Jeg har hatt ganske lite ferie i sommer…
De dagene jeg HAR tatt meg fri, har jeg stort sett tilbrakt i Oslo.
Det har vært rene Sydenstemningen her!
Det koster å bo på hotell, sjøl om jeg har bestilt i god tid og har fått en ganske god pris.
For å spare penger, har jeg stort sett gått på Rema eller Kiwi og kjøpt en salat eller et brett med sushi.
Maten har så blitt fortært på rommet. Det er best, for jeg unner ingen å se meg spise med pinner!
Dagen i dag har jeg tilbragt i eget selskap.
Jeg tok toget til Sandvika, og la meg på badestranda på Kalvøya.
Jeg turte ikke å dra på nudiststranda alene, for jeg VET at det KAN være menn der som kan finne på å opptre litt vemmelig…
… sjøl om de så langt fra er i flertall.
I kveld er siste kvelden i Oslo for denne gangen.
I den anledning tenkte jeg at jeg skulle “skeie ut” litt og gå ut og spise i stedet for å sitte på rommet og nyte “medbragt” fra Kiwi!
Men…
…EN ting er å gå ut alene å spise middag på HAMAR en lys sommerkveld…
Noe ganske annet er det å sitte alene på en uterestaurant i OSCHLO…
Da jeg hadde fjonget meg litt, og var klar til å gå, var det noe som slo meg:
“Akkurat nå kunne je ha tenkt meg å kjent en trivelig kar som je kunne ha eti middan sammen med, og delt ei vinflaske med..”
Som kjent har min fantasi en tendens til å løpe litt løpsk:..
…så i hodet forfattet jeg teksten:
“Kvinne, 55 år, søker mann for hyggelig treff av og til!”
Jeg husker at det var noen sånne annonser som florerte i aviser og blader i “Gamle Dager” – altså før internett tok over hele moroa!!
Det var helst menn som annonserte.
Nå måtte en jo være en smule naiv…
…om et ikke forsto hva de “Treffene” skulle munne ut i…
For å være (ikke så rent lite flåsete), så kan en jo si at de trolig munnet ut i…
…mormunnen!
Og det er nettopp det…
Hvis jeg VIRKELIG hadde lagt ut en sånn annonse på nettet:
Kanskje jeg burde skrive :
“Samværet avsluttes på restauranten etter desserten.”
Ja, for ellers kunne jo kanskje noen forledes til å tro at “desserten” skulle inntas på hotellrommet??
Nå HAR jeg ingen planer om å annonsere altså…
Men…det er akkurat på sånne lyse, varme sommerkvelder…
…når jeg ser par som sitter og koser seg på en uterestaurant med god mat og vin…
…at jeg kjenner på at det hadde vært koselig å ha en trivelig kar å nyte maten (og kanskje delt ei flaske vin) sammen med…
Men…jeg vil ikke spise frokost med ham dagen etter…
Det er bare middagen og vinen og et par-tre timers hyggelig samvær jeg kunne ha tenkt meg.
(Jeg skulle sjølsagt ha betalt for meg sjøl – jeg er ikke ute etter å bli “spandert på”, for det forplikter.)
Her er dagens middag. Kebabrulle på ei sjappe rett ved hotellet.
(Jeg hadde allerede tatt en munnfull før jeg kom på at jeg skulle forevige herligheten!)
Den kostet 75 kr., så det var litt mer luksus enn salat eller sushi fra Kiwi.
Jeg drakk vann til.
I den anledning fikk jeg også øvd meg i å fiske…
… for det var nemlig et langt, svart hår i vannkaraffelen som ble satt på bordet.
Jeg gikk derfor til disken og spurte pent og høflig om å få en ny karaffel.
Det fikk jeg med en gang…
….+ et “Sorry!”
Kebabrullen var god…
…men noen romantisk, uforglemmelig aften…
…DET ble det ikke!
Kanskje jeg BURDE tenke litt mer på det der med annonsen…?
“Ut på By’n”, for ett syn!
(Her er det like før jeg tok turen til kebabsjappa!)