Litt om håndanalyse (kiromanti) igjen!

 

Nylig hørte jeg på CD’en jeg fikk etter håndanalysen jeg hadde hos Torkil Kjelstrup i 2012.

Jeg har skrevet et innlegg om dette tidligere:

 

KIROMANTI …… eller HÅNDANALYSE om du vil …

 

Da sa Kjelstrup blant annet at jeg hadde vært veldig avhengig av omverdenen…

…i form av å ha en TRYGG PLATTFORM i livet.

 

Dette gjaldt ikke bare det med å ha en partner ved min side.

 

Mer generelt ;vedrørende det å ha et behov for å støtte seg til omgivelsene…

…en følelse av å ha trygge rammer i livet.

 

Han sa at jeg var i ferd med å løsrive meg fra dette, ved å evne å begynne å trekke denne “plattformen” INN i meg sjøl.

“Det blir som å begynne å leve på nytt.

Men…

…så blir det jo også mer DYNAMITT…

…du må distansere deg fra mye av “Det Gamle”.

(Sitat Torkil Kjelstrup)

 

 

Mye har endret seg siden våren 2012.

Rett etter den håndanalysen, ble forholdet mellom meg og min daværende kjæreste avsluttet.

Jeg har ikke vært i noe forhold siden, sjøl om jeg det siste året har gjort noen iherdige forsøk på å finne kjæreste!

 

Jeg har flyttet fra garden jeg eide, og har ingen egen bolig i dag. Jeg vet at jeg trolig må flytte fra leiligheten jeg leier her innen to år.

 

“Plattformene” og “tryggheten” jeg tidligere trodde at jeg “måtte” ha, er blitt plukket vekk en for en…

…uten at det har medført nye nervesammenbrudd eller følelsesmessige katastrofer for mitt vedkommende.

 

Mye står åpent…

… og DET er MEST godt.

 

 

Nå har jeg vært i kontakt med Torkil Kjelstrup igjen.

Jeg har bestilt en ny håndanalyse.

 

Jeg syntes nemlig at den karen hadde utrolig mye å fare med!

 

Jeg har hørt på CD’en jeg fikk med meg etter analysen mange ganger i årene etterpå, og jeg legger merke til nye ting hver gang…

… alt ettersom hvordan jeg har beveget meg fremover i “livslandskapet”!

 

Det er nokså nøyaktig seks år siden forrige analyse!

 

Antagelig kommer det et lite referat her på bloggen…

…litt sånn i “Grove trekk” når jeg har fordøyd det litt…

 

Noe er det best å holde for seg sjøl, men det er også fint å dele…

…for å opplyse…

…og kanskje inspirere!

 

I 2012 kommenterte Kjelstrup at lillefingerfestet på min venstre hånd var for lavt plassert. Dette medførte at det ble lite bevegelighet mellom ringfinger og lillefinger. Han sa at dette hang sammen med kommunikasjon og uttrykksform :

“Du e’ ikke telbakeståandes på noen måte, i forhåill tel andre…

… men du e’ i minus i forhåill tel det DU går å bær på!”

 

Den gangen var det svært lite bevegelighet i dette leddet. Det var nesten som om de to fingrene hang sammen uten noen form for fleksibilitet. Da jeg lyttet til CD’en sist, prøvde jeg for moro skyld å sprike med de to fingrene.

 

Jammen har bevegeligheten blitt bedre! Fortsatt er det noe mindre bevegelighet i leddet på venstre hånd enn i høyre, men det har skjedd en stor forandring!

 

 

Rare greier!!

 

 

Når bloggdesign – nøden er størst…

 

 

…er “Jernbanefrua” nærmest…

 

Jeg HAR fått til å skifte design…

…etter instruks fra “Jernbanefrua”…

 

Så har jeg jo OGSÅ oppdaget at det hun skrev er sant:

 

At headeren blir litt “rar”…

…fordi det øverste bildet i innlegget på en måte blir “header”.

 

Men…nå får det bare være slik…

…i noen dager i alle fall!

 

KANSKJE… 

 

 

Når det mangler noen brikker i topplokket….

 

Av og til føler jeg meg som en “feilvare”…

Jeg mistenker at det mangler noen puslespill – biter oppe i hodet mitt…

 

For:

Jeg får FORTSATT ikke til å endre utseende på bloggen min!

Jeg skjønner ikke sånt som antagelig er…

 

…HELT ELEMENTÆRT!!

 

Jeg har jo noen planer om å få hjelp til å begynne med noe ANNET…

…la bloggen få en helt annen form…

…uten at jeg ennå helt vet HVA og HVORDAN…

 

MEN:

I mellomtida har jeg lyst til å gjøre noen ENKLE endringer.

 

Da har jeg tenkt å bruke ett av de ferdige designene…

 

Før klarte jeg det jo helt fint, med den designbyggeren som var…

…men nå skjønner jeg…

 

..ITT’NO!!

 

GRRRRRR!!!

 

Jeg får opp en forhåndsvisning av bloggens (mulige) nye utseende, men…

…that’s it!!

 

 

Jeg blir sintere og sintere for hver gang jeg prøver!

 

Det kommer stadig noen GLOSER…

….som ikke egner seg på trykk!

 

Jeg får hetetokter og høy puls…

…av ren frustrasjon!

 

Jeg ser jo at det er ANDRE kjerringer på min alder som har klart det!!

 

Hvorfor klarer ikke JEG det, da??

 

Det kommer opp noen felt som jeg skal fylle ut, og jeg skjønner ikke HVA jeg skal skrive i de feltene!

 

 

 

Jeg vil jo bare ha en bitteliten fornyelse av bloggen min…

…sånn i en mellomfase…

…FØR jeg får hjelp til å lage noe nytt!!

 

Hvorfor kunne det ikke bare ha vært slik som det var før, da?

(Neida, alt var ikke nødvendigvis bedre før, men det er noe med det trygge og vante, tross alt!!)

 

Jeg var jo så  LYKKELIG over at jeg visste hvordan jeg skulle gjøre det!!

Jeg klarte det jo SJØL, for svingende!

Jeg slapp å VENTE på at noen skulle ha tid til å hjelpe meg!!


 

Tålmodig har jeg aldri vært…

…DET er sikkert!!!

 

Kan dette kalles “Utvidelse av komfortsonen”!

Eller er det : “Vekst i et menneskes liv”?

Akkurat nå står det i alle fall helt stille!!!

 

 

Det bor en liten tre-åring oppe i hodet mitt…

…når jeg lar meg frustrere så til de grader over at jeg ikke mestrer!!

 

Jeg VET hva som er løsningen…

Punktvis, skriftlig forklaring for “Dummies”, kombinert med at jeg får gjøre det – helst sammen med noen som kan!

Det var slik jeg lærte å lage, redigere og legge ut video på bloggen…

 

Så…det ER håp!

 

Det er forresten IKKE så lurt å sette seg til med slikt når en har hatt fire sene kveldsvakter + ei dagvakt som avslutning på femdagersmaratonen.

 

Tålmodigheta er enda labrere enn normalt, og hodet er “oppbrukt”!

 

Men: I morra har jeg en nesten blank fridag, før tre nye kveldsvakter venter…

…og så er det frihelg!

 

 

 

Desigual-topp – og skjørt med variasjonsmuligheter.

 

Jeg skulle EGENLIG ikke kjøpe meg klær nå…

Jeg har EGENTLIG sjølpålagt “Kleshandel – forbud”…

 

Men…så fikk jeg se denne toppen fra Desigual…

Turkis er jo en av mine favorittfarger!

 

Sommerlig antrekk! 

 

Det er jo finere med bare armer når man har fått litt farge på skrotten utpå sommeren, men jeg har ikke fått sol på annet enn ansiktet så langt i år!

 

Skjørtet jeg har på meg, kan både brettes nedover hoftene

(Som jeg har gjort på bildet over)…

…og rulles opp, slik at det blir en “kjole” av det!

 

 

Dette er det samme skjørtet…

 

Bildet ble tatt da jeg var hos stylist Gro Mikkelsen (som driver firmaet “Ny Image”) i Lysaker i fjor!

Av henne fikk jeg mange tips om hvordan jeg kunne variere klærne mine, slik at det ble mange antrekk ut av få plagg!

 

Gro ville antagelig ikke ha applaudert antrekket på det øverste bildet her.

Hun ville kanskje ha sagt at overdelen er for vid.

Er skjørtet vidt, skal toppen være ganske ettersittende…

…mener jeg å huske at hun sa…

 

Men…jeg liker litt sånn bohem/hippie – stil også…

… så da får det ikke hjelpe om det ikke blir helt “riktig” støtt!

 

 

 

Om å kvitte seg med siste rest av juletreet…

 

Da jula var over, syntes jeg at juletreet fortsatt var så fint…

…at jeg lot det få leve som ute – tre…

(Helt til i mars, faktisk.)

 

Så frøs hele skiten fast i sprengkulda som var i mars måned.

 

Jeg saget derfor av treet, og den vesle “stulken” her fikk være igjen.

 

Det var dumt gjort…

…for når stubben er så kort…

…er det ikke lett å få skrudd den av.

 

Dette har noe med vekt og arm å gjøre tror jeg..

…men verken fysikk eller konsekvensanalyse er blant mine sterkeste sider…

 

 

 

 

Det var helt umulig å få skrudd den av foten, så jeg tenkte den fikk stå til tørk innendørs ei stund.

 

I dag var det tid for operasjon: “Fjerning av siste rest”.

 

 
 

Først prøvde jeg med sag…

 

 

Så var det tid for…

 

 

 

…hoggjern og hammer!

 

Ikke visste jeg at treverk kunne være SÅ hardt, men jeg fant i alle fall ut at dette ville ta uhorvelig lang tid!

 

Hjernen jobbet nå på høygir…

Hvordan skulle jeg få tatt rotta på den gjenstridige, vesle kubben???

 

 

Neste trekk ble…

 

Tennvæske og fyrstikker!

 

Brannsikkerheten ble ivaretatt på beste måte…

 

Det ble ikke noe imponerende bål akkurat…

 

Da prøver man med….

 

Avispapir…og mer tennvæske…

 

 

NÅ ble det mer fres over det!

 

Men…

Håpet sloknet fort…

 

Rett etter at dette bildet ble tatt, møtte jeg på husvertene som hadde vært ute og gått seg en tur…

 

Jeg fortalte at jeg prøvde å bli kvitt siste rest av juletreet…

Husverten hadde en teori om hvordan det kunne gjøres…

 

Jeg skulle en tur i skålen, så jeg gikk dit…

Da jeg kom tilbake –  ca ti minutter senere….

…ble jeg møtt av DETTE synet:

 

 

 

Så endte det altså med at jeg IKKE klarte å fikse det SJÆL…

…til tross for STOR oppfinnsomhet og IHERDIG innsats!

 

Men…

…jeg ble i alle fall kvitt kubben!

 

Her er det rett før den havner i vedovnen!!

 

 

“Unnskyld, hen er Plaza hen?”

 

 

Jeg skulle møte Matchmaker Greta på Plaza hotell.

(Innlegget jeg skrev i går.)

“Armkroken.no”?

 

Før jeg dro til Oslo, var jeg inne på google og så på kart.

Da fant jeg ut at hotellet ikke var så langt fra sentralstasjonen.

 

Jeg gikk ut gjennom Byporten, og begynte å speide…

 

(Etterpå fant jeg jo ut at jeg kunne ha gått en snarvei ut fra sentralstasjonen…

…og kommet dit på null komma niks!)

 

Plutselig gikk det opp et lys:

 

“Åååååå…er det DETTA som er Plaza!”

 

Det er i slike “opplyste øyeblikk”…

…at man priser seg lykkelig over…

…at man IKKE har stoppet og spurt NOEN…

 

…om hvor Plaza er!!

 

For:

 

Hvis man HADDE gjort det, så ville det ha vært nesten like “Bonde i By’n” som om man hadde spurt om… 

 

…hvor Sonja og Harald bodde!!

 

 

Selvfølgelig hadde jeg sett denne skyskraperen før!

Jeg hadde bare ikke tenkt på at det har vært…

…PLAZA!!

 

 

Jeg har surret rundt i Oslo sentrum mange ganger, men nå har jeg bestemt meg for å bli litt mer…

…BEVISST, liksom!!

 

Dette var en TANKEVEKKER for meg!!

 

 

For øvrig BLE det tur til Botanisk Hage i dag. 

Det var bare ti minutter å gå fra hotellet jeg bodde på. (Anker hotell).

 

Jeg fant igjen hagen UTEN problemer, faktisk!!

Og…DET sjøl om jeg bare har vært der EN gang før!!

 

Sola var SÅÅÅÅ skarp! (Fine fioler i bakgrunnen, ikke sant?)

 

 

Jeg måtte en tur innom her…

 

Her sitter jeg foran dammen med Victoria – rosene som huset er oppkalt etter.

 

Det blir fantastisk flotte selfier når sola skinner på mobilskjermen, slik at man ikke ser hva man tar bilde av!

 

Så lurer du kanskje på hvorfor jeg på død og liv skal være med på bildene?

 

Jo…

…fordi jeg liker å ha bevis på at jeg VAR der, nemlig!

 

Dessuten er det mange som har bilder av denne dammen med Victoria – roser, men det er bare JEG som har bilder av Victoria – dammen MED Karidansen som forgrunnsfigur!

 

Litt OR’GINALT skar’re værra!!!

 

 

Det var fullt av folk der i dag, og det var så varmt at jeg knyttet jakka rundt livet!

Deilig!!

 

 

Før jeg hentet kofferten,(som jeg fikk oppbevare på hotellet) gikk jeg ned til Akerselva.

 

Her ser du hotellet jeg bodde på.

 

 

Jeg liker bedre og bedre å være i Oslo.

Bygdingen har for alvor begynt å utvikle den urbane siden av seg.

 

Jeg synes det er litt skummelt i Tigerstaden, for det er så mye jeg ikke er vant til.

For eksempel å kjøre trikk og T-bane…

…og finne ut av hvordan jeg skal komme meg hit og dit.

 

Denne gangen kjørte jeg verken trikk, buss eller T-bane, for det var så fint å gå, og avstandene var ikke store!

 

Jeg skal tilbake til Oslo i midten av mai.

 

Da har jeg, blant annet, avtalt å møte Frodith igjen!!

 

Det er ikke lenge siden sist, men jeg tror så absolutt at vi tåler et gjensyn om noen uker!

 

Her kan du lese om sist vi møttes:

 

Så traff jeg Frodithen igjen…

 

 

Og den 2. juni:

 

DA blir det bloggertreff!!

 

Det vil komme mer informasjon om det etter hvert.

 

Frodith og jeg må bare snakke litt mer sammen først!!

 

 

 

“Armkroken.no”?

 

Karidansen har tatt seg en tur til Tigerstaden…

…igjen!

 

Hun skal nemlig treffe…

…noen…

…som hun aldri har møtt før…

 

 

Litt sjenert kanskje…?

 

Det er rart med det…

…når det er FØRSTE gang man treffer noen, liksom…

 

Og så tenker vel muligens du:

 

“Jaså, gitt, så nå har a’ rote seg bort i…

 

…et MANNFOLK att!”

 

Var det itte ho som skulle ta ei pause i frå denna DEITING – TRAFIKKEN, a’??”

 

Nå skal du få se hvem Karidansen har “datet” i dag:

 

 

 

Dette er Greta (Høiland).

 

Hun jobber som Matchmaker. 

En matchmaker er en person som har spesialisert seg på å hjelpe folk med å “finne hverandre”.

Karidansen er nok ikke akkurat den enkleste kunden i verden…

 

“Je har itte lyst tel å treffe noen som vil at det skar skje så fort…

Je har itte dåli ti’…

Han må væra slik han å’…

At’n itte vil stupe ut i no’ og planlegga så langt fram.

 

Je har så mye je vil drive me’ og det er viktig at je får fortsætta me’ det!

Je vil at HAN skar fortsætta me SINE ting og!

 

Træffe kompiser som’n finn på ting me’…

… NESTEN like mye som’n har gjort før…

…og så kan han og je finna på no’ sammen en gong i blant…

…men itte støtt og stadig…

 

I hvert fall itte omtrent HØR ENESTE hælj!’

 

Je vil itte bli sittandes fast ti’ en armkrok på heltid!

Skjønner du å je mener, hell???

 

 

Da smiler Greta sitt store, varme smil:

“Ikke noe sånn “Armkrok.no”,  altså?”.

Kardansen:

“Hahahahahahaha…nei …itte akkurat…

(Det er koselig å krype inn i en armkrok i ny og ne, altså!)

 

“Men…

…det er viktig at’n er “røddig” –  og slik noenlunde tel å stole på da!”

 

Karidansen og Greta finner i alle fall tonen!

Greta tar sjansen på å stille opp på selfie med bloggskriver’n…

 

Karidansen (med det samme hun fikk se bildet) :

“Je syns det vart litt mye pupp’sprekk, her!”

Og DET enda Karidansen har ganske så små pupper…

… men vattert BH med litt push-up – effekt gjør jo sitt!

Med andre ord : JUKS Og BEDRAG fra A(cup) til Å!

 

Greta : “Det gjør vel ikke’no?”

(Kunne jo ha redigert bort det “verste”, men som Greta sa:

Det GJØR jo ikke så mye, og utringinga er jo slik, men generelt synes jeg ikke noe om at puppestellet er så veldig mye på utstilling!)

 

 

Greta jobber forresten også som klarsynt.

 

Hun har blant annet deltatt i “Den 6. sans”. 

En ekstra godt utviklet intuisjon må vel komme godt med når man jobber som matchmaker?

 

Hun virker forresten velsignet jordnær og bunnsolid…

…så Karidansen har lyst til å bestille en time med generell veiledning hos henne etter hvert…

 

 

Det med å investere noe mer i match-making kan eventuelt komme senere.

Karidansen tror at det er best slik!

 

 

Greta er i en oppstartfase med hensyn til å lage et matchmaking-firma. 

Hun samarbeider med en kar som heter Gunnar(Albrigtsen)

Konseptet er altså i en startfase, men de er i gang med kartleggingssamtaler og veiledning.

 

Det er lærerikt og bevisstgjørende å være med på en slik kartleggingssamtale!

 

For Karidansen er egentlig ikke det med å finne en kjæreste det primære akkurat nå…

Hun er egentlig ikke helt klar for det. 

(Sjøl om hun TRODDE det for noen måneder siden).

 

Det er prosessen og sjølutviklinga…

…bli klar over egne “mekanismer”…

…og ikke minst eget forbedringspotensiale, blant annet når det gjelder “tilnærmingsstil”..

…som er aller viktigst for henne nå!

 

Det må få modnes og ta sin tid…

…og trygghet og god sjølfølelse er noe som kan opparbeides!

 

Dessuten handler det om å finne ut hva man EGENTLIG ønsker seg i et parforhold og hva som er ALLER viktigst.

 

Drømmeprinser eksisterer bare i eventyr, og det samme gjelder for Drømmeprinsesser.

Vi har vår “Issues” –  alle som en!

 

 

Når det gjelder et mulig forhold en gang i framtida…

…så KAN et vennskap være en god start!

 

Stormforelskelser er berusende…

…men rusen går over etter hvert.

 

Det kan bli slitsomme abstinenser av sånt!

 

DET har Karidansen i alle fall innsett!

 

(Innlegget er ikke sponset, men Greta har gitt sin tillatelse til at jeg skriver om henne og konseptet!)

 

I natt skal jeg overnatte på hotell i Oslo.

Fra hotellrommet i 6. etasje har jeg utsikt over Akerselva.

 

 

 

I morgen har jeg tenkt meg en tur til botanisk hage, så fremt været tillater det.

Sola har i alle fall tittet fram nå i kveldingen, så det lover godt!

 

Jeg var i botanisk hage for første gang i vinter. 

Nå har jeg lyst til å se hvordan det er der, mens våren er i anmarsj!

 

Så gjelder det å FINNE den igjen da…

(hagen altså)

 

….men jeg har jo kart! 

 

 

 

“Karidansen”- en tenåringsblogg?

 

I dag har jeg hatt “telefon-coaching” med denne dama!

Fay Skandsen…Her i Sandvika på “Rosa-weekend” for snart to uker siden.

 

 

Uredde Fay som har kastet seg ut i det meste…

…fått seg noen skrubbsår…

…men gått ufortrødent videre.

 

Tilsynelatende ikke skvetten for noe…

 

“Jeg er opptatt i neste uke, jeg skal en tur til Dallas!” 

 

Bare en liten svipptur over dammen, liksom!!

 

For ti år siden var Karidansen en tur i Miami. Der bodde jeg i en suite på et luksushotell.

Det er noe av det sprøeste JEG har gjort…

(Man har da vokst opp i et bygdemiljø på Øksna sør i Østerdalen, og bodd på bygda all sin dag)

…men jeg betalte bare for flybilletten, ellers hadde det ikke gått!

 

 

Jeg trenger litt flere utfordringer og “sprøe”, uforutsigbare ting i livet mitt nå. 

Så er det viktig at jeg har med meg hodet på “reisen” også!

 

Yngste sønnen min har nevnt på at han har lyst til å ta et “reise – år” snart.

Det støtter jeg fullt ut!

Realisere drømmer, utvikle fotograf – talentet sitt – rett og slett kaste seg ut i det!!

SUPERT!

FLOTT! 

 

Mor skal ikke komme med noen “advarende pekefingre”.

Jeg stoler fullt og fast på at han finner ut av det sjøl! 

 

Det er så viktig å tenke MULIGHETER i stedet for BEGRENSNINGER.

Fryktbaserte tanker om ALT man må og bør passe på så det ikke skjer noe “galt”…

…er vel den verste “hemskoen” man kan iføre seg?

 

Livet utspiller seg uten noen form for garanti.

Det eneste vi vet med sikkerhet er at det tar slutt, før eller senere!

 

Jeg kjenner forresten ofte på frykt!

Noen ganger føler jeg at jeg blir helt satt ut av frykten min…

…over noe som EGENTLIG er bagateller i den store sammenhengen!

 

I slike tilfeller kan jeg være lett å manipulere og lede!

Da må jeg våge mer, kjempe i mot.

Det er den eneste måten å komme videre på!

 

Det er best å kunne gå i grava med en følelse av at man i alle fall har realisert NOE av det man har drømt om…

At det ikke BARE ble med drømmene!

 

Jeg har fått mye støtte og oppmuntring av Fay vedrørende bloggen, skrivinga…

…og drømmene mine!

 

I dag nevnte hun, blant annet, bloggen min!

“Bloggen din ser ut som en tenåringsblogg, Kari. Du må få til et finere design på den og gjøre mer ut av den!”

(Fay er utdannet grafisk designer.)

 

Jeg fikk noen tips, så jeg har tittet litt på nettet vedrørende hjemmesider.

 

Nå har jeg bestemt meg for å få hjelp til å gjøre utseendet på bloggen litt mer spennende.

Jeg får ikke gjort det med det første, men i løpet av våren/sommeren tenker jeg at bloggen skal få en ny og bedre “look”!

 

Noen konkrete avtaler er alt gjort, så da får jeg ta det derfra.

 

“Je føler at je har GRODD litt fast her”, sa jeg til Fay…

… og det gjelder ikke bare i forhold til bloggen!

 

Det SKJER ikke noe i livet hvis vi fortsetter å gjøre det vi alltid har gjort!

Vi må gjøre noe NYTT!

 

 

Jeg har flere herlige venninner!

Blant annet DENNE dama!

Forhenværende lastebilsjåfør og kafevert.

Nå omsorgsarbeider i helsevesenet, Healer og Humørpille!

DET er Karin, det!

 

Nylig reiste hun alene på en “kaste seg på” – tur  til Roma:

 

“Je trudde je sku’ træffe en romersk gud der…

… men dom var visst daue æille somma!”

 

Trenger jeg å si at vi ler mye når vi treffes??

Fra Jintetur i Oslo i fjor høst!

 

Slem…? Og om å “vinne” mest ved å “tape”?

 

Jeg tror det bor en liten “Slemming” i de fleste av oss…

En liten Miniatyr-psykopat, faktisk…

 

Det bor en sånn en i meg, altså…

Jeg tror ikke at mine omgivelser vil karakterisere meg som en tvers i gjennom “slem” og ondsinnet person.

Det er ikke psykopati som er mitt “hovedtrekk”…

…men det bor nok noen små, sinte, forurettede, trassige demoner i meg!

 

Jeg kan bli fly forbannet i blant…

…og få veldig lyst til å “Ta igjen”…

 

Kanskje kalle opp en person etter noter, og si stygge ting som jeg VET vil såre!

…for eksempel når jeg føler meg urettferdig behandlet og at noen er urimelige…

 

Så er det ikke alltid at man har “lov” til å ta igjen…

 

I den perioden da jeg var veldig sjuk (angst, ME, depresjon), hadde jeg periodevis lite empati og omsorg for andre…

Begeret var så fullt av egen sorg og smerte, at jeg ikke evnet det rett og slett.

Jeg satt godt plantet i mine egen…

 

…OFFERROLLE!

 

“JEG har opplevd mye vondt, jeg! (men det er det visst ingen andre som forstår)!”

 

 

Innimellom stuper jeg rett inn i offerrollen nå også…

…men så har jeg jo har blitt ganske godt kjent med den rollen, så jeg graver meg ikke så dypt ned i den…

…og ikke så leeeeeenge av gangen!

 

I dag kan jeg godt forstå at mine omgivelser ikke hadde det greit da jeg var så sjuk .

Jeg forsto det for så vidt den gangen også og innså at jeg for eksempel var en elendig omsorgsperson.

Jeg trakk meg unna, skydde ansvar og plikter og var nok fraværende og fjern.

 

I tillegg hadde jeg svært så kort lunte!

 

I den forfatningen jeg var…

…så klarte jeg altså ikke bedre!

 

For de nærmeste er det vanskelig å forholde seg til slikt, og særlig når det går over lang tid!

 

 

Hvis jeg har sovet dårlig noen netter, eller det har skjedd noe ubehagelig som gnager, så kan jeg kjenne på noen av de samme “Symptomene” igjen…

…i en “Light-variant”.

 

Lunta blir kort, og jeg har gjerne lettere for å tolke ting som blir sagt i verste mening. Jeg blir sint, får lyst til å si noen “Sannhetens ord” eller “Ta igjen”.

Jeg kan bli fandenivoldsk, sta, stri –  og få lyst til å “dupere” ved å bruke mine verbale ferdigheter for alt det de er verdt!!!

 

Men…

…kanskje kan prisen for å sette noen ettertrykkelig på plass…

…eller “Stå på krava” og “Hevde sin rett”…

…bli for høy?

 

Kanskje skal man heller snu på hælen…

…tie, tåle og trekke seg unna hele situasjonen så langt det går?

 

Sjøl om det kan være sjukdom som gjør at et menneske endrer adferd og blir utrivelig, så sårer det likevel.

Stygge, sårende, selvrettferdige ord sitter der. De kan være vanskelige å glemme, til tross for at man med fornuften vet at personen antagelig aldri ville ha oppført seg slik, eller sagt disse tingene hvis vedkommende hadde vært frisk…

 

Så kan det fare en tanke gjennom hodet :

“Er det slike tanker du går med når du er frisk, men så kommer det bare til uttrykk når du er sjuk, og mye av det vanlige”filteret” ditt er borte?”

 

 

Er man den som har sagt (eller enda verre : SKREVET)  stygge, hatefulle ord, kan man aldri ta dem tilbake!

 

Rett før menstruasjonen har jeg alltid vært mye mer nærtagende og oppfarende enn ellers. Noen ganger har jeg tenkt:

“Hva i all verden er det som går av meg nå?”

Så har jeg kommet på det:

“Å ja, det er DEN tida igjen snart!”

 

Det er mange av oss som har vært “Menstruasjons – monstre”. Det er ingen tvil om at det hormonelle påvirker humøret…men vi skal ikke bruke det som en unnskyldning for å oppføre oss som utilregnelige troll!

Noen ganger kan det være at jeg tenker slik:


“Du er en tosk! Jeg synes at all rettferdighet er på min side og at det er jeg som er “bærer av sannheten”.

“Motparten” kan mene akkurat det samme, altså at det er h*n som sitter med “sannheten” vedrørende en bestemt situasjon…

Så har kanskje begge like mye “rett” eller “urett” på hver sin måte??

 

Når vi blir sinte blir vi dumme…

Når vi føler oss krenket kan vi bli sinte…og tilsynelatende “slemme”.

Det er ofte frykt som ligger bak begge disse følelsene!

 

Kanskje er det slik at vi av og til “Vinner” mest ved å “Tape” …

…altså tillate en annen å “Vinne”…

…for eksempel ved å få Det siste ordet?

 

“Det er JE som har RÆTT!”

 

Hell kanskje…

 

…ITTE…?

 

Om å kaste seg ut i noe nytt etter et tap… og om å være “Den Andre Kvinnen”.

 

I “Gamle Dager” var det en skikk som tilsa at man skulle gå i svarte klær i ett år, for eksempel etter at man hadde mistet sin ektefelle. Man skulle i alle fall ikke involvere seg i noe nytt før dette “Sørgeåret” var omme.

 

Slik er det ikke mer…

Men…det finnes nok fortsatt noen “Uskrevne lover” om hvor lang tid det “bør” gå før man involverer seg i noen på nytt.

 

Jeg har hørt mennesker uttrykke misnøye over personer som er raske med å finne ny kjæreste etter at de har mistet sin partner!

 

Visst tror jeg at det er klokt å la være å “stupe” inn i et nytt forhold.

 

Det KAN være frykten for å stå alene som styrer. Da kan man lett komme til å gjøre dårlige valg.

I slike tilfeller er det nok gjerne ønsket om å ha “noen”(nærmest en slags livbøye i tilværelsen), som styrer, og valgene man tar kan være “panikk-styrte”.

Sånt blir det sjelden GODE valg av!

 

Men :

Ingen har rett til å dømme. I alle fall ikke legge sten til byrden, ved å fortelle den som har mistet sin kjære om hva som er “passende”!!

 

Vi bør imidlertid være rimelig trygge på at vi takler tilværelsen som single FØR vi involverer oss på nytt. Det gjelder enten vi har vært i gjennom en tøff skilsmisse, eller har mistet vår livsledsager som en følge av sjukdom eller ulykke.

 

Selvfølgelig finnes det eksempler på at man kan bli lykkelig med å gå relativt raskt inn i noe nytt. Hva som føles rett vil jo variere fra person til person. At man evner å bli glad i en ny partner, betyr langt fra det samme som at man ikke elsket den man har mistet.

Kanskje HELLER at man er i stand til å gå videre, framfor å grave seg ned og nærmest dyrke minnene om det man har tapt…

…i år ut og år inn…

 

Generelt tror jeg imidlertid at det er klokt å ile langsomt, framfor nærmest å desperat søke etter en “erstatning” så fort som mulig.

 

Det kan fort bli en utakknemlig “oppgave” å være den nye partneren i slike tilfeller.

Man vil kanskje stadig oppleve å bli sammenlignet med sin “Perfekte Forgjenger”. 

 

På den måten blir man ALDRI bra nok som…

 

…SEG!!

 

Ingen fortjener vel DET?

 

 

 

Sjøl har jeg aldri opplevd å miste en partner ved dødsfall, men jeg var rask til å gå inn i et nytt forhold i forbindelse med skilsmisse/separasjon.

 

Det hadde sin misjon i den situasjonen jeg var i da…

…for jeg trengte rett og slett en “Virkelighetsflukt”.

 

Men …det var et UTROLIG dårlig valg!!

 

Novelle : “Hekta på et håp om kjærlighet”…?

 

Denne novella er ikke 100% selvbiografi, men jeg ser ingen grunn til legge skjul på at mye er hentet fra “Virkeligheten” slik den var for rundt ti år siden.

Vi er mange som har gått i DEN grøfta. 

 

Jeg hadde ALDRI trodd at JEG skulle bli en del av “DEN ANDRE KVINNEN” – statistikken!

 

“Troskyldig Gudsord fra landet” er vel en ganske god beskrivelse av den unge Karidansen, sjøl om jeg også kunne være både livat, løssluppen og sprudlende.

Jeg har lite til overs for å kjøre dobbeltløp, og jeg har aldri “holdt på” med to menn samtidig. 

 

I min (nærmest grenseløse) naivitet, bidro jeg imidlertid til at en annen fikk muligheten til å utfolde sitt ego i stor stil!

 

Jeg har snakket med flere andre kvinner som har gått i den samme grøfta. Ingen av dem vil jeg beskrive som noen typisk “Slange i paradiset”…

 

Heller som sårbare kvinner…

…som, i likhet med meg, har vært “Hekta på et håp om kjærlighet”!

 

For egen del er jeg rimelig sikker på at jeg ikke vil gå inn i noe tilsvarende igjen.

Sånt kommer det sjelden noe godt ut av…

… men lærerikt DET er det!

 

 

Da jeg hadde avsluttet dette håpløse forholdet, stupte jeg rett inn i noe nytt!

IGJEN et dårlig valg, om enn ikke på samme måte som det forrige!

 

Dette handlet mye om den tilstanden jeg var i:

Jeg hadde så mye angst og frykt i meg at jeg ønsket meg en trygg “beskytter” – nærmest en påpasselig og omsorgsfull pappa!!

Jeg tiltrakk meg selvfølgelig det samme:

 

Menn som ville ha en slags “mamma” ; med andre ord et fast og trygt holdepunkt i tilværelsen!

 

Til tross for all min angst og uro, oppdaget jeg faktisk etter hvert at jeg (totalt sett) ble “Den Sterke” i disse forholdene, sjøl om det ikke så slik ut “På Overflaten”.

Det ble ingen god balanse i det.

 

Jeg følte at mennene avslørte seg som “Stakkarslige Sveklinger”, noe som medførte at jeg endret meg fra å være klynkende, masete …

…og samtidig lite grensesettende og relativt “medgjørlig”…

…til å bli FLY FORBANNET, og SVÆRT LITE forståelsesfull og medgjørlig. 

 

Jeg gikk fra den ene ytterligheten til den andre!!

 

I senere tid har jeg nok også hatt tendenser til å gå i den samme grøfta, (“Snill og forståelsesfull Reddende Engel” og godtatt “smuler” i form av minimalt med tid og oppmerksomhet) men jeg har raskere blitt klar over mekanismene og satt foten ned.

Jeg har rett og slett innsett at det ikke er “Liv Laga” eller verdt å “vente” på.

 

Det handler ikke så mye om å stille urimelige “krav” til andre, eller dømme dem for deres utilstrekkelighet. 

 

Det handler aller mest om å se seg sjøl og bli klar over hva som er helt grunnleggende for at man skal kunne trives i en relasjon på sikt!

(Det ER ikke så dumt å “lese seg opp” heller, for det finnes etter hvert mye god litteratur om dette med å gå inn i et parforhold,. Det er en hjelp til å bli klar over hva som er vesentlig dersom begge parter virkelig vil jobbe med å få det til å fungere!)

 

Her er et utvalg av bøkene jeg har lest vedrørende parforhold.

 

Jeg har kjøpt dem alle, for jeg synes det er fint å ha tilgang på denne litteraturen når jeg føler for å “gjenoppfriske” litt.

 

“Ut av sandkassa” er også ei bok jeg vil anbefale:

 

Jeg skrev et innlegg om den boka i november 2016.

 

Det kan du lese her :

“Ut av sandkassa” (Bokanmeldelse)

 

 

Boka “Sex gode grunner” har jeg nettopp lest.

Sex, kos og nærhet er jo også en viktig del av et kjæresteforhold,  i alle fall for de fleste av oss, enten vi er kvinner eller menn. 

 

Det kan hende at jeg skriver en “anmeldelse” av den boka snart.

Den fortjener et eget innlegg!