Det hadde vel vært en grei løsning…?
I alle fall var det min tankegang, da jeg var lita.
Jeg syntes det var veldig klokt tenkt, faktisk…
…og skjønte ikke helt hvorfor noen ikke bare kunne trykke opp en haug med penger?
I min barnlige verden hadde i hvert fall det vært skikkelig smart!
En gang luftet jeg disse tankene for mor.
Noen ganger fikk jeg jo høre at vi måtte spare, og at det var ting vi ikke kunne kjøpe fordi det kostet for mye.
Dessuten visste jeg jo at det fantes mennesker som ikke hadde nok mat og klær.
De var fattige…
…og da måtte jo løsningen være å gi dem penger?
Hva mor svarte, forteller jeg i videoen nederst i dette innlegget.
Det er jo godt å ha noen penger på sparekontoen.
Fornuftig er det også!
Å ikke vite hvordan en skal klare å betale regningene for neste måned…
…det er en svært ubehagelig situasjon å være i.
Men…penger kan også gi en falsk trygghet.
Vi kan ikke gardere oss mot noe som helst.
En stinn konto, eller investering i eiendom, hjelper lite hvis det ikke finnes mat å få tak i.
Det er ganske mye vi kan styre.
Noe av det vi ikke kan styre, er været.
I fjor sommer var det rekordvarmt.
De fleste syntes det var en fantastisk sommer, men det ble nærmest et katastrofeår for landbruksnæringen.
Jeg nyter sommervarmen, og jeg syntes det var veldig godt med noen solrike dager ved sjøen i slutten av juli!
Ekstra godt var det fordi jeg visste at det hadde kommet godt med nedbør tidligere i sommer.
Det var verken veldig stor skogbrannfare, eller knusktørre, brunsvidde jorder å se rundt omkring.
At vi skal mangle mat, er en nesten utenkelig tanke for de fleste av oss som bor i Norge i dag.
Vi er vant til å kunne fråtse…
…og at det å ha penger kan løse det meste…
…eller i alle fall mye!
