I går skulle jeg kjøre bil til et sted jeg aldri har vært før. Jeg skulle besøke en økonomisk rådgiver “På æindre sia ta’ Mjøsa”. Det er litt stress å kjøre til nye plasser når man lider av TMPR. (Total Mangel På Retningssans) Heldigvis funket GPS’en , ellers hadde jeg nok ikke kommet tidsnok på morgenkvisten!
Sola var sterk, og jeg syntes det var slitsomt å kjøre. Plutselig kom jeg på at jeg hadde noen gamle lesebriller i bilen. Jeg tok dem på – og VIPS – så ble alt så mye bedre!
På hjemveien dro jeg innom optikeren og bestilte time.
I dag har jeg tatt synstest. Jeg hadde verken grønn eller grå stær, men kjærringa har både skjeve hornhinner og er blitt ganske langsynt. Ikke så mye at det er PÅKREVD at jeg bruker briller når jeg kjører bil, men jeg vil ha det likevel fordi det blir mer behagelig for meg.
Jeg prøvde mange innfatninger, og har valgt ute mine to favoritter!
Den ene er nok hovedfavoritt, men det er moro å høre hva andre synes!
Derfor har jeg vært på badet og tatt et par “Selfies”
Så nå, mine damer (herrer er selvsagt også velkomne til å mene) : Hva synes dere?
Denne………………?
Eller denne……….?
Nå er jeg spent…..! Svarene deres er ikke veldig utslagsgivende, så dere må ikke føle at ansvaret tynger!
Jeg vil ha en litt markert brille når jeg først skal ha det – ingen sånn “Liksom usynlig”- brille!
En gang var jeg i samme rom som ei dame som fikk beskjed om at mannen hennes hadde dødd brått og uventet.
Noe av det aller første hun sa var : – Hva skal jeg gjøre nå? Jeg vet jo ikke en gang hvordan jeg skal betale regningene!
Nå er dette mange år siden, og damen var godt voksen, så de hadde vel en sånn “gammeldags” ordning med at Gubben tok seg av alt med det økonomiske.
Noen ganger har jeg syntes at ansvaret har vokst meg over hodet. Jeg har jo sittet som eier av en landbrukseiendom i mange år – av litt spesielle årsaker. I og med at jeg leier bort fjøs og jord, har jeg hatt svært lite med den praktiske delen av drifta å gjøre.
Like fullt har jeg måttet ta stilling til mye…….uten at jeg har følt meg helt kompetent. Jeg er jo ikke spesielt interessert i gardsdrift, men noen ganger byr livet på hendelser vi slett ikke hadde trodd vi skulle få oppleve…..
Dersom jeg hadde fått lov til å suse meg gjennom livet…..er jeg stygt redd for at jeg hadde gjort det. Da hadde jeg kanskje valgt å lene meg mot andre og la dem “ordne opp” for meg.
Jeg er langt fra noen “Handy-woman”. Jeg er heller ingen teknisk begavelse……..men jeg klarer meg da, lell!
Er det noe jeg ikke klarer så spør jeg unga, eller jeg leier inn noen som kan. Det er lettvint å være “Dum Blondine” – men samtidig er det lite tilfredsstillende å vite at man er mer eller mindre “Grønn” på de aller fleste områder……..
Så jeg vil ikke bytte med dem som har : “En mæinn som ordner alt”!
Blond, ja – med litt ekstra hjelp fra frisøren – men ikke HELT blondine. Her tør jeg til og med å se inn i kameralinsa. (Eva ga seg nemlig ikke så lett! ):D
Da jeg ble tenåring, var søsknene mine for “voksne” å regne……
Jeg nøt nok godt av statusen som yngstejente og attpåklatt,…………men alt har, som kjent, flere sider!
Blant annet en følelse av ikke å bli tatt på alvor….for jeg var jo så lita!
Broren min kunne være en skikkelig ertekrok…………og noen ganger syntes jeg han var ordentlig dum og slem!
Jeg kom så sørgelig til kort de aller fleste gangene vi “sloss” eller “kranglet”. På en måte ble det “på liksom” fordi aldersforskjellen var såpass stor.
Søstra mi var “Den Snilleste” av oss tre, og blandet seg sjelden inn i krangler. Ikke tok hun igjen med broren min heller.
Jeg derimot, kunne innimellom bli litt stridslysten, sjøl om jeg innerst inne visste at dette var “rått parti”.
En gang,da jeg var helt i starten av tenårene , ropte jeg følgende til broren min :
– Bære vent du, tel je får no’n år tel på baken – DA skar je ta deg!!!!!
I overgangen til tenårene er det mange som blir litt runde……det har lett for å komme litt ekstra både her….og der!
Så…..nå hadde jeg lagt et godt grunnlag for neste replikk fra storebror :
– Åssen skar denna ræva di bli sjånes ut da’, når du får no’n ÅR tel på a’??
Slaget var tapt……. nok en gang…
…….for hva skulle jeg stille opp mot DEN, liksom?!
Skjærende harmelig var det!!!!
No’n ÅR tel på a’….?????
(Dætta blir det nærmeste JE kjæm å te fram rompa mi på bloggen! )
…….men noen ganger klarte jeg å få inn en fulltreffer…………. så sjøl broren min måtte rødme litt!
DA frydet jeg meg da !!!!
Her et lite dikt om temaet:
LILLESØSTERS HEVN – DIKT!
Bror min er en bærsj, å je skar ta att me’n!
Når’n sleng’ me’ leppa åt meg, er je neiggu itte sen
om å kvæsse ti’ – og sparke’n midt i ryggen!
DER fekk’n att der, Store , Slæmme Styggen!!!!!!
Jeg lurer på om jeg har dratt med meg noe av dette inn i voksen alder…….
Jeg kan nemlig ha en tendens til å ville kverulere med enkelte mannfolk….være litt i opposisjon. Særlig gjelder dette hvis jeg føler at de belærer meg på ett eller annet vis.
Samtidig vet jeg at jeg sjøl kan opptre belærende i noen sammenhenger….særlig overfor menn!
Det er akkurat som om den vesle jenta, som prøvde å måle (verbale) krefter med storebror, dukker opp igjen…….
På ett vis har jeg alltid hatt lett for å la meg påvirke. Sjøl om jeg har følt at noe har skurret, og vært riv ruskende galt, så har jeg ikke alltid klart å sette foten ned!
Så har jeg “Blitt med på spillet”, og funnet unnskyldninger for å gjøre det…..
For konsekvensene av å være ærlig og oppriktig……… har syntes “verre” enn å stå i løgnen….
Men i ettertid har jeg noen ganger tenkt : Her skulle jeg ha opptrådt mer rakrygget!!!
I noen perioder av livet er vi dessuten mer sårbare enn ellers. Da står vi mer i fare for å lene oss mot andre………. og la oss påvirke og utnytte. I slike tilfeller kan gangsynet glimre med sitt fravær!
Jeg ser på meg sjøl som en ærlig og oppriktig person…..og jeg håper og tror at andre, jevnt over, også oppfatter meg slik……
…..men å hevde at jeg er 100% ærlig i absolutt ALLE sammenhenger……nei….
….det ville være…….
………LØGN!
Så spørs det selvfølgelig også hvordan man definerer ordet “løgn”. Noen ganger er det kanskje best for alle parter at ord forblir usagt…..
Jeg tenker at barn som vokser opp i et hjem medveldig mye kjefting…og kanskje også jevnlige fysiske avstraffelser, fort kan bli “Gode” til å lyve….Dessuten vil de gjerne reagere med å gå i forsvar hvis de føler seg angrepet. (Angrep er det beste forsvar.)
Eller de kan reagere motsatt : Bli veldig krypende, lydige eller innsmigrende voksne.
Noen blir kanskje begge deler……………..flinke til å vurdere hva som “lønner” seg til enhver tid!
De færreste av oss kan vel skryte av at vi aldri har “pyntet” på sannheten for å oppnå fordeler. Vi klarer dessuten aldri å være helt objektive verken når det gjelder egen eller andres adferd……..
…….men i etterkant har jeg følt jeg meg mye bedre de gangene jeg har tatt støyten…………..
…….i stedet for å prøve å framstille en hendelse på en måte som jeg tror kan gi meg fordeler eller medynk.
“Du er en elendig løgner!” …….er for meg et kompliment!
Etter mitt syn tyder det på at jeg ikke er durkdreven………
