkenet og lager pizza. Plutselig høres en fortvilet remjing “fra oven”….
Det er Anastasia som uttrykker sin fortvilelse over at den nye lekekameraten har gått på do UTEN at hun fikk bli med!!
Hun skraper på dodøra og HYLER!!
Litt etter kommer Junior ned trappa med Bråkmakeren på armen :
– Er det returmuligheter på detta dyret….?
Det blir sagt med et smil, men jeg aner at han er litt skeptisk…….
Nei, det er nok ingen returmuligheter……
Ikke ønsker vi å returnere Den Vesle Grommingen , heller……
Godt å ligge i armkroken til Junior, da!
Oisann….dette var litt uvant…. Matmor gjør ikke sånn med meg…..!
Karidansen var nylig på et foredrag om kroppsspråkets betydning.
Noe var kjent stoff, men noe var også nytt… Dessuten var foredragsholderen morsom og engasjerende!
Nå en har lært noe nytt…..så må det sjølsagt testes ut! Teori er en ting…men det er PRAKSIS som virkelig gjelder!
Dagen etter foredraget sitter Karidansen på toget på vei til Oslo…..
Som vanlig sitter Karidansen i stillevogn…. Hun liker nemlig å sitte i fred og ro og kikke ut av vinduet…hvis hun har vært så heldig å få vindusplass.
Dessuten foretrekker Karidansen å sitte helt for seg sjøl…….
Alle potensielle vedsidenavsittere blir gjerne møtt med et kjølig blikk – eller ikke noe blikk i det hele tatt! Armene hennes er foldet i kryss over brystet. Bena er også krysset.
Hele kroppsspråket til Karidansen signaliserer : “Trø meg ikkje for nære”!
Altså : Dette er Karidansens vanlige kroppsspråk når hun sitter på toget…….
Bæst å passe på væska si…i tilfelle…..
Men DENNE dagen vil hun prøve ut det hun har lært.
På Gardermoen kommer det inn en Italiener. Han er vel rundt 40. Normalt ville Karidansen inntatt “Trø meg ikkje for nære” – holdningen sin.
Mannfolk – og attpåtil fra sydlige strøk!
Det er noe litt forsiktig over denne mannen. Han fomler litt med kofferten og flakker litt med blikket.
Det gjør det enklere for Karidansen å ta et skritt ut av komfortsonen………..
På den andre siden av midtgangen sitter en ung, søt dame….
Nå blir eksperimentet til Karidansen enda mer spennende :
Mannen er tydelig i villrede. Det ser ut til at han vil sette seg rett ovenfor Den Unge, Skjønne…
Det er på tide å gå til aksjon!! :
I brøkdelen av et sekund skjer dette :
Karidansen kikker opp på mannen med det vennligste blikket hun er i stand til å oppdrive, trekker munnvikene lett oppover (uten direkte å smile) og skakker ørlitegranne på hodet.
Denna dama ser da LITT triveligere ut i alle fall….!
Reaksjonen lar ikke vente på seg :
Mannen møter blikket hennes, sperrer øynene opp – flytter vekten over på det andre benet og dumper ned på setet rett overfor henne. Den Unge Skjønne på den andre siden av midtgangen sitter fortsatt alene……
I løpet av togturen merker Karidansen at mannen kikker på henne med store , spørrende øyne flere ganger. Av og til møter hun blikket…men ikke for ofte…
Det får da være grenser!
Nei, dette er ingen flørt…. det er bare et kortvarig, ordløst møte mellom to mennesker….. men like fullt er det en slags gjensidig sympati…….
Da Karidansen kommer til Oslo, drar hun til Agapeinstituttet. Dagens tema er “Kunsten å velge”. Det er en herlig kveld!
Hun er i perlehumør da hun skal hjem…… Har lyst til å smile til ALLE hun møter!!!!
SÅ skjer det igjen….
Inne på Sentralstasjonen kommer en mann som ser ut som om han er afrikaner : Han stopper opp rett foran Karidansen , ser på henne og smiler bredt :
– Hello Lady, how are you today? , kommer det med umiskjennelig amerikansk aksent!
Det er ingen tvil : Dette er FLØRT!!!
Karidansen blir litt forskrekket. Hun stammer fram et : – I’m fine, thank you!…før hun går videre.
Nå er det nesten så hun setter på seg Hurpekaridansen – maska si igjen…. Dette ble nesten FOR sterkt, altså!
Da hun får summet seg litt, kjenner hun på noe annet også :
Det VAR faktisk litt koselig å få denne oppmerksomheten…….. føle seg litt attraktiv……
Sjøl om hun er 52 år, synes hun har fem kilo for mye og ser at det har kommet noen flere rynker i fjeset….
……… så kjenner hun seg plutselig litt fjong, liksom…..
Det er bedre med SMILERYNKER enn med SINNARYNKER!!!!!!
Apropos teamet : “Kunsten å velge” Vi kan velge om vi vil møte verden med et smil……….
Gjør vi det, er sjansen stor for at verden smiler tilbake!!!
Det er litt hardt å være plante om dagen…. Det er noen som har flyttet inn her som skal “klå” på alt som er……..
…….nevner ikke navn…
Orkideen min har fått hard medfart det siste døgnet. Klippet av blomstene og laget en liten dekorasjon. Litt koselig å pynte med blomster. Har plukket noen strå og syrinblader, og tatt noen blader fra stueplantene. Så supplerte jeg med “gerbera” (eller er det “germini”(?) fra blomsterbutikken…..
Ikke det store kunstverket, men likte fargene!
Jeg er glad i engler. Har skrevet om alteret mitt i et tidligere blogginnlegg……..
Disse englene var ikke med i det innlegget.
Min lille gipsengel…….
Min store gipsengel……
Denne portvinskaraffelen kjøpte jeg i en bruktbutikk til den nette sum av kr 75,- Det var en som så den som mente at den var fra begynnelsen av 1900-tallet.
Ikke vet jeg, men jeg synes den er fin. Den er ca 20 cm høy, så det er ikke plass til så mye portvin…..
……bare sånn passe mye…….
Når jeg bli gammel….eller kanskje før det også….skal jeg invitere venninner til å sitte på verandaen og nyte et glass portvin sammen med meg…….
Så skal jeg servere hjemmelagde kjeks på et stettfat……
Jeg skal ha et hvitt hus med glassveranda……….
Huset skal være omringet av syriner, roser og noen frukttrær………
Det blir bra, tenker jeg!
