“Kvalitetssikring” og “Evaluering”…

 

Sånt bli det mer og mer av…

 

Jeg så tydelig trenden da jeg jobbet som lærer.

Det ble stadig mer møtevirksomhet og bruk av tid foran pcen…

…skriving av planer…

…og fine målsetninger i hopetall…

 

En del av det var nok på sin plass, fordi det handlet om struktur, og om å være bevisst på hva man ønsket å oppnå med det man gjorde.

 

I den siste lærerjobben jeg hadde, styrte jeg undervisningsopplegget nærmest på egenhånd. Jeg hadde i alle fall veldig frie tøyler.

 

Det var en skole der det var lagt vekt på at elevene skulle utvikle best mulige praktiske ferdigheter og bli så sjølhjulpne som mulig. Dyrestell, matlaging og vedhogst var blant “fagene” som sto på timeplanen. I tillegg ble det lagt stor vekt på de praktisk-estetiske fagene som kunst og håndverk og musikk/teater.

Teoretiske fag var derfor ikke høyt prioritert. Jeg var alene om å undervise i norsk, og kunne i stor utstrekning “finne på moroa sjøl” – men målet var jo at elevene skulle utvikle lese – og skriveferdighetene så godt som mulig!

(Jeg var helt enig i prioriteringene de gjorde ved denne skolen. Det burde vært mer av sånt i “vanlig skole” også!! Det finnes voksne, såkalte “normale” ungdommer som knapt nok vet hvordan de skal koke et egg! ) 

 

Jeg lagde svært konkrete planer.

De så ikke så imponerende ut, men de var enkle å evaluere!

 

Sjøl om jeg var nøktern, oppnådde jeg på langt nær alt jeg hadde som mål å få gjennomført.

(Og det var jeg jo inderlig klar over da jeg satte opp målene!)

 

Jeg jobbet jo tross alt med mennesker som hadde ganske store lærevansker …

….men man skal jo være LITT optimist også!

 

Da som nå jobbet jeg altså med mennesker med “Særskilte behov”.

 

I den jobben jeg har nå, blir vi jevnlig pålagt nye oppgaver som omhandler dokumentasjon av utførte arbeidsoppgaver…

…og evaluering av det vi jobber med…

 

Personlig synes jeg ikke at ALL den tida vi må bruke på denne biten står i forhold til hva vi oppnår med det…

 

For… det blir til at vi må tilbringe stadig mer tid foran pc’en!

 

Tid som kunne ha vært anvendt sammen med dem vi er ansatt for å bistå i ulike sammenhenger.

Om jeg f.eks trykker “Kvittert utført” for en tannpuss, så sier det svært lite om HVORDAN jeg har utført den tannpussen.

 

Faktisk trenger jeg, strengt tatt, ikke å ha utført den i det hele tatt!!

 

Nå er jeg en ganske så oppriktig sjel, så om jeg har glemt å utføre en oppgave, og den jeg skulle ha hjulpet kanskje har lagt seg for kvelden når jeg oppdager forglemmelsen…

…ja, så skriver jeg det i rapporten…

 

Men : I teorien, så KUNNE jeg ha latt det være…

…uten at noen hadde oppdaget at jeg hadde “jukset”.

 

Jeg skjønner at det er viktig at folk som jobber i helsevesenet kvitterer for utførte oppgaver. Utdeling av medisiner er jo en av de tingene det må holdes nøye kontroll med.

Det handler jo om å ha oversikt og orden i systemene, når det er vaktskifter flere ganger i døgnet.

 

Generelt mener jeg imidlertid at det kan bli i meste laget med all denne dokumentasjonen…

…og ikke minst EVALUERINGEN.

 

Det blir det et tungrodd system, med mye unødvendig byråkrati.

(Synes jeg!)

 

Det finnes nok en del “Papirhaner” rundt omkring…

…som ikke har så mye greie på hva som foregår på grasrota.

 

Så sitter de kanskje der på kontorene sine, da…

…og finner på masse tull og tøys…

…og tenker ut glupe ting om “Kvalitetssikring” som ser h……. fint ut på papiret!

 

Og…

…så er de liksom så veldig…

…FLINKE!!

 

Tror det ER litt sånn, jeg!!!

 

Ikke så veldig PRODUKTIVT spør du meg!!

 

 

 

“Det KAN bli i mæste laget med all denna evalueringa…”

…synes Karidansen…

 

 

Jeg liker dårlig…

 

…at noen gjør narr av andre bloggere…

…men så lenge det ikke er enkeltpersoner som blir hengt ut…

…og det er et “fenomen” som belyses…

…så synes jeg at det kan passere!!

 

Jeg fikk meg en ordentlig gapskratt i dag, da jeg leste “Gravidoppdaterings – innlegget” til “Orbital” her på blogg.no!

 

“Orbital” er mann, 41 år og fra Bærrrrrrgen…

Det er i alle fall det han har skrevet under profilbildet sitt! 

Han skriver godt, med snert og eleganse…

 

Han behersker satirens kunst…

…og han gjør VIRKELIG narr av gravide “Rosabloggere”; men jeg synes det er heeeelt innafor likevel.

 

I alle fall synes jeg at det ene innlegget jeg har lest (så langt) er det!

 

Dette er det søte, enkle navnet til den lille Prinsessa han venter…

…eller…

…i alle fall VENTET:

 

Leahthea Victorisadorah Susannelisa Corandrea Marthebellinda Randi.

 

SLÅ den du!!

Innlegget hans kan du lese her :

 

MANN PRØVER SEG SOM GRAVID ROSABLOGGER

 

Dette er Karidansen med nokså nyfødt datter for mer en 25 år siden.

 

“Prinsessa” heter noe så enkelt som…

 

…Ellen….

 

Den gangen var det ingen som skrev “gravid – oppdateringer” på blogg…

 

OM jeg skulle ha skrevet gravid – oppdateringer…

…i de tre første månedene av svangerskapet…

…hadde det vel blitt noe sånt:

 

“Våknet tidlig og var fryktelig kvalm…

…i dag også…

 

Måtte springe rett på badet og kaste opp…

…i dag også…

 

Jeg rakk ikke å gå på do først, så jeg tisset samtidig på gulvet…

 

…i dag også…

 

 

 

 

La de små barna komme til meg…

 

…hindre dem ikke…

…for Guds Rike hører slike til.”

 

Omtrent slik står det i Bibelen ett eller annet sted…

 

Det var vel Jesus som sa det.

 

Om han virkelig har levd, og om en brøkdel av det som står om ham i Bibelen er sant…

…så var han en usedvanlig bra kar.

 

Ikke var han spesielt snerpete heller…

 

Foruten å utføre den bragden det er å mette 5000 mennesker ved hjelp av skarve fem fisker og to brød (tror jeg det var)

…så gjorde han også vann til vin ved minst EN anledning, (så vidt jeg husker).

 

 

Jeg koser meg ganske ofte med et glass vin, jeg…

 

Får jeg muligheten til det..

…svinger Karidansen også på svansen i swing-dansen…

…uavhengig av om noen mener det er “syndig” med “Dans og drikk”. 

 

Jeg drikker meg svært sjelden beruset, og jeg bedriver heller ikke “Utagerende festing” i vesentlig grad!

 

(Ikke på Nyttårsaften heller!)

 

Nei, DETTE er ikke vin…

 

 

…men derimot en miks av Lier Eplemost og Karidansens avkok av revet ingefærrot, kombinert med saften og raspet skall av lime og sitron.

(Skal man bruke skallet, bør det være fra økologisk dyrket frukt!)

 

Det er alkoholfritt, men det smaker godt og “River” litt i halsen, slik jeg liker det! Ganske sunt også tror jeg, men man flyr på do og tisser i ett kjør hvis man drikker mye av det.

I alle fall JEG!

 

 

Jeg er ingen flittig Bibel – leser, men jeg har jo hatt bibelhistorie på skolen, så jeg har ikke unngått å få med meg en del av innholdet likevel.

 

Jeg tror ikke så mye mer på Jesus enn på Muhammed…

Hvem som er “Rett –  troende” har jeg ikke så stor formening om i denne sammenhengen…

 

Men jeg tror jo at det finnes engler da…

…sjøl om jeg ikke VET!

 

 

Her er et herlig bilde av en liten kar som ble døpt i Bergen 2. juledag.

Han er sønn av en av mine nevøer, og det yngste barnebarnet til søstra mi og mannen hennes.

 

Synes han presten her ser veldig trivelig ut…

…og det VAR han visst også –  i følge sikre kilder.

Det kan jo nesten se ut som om han blunker lurt til fotografen…..

 

Jeg har “fjernet” de voksne på sidene, for jeg har ikke spurt om lov til å publisere bildet. Jeg har imidlertid spurt foreldrene ved tidligere anledninger vedrørende publisering av bilder av barna, og vet at det er greit.

 

Presten har jeg jo ikke spurt, men regner med at det også hadde vært greit for ham om han hadde visst om at han ble med på bloggen til Karidansen.

 

Han er i alle fall anstendig antrukket!

 

Det er min niese, dåpsbarnets tante, som har tatt bildet. (Tror jeg!)

 

 

 

“Je ser at du er fruktbar” “Du har noe ve’ deg, du!” (Om komplimenter!)

 

 

Etter en del “Forviklingar”, er Karidansen klar til å dra på Nyttårsfest.

 

Rett før hun skal dra fra hotellet, kommer hun i snakk med ei trivelig dame som også skal på denne festen.

Da de ankommer lokalet, setter de seg ved et lite bord i et rom…

…som ser ut som en garderobe. (Og det er det visst også!)

 

Utpå kvelden ser de at det var et klokt valg.

En slik plassering viser seg nemlig å gi en kjærkommen skjerming fra høy musikk og mange, høyrøstede mennesker.

 

Toalettene er rett ved der de sitter, og på den måten kommer de stadig i prat med “trengende” som passerer bordet deres.

 

Et par mannfolk slår seg ned… 

…for en stakket stund.

De sitter ikke der samtidig, men de kommer tilbake med jevne mellomrom.

At de har konsumert en del alkohol hersker det ingen tvil om, men de oppfører seg ikke guffent mot damene av den grunn.

 

Den ene karen virker egentlig veldig forsiktig og lun…

Henvendt til dama som Karidansen nettopp har blitt kjent med, sier han plutselig :

“Du har fell itte onger, du?” 

(DET viser seg å stemme!)

 

Så fortsetter han :

Men HO (nikker mot Karidansen) har onger. Det SER je på a’!”

 

Karidansen liker ikke så godt å bli omtalt i tredjeperson, så hun klarer ikke å dy seg.

Hun får lyst til å fjase litt :

“Å, har je diger maga, syns du?”

Gubben :

“Å nei, je mente nå slett itte DET! Men…je ser på deg at du er…

 

…FRUKTBAR!”

 

Da må Karidansen flire :

“Å, nei du! DET toget har nok gått!”

 

Gubben gir seg ikke SÅ lett :

“Je ser i hvert fall at du har VØRI det!”

 

Det var et kompliment som Karidansen sent vil glemme!

Hun har aldri fått servert noe tilsvarende før!

 

Litt senere på kvelden vil gubben danse. I og med at han står med et fullt ølglass i hånda, og er litt ustø, klarer Karidansen å vri seg unna det på en nokså elegant måte.

(Tror hun i alle fall, for han virker slett ikke fornærmet. Han kommer dessuten igjen og setter seg ved bordet rett etterpå!)

 

Den samme karen kommer med et nytt kompliment litt senere på kvelden :

“Du har noe VE’ deg, du!” sier han litt forsiktig.

 

Nei, han virker ikke slibrig og utspekulert…

Det virker som om det er oppriktig ment!

 

Han har snille øyne…

 

Han forteller om en gang han ga en kvinne et kompliment :

“Du har så fine auer du, sa je! Vet du å a svara?:

“DIN GRIS!”

Je sa da bære at a’ hadde fine auer! Det var da fell itt’no gæli ve’ de?

Je glømmer det aldri!

 

Både Karidansen og den andre dama (som faktisk også heter Kari), er enige med ham i..

…at å kommentere fine øyne…

…må være ALDELES stuerent!

 

 

Det blir mye latter i løpet av en slik kveld.

 

Karidansen ler ganske mye til vanlig…

…og når hun har fått seg et par glass vin, så ler hun ENDA mer.

 

 

Mens hun står i drosjekø utenfor lokalet, da festen er over, kommer en annen mann bort til henne:

“Hvem ER egentlig du? Vet du; den latteren din er jeg sikker på at du kunne ha fått…

 

….EN MILLION for!!”

 

Nei, han virker ikke spydig eller “klebrig” på noe vis.

Bare spontan, vennlig…

…og litt småfull!

 

Karidansen takker pent, for hun tar også DETTE…

…. for å være et litt originalt kompliment!

 

Men…sjøl om det hadde vært fristende å få en million…

…så vil Karidansen beholde latteren sin…

 

For…

…det er så befriende og godt å le…

 

Og jammen er det hyggelig å få komplimenter også!

 

Karidansen ler seg omtrent skakk…

…i romjula i 1988!

(Dette bildet la jeg ut på bloggen en gang da Frodith hadde en oppgave om “Latter”)

 

 

 

 

Karidansen gjør hærverk på P-automat!

 

Det er Nyttårsaften…

 

Karidansen har det travelt…

Hun skal på Nyttårsfeiring!

 

Som vanlig har hun somlet, slik at hun har fått litt dårlig tid.

Hun har tenkt å ta et tog som går fra Stange kl 16.17, og nå er klokka snart fire!

Karidansen skynder seg ut i bilen og kjører i vei…

(Nei, ikke kjempefort – for det er glatt!)

 

Da hun kommer til Stange stasjon, ca åtte minutter før toget skal gå, springer hun bort til P-automaten.

Hun slipper på 40 kr., og nærmest tripper mens hun venter på at billetten skal komme…

 

SÅ er det… 

…at hun gjør den store fadesen…

 

Hun er nemlig så utålmodig, at hun er litt for rask til å hjelpe billetten gjennom “Fødselen”. Hun stikker fingrene oppi billettsprekken så fort hun ser at papiret er på vei ut…

 

DET resulterer i at billetten kiler seg fast!

Samme hvor mye Karidansen pirker og strever, så får hun den ikke ut…

 

Akkurat der og da ønsker Karidansen at hun hadde litt lengre negler…

I et siste desperat forsøk, prøver hun å stikke bilnøkkelen opp i sprekken…

Det skjer ingen ting…

…annet enn at automaten blinker… og ber om mer penger!!

 

Nå skjønner Karidansen at slaget om P- billetten er tapt…

…og at det kanskje er like greit å forlate “Åstedet”…?

 

Hva gjør hun?

Å parkere i ett døgn UTEN å ha gyldig parkeringsbevis er jo ikke særlig smart!

Da kan hun jo får DEN bota!!

Hun har ingen tid å miste, så hun hiver seg i bilen og kjører til Hamar…

…som er i motsatt retning av dit hun skal…

 

Nå er hun klok av skade, så hun RØRER ikke billetten før “Fødselen” er over!

 

 

En drøy time senere, står Karidansen her…

 

…og venter på bussen…

 

A Gudrun Gåbortsvingen har forville’ seg helt tel Gardermoen…

…og er så fornøgd atte!

 

 Hun er den eneste passasjeren på bussen…

Snøen laver ned, men polarstjerna lyser opp i landskapet!

 

 

Da Karidansen kommer til hotellet…

…ca 45 minutter før bussen til festlokalet skal hente henne…

…og de andre festdeltagerne…

…får hun seg ENDA en overraskelse.

 

For nede i toalett mappa hennes ser det SLIK ut…

ALL “Båddi – milken” fra “Båddi-shåppen” har rent ut. 

 

Det er FULL oversvømmelse…

…i veska med alt det rare i…

(Bildet er tatt ETTER at jeg hadde ryddet ut og tørket/vasket av alt som fløt oppi der…)

 

Men… det kan da skje verre katastrofer…

…og Karidansen kommer seg til …

…om ikke akkurat “Nyttårsball”…

 

…så i alle fall “Festlig lag”!