Å ha respekt for et annet menneskes grenser i forhold til kropp og intimitet…..det er helt vesentlig…….
Både i profesjonell og privat sammenheng.
De gangene jeg tar i mot massasjekunder, lar jeg dem alltid kle av og på seg i enerom.
Første gang noen kommer hit, spør jeg om det er områder på kroppen de ikke vil bli tatt på.
(Utenom de delene av kroppen det er naturlig at man unngår å berøre – for ikke å bryte en intimgrense.)
Når jeg masserer, dekker jeg hele tida til de delene av kroppen som ikke trenger å være blottet.
Jeg legger alltid et håndkle over brystene til kvinner når de ligger på ryggen.
Her skal ingen føle seg “Blottlagt”……
Slik vil jeg gjerne ha det sjøl hvis JEG bestiller meg en massasje……….
Jeg er ikke spesielt bluferdig……men jeg blir gjerne ekstra trygg på personer som opptrer diskret i forhold til min nakenhet.
Da jeg skulle føde mitt første barn, og satt på toalettet etter å ha fått klyster, kom jordmora i døra og spurte meg om hva jeg ville ha til frokost dagen etter.
Jeg fikk for eksempel detaljerte spørsmål som : Hvor mange teskjeer sukker vil du ha i teen?
Der satt jeg, en knapp time før ungen ble født – hadde sterke veer + at jeg hadde fått klyster………
……..og så skulle jeg svare på sånne spørsmål mens døra ut til korridoren sto oppe!!
Dette skjedde på natta, så det var ikke mye trafikk i korridoren…..men likevel husker jeg at jeg syntes det var veldig ubehagelig at hun ikke kunne la meg få sitte i fred på do!
Her skal folk få sitte i fred….så langt det er mulig!
Morgenen etter, da jeg var blitt trillet opp på rommet, fikk jeg de samme spørsmålene av en barnepleier…..
….om antall brødskiver og om hvor mange teskjeer sukker jeg ville ha i teen…….
Jeg skjønner at dette var rutine for personalet, men jeg syntes jordmoren viste en ganske stor mangel på både diskresjon og empati!
SÅ viktig var det ikke å få greie på hva jeg ville ha til frokost. Det er lov å bruke sunn fornuft….
…….også!
Hun hadde heller ikke et vesen som virket vennlig og beroligende på en engstelig førstegangsfødende!
Jeg tenker at sjøl om man jobber på sjukehus eller sjukehjem,……….
…….har faste rutiner – og ting må gjøres raskt…..
……skal man vise respekt for et menneskes bluferdighet….så langt det er mulig!
….. og la folk få beholde et snev av verdighet – sjøl om de er fullstendig avhengige av andres hjelp.