Misunnelig eller…?

 

Jeg kan langt fra skryte på meg at jeg aldri har kjent på misunnelse…

 

Det vil si:

Ønsket at jeg hadde noe som andre har hatt;

enten det har dreid seg om materielle goder,

eller en form for “vellykkethet” 

på andre områder i livet.

 

 

Men…jeg vil ikke si at det har vært noe som har gjennomsyret livet mitt. 

Stort sett evner jeg å unne andre

både materielle goder og det å “få til noe”

 

Jeg er kanskje ikke det folk flest vil kalle “vellykket”,

verken materielt eller på andre områder i livet.

Det skyldes hovedsakelig valg jeg har tatt.

Blant annet har jeg aldri vært særlig ambisiøs av meg…

…og heller ikke giddet å ta all jobben som gjerne

følger med det å bygge opp materiell velstand.

 

Da jeg nylig var “Hjemme hos”

…opplevde jeg at noen av “gjestene” kommenterte:

 

“Ho voks’ itte akkurat opp i fattigdom…”

“Dom hadde tydeligvis bære rå’ enn folk flest…”

 

Visst registrerte jeg at standarden på boligen, og møblene,

var høyere enn hos “hvermannsen” i den tidsepoken.

Det var mens jeg oppholdt meg i dette rommet

at jeg hørte bemerkningene om “rikdommen”…

 

 

Spisestua bar også preg av velstand.

 

 

Kjøkkenet var vel egentlig ikke spesielt luksuriøst.

 

Jeg har sett lignende kjøkken, bygd i samme epoke,

som tilsynelatende har holdt noenlunde samme standard.

 

Det var i grunnen godt å gå rundt der uten å være i følge med noen.

Bruke tid…

Kjenne på atmosfæren…

Se for meg menneskene som levde i disse omgivelsene…

…og forestille meg hva de ulike rommene ble brukt til…

Var det her far satt og leste avisen…

…og kanskje tok seg en sigar, mon tro…?

 

Misunnelse følte jeg slett ikke på…

…mens jeg gikk rundt i huset.

 

Damene som kommenterte…

…hadde det jeg vil kalle et “surt oppsyn”.

Bemerkningene de kom med grenset i alle fall til “sure oppstøt”.

(Slik jeg opplevde det.)

 

Om man har råd til å betale 180 kr for å gå inn på et museum,

så er man antagelig ikke så aller verst økonomisk stilt? 

Tross alt er dette en form for fornøyelse,

og slett ikke noe man er nødt til å bruke penger på…

 

Nå skjønner du kanskje hvem jeg har vært “Hjemme hos”?

 

Ja, dette er barndomshjemmet til…

 

 

…Dronning Sonja!

 

I dag befinner huset seg på Maihaugen.

 

 

Hjemme hos…

 

En hyggelig detalj i entreen…

Klarte ikke å dy meg…Jeg liker sånn snirklete metalldekor…

 

Kanskje ikke så vanlig å ta bilde av badet til folk..?

 

Spesiell terrasse…

 

Vel…nå var jeg ikke akkurat hjemme hos noen, da…

(Du har kanskje registrert at badet var stengt av med en gjennomsiktig vegg?)

 

Jeg var derimot på besøk i et hus der en kjent person tilbragte

sin barne – og ungdomstid…

 

Om du klarer å dra kjensel på mannen som er avbildet på skrivebordet,

så skjønner du kanskje hvor jeg har vært?

 

 

Her ser du huset fra utsiden…

 

Har du også har vært “hjemme” hos denne personen?

 

I dette innlegget har jeg valgt å legge ut bilder av de rommene

folk flest ikke deler bilder av…

…nettopp fordi man kan finne utallige bilder

av for eksempel dagligstua og spisestua på nettet.

(Og for å gjøre det litt spennende…)

 

Om du ikke allerede har klart å gjette hvor jeg har vært,

får du svaret på det i neste innlegg!

 

Kunsten å overdrive…

 

Akkurat det er en kunstform jeg behersker ganske godt…

Noen ganger får jeg svi for det…

 

Den ene dagen Frodithen og jeg var i Larvik, gikk vi 37000 skritt…

…tur retur Larvik/Stavern pluss enda en kveldstur.

Mye fordi jeg var så ivrig på å få skritt på skrittelleren min…

 

På toppen av det hele klarte vi ikke å dy oss

da vi var på vei hjem fra Stavern.

 

Det ble en ellevill seanse på trampoline:

Kua som glømte at det var lenge sea a’ hadde vøri kalv…

 

Dette hadde gått bra,

hvis jeg det ikke var for at jeg presterte

å lande litt på kanten av blinken et par ganger.

Da fikk de slitne bena mine en ekstra trøkk,

sjøl om området rundt trampolina var belagt med gummi.

 

Etter Larvikturen har knærne jevnlig bønnfalt meg om å ta det mer med ro…

…men jeg hører litt dårlig når det passer meg…

 

I går og i dag har jeg gjort noe jeg ikke liker å gjøre:

Jeg har tatt en Ibux…

…bare for å få fred fra verkinga…

 

Turer på skogsstier og i lettkupert, mjukt terreng går fint.

Det virker faktisk positivt.

Dette bildet er fra den laaaange turen…

Her er jeg altså i riktig terreng…

Det var gåinga på asfalten som var uheldig for knærne.

 

I dag har jeg trent balanse. (Etter at jeg hadde tatt smertestillende! ) 😉

Dette bidrar til å styrke muskulaturen rundt knærne…

Trygt å ha en stolpe i nærheten,…

…så jeg har noe å gripe fatt i om balansen svikter!

 

Jeg har også tro på å spise ekstra mye basisk mat i noen dager.

I dag faster jeg fram til kl 18.

Det har gått i urtete tilsatt ingefærrot,

pluss vann med noen “snuser” Himalayasalt.

Da får kroppen en kickstart på en sunnere periode etter all feriekosen.

Jeg er absolutt ikke sulten.

I går var jeg nemlig nøye med å unngå raske karbohydrater,

slik at jeg skulle slippe så mye “sug” i dag på grunn av lavt blodsukker.

 

Nå venter noen dager med mer grønnfor og færre utskeielser…

Da håper jeg at betennelsen, særlig i det venstre kneet, roer seg…

 

 

Cinderella – enkelt hytteliv med komfort…

Hun befinner seg bak en hvit, heklet “Bestemor-gardin”…

 

Dette er “Cinderella”…hun er et forbrenningstoalett, derav navnet.

(Cinderella betyr jo Askepott.)

 

 

Når man må gjøre et nødvendig ærend inne hos henne,

er det bare å legge et “kaffefilter” i metallskåla først.

Etterpå trykker man på en knapp,…

…det høres et smell…

…og så er alle “spor” fjernet…

 

Jeg har aldri før opplevd at det har luktet svidd etter at jeg har vært på do…

…men så har jeg heller aldri prøvd en Cinderella-do før.

 

Etter mitt syn er dette langt å foretrekke framfor “utedassen”…

…både nærmest luktfritt og helt fluefritt…

 

Riktignok finner man dette skiltet på døra…

…men det som befinner seg bak denne døra er veldig lite “dasspreget”…

Jeg har potte”på rommet”, men den har ikke vært I bruk.😉

 

 

Utenfor hovedhytta befinner denne krana seg.

Her får man friskt borevann!

 

Jeg “dusjet” ved hjelp av denne hagekanna i dag.

Det er hyttedusj her, men den trenger man jo ikke ta i bruk

når man bare skal oppholde seg på hytta i et døgn eller to.

 

 

 

“Er dætta bussen tel Mysen…?”

Jeg befinner meg utenfor Oslo S.,

 på perrongen der det er “Buss for tog”.

Jeg: “Er dætta bussen tel Mysen?”

Bussjåføren nikker bekreftende….

Bussen starter nøyaktig i rett tid: Kl 12.31. Jeg skal av på Tomter.

 

Noen minutter før vi er ved Tomter, begynner jeg å ane uråd…

Bussen har nemlig ikke stoppet en eneste gang underveis…

.. og det er ingen tegn til at bussjåføren har tenkt å stoppe nå heller.

Det går i full fart nedover E18.

Kanskje det er på tide å “sondere terrenget”?

Jeg: (til medpassasjer) “Stopper itte dænna bussen i Tomter?” 

Medpassasjer: “Nei, første stopp er Knapstad” .

Jeg har aldri hørt om Knapstad før.

 

Mobilen blir tatt fram i en viss fart.

Jeg må ringe til venninna som står på Tomter stasjon og venter.

“Jeg har havnet på feil buss. Jeg må gå av i Knapstad!”   

 Venninne: “Du må i hvert fall ikke bli med helt til Mysen!!

Det er heldigvis bare noen kilometer mellom Tomter og Knapstad.

Ca 15 minutter senere møtes vi på Kiwi i Knapstad.

Meg: 

“Dætta er meg i et nøtteskal, bære så du vet det…” 

(Vi har ikke kjent hverandre så lenge.)

 

Hvordan jeg kunne unngå å se at det ikke var en Vy – buss jeg hadde satt meg på,

er jo helt utrolig…

 

Vi har kost oss skikkelig i dag. (Dette er vofsen venninna er barnevakt for.)

Her sover jeg i natt…Langt til skogs…Fredelig og godt…

 

 

Du må itte strikke genser åt en gutt – da blir det slutt!

 

Det fikk jeg høre “i ungdommen”.

 

Å strikke grenser til en kjæreste var ikke klokt…

…for da kom det til å skjære seg.

 

Jeg prøvde aldri å få noen “i garnet” på den måten.

Advarselen hadde nok satt dine spor…

Dessuten er jeg ikke spesielt flink til å strikke…

 

 

For mange år siden var det ei jente

som tok sjansen på å strikke til kjæresten sin…

Og resultatet ble både sirlig og flott!

 

Denne jenta var nemlig særdeles fingernem og nøye.

Rett og slett en kløpper i håndarbeid.

Ikke bare var hun flink til å strikke.

Hun kunne også “trylle” med symaskin.

Blant annet sydde hun om en brudekjole til en dåpskjole.

 

Resultatet ble helt nydelig…

 

Og kjærligheta…

 

….hvordan gikk det med den?

 

Jo, den holdt, gjennom “gode og onde dager…” 

Rundt 60 år fikk hun og han sammen…

 

Nå henger genseren på veggen i hytta der jeg nettopp har vært.

 

Det var nemlig mora til bestevenninna mi som strikket den…

 

 

 

Hvem skal JEG skylde på?

 

Jeg har tråkket rundt på Lillehammer i snart fem timer…

To nistepakker er spist opp…

…sjøl om jeg hadde planlagt å spare den ene til togturen hjem…

 

Mens jeg gikk rundt, så jeg mange folk som spiste is og andre godsaker…

 

Plutselig forsvant all fornuft…

Jeg durte rett inn på Espresso House!

Det var flere fristende kaker i disken…

Blant annet denne:

Karamellostekake på en bunn av havregryn og kakao…

Mmmm…

Frodithen prøvde å finne noe(n) å skylde på i dette innlegget.

 

Hvem skal jeg skylde på…?

Det må vel bli enten “folk” eller “Espresso House”…?

 

 

Niste…

 

I dag er avreisedagen…

Før jeg setter kursen hjemover, skal jeg oppholde meg på Lillehammer i noen timer.

I den forbindelse har jeg ordnet niste…

Luksusniste-variant…

 

Dette blir dagens lunsj og middag…

Jeg vil slå et slag for nistepakka…

Visst er det hyggelig å spise på kafé eller restaurant I blant.

Men… jeg tar meg ikke råd til å gjøre det stadig vekk.

Er jeg på kafé i Oslo, velger jeg ofte bare å kjøpe en kopp kaffe.

På “Cultivate” koster det meg 20 kr…

Jeg føler meg litt “gjerrig” , men slik må det bare bli.

I dag skal jeg kjøpe billett til noe jeg lenge har hatt lyst til. Den koster 180 kr.

Skulle jeg ha kjøpt lunsj og middag “ute” i tillegg, hadde det fort blitt en “dyr dag”.

 

Jeg kommer ikke til å lide noen nød i matveien med denne nista.

Drikkeflaska blir fylt opp med vann før jeg drar,

og morgenkaffen er drukket…

 

 

“Hei på fævver’n!”

 

Det var Frodithen som introduserte meg for disse orda da vi var i Larvik.

Der hun vokste opp, var dette nemlig et uttrykk som av og til ble brukt.

 

Vi bodde på et veldig fint sted da vi besøkte byen…

…men det var enkelte ting vi reagerte på…

Derfor ble uttrykket nevnt.

 

Jeg ville ha oversatt det med: “Litt slik på halvgån snei.”

På bokmål blir det antagelig: “Litt sånn på halv tolv.”

Altså : Ikke helt etter boka…

Jeg liker at det er litt “uhøytidelig”. Det kan være avslappende…

Samtidig er det det enkelte ting som absolutt bør være i orden…

For eksempel bør ikke hotellgjester oppleve å bli løpt på og bitt av personalets hunder:

He BOTE her!

 

For øvrig synes jeg at det er artig med dialekter og spesielle ord og uttrykk som “hører til” i ulike områder av landet

 

Dette henger på badet her i hytta:

Bestevenninna er jo “innfødt totning”.

Dette er opprinnelig et glasshåndkle som hun har kjøpt på er sted som heter “Skapeglede”. Det er et “visuelt verksted” på Lena på Toten. Så har hun altså valgt å sette det i glass og ramme.

Jeg skal være forsiktig med å “oversette” så mye her…

…men et par ord vil jeg prøve meg på:

“Gossin” betyr “søt”.

“Hænug” betyr “nevenyttig” eller “handy”, som vi har lett for å si.

 

Innenlands eller utenlands…?

 

Hvor jeg befinner meg…?

Sant og si så går det litt i surr…

 

Er jeg på Norefjell…

…eller på Nordseter…?

 

Bestevenninna kom med en god huskeregel til meg:

Norseter er i Innlandet…

og Norefjell er i…

 

…utlandet!”

 

 

Da ble det enklere å holde styr på det…

…for jeg er helt sikker på at jeg befinner meg innenlands…

 

Her er jeg på “Lunkefjell” Dit gikk vi nemlig i dag…

 

På hjemveien gikk det over stokk og stein for oss…(og det i dobbel forstand !)

Jeg er ikke akkurat den beste til å finne veien, og bestevenninna stiller delvis i samme kategori…

Hun ringte gubben da vi sto ved ei veiskille der oppe i fjellheimen…

Han prøvde å forklare oss hvordan vi skulle gå.

Deretter vandret vi videre med freidig mot…

 

Vi gikk nok ikke den veien han hadde forklart…

Vi gikk antagelig akkurat den omveien han hadde prøvd å advare oss mot…

 

For å gjøre en lang historie kort:

Turen ble en god del lengre enn planlagt…

Flott var det i alle fall der oppe…

 

Nå sitter jeg i ørelappstolen og hviler mine ømme føtter…😉