Karidansen blir Kamille -modell…?

 

I går ble jeg skikkelig inspirert av Annebe!

 

Modell for en dag – meld deg på da vel!”

 

Jeg VET at om jeg begynne å tenke meg om…

…så har jeg en tendens til å finne veldig mange grunner til at jeg ikke BØR…

…eller KAN!

 

Så… en knapp time etter at jeg hadde lest innlegget til Annebe, hadde jeg sendt søknad!!

Fort&Gæli!!!

 

Jeg la ved disse bildene:

 

 

 

Alle disse tre bildene har jeg vist her på bloggen før – eller i alle fall noen som ligner!

(Frodithen har vært fotograf!)

 

Hun skal forresten OGSÅ sende søknad:

Modell for en dag?

 

 

Jeg har bedrevet en del utskeielser på matfronten i det siste!

 

For to dager siden gjorde jeg DETTE:

Kjøpte en sekspakning med kokosboller…

Sånt får man ikke sixpack av i hvert fall!

 

To timer senere…

 

Ble rett og slett kvalm og uvel…

 

Hvorfor GJØR man sånt egentlig…??

 

Det ble ikke koKOSbolle…kan man vel trygt si…?

 

Og…i går fikk jeg sjokolade av Frodith!

 

 

To stk “Sjokoladekjærlighet på pinne”.

 

Frodith sa de skulle brukes i mjølk…

…og så skulle det bli deilig kakao!

 

Men hva gjør jeg?

 

Går løs med forskjæreren, og hakker løs på godsakene!

 “Je tok’n bar”!

 (Den var veldig god!!)

 

Men… Nå skal jeg spare den andre!

 

 

Dette er dagens frokost!

 

Jeg kan jo ikke risikere å gå opp en størrelse hvis jeg skal være modell i Kamille!!

 

Om jeg ikke kommer med, så er det i hvert fall moro å KJENNE noen som er med!

 

Annebe har allerede GJORT det. (Hun er proff, og har stått modell mange ganger!)

 

Nå må flere av oss Godt Voksne damene her på bloggen vise at vi tør!!!

 

 

Kom igjen damer!!

Meld dere på!!

 

 

 

 

 

Karidansen på taket (og en Frodith som byr på Fristelser!)

 

 

For et par dager siden fant jeg ut at det var litt lenge siden Frodithen og jeg hadde møttes…

…så da måtte vi jo gjøre noe med den saken!

 

Frodithen har jo vært jo på ferie i Sverige sammen med “Søsters”…

…så hun hadde med no’ rart i sekken!

 

 

“Sukkerlade”! (Frodithen frister …)

 

 

Etter møtet med Frodithen, tok jeg meg en tur opp på et tak for å filme litt…

 

Det var mye “leven” rundt meg, så lydkvaliteten er ikke topp, men slik er det når man befinner seg i sentrum av Oslo!

 

 

 

Klær…og barndomsminner!

 

Jeg hadde aldri moteklær da jeg var barn/ungdom!

Sånt var det ikke rom for i familiebudsjettet.

Denne kjolen vet jeg ikke om er hjemmesydd, men den er LOVLIG kort!

Jeg ser nokså ubekymret ut likevel! (Ca to år her.)

 

Tror at jenta ved siden av meg er et søskenbarn!

 

 

Jeg hadde flere, fine strikkeplagg som mor hadde laget.

For eksempel denne golfjakka.

Tell (verdens mest tålmodige elghund!) og Karidansen, tre år gammel.

 

Jeg stakk handa inn i pelsen hans, og klødde på omtrent samme sted hele tida…

…men Tell godtok det meste han, bare han fikk KOS!!

 

Jeg var veldig ofte snørrete.

Ermet på denne jakka var innimellom helt STIVT, på grunn av at jeg drog armen under nesa når snørrbremsen ble for sjenerende!

 

 

 

En annen hjemmestrikket golfjakke! Dessuten hjemmeklippet pannelugg!

 

Dette er en “Rekonstruert” første skoledag!

Det var storebror som tok de fleste bildene.

 

 

I sommer fant mor fram dette bildet:

Her har jeg på meg et semsket skjørt som jeg husker godt!

Jeg syntes det var VELDIG fint, og var utrolig stolt av det!

 

Dette var før jeg fikk tannregulering.

Jeg hadde kraftig overbitt på grunn av at jeg hadde “brukt sutter’n”!

(Sugd på tommelfingeren.)

 

 

 

Lever du med “Forbehold”?

 

 

Det har i alle fall JEG gjort…

Det har ligget mye frykt for ikke å mestre bak dette.

Dessuten: Masse frykt for avvisning!

 

 

 

I dag la kursleder ut Modul 5 i videogruppa.

(Jeg hadde ikke gått inn på den ennå da jeg tok dette opptaket!)

 

Det vi hovedsakelig skal jobbe med denne uka, er hvordan vi framstår “på skjermen”.

Vi skal “nå gjennom ruta” og ha særskilt fokus på stemmebruk! 

Her har jeg en vei å gå – det ser jeg helt klart!

 

Det er moro å se hvordan budskapet endrer seg ettersom Eva Charlotte Stenset (kursleder og tidligere programleder i tv) varierte stemmen: Hun brukte samme tekst fem ganger – men det virket nesten som fem ulike manus. Hovedsakelig var dette altså på grunn av at hun varierte stemmebruken i de ulike opptakene!

 

Jeg legger også merke til at jeg bruker ordet “veldig” alt for mange ganger i videoen.

Men:

Jeg hadde ikke manus! Det er viktig å ha det – og i hvert fall ikke hvis man skal lage en proff video!!

Stemmen høres litt skarp ut, men jeg ble visst litt ivrig! Mye å huske på!

Uansett føler jeg meg tryggere foran kameraet nå enn jeg gjorde i begynnelsen da jeg la ut videoer…

…så det går framover!

 

Denne gangen hadde jeg med med det store, sammenleggbare stativet jeg har kjøpt, slik at jeg kunne ha hendene fri. Dessuten er det litt godt at mobilkameraet står støtt og stabilt.

 

Etter hvert som jeg lærer mer, blir det morsommere å holde på med det også! 

 

Temaet i videoen er altså det med “å leve med forbehold” på ulike måter…

 

 

 

 

 

Klare alt sjøl…eller?

 

Jeg liker jo å være sjølhjulpen og sjølstendig…

 

Det gir meg en viss kontroll. føler jeg…

 

…eller…?

 

Nei, det er faktisk ikke alltid slik!

For det kan bli mye frustrasjon ut av det…

…og en følelse av stillstand.

 

Jeg bruker nemlig veldig mye tid på å sitte å fikle og streve med ting alene…

…kanskje særlig det som går på det tekniske!

 

Det stopper seg stadig vekk…

 

Nylig snakket jeg med ei venninne…

Hun sa at hun følte seg litt i Limbo-land…

Da kjente jeg at jeg også befinner meg en del i det landet…

Faktisk så omgås jeg ganske mange “Limbo-lendinger” for tida.

 

“Vis meg dine venner…”

 

I dag har jeg gått tur i Vigelandsparken…

Jeg har tenkt en del mens jeg har tittet på skulpturer og tatt noen bilder…

 

Trærne speiler seg i vannet bak Den Ubesluttsomme…

 

Frihet…På spranget…Litt uten fotfeste…

 

Hmmm… hva nå da…?

 

Noen ganger er det nødvendig å søke hjelp hos noen som kan ting du ikke mestrer så godt sjøl.

Det kan lønne seg rett og slett!

 

Så…

…nå har jeg tatt ett skritt i retning av det!

 

Foreløpig koster det ikke noe…

Jeg må bare finne ut mer, og se hva det kan innebære før jeg går videre med det!

 

 

 

 

 

Frihetselskende, rotløs dame…det er meg…(Inspirert av Lady August)

 

 

 

Jeg så nettopp et maleri som Lady August hadde lagt ut bilde av på bloggen sin.

Hun har sjølsagt malt det sjøl – kunstner som hun er!!

 

Det er et magisk bilde synes jeg:

 

 

Har du sett noe så flott???

 

Og den lille øya som liksom henger under der…

…den fikk meg til å tenke…

 

Jeg er liksom litt DER altså…

… svever litt rundt uten fotfeste om dagen.

 

Jeg har ikke noe behov for å slå så veldig ROT akkurat…

…bli sittende dønn fast i noe…

 

Jeg trenger litt romslige rammer…

 

Men…jeg skulle gjerne ha hatt LITT mer fotfeste…

 

…så akkurat DEN saken må jeg jobbe videre med…

 

 

Menn liker ikke sånt, vettu…(Om å ta ansvar for egne reaksjoner.)

 

Menn liker ikke sånt, vettu…

 

Du er så dominerende…

…autoritær…

Jeg forstår godt at menn skygger unna deg…

Menn liker ikke sånt, forstår du…

 

Du bør ikke gå i rosa…

…du blir så blek…

Om du bruker tørklær i håret, ser du gammel ut…

 

Jeg kan tåle deg når du er glad…

…når du gråter…

Og…

…du er jo litt søt når du er sint, da…

 

Men…

Du får slett ikke stille krav til meg…

 

I så fall skygger jeg unna…

…og skyver deg vekk med harde ord!

 

Jeg må få være akkurat sånn som jeg ER jeg…

…nemlig…

 

Du har forresten gode lederegenskaper…

…dem bør du dra nytte av.

Men…

…JEG takler ikke den siden av deg…

 

Menn liker ikke sånt, vettu!

 

 

 

Det er jo litt ironisk…

…at det vi kanskje higer ALLER mest etter…

…er å bli akseptert og elsket “Just the way we are”…

…samtidig som vi synes at vi er i vår fulle rett til å fortelle andre hva vi mener er “feil” med dem!

Ja,  JEG har så absolutt gjort det – og DET mer enn EN gang!

 

Det som imidlertid er HELT vesentlig i denne sammenhengen er hvordan jeg takler slike tilbakemeldinger.

Ja visst; jeg kan kjenne på tvil:

“Er det virkelig slik menn oppfatter meg?”

 

Jeg kan så absolutt ta til meg kritikken, men samtidig innse at dette først og fremst handler om avsenderen.

 

Det handler ikke om at den andre er “slem” eller “kald”.

Det handler kanskje mest om hvilken sinnstemning den andre er i når ordene blir skrevet eller sagt!

Så er min oppgave verken å “Tolke”, “Forstå”, “Unnskylde”…eller “Dømme”.

(Sjøl om jeg kan ha lett for å gjøre det!) 

 

Jeg må ta ansvar for min reaksjon.

 

 

Ja, jeg reagerte med å bli litt lei meg og opprørt de gangene jeg mottok disse utsagnene…

…men jeg må ta ansvar for det også.

 

For: HVORFOR ble jeg opprørt?

Jo;  fordi det TRAFF ett eller annet i meg!

 

Jeg tror ikke det går an å elske helt betingelsesløst…

…eller la være å stille noen form for “krav”.

 

Om man aldri tar til motmæle eller setter foten ned…

…så må man jo trives over gjennomsnittet godt i rollen som…

 

…”Dørmatte”?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“Punktum!”

 

Ei venninne av meg var nylig på et foredrag med en av Sveriges mest kjent coacher og foredragsholdere: 

Mia Törnblom. 

 

Mia törnblom

(Bildet er hentet fra magasinet “Tara”)

 

Foredraget hadde vært helt topp!

En av de tingene venninna mi husket best fra foredraget, var det Mia sa om “Punktum”.

 

Har du lett for å sammenligne deg med andre?

Vel…

…du er ikke alene…

 

Jeg fikk i hvert fall en aha-opplevelse da jeg fikk høre hva Törnblom hadde sagt.

 

Hvis du synes en annen dame er pen…

Har du da en tendens til å tenke:

 

“Åååå, HUN var vakker…

Jeg er langt fra så pen som henne…” ?

 

 

Jeg tar meg i sånne ting stadig vekk…

 

Kanskje ikke så mye det med å være PEN. Jeg er stort sett ganske fornøyd med utseendet mitt, og aksepterer at jeg ikke ser ut som noen SkjønnhetsDronning på noen som helst måte.

 

 

Jeg leker bare Dronning av Akershus festning sammen med Frodithen…

 

 

 

…som for tida er Shopping-Dronning av Gøteborg!

 

 

 

MEN : Når det gjelder å være FLINK…

..se DA kan det stille seg litt annerledes…

 

For eksempel da jeg så noen av de andre nykommerne på standup-kurset opptre:

“Å fy søren så god h*n er! Je vet neimen itte om jeg tør å gå på scena. Je er alt førr dåli’!!

 

Eller på videokurset, når noen har lagt ut en veldig god video:

 

“Å hjelpes meg, altså…. SÅÅÅÅÅÅÅ flink!

Skar je tørja å legga ut dænna STUSS’LIE videoen JE har laga, hell?”

 

Ja visst skal jeg det!!!

PUNKTUM!

 

 

For det er nettopp det Mia T. så klokt sier:

Registrer at andre er vakre, og dyktige…UTEN å sammenligne deg med dem…

…verken på den ene eller den andre måten.

 

“Hun er DYKTIG!

PUNKTUM!”

 

 

 

Alle de rare “Lekene” vi leker….

 

Ja vi leker en del rare leker…

For eksempel: “Jeg vil at alle skal like meg” – leken.

 

Jeg har sett på noen videoer av og med en kar som heter Heine Kolltveit.

 

Han kan vel kalles coach, kanskje…?

 

En litt “annerledes” sådan.

 

Han er ikke så opptatt av “Mål”…

…eller av alt vi må “gjøre” for å bli glade, tilfredse og for å “lykkes”.

 

Han er litt mer tilhenger av “Det enkle er ofte det beste”…

…tror jeg…?

 

 

Litt moro å leke DEN leken, sammen med Frodithen på “Modelloppdrag”

 

 

I denne videoen snakker jeg litt om alle de rare lekene JEG har lekt – og fortsatt leker!

Dette er bare et spontant opptak, som er svært lite forberedt.

 

Noen ganger er det greit å bare ta ting helt på sparket, og så får heller kvaliteten bli deretter! 

 

 

“Følgjer kladd’n me’, hell?” (Om å kjøpe ny mobil…)

 

Det er morgen…

Karidansen trykker løs på mobilskjermen i ren desperasjon!!

 

Intet skjer…

 

Det er bare et slags “Stillbilde”…

 

Mobilen har skrantet en stund…

Den har krevd lading opptil to ganger pr dag…

Dessuten er den snart tre år gammel også!

 

Så…

…dette burde hun egentlig ha vært forberedt på!

 

I en sådan stund klikker man seg inn på nettet…

…for å se over hva som finnes av nymotens påfunn på mobilfronten.

 

Karidansen vil ha Samsung, for hun orker da ikke å lære seg “alt” på nytt heller!

 

Så bærer det rett til El-kjøp!

 

Ekspeditør Thomas er både hjelpsom og trivelig.

Mens han og Karidansen ser på utvalget av mobiler, oppdager Karidansen at det sitter en “kladd” bakpå mobilene!

 

Karidansen: “Å er dænna kladd’n som sitt bakpå, a’? 

 

Thomas Ekspeditør: “Det er en alarm”.

 

Karidansen: “Åååå – er det noe som følgjer me’ mobbil’n, hell?

 

Thomas: “I utgangspunktet ikke… Vi må ha alarmer på mobilene, for ellers ville de nok ha “forsvunnet” i tur og orden!”

 

Karidansen tenker så det knaker…

 

“Ååååååååååååååååå…dætta var visst et int’ligent spørsmål!” (fniser).

Thomas: “Jeg lover å ikke si det til NOEN!!” (Grei kar han der, gitt!)

 

Ny mobil blir det i alle fall!!

En med godt kamera…

…for DET må jo en blogger og videokursdeltager ha!!!

 

Dette er Thomas!

 

(Jeg spurte om jeg kunne legge ut bilde på bloggen min!)

 

Veldig trivelig og ekspeditt fyr, som takler troskyldige tuppelurer…

…som ikke er utstyrt med “sensurknapp” i hjernen!

 

 

Opplyst kjerring!