Om å få lov til å være en HELT….på SIN måte……

 

Jeg følger med på “Vårt Lille Land” via TVSumo.

Det er programmer som gjør inntrykk …..i alle fall på meg!

 

Nå nylig så jeg programmet der vi møtte paret som hadde fått et barn med Downs Syndrom.

Pappaen hadde hatt store problemer med å takle situasjonen.

Han hadde kviet seg for å gå på trilletur med vesla, av frykt for folks reaksjoner når de kikket ned i vogna og så at hun var “annerledes”.

Han trakk seg inn i seg sjøl, og han og kona begynte etter hvert å slite med forholdet.

 

Han følte stor skam over……. 

…….at han følte skam!

 

En dag hørte han på et underholdningsprogram på radioen, der det ble vitset med Downs Syndrom……

……på en særdeles ufin måte…….

 

DA snudde det!

 

Han skrev et innlegg på facebook, der han ga uttrykk for hva han syntes om vitsinga…….

…….at han følte seg tråkket på….

…….og at han følte at DATTERA hans ble tråkket på!

 

Innlegget vakte stor oppsikt, og førte til at han har blitt en slags talsmann for de som har Downs Syndrom!

 

Både han og kona ble intervjuet i dette programmet.

Det var nesten HUN som gjorde ALLER mest inntrykk på meg.

Hun hadde en nydelig og varm utstråling!

 

Hun fortalte at da hun fikk se dattera for første gang, hadde hun ant at det var noe……..

…….men hun hadde ikke sagt det til mannen.


Hennes første tanke hadde vært : “Jeg må skåne ham for dette!”

Hun hadde likevel hele tida akseptert situasjonen og (tilsynelatende) aldri skammet seg over datteren.

 

Nå ga hun uttrykk for at hun var så stolt av mannen sin! 

Hun var så glad for at han hadde funnet en ny “rolle” overfor datteren, slik at han klarte å snu hele situasjonen til noe positivt og meningsfylt.

 

I stedet for å fortsette å føle forakt og skam overfor seg sjøl og måten han taklet situasjonen på ……..

……. gjorde han helomvending……..

……..og ble datterens BESKYTTER og HELT i stedet.

 

Det er vel det som er å være……….

……EN EKTE HELT?

 

Vesle Milla har sovnet til lyden av pappas fortellerstemme……..

(Skjermbilde fra Tv2sumo)

 

“Plastglaserte rotgrønnsaker a la Karidansen” (Når’n har hengt i frå seg hue på en knagg en stann……..)

 

På IKEA har døm mye fint…..

Blant anna dæssa :

 


Utruli’ praktiske, altså!

 

Hvis’n får att rester, er det bære å smelle på løkket……..

…….og sætta hele stasen i kjøleskapet, hell i fryser’n…….

……..og ta det att når’n vil ha no’ lettvint!

 

I dag tenkte je at jeg sku’ væra litt sunn……..

…….og laga : “Mat helt fra bunnen av” som det heter……

 

Så da skar je opp gulrøtter, pottet og søtpottet…….

…….hadde på no’n smørklatter og litt krydder……

…….la det i IKEA – forma…….

…….putte’ det inn i ovn’…..

…….og sætte meg tel å læsa blogginnlegg!!

 

Ætter ei stønn syntes je at det bynte å lufte så rart her………

Da je kikke inn i stek’ovn, skjønte je åffer…….

 

 

 

Det er kjekt med plastløkk i kjøleskapet og i fryser’n………

…….men det er lurt å ta tå løkket FØR’N putter maten inn i en glovarm stekovn!

 

 

Hvis itte kan’n dra på seg……….

 

……..HÆLVETES mye arbe!

 

Litt Upraktisk……..om je skar si det sjøl……..

 

Je klarte itte å flire me’ en gong. altså…….

Je var litt ……

……DER ……..ei stønn!!!

 

Men………

……..åkken sku’ je bruke kjæften på????

 

Sku je ringe tel IKEA ………

………og klaga førr at døm produserer plastløkk……..

………som kollapser når døm blir stekt ve’ 200 grader i 20 minutt….????

 

Det vart så je droppe DET…….

Je fann ut at det var likere å kikke i fryseskapet……….

 


Så vart det ei rå’ i dag å!!!

 

Dessuten……………..

………så slapp je å lure på å je sku’ skrive blogginnlegg om………

 

 

 

“Det er synd på…..!”

 

Enkelte mennesker er det lett å synes synd på…….

For eksempel personer med alvorlig sykdom eller store handicap.

Noen synes vi synd på fordi de, tilsynelatende, får seg den ene “smellen” etter den andre.

 

Jeg har lyst til å nevne en dame………

……en fjern slektning av meg…..

……som gikk bort for flere år siden :

 

Hun fikk MS som ung jente,

Mannen hennes ble utsatt for en bilulykke, slik at han ble hjerneskadet.

Den ene sønnen hennes valgte å avslutte livet sitt i ung alder.

Den andre sønnen utviklet en alvorlig, psykisk lidelse.

 

Men likevel……..

………kan jeg ikke huske annet enn at denne kvinnen (tilsynelatende) var i godt humør.

Hun hadde sikkert sine tunge stunder, som de nærmeste antagelig fikk ta del i….

………men hun var ikke den som hadde for vane å klage!

 

Det hadde vært lett å synes synd på henne……

……men hun innbød ikke til trøst og medlidenhet.

Jeg tror det var derfor hun klarte å holde hodet over vannet, til tross for at hun fikk møte mer motgang enn de fleste!

 

Det er viktig å ha empati…..

…….og evne til å vise omsorg og medfølelse overfor folk som har det skikkelig tøft!

Men ingen er tjent med BARE å bli syntes synd på eller føyet.

I hvert fall ikke i det lange løp …..

……..og støtt og stadig!


Når jeg leser blogger der slitenhet og dårlig form er GJENNOMGANGSMELODIEN……

……. slutter jeg etter hvert å kommentere……og lese…..

Det er en grense for hvor mange ganger man orker å lese den samme klagesangen om vondtene og slitenheten…….

……. eller komme med oppmuntrende/medfølende ord……

 

Hva er egentlig hensikten med sånne blogginnlegg?

Blir det skrevet for å innhente medfølelse og trøst??
 

(NB! Her snakker jeg IKKE om personer som INNIMELLOM nevner noe om at de sliter med helsa, eller er litt nedfor!

DET er noe helt annet!!

Det jeg sikter til er : Nærmest daglige,laaaaange “tilstandsrapporter” om “Syk og Svak og Dårlig Bak”!!)

 

I perioder synes jeg at livet har vært strevsomt og veldig utfordrende.

Jeg har syntes synd på meg sjøl som bare Rakker’n, vært sytete og klagende……

……..og ønsket meg omsorg og medfølelse. (Og noen ganger har jeg sjølsagt også fått det!)

Jeg tror imidlertid det bare er sunt å måtte klare seg uten andres omsorg og trøst……..

…….. en del av gangene der det butter litt!!

 

For noen år siden kolliderte jeg med en trailer, og bilen min ble totalvrak.

Mirakuløst nok slapp jeg fra det uten fysiske skader……

…….men mentalt “satt jeg fast” i hendelsen både vel og lenge!

 

Noen dager etterpå ringte jeg til broren min, for å fortelle om hva som hadde skjedd.

(JA, hovedmotivet for å ringe var nok absolutt at jeg gjerne ville ha litt TRØST av storebror!!)

 

Men…….FIKK jeg det???

 

“Åffer ringer du om dætta?? Du er like hel, og en bil er bære en blikkboks…….

Du har fell forsikring?”

 

GJETT om det var ei som følte seg snytt for go’ord og vennlighet da hun hadde lagt på!

SLEMME, BRUTALE STOREBROR!!!

(Som ALDRI har ringt til meg for å få trøst – han ordner opp sjøl!)

 

Nei……det VAR faktisk verken slemt eller brutalt……..

……..sjøl om det føltes sånn med det samme…… 

 

Det ser jeg nå – flere år senere!

 

Det HJELPER jo ikke med Stakkars Deg………

Det kan gjøre godt en liten stund, men i lengden kan det være fare for både tilvenning og avhengighet.

 

Jeg ønsker ikke å være en person som folk flest omtaler som ei det er “Synd på!”.

Da vil jeg HELLER bli sett på som litt vrang, sta og trollete!!

Jeg vil jo være ei som klarer seg sjøl og som (stort sett) får til det hun har satt seg fore…….

 

Ei som reiser seg, omstiller seg og finner nye muligheter…………

………når det viser seg at det hun hadde håpet på ikke lot seg gjennomføre – i alle fall ikke der og da!

 

 

Jeg liker å lage – og å gi bort –  blomsterdekorasjoner.

Noen ganger gir jeg en blomst når det er en gledelig begivenhet……..

……. og andre ganger som en liten oppmuntring!

 


Denne ble nylig gitt bort i bursdagsgave.

 


Denne tok jeg med på jobben i dag. (Det ble ei ekstravakt i helga likevel!)

 

Og nå sitter jeg her og koser meg med blomster og lys – hjemme hos meg sjøl!

 

 

 

Ellevill mannekeng – oppvisning i ElleVilla!

 

Ja, så ellevilt var det ………

…..at det var vanskelig å ta skarpe bilder…….

…..for modellene sto ikke i ro lenge av gangen!

 

Dette er IKKE en av modellene! (Sjøl om hun godt kunne ha vært det!)


Guro Evensen Hjemli har en nydelig, klokkeklar sopranstemme.

 

Hun sto for det musikalske innslaget –  som var starten på programmet!

Neste helg skal hun opptre i Romedal kirke:


For de som bor i nærheten, kan dette kanskje være noe? 

(Jeg jobber neste søndag, så jeg får det dessverre ikke med meg.)

 


Filtmaker Evelyn Refsahl var dagens konferansier.

 

Og så var showet i gang !

 


Den første dama som gikk oppover “Catwalken” hadde med seg en hatt full av twist……

 

Så gikk det slag i slag :



Innlevelse og “Schwung” over disse damene…….

 

…….men Karidansen fikk raskt noen små favoritter blant modellene…….

 

Kåpefine frøkner. (Litt preget av stundens alvor!)

 


“Je snuble’ bære littegræinn……”

 


“Nå lyt je hølle tunga rætt i munn, altså!”

 


“Det er moro å væra modell ….når’n bære blir vant tel det!”

 


“Je kan svinge meg rundt å je, når je får beskje’ om DET!”

 

Du skjønner vel at Karidansen ble sjarmert??

 


Til slutt var alle modellene samlet på scena!

 

Bildet har Ellinor laget. Det øvrige er ting hun selger for andre kunstnere.

 

Fikk du lyst på hatt nå???

Eller kanskje et stilig antrekk??

 

Det ble ingen handel på meg i dag…….

…….men jeg kommer nok til å besøke ElleVilla igen…….

 

(Innlegget er ikke sponset)

 

 

Karidansen har funnet sin Prins!!

 

Her er’n!!:

 

Joda……..

Litt rund over magen……..

…….noe utstående øyne…….

…… og antagelig ganske kvekkende røst…….

 

Men frisk i fargene…….

…….jovial og godmodig!!

 

Dessuten er det jo tydelig at det er ekte PRINS……

……ettersom han har gullkrone på!

Jeg har ikke turt å kysse ham…….

…….for hvem vet hva som vil skje DA????

 

I går skrev jeg at jeg skulle på mannekeng-oppvisning i morgen.

I dag har jeg tjuvstartet litt.

“Elle-villa” ligger nemlig bare 7-8 km herfra.

Derfor tok jeg meg en liten tur utpå ettermiddagen, for å se hvor det var –  og titte litt!

 

Det er en herlig plass med både verksted og utsalg! 

Evelyn Refsahl er filtmaker og selger egne produkter.

I tillegg selger hun produkter som er laget av andre kunstnere.

 

Her troner Froskeprinsen på øverste hylle FØR han ble min :


Morsomme keramikkfigurer!

 

Jammen ble det en lysestake også – i tillegg til Prinsen!


Fram med høstfargene……. før det blir tid for advent – farger!

 

Jeg har tatt flere bilder i dag – blant annet av noen av filtarbeidene til Evelyn.

Jeg har planer om å legge ut noen av dem + bilder fra mannekengoppvisninga i løpet av helga!

 

(Innlegget er ikke sponset)

 

 

Med Tv’n som “bakgrunnsmusikk”.

 

Jeg har for tida ingen tv. Jeg bruker pcen som tv. Det betyr at jeg får inn Nrk.

I tillegg betaler jeg for Tv2 sumo. Det er praktisk når jeg har så mange kveldsvakter. Da kan jeg se programmene når det passer meg.

 


Håpefulle(?) “friere” synger for bonden og vennene hans:….

Jeg har senvakt hver mandag.

Når jeg komme hjem fra jobb, rett før midnatt, fyrer jeg opp i ovnen, tenner lys…..

……..logger meg inn på TV2sumo

…… og koser meg med “Jakten på Kjærligheten”….

…….helt uforstyrret!

 

Mange steder står Tv’en på støtt – nærmest som en bakgrunnsstøy.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har så lyst til å besøke folk som har det slik.

Det går enda an hvis tv’en er dempet ned – men jeg orker ikke å føre en samtale hvis Tv’en står og flimrer på full guffe samtidig.

 

Jeg vil ENTEN hovedsakelig følge med på Tv – programmet……

…….ELLER konsentrere meg om dem jeg sitter sammen med.

 

Om to ulike, sterke lydkilder stadig sloss om oppmerksomheten min……..

……. da blir det kaotisk i hodet mitt!

 

Jeg har ingen rett til bestemme over hvordan andre skal ha det hjemme hos seg……..

……….men jeg har lov til å takke nei…….

……….til en form for samvær som jeg ikke trives med……

 

 

 

Til fjells for å bli healet…..(Om å nyte nyvunnen frihet – og gi seg sjøl påfyll på ulike vis!)

 

For et drøyt år siden traff jeg på ei dame på et kurs. Jeg følte umiddelbart at kontakten mellom oss var god.

Damen var (i likhet med meg) interessert i alternative behandlingsformer. 

Hun kunne fortelle at hun hadde ei “Bu” hjemme på garden der hun tok i mot klienter.

For nokså nøyaktig ett år siden tok jeg turen opp til henne.

Det ga mersmak!

I dag dro jeg oppover for andre gang.

Jeg har jobbet mye i det siste, og trengte påfyll! 

 

I fjor strevde jeg litt med å finne fram til “Fjellhealing”!

Nå var jeg kjent……..


Dessuten hadde hun fått opp dette skiltet ved nedkjøringa til garden!

 

 


Hjerte på uthusveggen!

 

Dama jeg har vært hos er veldig intuitiv, og bekrefter mye som jeg “vet” sjøl….

 

Nå befinner jeg meg på et hotellrom oppi Dalom. Det er relativt enkel standard her, men mer enn bra nok for Karidansen.

Det var deilig å vite at jeg bare skulle kjøre et par mil etter at jeg var ferdig med behandlingen. 

 

Tenk, for en frihet jeg har nå!

Jeg behøvde ikke informere noen om at jeg skulle av gårde i dag – det var bare å sette seg i bilen og dure i vei!

 

En må se fordelene ved å være enslig……..og å ha store unger……

……..og jeg ser veldig mange!

Det har knapt nok gått opp for meg hvor fri jeg er nå – for det har jo ikke vart så lenge…..

 

En må lande litt…….

……og venne seg til endringene……

 

Jeg jobber jo mange og lange kveldsvakter, men jeg har et VALG!

Er jeg dønn sliten, så tar jeg ikke på meg ekstravakter.

Dessuten har jeg fått såpass mange faste vakter at jeg har en trygghet i bunnen………

…….som jeg ikke hadde for noen måneder siden.

Det er greit å jobbe mye, så lenge en vet at det ligger noen BLANKE dager der fremme………

 

I  morgen drar jeg nedover igjen –  og rett på kveldsvakt……..

……. men så har jeg “langhelg”, med fri både fredag, lørdag og søndag!

 

På lørdag har jeg planer om å dra på mannekengoppvisning  – ikke langt fra der jeg bor!

Gleder meg!!!

Kanskje kommer det en liten “Bloggreportasje” derfra etterpå??

 

En liten smakebit på produktene får dere her :

2013-03-25-17.43.27.jpg

Varens-kjoler-kopi.jpg

 

 

 

Produktene er laget av filtmaker Evelyn Refsahl (Ellevilla)

Dette er midt i blinken for Karidansen! 

Kanskje jeg bestiller meg en hatt???

 

(Innlegget er ikke sponset)

 

Det er menneskelig……

 

……..å feile……

……..å bli frustrert og sint når en føler at livet er urettferdig…..

……..å prøve å legge skylda over på andre når noe går “galt”…….

……..å utpeke syndebukker……..

……..å handle overilt/trekke for raske slutninger……..

……..å slurve……

………å rote……

………å gå i forsvar……

………å være etterpåklok (særlig på ANDRES vegne)……

………å bli sjalu og misunnelig……..

 

JEG er BARE et menneske…….

Jeg har gjort ALLE de tingene jeg har listet opp opp her……

…….og mer til!

 

Vi er BARE mennesker…….

…….alle sammen……

 

 

 

 

 

“Menn er bare ute etter å varme pølsa si”…………?

 

 

Jeg leste nylig noen kommentarer til et innlegg på Facebook.

Det dreide seg nok en gang om en kronikk i Aftenposten.

 

En kvinne i 30-årene uttrykte sin frustrasjon over at det var så vanskelig å finne en “bra kar”.

Hun så på seg sjøl som en oppegående og attraktiv kvinne.

 Likevel fant hun ingen….

 

(Illustrasjon fra Aftenposten)

 

Så lurte hun på om hun rett og slett var for KRAVSTOR???

DET var det mange som syntes…… og da særlig menn….

Noen mente at hun var en skikkelig narsissist!

 

Blant kvinnene kom det dessuten kommentarer som :

“De fleste menn er tilsynelatende bare ute etter et sted å varme pølsa si”!

(Joda, det finnes kanskje noen slike – uten at vi trenger å hevde at det gjelder for “De fleste”!)

 

En av mennene beskrev et forhold han hadde vært i. 

Dama hadde lagt opp til fem timers “forspill”…….

……..og det “bare for å p…”!

Sånn hadde det vært HVER gang……..

……kunne han fortelle!

Ikke rart at HAN gikk lei…..?

 

Joda……dersom det virkelig VAR sånn HVER gang, så kan jeg jo skjønne fyren……

 

På den annen side :

Dersom du føler at du verken blir sett eller hørt…..

At du blir alene om “Kjøkkentjeneste og annet husarbeid”…….

At du sjelden eller aldri opplever den ømme og omsorgsfulle nærheten til kjæresten…….

……..og at den fysiske delen av samlivet kjennetegnes ved at du får en arm under nakken etter at du har krøpet under dyna……

……..og at det deretter kjennes ut som om det er noe som det haster noe VELDIG med å få unnagjort………

……..”Fort&Gæli”…….

 

DA mister du også lysta etter hvert…..

 

Det er denne berømmelige Middelveien da…….

Møtes på halvveien – noen ganger mest på den enes premisser….

……og andre ganger mest på den andres…….

 

Den andres ønsker er ikke nødvendigvis “feil” eller “gale” – men det handler om å komme fram til noe som gjør at begge føler at partneren er villig til å komme dem i møte…….

 

Vi skal ikke OPPDRA menn!

Vi skal ikke OPPFØRE oss som menn!

 

Joda, det ER lov å være “litt kresen” – i den forstand at man ikke involverer seg med “Den Første og beste bare for å “Ha noen”!

(Det gjelder sjølsagt for både menn og kvinner!)

 


“Menn er no’n fæle svin som bare er ute etter å varme pølsa si, asså!”

 

Vi kvinner fortjener ikke å få slibrigheter slengt etter oss om vi tar sånne “Dum&Deilig” – bilder av oss sjøl…..

…….men VI kommer heller ingen vei ved å rakke ned på menn i sin alminnelighet!

Dessuten :

Hvorfor skal vi fremstille oss sjøl på denne måten – med “forførerisk blikk” (Vet itte om je fekk det tel rikti’) og trutmunn? 

 

Jeg heier på damer som Dronning Sonja og Michelle Obama.

Damer som tør å pynte seg og være feminine –  uten å fremstå som “vulgære sexbomber”.

Damer som er i stand til å fremføre sitt budskap –  og samtidig opptre på en måte som det står respekt av!

 

 

 

 

 

Om å “eie”……..

 

Jeg leste nylig en bokanmeldelse på bloggen : “Etdiktomdagen” :

Anbefaling

 

Bloggeren har valgt ut noen sitater fra boka; blant annet DETTE :

“Ingen sorger kan ramme den som aldri har prøvd å eie verken mennesker eller ting.”

 

En gang (da jeg var lita jente) var jeg med foreldrene mine på besøk hos en eldre dame…….

Hun var opprørt og lei seg……..

Hushjelpen (som det het den gangen) hadde nemlig vært uheldig og knust en asjett som var en del av et gammelt porselen – service.

Hun så på faren min med et sørgmodig blikk, mens hun sa :

“Vet De, Herr S. – jeg kommer ikke OVER det!”

Far gjorde så godt han kunne for å virke “forståelsesfull og medfølende”, men det var ikke vanskelig å se at han syntes dette var ytterst merkverdig.

Hjemme hos oss hadde vi ikke så mye dyrebart arvegods………

……for å si det slik…….

……men man skal jo ikke kimse av andre menneskers følelser.


Vi er jo forskjellige!!

 

Jeg tror ikke jeg eier en eneste ting………

…….som jeg ville bli aldeles KNUST……..

…….om ble knust……

…….men jeg har jo enkelte gjenstander som har en viss affeksjonsverdi for meg.

 

Denne “korken” tilhørte en fin karaffel jeg hadde……

Jeg knuste nylig karaffelen…….

Det var ergerlig……..men jeg har kommet over det!

(Dessuten har jeg jo korken!)


 

Gjennom livet knytter vi oss til mange ulike mennesker.

Foreldre, søsken, barn, kjærester og venner……..

Når det er noen vi har knyttet oss sterkt til, så kan vi fort få et slags EIERFORHOLD til dem.

 

Da blir vi redde for å MISTE……

……og det kan gi mange, rare utslag.

 

Det kan, blant annet, medføre sjalusi………

“Min verden raser sammen om du forsvinner ut av livet mitt!”

 

Det skal vel noe til å være så tøff at man klarer å stå alene i enhver sammenheng.

Vi trenger jo noen å “kaste ball med”……

……men jeg tror man har et enklere liv om man ikke tillater seg å utvikle en voldsom, mental avhengighet til ETT enkelt menneske…..

 

Om vi blir sjuke og hjelpeløse for en kortere eller lengre periode, har vi ikke noe valg :

Da BLIR vi temmelig avhengig av andres omsorg og velvilje…….

 

Men som vanlige, friske mennesker må vi være bevisste i forhold til dette…….

“Om du elsker noen – slipp dem fri!”

 

Lev ditt eget liv…..

…….OGSÅ!!!