“Kvinne, 55, søker mann for hyggelig treff av og til”….?

 

Jeg har hatt ganske lite ferie i sommer…

 

De dagene jeg HAR tatt meg fri, har jeg stort sett tilbrakt i Oslo.

Det har vært rene Sydenstemningen her! 

 

Det koster å bo på hotell, sjøl om jeg har bestilt i god tid og har fått en ganske god pris.

For å spare penger, har jeg stort sett gått på Rema eller Kiwi og kjøpt en salat eller et brett med sushi.

Maten har så blitt fortært på rommet. Det er best, for jeg unner ingen å se meg spise med pinner!

 

Dagen i dag har jeg tilbragt i eget selskap.

Jeg tok toget til Sandvika, og la meg på badestranda på Kalvøya.

Jeg turte ikke å dra på nudiststranda alene, for jeg VET at det KAN være menn der som kan finne på å opptre litt vemmelig…

… sjøl om de så langt fra er i flertall.

 

I kveld er siste kvelden i Oslo for denne gangen. 

I den anledning tenkte jeg at jeg skulle “skeie ut” litt og gå ut og spise i stedet for å sitte på rommet og nyte “medbragt” fra Kiwi!

Men…

…EN ting er å gå ut alene å spise middag på HAMAR en lys sommerkveld…

Noe ganske annet er det å sitte alene på en uterestaurant i OSCHLO…

 

Da jeg hadde fjonget meg litt, og var klar til å gå, var det noe som slo meg:

“Akkurat nå kunne je ha tenkt meg å kjent en trivelig kar som je kunne ha eti middan sammen med, og delt ei vinflaske med..”

Som kjent har min fantasi en tendens til å løpe litt løpsk:..

…så i hodet forfattet jeg teksten:

 

“Kvinne, 55 år, søker mann for hyggelig treff av og til!”

 

Jeg husker at det var noen sånne annonser som florerte i aviser og blader i “Gamle Dager” – altså før internett tok over hele moroa!!

Det var helst menn som annonserte. 

Nå måtte en jo være en smule naiv…

…om et ikke forsto hva de “Treffene” skulle munne ut i…

For å være (ikke så rent lite flåsete), så kan en jo si at de trolig munnet ut i…

…mormunnen!

 

Og det er nettopp det…

 

Hvis jeg VIRKELIG hadde lagt ut en sånn annonse på nettet:

Kanskje jeg burde skrive :

“Samværet avsluttes på restauranten etter desserten.”

Ja, for ellers kunne jo kanskje noen forledes til å tro at “desserten” skulle inntas på hotellrommet??

Nå HAR jeg ingen planer om å annonsere altså…

 

Men…det er akkurat på sånne lyse, varme sommerkvelder…

…når jeg ser par som sitter og koser seg på en uterestaurant med god mat og vin…

…at jeg kjenner på at det hadde vært koselig å ha en trivelig kar å nyte maten (og kanskje delt ei flaske vin) sammen med…

 

Men…jeg vil ikke spise frokost med ham dagen etter…

Det er bare middagen og vinen og et par-tre timers hyggelig samvær jeg kunne ha tenkt meg. 

(Jeg skulle sjølsagt ha betalt for meg sjøl – jeg er ikke ute etter å bli “spandert på”, for det forplikter.) 

Her er dagens middag. Kebabrulle på ei sjappe rett ved hotellet. 

(Jeg hadde allerede tatt en munnfull før jeg kom på at jeg skulle forevige herligheten!)

 

Den kostet 75 kr., så det var litt mer luksus enn salat eller sushi fra Kiwi.

Jeg drakk vann til. 

 

I den anledning fikk jeg også øvd meg i å fiske…

… for det var nemlig et langt, svart hår i vannkaraffelen som ble satt på bordet.

 

Jeg gikk derfor til disken og spurte pent og høflig om å få en ny karaffel. 

Det fikk jeg med en gang…

….+ et “Sorry!”

 

 

Kebabrullen  var god…

…men noen romantisk, uforglemmelig aften…

…DET ble det ikke!

Kanskje jeg BURDE tenke litt mer på det der med annonsen…?

 

“Ut på By’n”, for ett syn!

 (Her er det like før jeg tok turen til kebabsjappa!)

 

 

Foto-shoot med Frodithen!

 

Da ble det tur i Tigerstaden med Frodithen igjen!

 

Vi tok trikken et stykke oppover mot Kjelsås …

…eller Grorud tror jeg kanskje at det var?

 

Jeg begynner i alle fall å bli litt mer kjent i Oslo nå!

For bare et halvt år siden syntes jeg det var skummelt å bevege meg noe særlig unna Karl Johan, men nå er jeg blitt litt mer “ovapå”.

Det hjelper å ha ei venninne som viser vei!

 

Frodithen i kjent positur…

 

Her snikfotograferte jeg!

Frodith var nemlig så oppslukt…

…at hun var et lett bytte!

 

Hun fikk se bildet etterpå, så jeg vet at det er greit!

Vi legger ikke ut snikfotografier av hverandre uten godkjenning!

I og med at jeg lette forgjeves etter båten til Hovedøen i går, tok Frodith meg med til en fin badeplass ved Akerselva.

 

Der hadde vi “Fotoshoot”.

Frodithen har forvillet seg ut på ei lita øy!

 

 

Og Karidansen kunne jo ikke være dårligere!

 

Hvis du lurer på hvordan vi kom oss tørrskinnet ut dit, så skal jeg røpe hemmeligheten:

 

Det kom noen RÅKJEKKE mannfolk i robåt…

….og spurte om vi ville!!!

 

 

Eeeeeh…

Nei…det var visst ikke HELT slik!

Med skjørt og singlet i høyt hevet hånd…

 

Vannet rakk meg nesten til halsen på det dypeste rett før jeg nådde øya.

Svømme kunne vi ikke gjøre, for da hadde jo alt blitt klissvått!

 

Det var mye styr med på og avkledning for å få tatt disse bildene.

Våte ble vi likevel, for det BLIR man når man tar på seg klærne utenpå en klissvåt bikini.

(DEN følelsen når du går nedover langs Akerselva med ei rennende, våt bikinitruse under skjørtet…

….og lårene klistrer seg sammen mens du går. DEILIG!!)

 

Men…

…før den tid tok jeg en dukkert:

 

Detta var godt det!!!

 

På hjemturen passerte vi dette treet.

Fint bilde av Frodith: Jeg har knabbet det fra hennes innlegg!

 

Og så måtte jo jeg også opp i det treet.

Når jeg er i Oslo, ser jeg først hva Frodith gjør…

… og så gjør jeg det ETTERPÅ!!

 

 Det er tryggest synes jeg!

 

Jeg måtte posere LITT annerledes enn Frodithen, da!

 

Det er rart dette:

Jeg føler meg nesten som en tenåring igjen når jeg er med Frodith.

Vi er liksom på en liten eventyrferd når vi surrer rundt med mobilene våre!

 

Frodith viste meg litt tegnspråk på turen. Først sa hun ordene, og så viste hun tegnene!

Det er en uttrykksform som er veldig vakker å se på! 

 

Frodith er en dyktig formidler…

…på mer enn en måte!

(Dessverre tenkte jeg ikke på å ta bilde der og da!)

 

En tur til Hovedøya på egenhånd…?

 

Det var det jeg skulle i dag…

Jeg var jo nylig med Frodithen ut dit, og var så optimistisk på at dette skulle jeg fikse helt på egenhånd…

Men…da jeg hadde surret rundt ved Akershus festning en stund, og omsider hadde kommet meg ned til vannet…

… fant jeg ikke kaia der disse “Badegjest-båtene” kommer.

 

Til slutt ble jeg så lei og overopphetet, at jeg ga opp hele badeprosjektet!

Det ble en tur tilbake til sentrum og en “Tur rundt i byen” i stedet.

 

Vann fant jeg da i alle fall!

Flott fontene!

 

 

Denne sykkelen fant jeg på Grünerløkka…

…eller i alle fall restene av den.

 

 

 

Jeg stakk bortom Nationaltheateret også.  

Det er et par oppsetninger jeg godt kan tenke meg å se i høst!

Grand Old Lady! (Hun bakerste, altså!)

 

Alle disse skuespillerlegendene, som jeg husker fra jeg var lita, er jo borte nå.

Det finnes mange utrolig dyktige og allsidige skuespiller nå også, men det blir likevel ikke det samme.

Det er en annen tid…

 

 

Det ble som sagt ingen bading i dag…

…og så JEG da…

…som har kjøpt meg TO nye bikinier på salg nå i sommer!!

 

Jeg har bare badet med den ene EN gang, for den andre ganga jeg badet i fjorden i sommer…

…var jeg jo på…

…NUDISTSTRAND!

 

 

Til slutt tar jeg med et “dikt” jeg skrev og la ut på bloggen i 2015.

Det handler om å våge å vise seg lettkledd på stranda sjøl om man ikke er “perfekt”.

For DET bør man jammen kunne gjøre – sjøl i disse kroppshysteri-tider!

 

Jeg var sint da jeg skrev dette husker jeg…

… for det var noen som hadde vært ufine…

…og skrevet om at de ikke orket å se sånne feite, gamle folk på stranda!

 

 

Feit&Teit?

 

Hu er ung og hu er deilig

og hu syns det er beleilig

å ta fram no’n Sannhetsord

åt ei Feit & Gammal Mor :

 

– Du er dustete og feit

du er rett og slett litt teit!

Sjå å få på deg en BURKA,

Stygge, fæle Gamle Purka!

 

JE har stålpupp under blusa

JE har sprættrumpe i trusa

JE har lov å te meg fram

– uten blygsel – uten skam!

 

DU kan gå og gjømme deg!!

DU er alt for stor og brei…

 

 

 

Bi litt…ikke så fort…(Ord fra “Lillasjel”…igjen!)

 

Jeg ba “Lillasjel” ta ned ord til meg her om dagen…

Hun har “tatt ned” til meg to ganger tidligere…

(Jeg har delt ordene i tidligere innlegg.)

…men nå følte jeg for å spørre henne om det var ok å “bestille time” igjen…

…dersom hun kjente at det ble rett for henne!

 

Egentlig bestilte jeg jo ikke time, for vi snakker ikke sammen.

Jeg får ordene fra henne i skriftlig form…

Det blir en form for “Reading” slik jeg ser det…

 

Reading…

…på “Lillasjel-vis!”

 

Anbefales for de som er åpne og undrende i forhold til en slik type veiledning.

Mariann er dyktig, og ligger lavt i pris!

(Innlegget er ikke sponset på noen måte!) 

 

“Lillasjel”..

 …eller Mariann som altså er det egentlige navnet hennes.

(Bildet har jeg stjålet fra henne!)

 

Her er et innlegg “Lillasjel” skrev på bloggen sin for et par dager siden:

Hjerte, smerte, kjærlighet og tull og vås

 

Mariann er aldeles herlig dame. Sprudlende og samtidig veldig intuitiv og sensitiv! Uhøytidelig og humoristisk. Bestemt og direkte kan hun også være! For en Karidans som meg, så er det veldig avslappende med sånne “Rett på sak” – damer. Da gjør det nemlig ikke så mye om JEG plumper litt ut i det og “ler høyt og ukontrollert på feil steder” heller!

 

Fra Arthur Findlay spiritual college i fjor høst.

(Bloggertrioen “Karidansen”, “Mors middag” og “Lillasjel”.)

 

Nedenfor har jeg kopiert ordene Mariann tok ned til meg. Jeg fortalte svært lite på forhånd, for jeg ønsket ikke å gi ledetråder som kunne forvirre eller påvirke, men dette stemmer godt!

Det er jo ganske personlig å dele slike ord…

…men det er ikke “privat”.

Dessuten utleverer jeg kun meg sjøl.

Om noen blir inspirert av dette og får lyst til å kontakte “Lillasjel” for å få SINE ord – så er det jo bare flott!

 

Læringskurven har vært bratt for deg de siste årene Men selv om det har vært tøft har du også likt det. Du ser nemlig nå at du selv kan være med å skape din egen hverdag. At du selv er herre over ditt eget liv. Du ser også at du har høstet nyttig lærdom av det du har erfart. Derfor innser du at du ikke ville vært det foruten heller. Selv om du jo også føler mye av det har vært totalt unødvendig.

Du er da ikke så treg å lære, ler du med en hjertelig latter. Jo mer du har lært, jo mer lærdom søker du. Det er som om det er en hel verden der ute du gjerne vil utforske. Du forstår at det må ta tid, men du har litt lett for å hoppe ut i det før tiden er inne. Det kan føre til at du da møter flere hindringer er det som egentlig er nødvendig. Gi deg tid før du tar neste steg. La det synke inn og la veien åpne seg av seg selv.

Det er som om du også nå står foran noe du ønsker å hoppe rett inn i.

La tiden jobbe for deg, det kan være at også nå skal noe annet på plass før tiden er inne. Det er ikke noe som må skje brennfort. Du kan gi deg tid til stoppesteder på reisen, holdeplasser der du kan roe ned litt.

Det må ikke være full fart og rundt om deg selv sving hele tiden. Bruk tid på mindfulness og pass på at du har fred inni deg Så snart du stresser rundt, mister du litt kontakten med din indre stemme. Da er det hjernen som tar over og den glemmer lett det nye du har lært. Den durer på som den bestandig har gjort.

Det kan også være mennesker du skal møte, som du springer forbi, hvis du har det for travelt. Så det å lære deg å roe deg ned inni deg, vil bli en viktig oppgave for deg.

Tenk over om du har små oaser der du kan finne fred.

Musikk, nei ikke til å danse etter nei, men for å roe ned systemet. Du vil heller danse, ja vi vet det, men det kan du gjøre når det passer.

Nå snakker vi rolig aktivitet. Skal du høre den indre stemmen, må det være rolig, ikke full fres.

Naturen kan du også bruke. Finn det et sted du kan sette deg ned, et sted der du ser utover, enten sjøen eller åsene Ikke noe sted der det er trangt, men der du kan se langt fram og la blikket ditt hvile.

Hadde du funnet roen, ville også lek med farger vært bra. Å male med pensler etter intuisjon Du har så mange sterke farger inni deg, så å leke med dem, vil gi deg inspirasjon og nye tanker Du er så klar for å gå videre Det er som om du allerede har forlatt startstreken før løpet er i gang Det er derfor viktig at du holder deg litt tilbake Du vil få mer lærdom, men det er ikke alt du ser tydelig Det kan etterhvert gå i en annen retning enn du tror, så vær obs på det. Ikke vær så sikker på at du har svarene klare. De kan være drivkraften til å få deg avsted, men det kan være både svinger og små stikkveier du skal innom. Bestem deg ikke så bastant på forhånd, men øv deg på å la deg lede av hjertet ditt Det kan være de små handlinger som å klappe noen på skuldra eller gi en blomst. Øv deg gjerne mer på å lese mennesker for du begynner å bli veldig god til det. Blomster – reading vil være fint for deg, som elsker farger.

Sitt ikke alene med tuen din med din lærdom. Gå ut og møt andre likesinnede. Søk nye fellesskap, nye arenaer der du kan få være deg selv Du er et så kreativt og flott et menneske og du har så mye å gi, så søk ut og del av din livsvisdom. Det var våre ord til deg.

For all del, tro ikke at du skal endre deg. Heller motsatt, være enda mer deg selv. Unnskylde deg ikke for hvordan du er, men fremelsk deg selv. Du er fargerik og vakker og når du er deg selv, og du er trygg, så stråler du.

Det er så vakkert å se at du stråler nå så mye mer enn før. Du holder på å bli ganske så stødig i det å være deg selv. Men du faller litt tilbake innimellom i gamle spor, der du tar på deg skyld og tenker at du må endre deg. Da skal du klappe deg selv på skulderen og si at du er god som du er. Gulle god er du og en inspirasjon er du også for mange rundt deg.

Bær ikke nag til det som har vært. Kast det over skulderen og tenk at det var pensum.

Nå venter nye skolebøker, et helt nytt pensum og det vil gi deg utfordringer og gleder.

Takk for at du er den du er, du vakre menneske på jorden.

Du er høyt elsket.

 

 

Mariann pleier også å “ta inn” en sang som passer den hun tar ned ord til. 

Jeg fikk:

“If you wanna love somebody” med Tom Odell. Jeg hadde faktisk ikke hørt den før, men jeg synes den er vakker og at framføringa hans er inderlig.

Skal man klare å elske noen oppriktig, og ganske så betingelsesløst, så må man være ganske trygg og sterk –  og glad i seg sjøl…

…tenker jeg.

Så – jeg tror at for min del handler dette mest om å leve et liv som er godt for meg, med alt det måtte føre med seg.

Vil du høre på sangen, finner du den her: 

https://www.youtube

 

 

 

Karidansen skuer framover og utover…

…prøver å få overblikk og oversikt…

 

Dette ble en “annerledes-selfie” – inspirert av Frodithen!

Det gjør ingen ting å være “apekatt “og gjøre litt sånn som andre, synes jeg…

..så lenge man tar sine egne bilder, eller forteller hvor man har hentet inspirasjonen fra! 

 

“STAY, FEEL LIVE BETTER” står det på plakaten ved siden av meg…

 

 

 

Bestevenninne-treff… og nye Briller!

 

I dag har jeg hatt besøk av bestevenninna!

Ja, jeg har flere gode venninner!

Ikke minst har jeg blitt kjent med noen svært så trivelige damer via bloggen!

 

Men så er det denne “gamle” venninna…

Ekte totning… med begge bena godt plantet på jorda!

 

Ho som jeg har kjent i snart 35 år…

Ho som kjenner meg fra ungdomstida…

…og har fulgt mine oppturer, nedturer og sprell…

Det blir veldig spesielt, altså!!

 

Noen vokser fra hverandre…

…andre vokser parallelt.

 

Det er det siste som gjelder for oss to…

…sjøl om livene våre har artet seg ulikt og vi har nokså ulik personlighet.

 

Bestevenninna er som regel veldig rolig og lugn…

…fornuftig og reflektert!

 

Når det gjelder Karidansen…

…så er det litt mer impulsivt og “ymse”…

Men…

…vi går veldig godt sammen likevel!

 

Jeg går og tenker på noe om dagen…

…og bestevenninna vet jo sjølsagt om det.

 

Hun lytter og kommer med noen innspill…

…og det tar jeg til meg!

 

I dag skulle vi møtes på et kjøpesenter før vi dro hit.

Venninna skulle ha seg et par solbriller…for hun har nemlig blitt mye mer lysømfintlig i det siste!

Nå tror Karidansen at hun vet hva som er grunnen til DET…

… for slik var det med henne også…

…før hun skjønte at hun måtte begynne med briller på heltid! 

 

Nå trenger jeg knapt solbriller, for alt ble så mye bedre da jeg fikk briller som var tilpasset alle skavankene – både langsynet, veldig ulikt syn på øynene, samt skjeve hornhinner.

 

Trangsynet og sneversynet har det ikke hjulpet på…

… men det er vel grenser for hva man kan forlange av en brille??

Denne innfatningen skaffet jeg meg etter at jeg hadde vært hos stylist i fjor vår.

 

Omtrent samtidig tok jeg ny synstest, fordi jeg merket at de gamle brillene begynte å bli for svake.

Jeg liker disse veldig godt! Det er bare ett aber:

Til tross for at jeg har vært hos optikeren og justert flere ganger, sklir de nedover nesa med jevne mellomrom, slik at jeg stadig må rette på dem!

 

Mens venninna prøvde solbriller med den butikkansatte som veileder…

… gikk jeg litt til og fra.

 

Plutselig fikk jeg øye på DENNE:

Knalltøff med ulik farge på stengene!

(Det følger med ekstra stenger, slik at man kan bytte ut og få med lik farge om man ikke vil være så “Kul”.)

 

Og det beste av alt: Den satt som et skudd –  både over nesa og bak ørene!

 

Jeg måtte ta selfie for å se hvordan jeg så ut.

 

Jeg ser såpass dårlig uten briller, at det blir nokså tåkete!

På Specsavers er det “To for en”.

Det vil si at det er tåpelig bare å kjøpe en brille, for man må betale det samme uansett.

 

 

Brille nr. 2 ble denne:

Her er stengene burgunderrøde, men det synes ikke så godt her!

 

Disse brillene er nesten “Usynlige”. (Ikke så ofte jeg er avbildet med “Prislapp”)

 

Jeg tenkte at det var greit å ta noen som var veldig ulike de jeg hadde fra før. 

Jeg orker ikke å ha noe rett inn på øynene, så linser tror jeg ikke at jeg klarer å gå med.

 

Da er det fint å ha en brille som ikke er så markert…

…i tillegg til den svarte, litt strenge.

 

Jeg er veldig fornøyd med optikeren jeg bruker. Han er en svært dyktig fagperson.

Når jeg skal ha “Ekstrabriller”, synes jeg imidlertid at Specsavers er tingen, på grunn av prisen! Denne gangen tok jeg dyreste kvalitet på brilleglassene, for prisforskjellen var bare 500 kr.

Såpass er det verdt å ha beste kvalitet i brilleglass…

…når det første en famler etter før en setter bena på gulvet om morgenen…

 

… er brillene!!

 

Nybrillene skal være henteklare om et par uker.

Gleder meg til det!

 

 

 

 

Byttebort – dager…(Og Karidansen STJÆLER!)

 

“Per Spelmann han hadde ei einaste ku…

Han bytte bort kua…fekk fela igjen!”

 

Slik er det ikke med Frodith og Karidansen.

For vi har verken feler eller kuer…

 

 

Far min hadde fele…

…og jeg har bodd på gard med fjøset fullt av krøtter…

…men den tida er det slutt på!

Dette er ett av de få bildene jeg har av meg og “krøtter”. 

Jeg var rundt 9 år her, og kalven het enten “Gossa” eller “Knøttet Ravella”

 

Det jeg derimot HAR…

… er et klesskap med et visst antall kjoler i.

Ikke alle innkjøpene har vært noen fulltreffere! Nå har jeg kvittet meg med de fleste av “bommene”.

 

I går la jeg ut et innlegg med (blant annet) et bilde av Fjonge Frodith…

…i en kjole som jeg fikk sydd hos sydame for noen år siden.

 

(Faktisk den eneste kjolen jeg noen gang har eid som har vært spesialsydd –  utenom bunaden som mor sydde til konfirmasjonen min.)

 

Frodith la også ut en innlegg om kjolen:

Verdens heldigste Frodith

 

(Verdens snilleste er jeg DEFINITIVT ikke, men takk for varm og vennlig omtale, Frodith)

 

Så det viste seg altså at kjolen var VELDIG mye mer kledelig både i farge og snitt til Frodith.

 

I går kveld hadde Frodithen… 

(som slett itte er tå de slæmmeste mennesjen her på jorda, sjøl om a’ er streng når vi skar krysse gater i Oslo) 

…saumfart SITT klesskap for å se om det var noe der som kunne passe til Karidansen!

 

Så…

…i dag var det MIN tur til å være modell på hotell(rommet)!

 

Frodith og jeg bytter ikke bare kjoler; vi bytter bilder i fleng også!

 

Ikke akkurat “glansbilder”, kanskje, men uansett!

Ofte sender vi over bildene via “Messenger”.

 

Billedkvaliteten blir ikke helt topp på den måten. 

Da jeg så innlegget til Frodith i sted, fant jeg derfor ut at jeg heller fikk STJÆLE dem direkte fra bloggen hennes!

 

“Je tæk dom æille tre” – tenkte Karidansen!

 

Både Frodith og jeg har studert benføringa til Annebe…

Hun har nemlig lang erfaring som modell!

Vi er ikke HELT utlærte, men det kommer seg.

Man må passe på å ta en sniktitt inne på bloggen til ekspertisen i blant:

Her ser du et innlegg der Annebe poserer i en aldeles nydelig kjole!

Meg i KAMILLE !

 

 

Jeg er kjempefornøyd med “arvegodset” jeg fikk i dag!

 

Sjøl om det var en kavaler som en gang antydet at jeg hadde “Pløsine kner og mangle’ kneskåler”, så tar jeg sjansen på en kjole der de pløsine virkelig får komme til sin rett!

 

Det hører med til historien at kavaleren også ga meg mange komplimenter.

 

Vi damene har forresten lett for å tolke kommentarer om utseendet i verste mening…

… hvis det overhodet GÅR AN å tolke!

 

For en tid tilbake var en kar som klasket meg på rumpa og sa:

“Det SKAL disse litt!”

 Først kjente jeg at jeg ble litt småsnurt…

“Jasså, du syns je har slapp rumpe?” tenkte jeg.

Men…faktisk så var det ikke slik…

Han sa nemlig at han ikke likte så godt slike Überstramme sprettrumper – og i hvert fall ikke rumper med “Innleggsåler”!

 

 

Som Frodith skriver: Det er fint å kunne bytte litt…

For: Kjolen blir jo “Ny” for den som får den, sjøl om den er pent brukt. Det SYNES jo ikke at den er brukt sånn ca fire ganger!

Dessuten:  Hvis vi får ei heftig hetetokt, og kjenner at svetten begynne å piple både her og der (sånn er nemlig ståa for mitt vedkommende)…

så kan vi jo bare skylde på…

…at det er svettelukta etter den forrige kjole-eieren…

…som henger igjen!

 

 

 

 

 

 

 

 

Frodith og Karidansen på sightseeing… og på stranda!

 

Har du sett for ei flott dame?!

Ekte modell, med matchende tånegler!

 

Denne kjolen fikk jeg sydd til yngstemanns konfirmasjon for snart fire år siden.

Den gangen var jeg noen kilo tyngre enn nå. I fjor fikk jeg sydd den inn, men jeg syntes rett og slett ikke at fasongen er helt riktig til meg.

 

Før jeg dro til Oslo, spurte jeg derfor om Frodith ville prøve den!

Det ville hun, så da ble den med i kofferten!

Det var skikkelig moro å se hvor fin hun ble!!!

 

Nå skulle jo vi en tur til “Hovedøen”, og på veien dit passerte vi noen statuer:

 

Legg merke til at kvinnen er mye større enn mannen!

(Hun til venstre, altså!)

Det må vel bety : “Det står alltid en kvinne bak”?

 

Travel småbarnsmor. (Hun har en baby på den andre armen!)

 

 

Karidansen er på langt nær så “Scenevant” i bytrafikken som Frodith.

Når de kommer til lysskryssene, skritter Frodith målbevisst over. Hun er ikke så nøye på om det er “rød mann”, bare sikten er klar!

“Je står her tel det blir grønt, je” roper Karidansen.

“Du kan ikke holde på sånn når du er i Oslo. Du må bare se etter at det er klart!”  sier Frodith, og er litt streng i stemmen.

Så da må Karidansen bare adlyde… sjøl om hun helst ikke vil!

 

 

Badevannet var herlig!

Jeg har ingen badebilder her. Ingen av oss hadde så veldig lyst til å bli avbildet iført minimalistiske plagg…

Jeg har riktignok ny bikini, så DEN er jo fin…

…men ho som er inni bikinien vil ikke te seg fram på bloggen med’n likevel!

 

Jeg tok i alle fall dette bildet av Frodithen mens vi slanget oss på stranda.

 

For meg er Frodith bare Frodith, sjøl om hun heter noe annet utenfor bloggen.

Jeg husker nesten ikke hva hun EGENTLIG heter, så det blir ofte til at jeg sier “Frodith” til henne.

“Nå må du begynne å kalle meg for …

…ellers begynner jeg å kalle deg for Karidansen! 

(Frodith KAN være litt streng i blant, men mest på liksom!)

 

 

Det er noen kloster-ruiner på Hovedøen.

 

Vi hadde en liten foto – session der etter badinga.

 

Frodith var sjenerøs nok til å la meg stå ovenfor henne, slik at det så ut som om jeg var lengst!

I motsetning til Frodith har jeg ikke “Modell-lengde”, sjøl om jeg ikke er noen småjente jeg heller!

 

I stående og sittende positur inne i “hula”.

 

Her har jeg klatret opp på ruinene…

 

Det var før jeg så DETTE:

Eeeeehhh…!!

 

Gjort er gjort…!

Ikke falt jeg ned…

..og ikke ble jeg tatt på fersken heller!

(Kanskje ikke så lurt å legge ut bilder av “overtredelsen”, men dette var vel ingen alvorlig forbrytelse –  om en ser litt stort på det?)

 

Dette har vært en særdeles trivelig dag i sola!

 

Nå er jeg tilbake på “Utsiktsposten” min!

 

 

Hurra! Jeg skal møte Frodithen igjen!

 

Ja, nå har vi jo møttes noen ganger – og jeg er sikker på at dette ikke er siste gang!

Jeg har fått noen gode venner via bloggen, og Frodithen er en av dem jeg har blitt ALLER mest kjent med!

Frodith er bare herlig. Uhøytidelig, spontan, ærlig og real! 

Je gler meg!!

Her er innlegget som Frodith skrev om den kommende bade-begivenheten i går:

Her skal det jobbes med brunfargen framover….

 

Jeg er forresten litt stolt av meg sjøl. 

Jeg har nemlig hatt heis – skrekk!! Helt kvitt den er jeg ikke, men det har jammen skjedd store framskritt.

Før har jeg alltid bedt om å få hotellrom i en av de nederste etasjene. I og med ta jeg har hatt denne heis – fobien (og alltid pakker med meg alt for mye “I tilfelle”), så har det måttet bli slik. Det er ikke bare bare å drasse 15-20 kg koffert opp ørten trapper…

…sjøl om det er j….god trim!!

 

Men…når en bare BESTEMMER seg, så går det meste.

De siste gangene jeg har bodd på hotell, har jeg fått rom veldig høyt opp i etasjene.

(Det må vel ha vært SKJÆBNEN som har spilt meg et passende puss!)

 

I stedet for å gjøre som jeg HAR gjort…

…nemlig å “klynke og be” om å få rom lenger ned…

…har jeg svelget tungt…

…latt som ingenting

…og gått på med…

 

…DØDSFORAKT!!

 

Sist jeg var her, fikk jeg rom i tiende etasje!

Belønningen for å kjøre heis opp til tiende var formidabel!

 

DEN panoramautsikten!!!

Jeg var ikke snauere enn at jeg ba om samme rom denne gangen!’

For:

Jeg må bekjempe alle disse begrensningene i livet mitt!

Joda, jeg godtar at jeg ikke tør ALT!

Men…min verden blir så bitteliten dersom jeg gir etter for ALLE fobiene mine!

(Det var jo en periode i livet at jeg GA etter…

…og det ble så stusselig og snevert, atte!!)

 

Om jeg ikke hadde turt å ta heisen opp til tiende etasje, så hadde jeg gått glipp av denne utsikten!!

Jeg ble så lykkelig da dama i resepsjonen sa at jeg hadde fått rommet jeg ønsket meg…

…at jeg danset litt rundt og jublet da jeg kom opp hit!!

 

Sjekk DEN utsikten, da! (“Oslo by night”)

 

Her er beviset på at jeg (nesten) er på toppen!

(Tror det er elleve etasjer her!)

 

 

 

Karidansen rydder opp!

 

Jeg har ikke begynt som “Sinnasnekker” eller noe slikt, altså!

Jeg bare rydder og sorterer…

…og finner ut hva jeg skal kvitte meg med.

For tida er det veldig “populært” å kvitte seg med ting, og gjerne avbilde ryddesjauen + legge ut bilder av det på sosiale medier.

 

For drøyt to år siden flyttet jeg hit. Da måtte jeg rydde opp i mye. Når en har bodd på samme sted i 27 år, og flytter til ei leilighet som er en tredjedel så stor som huset en har bodd i;  ja, da MÅ man bare. Jeg hadde ikke så veldig mye møbler, for det var en del møbler som hørte til garden. (Men “krimskrams” og pynteting, DET hadde jeg mye av!)

Jeg satte faktisk igjen senga mi. Det var en rimelig rammemadrass som jeg kjøpte da jeg ble single. Madrassen var 180 cm bred, og sånt trenger ikke ei dame som bor alene.

(Nå var jeg jo på kjærestejakt ei stund, men det kom aldri dit at det ble aktuelt å invitere noe mannfolk opp i senga mi!)

Jeg har lånt ei 90 cm bred seng av husvertene, så jeg kjøpte bare skummadrass til den da jeg flyttet hit. Jeg har en ekstra madrass som jeg har tatt i bruk de få gangene jeg har hatt overnattingsgjest her. Når det bare er ett soverom i ei leilighet, så begrenser det seg litt med overnattingsbesøk.

Enten må de få soverommet og jeg må sove på stua…eller motsatt!

 

Da jeg flyttet hit, vurderte jeg å sette igjen de gamle verandamøblene mine. De ble kjøpt i 1987. Jeg var nokså nyutdannet lærer, og hadde nettopp flyttet til Ringsaker.


Nå angrer jeg litt på at jeg tok dem med på flyttelasset, for jeg trenger strengt tatt ikke et stort veranda – møblement lenger heller.

 

I fjor skaffet jeg meg jo dette settet:

 

…og det er mer passe for ei middelaldrende dame som bor for seg sjøl!

Det er viktig å evne å tilpasse seg til det som ER!

 

Mange eldre hamstrer noe voldsomt. De har opptil flere frysere som er smekk fulle. Kanskje handler det om at den generasjonen var vant til at man måtte safte, sylte, hermetisere og ta vare på slakt? Det var ikke bare å sette seg i en bil og dra til nærmeste Kiwi – butikk om man var tom for en matvare. Matauken måtte planlegges nøye! 

 

Jeg har et stort og fint fryseskap som jeg fikk i gave av mora mi for noen år siden.

Strengt tatt hadde jeg klart meg fint med et kombiskap, men så langt har jeg ennå ikke kommet i “Minimaliseringsprosessen”!

 

Men altså: Karidansen rydder! Jeg vet at jeg må ut herfra i løpet av våren 2020. Det er ingen grunn til å skyve det foran seg i det aller lengste. Derfor har jeg allerede nå begynt å kvitte meg med ting jeg ikke vil ha med på neste flyttelass!

 

Da jeg var hos (nylig avdøde)Torkil Kjelstrup til håndanalyse, sa han at en av mine sterkeste sider var at jeg var ganske rask til å tilpasse meg nye omgivelser, ikke bare med tanke på bosted. 

“Og da e’ det som om du aillti’ har vært der”!

Ja, bak all min skepsis, og frykt bor det faktisk en liten eventyrer. Jeg tror jeg har kommet forbi det stadiet at jeg holder fast ved omgivelser og relasjoner både vinter og vår…

…når det egentlig har gått ut på dato for lengst.

 

Jeg har trivdes godt her, men det er noe med det at jeg VET at jeg ikke kan bo her så veldig lenge…

…og da må jeg begynne å innstille meg på det.

 

Å kvitte seg med verandamøbler som bare har stått lagret i et uthus siden høsten for to år siden…

…er et ledd i prosessen!

 

 

Jeg skal snart legge ut møblene (puter og putekasse følger med) under “Gis bort” på Kjøp og Salg sider på nettet.

 

Om noen av dere som leser dette tilfeldigvis har lyst på et gammelt, gratis verandamøblement (og bor i nærheten av Hamar) så send meg e-post eller tlf nr i kommentarfeltet til dette innlegget.

 

(“Kommentaren(e)” blir  selvfølgelig IKKE publisert på bloggen.

De blir eventuelt slettet så fort jeg har notert de nødvendige opplysningene.)

 

 

Holo – en annerledes arbeidsplass…

 

Jeg jobber som miljøterapeut i en bolig for personer med særskilte behov.

 

Nylig besøkte jeg arbeidsplassen til noen av dem.

Jeg kunne ikke ta bilder inne i rommene der produksjonen foregår.

Det ville ha vært et brudd på taushetsplikta.

 

Men…jeg tok da noen bilder rundt omkring… 

 

Ingen tvil om hva dette rommet brukes til!

 

Det lages mye fint her!

 

 

Et lite glimt fra…

…gjestetoalettet!

 

 

Deler av hovedbygningen sett fra hagen…

 

 

Utsikt over en del av hageområdet!

 

Utpå sensommeren er det sjølplukk av blomster her.

Da finner du utstyret du trenger inne i denne bua!

 

 

Sansehage er det også her!

 

 

Haresvans…

 

 

Karidansen måtte stryke litt…

…på Haresvansen…

 

Denne dagen skulle jeg følge noen som skulle bli kjent…

…og venne seg til sin nye arbeidsplass.

Jeg fikk ikke lov til å være med så mye inne i produksjonslokalene.

Jeg måtte pent holde meg i bakgrunnen…

…. for jeg var bare der i “beredskap” i tilfelle det ble “ugreit” å være på en ny plass.

 

Sånt kan jo fort bli litt kjedelig…(når det ikke ble noe behov for “beredskapen”) …

…så det var jammen bra at det var mye fint å se på!

 

Ellers er det nok stor fare for at Den Stundesløse Karidansen…

…hadde blitt rimelig rastløs…

…og syntes at arbeidsdagen hadde blitt…

 

…laaaaaaaaaang!!