Mariann er aldeles herlig dame. Sprudlende og samtidig veldig intuitiv og sensitiv! Uhøytidelig og humoristisk. Bestemt og direkte kan hun også være! For en Karidans som meg, så er det veldig avslappende med sånne “Rett på sak” – damer. Da gjør det nemlig ikke så mye om JEG plumper litt ut i det og “ler høyt og ukontrollert på feil steder” heller!
Fra Arthur Findlay spiritual college i fjor høst.
(Bloggertrioen “Karidansen”, “Mors middag” og “Lillasjel”.)
Nedenfor har jeg kopiert ordene Mariann tok ned til meg. Jeg fortalte svært lite på forhånd, for jeg ønsket ikke å gi ledetråder som kunne forvirre eller påvirke, men dette stemmer godt!
Det er jo ganske personlig å dele slike ord…
…men det er ikke “privat”.
Dessuten utleverer jeg kun meg sjøl.
Om noen blir inspirert av dette og får lyst til å kontakte “Lillasjel” for å få SINE ord – så er det jo bare flott!
Læringskurven har vært bratt for deg de siste årene Men selv om det har vært tøft har du også likt det. Du ser nemlig nå at du selv kan være med å skape din egen hverdag. At du selv er herre over ditt eget liv. Du ser også at du har høstet nyttig lærdom av det du har erfart. Derfor innser du at du ikke ville vært det foruten heller. Selv om du jo også føler mye av det har vært totalt unødvendig.
Du er da ikke så treg å lære, ler du med en hjertelig latter. Jo mer du har lært, jo mer lærdom søker du. Det er som om det er en hel verden der ute du gjerne vil utforske. Du forstår at det må ta tid, men du har litt lett for å hoppe ut i det før tiden er inne. Det kan føre til at du da møter flere hindringer er det som egentlig er nødvendig. Gi deg tid før du tar neste steg. La det synke inn og la veien åpne seg av seg selv.
Det er som om du også nå står foran noe du ønsker å hoppe rett inn i.
La tiden jobbe for deg, det kan være at også nå skal noe annet på plass før tiden er inne. Det er ikke noe som må skje brennfort. Du kan gi deg tid til stoppesteder på reisen, holdeplasser der du kan roe ned litt.
Det må ikke være full fart og rundt om deg selv sving hele tiden. Bruk tid på mindfulness og pass på at du har fred inni deg Så snart du stresser rundt, mister du litt kontakten med din indre stemme. Da er det hjernen som tar over og den glemmer lett det nye du har lært. Den durer på som den bestandig har gjort.
Det kan også være mennesker du skal møte, som du springer forbi, hvis du har det for travelt. Så det å lære deg å roe deg ned inni deg, vil bli en viktig oppgave for deg.
Tenk over om du har små oaser der du kan finne fred.
Musikk, nei ikke til å danse etter nei, men for å roe ned systemet. Du vil heller danse, ja vi vet det, men det kan du gjøre når det passer.
Nå snakker vi rolig aktivitet. Skal du høre den indre stemmen, må det være rolig, ikke full fres.
Naturen kan du også bruke. Finn det et sted du kan sette deg ned, et sted der du ser utover, enten sjøen eller åsene Ikke noe sted der det er trangt, men der du kan se langt fram og la blikket ditt hvile.
Hadde du funnet roen, ville også lek med farger vært bra. Å male med pensler etter intuisjon Du har så mange sterke farger inni deg, så å leke med dem, vil gi deg inspirasjon og nye tanker Du er så klar for å gå videre Det er som om du allerede har forlatt startstreken før løpet er i gang Det er derfor viktig at du holder deg litt tilbake Du vil få mer lærdom, men det er ikke alt du ser tydelig Det kan etterhvert gå i en annen retning enn du tror, så vær obs på det. Ikke vær så sikker på at du har svarene klare. De kan være drivkraften til å få deg avsted, men det kan være både svinger og små stikkveier du skal innom. Bestem deg ikke så bastant på forhånd, men øv deg på å la deg lede av hjertet ditt Det kan være de små handlinger som å klappe noen på skuldra eller gi en blomst. Øv deg gjerne mer på å lese mennesker for du begynner å bli veldig god til det. Blomster – reading vil være fint for deg, som elsker farger.
Sitt ikke alene med tuen din med din lærdom. Gå ut og møt andre likesinnede. Søk nye fellesskap, nye arenaer der du kan få være deg selv Du er et så kreativt og flott et menneske og du har så mye å gi, så søk ut og del av din livsvisdom. Det var våre ord til deg.
For all del, tro ikke at du skal endre deg. Heller motsatt, være enda mer deg selv. Unnskylde deg ikke for hvordan du er, men fremelsk deg selv. Du er fargerik og vakker og når du er deg selv, og du er trygg, så stråler du.
Det er så vakkert å se at du stråler nå så mye mer enn før. Du holder på å bli ganske så stødig i det å være deg selv. Men du faller litt tilbake innimellom i gamle spor, der du tar på deg skyld og tenker at du må endre deg. Da skal du klappe deg selv på skulderen og si at du er god som du er. Gulle god er du og en inspirasjon er du også for mange rundt deg.
Bær ikke nag til det som har vært. Kast det over skulderen og tenk at det var pensum.
Nå venter nye skolebøker, et helt nytt pensum og det vil gi deg utfordringer og gleder.
Takk for at du er den du er, du vakre menneske på jorden.
Du er høyt elsket.
Mariann pleier også å “ta inn” en sang som passer den hun tar ned ord til.
Jeg fikk:
“If you wanna love somebody” med Tom Odell. Jeg hadde faktisk ikke hørt den før, men jeg synes den er vakker og at framføringa hans er inderlig.
Skal man klare å elske noen oppriktig, og ganske så betingelsesløst, så må man være ganske trygg og sterk – og glad i seg sjøl…
…tenker jeg.
Så – jeg tror at for min del handler dette mest om å leve et liv som er godt for meg, med alt det måtte føre med seg.
Ikke minst har jeg blitt kjent med noen svært så trivelige damer via bloggen!
Men så er det denne “gamle” venninna…
Ekte totning… med begge bena godt plantet på jorda!
Ho som jeg har kjent i snart 35 år…
Ho som kjenner meg fra ungdomstida…
…og har fulgt mine oppturer, nedturer og sprell…
Det blir veldig spesielt, altså!!
Noen vokser fra hverandre…
…andre vokser parallelt.
Det er det siste som gjelder for oss to…
…sjøl om livene våre har artet seg ulikt og vi har nokså ulik personlighet.
Bestevenninna er som regel veldig rolig og lugn…
…fornuftig og reflektert!
Når det gjelder Karidansen…
…så er det litt mer impulsivt og “ymse”…
Men…
…vi går veldig godt sammen likevel!
Jeg går og tenker på noe om dagen…
…og bestevenninna vet jo sjølsagt om det.
Hun lytter og kommer med noen innspill…
…og det tar jeg til meg!
I dag skulle vi møtes på et kjøpesenter før vi dro hit.
Venninna skulle ha seg et par solbriller…for hun har nemlig blitt mye mer lysømfintlig i det siste!
Nå tror Karidansen at hun vet hva som er grunnen til DET…
… for slik var det med henne også…
…før hun skjønte at hun måtte begynne med briller på heltid!
Nå trenger jeg knapt solbriller, for alt ble så mye bedre da jeg fikk briller som var tilpasset alle skavankene – både langsynet, veldig ulikt syn på øynene, samt skjeve hornhinner.
Trangsynet og sneversynet har det ikke hjulpet på…
… men det er vel grenser for hva man kan forlange av en brille??
Denne innfatningen skaffet jeg meg etter at jeg hadde vært hos stylist i fjor vår.
Omtrent samtidig tok jeg ny synstest, fordi jeg merket at de gamle brillene begynte å bli for svake.
Jeg liker disse veldig godt! Det er bare ett aber:
Til tross for at jeg har vært hos optikeren og justert flere ganger, sklir de nedover nesa med jevne mellomrom, slik at jeg stadig må rette på dem!
Mens venninna prøvde solbriller med den butikkansatte som veileder…
… gikk jeg litt til og fra.
Plutselig fikk jeg øye på DENNE:
Knalltøff med ulik farge på stengene!
(Det følger med ekstra stenger, slik at man kan bytte ut og få med lik farge om man ikke vil være så “Kul”.)
Og det beste av alt: Den satt som et skudd – både over nesa og bak ørene!
Jeg måtte ta selfie for å se hvordan jeg så ut.
Jeg ser såpass dårlig uten briller, at det blir nokså tåkete!
På Specsavers er det “To for en”.
Det vil si at det er tåpelig bare å kjøpe en brille, for man må betale det samme uansett.
Brille nr. 2 ble denne:
Her er stengene burgunderrøde, men det synes ikke så godt her!
Disse brillene er nesten “Usynlige”. (Ikke så ofte jeg er avbildet med “Prislapp”)
Jeg tenkte at det var greit å ta noen som var veldig ulike de jeg hadde fra før.
Jeg orker ikke å ha noe rett inn på øynene, så linser tror jeg ikke at jeg klarer å gå med.
Da er det fint å ha en brille som ikke er så markert…
…i tillegg til den svarte, litt strenge.
Jeg er veldig fornøyd med optikeren jeg bruker. Han er en svært dyktig fagperson.
Når jeg skal ha “Ekstrabriller”, synes jeg imidlertid at Specsavers er tingen, på grunn av prisen! Denne gangen tok jeg dyreste kvalitet på brilleglassene, for prisforskjellen var bare 500 kr.
Såpass er det verdt å ha beste kvalitet i brilleglass…
…når det første en famler etter før en setter bena på gulvet om morgenen…
Jeg er kjempefornøyd med “arvegodset” jeg fikk i dag!
Sjøl om det var en kavaler som en gang antydet at jeg hadde “Pløsine kner og mangle’ kneskåler”, så tar jeg sjansen på en kjole der de pløsine virkelig får komme til sin rett!
Det hører med til historien at kavaleren også ga meg mange komplimenter.
Vi damene har forresten lett for å tolke kommentarer om utseendet i verste mening…
… hvis det overhodet GÅR AN å tolke!
For en tid tilbake var en kar som klasket meg på rumpa og sa:
“Det SKAL disse litt!”
Først kjente jeg at jeg ble litt småsnurt…
“Jasså, du syns je har slapp rumpe?” tenkte jeg.
Men…faktisk så var det ikke slik…
Han sa nemlig at han ikke likte så godt slike Überstramme sprettrumper – og i hvert fall ikke rumper med “Innleggsåler”!
Som Frodith skriver: Det er fint å kunne bytte litt…
For: Kjolen blir jo “Ny” for den som får den, sjøl om den er pent brukt. Det SYNES jo ikke at den er brukt sånn ca fire ganger!
Dessuten: Hvis vi får ei heftig hetetokt, og kjenner at svetten begynne å piple både her og der (sånn er nemlig ståa for mitt vedkommende)…
…så kan vi jo bare skylde på…
…at det er svettelukta etter den forrige kjole-eieren…
Jeg har nemlig hatt heis – skrekk!! Helt kvitt den er jeg ikke, men det har jammen skjedd store framskritt.
Før har jeg alltid bedt om å få hotellrom i en av de nederste etasjene. I og med ta jeg har hatt denne heis – fobien (og alltid pakker med meg alt for mye “I tilfelle”), så har det måttet bli slik. Det er ikke bare bare å drasse 15-20 kg koffert opp ørten trapper…
…sjøl om det er j….god trim!!
Men…når en bare BESTEMMER seg, så går det meste.
De siste gangene jeg har bodd på hotell, har jeg fått rom veldig høyt opp i etasjene.
(Det må vel ha vært SKJÆBNEN som har spilt meg et passende puss!)
I stedet for å gjøre som jeg HAR gjort…
…nemlig å “klynke og be” om å få rom lenger ned…
…har jeg svelget tungt…
…latt som ingenting
…og gått på med…
…DØDSFORAKT!!
Sist jeg var her, fikk jeg rom i tiende etasje!
Belønningen for å kjøre heis opp til tiende var formidabel!
DEN panoramautsikten!!!
Jeg var ikke snauere enn at jeg ba om samme rom denne gangen!’
For:
Jeg må bekjempe alle disse begrensningene i livet mitt!
Joda, jeg godtar at jeg ikke tør ALT!
Men…min verden blir så bitteliten dersom jeg gir etter for ALLE fobiene mine!
(Det var jo en periode i livet at jeg GA etter…
…og det ble så stusselig og snevert, atte!!)
Om jeg ikke hadde turt å ta heisen opp til tiende etasje, så hadde jeg gått glipp av denne utsikten!!
Jeg ble så lykkelig da dama i resepsjonen sa at jeg hadde fått rommet jeg ønsket meg…
…at jeg danset litt rundt og jublet da jeg kom opp hit!!
For tida er det veldig “populært” å kvitte seg med ting, og gjerne avbilde ryddesjauen + legge ut bilder av det på sosiale medier.
For drøyt to år siden flyttet jeg hit. Da måtte jeg rydde opp i mye. Når en har bodd på samme sted i 27 år, og flytter til ei leilighet som er en tredjedel så stor som huset en har bodd i; ja, da MÅ man bare. Jeg hadde ikke så veldig mye møbler, for det var en del møbler som hørte til garden. (Men “krimskrams” og pynteting, DET hadde jeg mye av!)
Jeg satte faktisk igjen senga mi. Det var en rimelig rammemadrass som jeg kjøpte da jeg ble single. Madrassen var 180 cm bred, og sånt trenger ikke ei dame som bor alene.
(Nå var jeg jo på kjærestejakt ei stund, men det kom aldri dit at det ble aktuelt å invitere noe mannfolk opp i senga mi!)
Jeg har lånt ei 90 cm bred seng av husvertene, så jeg kjøpte bare skummadrass til den da jeg flyttet hit. Jeg har en ekstra madrass som jeg har tatt i bruk de få gangene jeg har hatt overnattingsgjest her. Når det bare er ett soverom i ei leilighet, så begrenser det seg litt med overnattingsbesøk.
Enten må de få soverommet og jeg må sove på stua…eller motsatt!
Da jeg flyttet hit, vurderte jeg å sette igjen de gamle verandamøblene mine. De ble kjøpt i 1987. Jeg var nokså nyutdannet lærer, og hadde nettopp flyttet til Ringsaker.
Nå angrer jeg litt på at jeg tok dem med på flyttelasset, for jeg trenger strengt tatt ikke et stort veranda – møblement lenger heller.
I fjor skaffet jeg meg jo dette settet:
…og det er mer passe for ei middelaldrende dame som bor for seg sjøl!
Det er viktig å evne å tilpasse seg til det som ER!
Mange eldre hamstrer noe voldsomt. De har opptil flere frysere som er smekk fulle. Kanskje handler det om at den generasjonen var vant til at man måtte safte, sylte, hermetisere og ta vare på slakt? Det var ikke bare å sette seg i en bil og dra til nærmeste Kiwi – butikk om man var tom for en matvare. Matauken måtte planlegges nøye!
Jeg har et stort og fint fryseskap som jeg fikk i gave av mora mi for noen år siden.
Strengt tatt hadde jeg klart meg fint med et kombiskap, men så langt har jeg ennå ikke kommet i “Minimaliseringsprosessen”!
Men altså: Karidansen rydder! Jeg vet at jeg må ut herfra i løpet av våren 2020. Det er ingen grunn til å skyve det foran seg i det aller lengste. Derfor har jeg allerede nå begynt å kvitte meg med ting jeg ikke vil ha med på neste flyttelass!
Da jeg var hos (nylig avdøde)Torkil Kjelstrup til håndanalyse, sa han at en av mine sterkeste sider var at jeg var ganske rask til å tilpasse meg nye omgivelser, ikke bare med tanke på bosted.
“Og da e’ det som om du aillti’ har vært der”!
Ja, bak all min skepsis, og frykt bor det faktisk en liten eventyrer. Jeg tror jeg har kommet forbi det stadiet at jeg holder fast ved omgivelser og relasjoner både vinter og vår…
…når det egentlig har gått ut på dato for lengst.
Jeg har trivdes godt her, men det er noe med det at jeg VET at jeg ikke kan bo her så veldig lenge…
…og da må jeg begynne å innstille meg på det.
Å kvitte seg med verandamøbler som bare har stått lagret i et uthus siden høsten for to år siden…
…er et ledd i prosessen!
Jeg skal snart legge ut møblene (puter og putekasse følger med) under “Gis bort” på Kjøp og Salg sider på nettet.
Om noen av dere som leser dette tilfeldigvis har lyst på et gammelt, gratis verandamøblement (og bor i nærheten av Hamar) så send meg e-post eller tlf nr i kommentarfeltet til dette innlegget.
(“Kommentaren(e)” blir selvfølgelig IKKE publisert på bloggen.
De blir eventuelt slettet så fort jeg har notert de nødvendige opplysningene.)
