Et uventet møte!

 

Fredag kveld fikk jeg ei melding……..

Det var ei som lurte på om jeg bodde i nærheten av Elverum?

Jeg har jo vokst opp ei mil fra Elverum.

Etter 29 år i Veldrebygda i Ringsaker, flyttet jeg i vår et par mil nærmere barndomshjemmet.

 

Den som lurte, var på ferie og hadde “Bosatt seg” på Elverum Camping et par dager.

Karidansen hadde veldig lyst til å treffe denne personen!

 

Lørdag formiddag satte hun derfor kursen mot Elverum!

Og hvem var det hun møtte….?

 


Hvem er det som eier disse bena, mon tro?

 

Klarer du å gjette??

 

 

 

Her kommer fasiten :

 


Fruensvilje!!

 

Det er rart med disse bloggvennene!

Da vi møttes, var det akkurat som om vi var “Gamle Kjente”!

 

Jeg har møtt to bloggvenner før, og jeg fikk akkurat den samme opplevelsen da :

De VAR akkurat sånn som jeg hadde forestilt meg!

 

Fruensvilje er en lun og behagelig dame.

Samtidig rett fram og direkte – og lett å snakke med!

 

Jeg fikk også hilse på mannen til Fruen.

Han ordnet kaffe og “Biteti” til damene……..

…….som satt i hver sin campingstol og koste seg!

Han fikk også i oppdrag å fotografere bloggvenninnene!

 


Her myser damene mot sola og fotografen!

(I bakgrunnen skimtes bobilen som Fruensvilje og mannen farter rundt omkring i landet med!)

 

Karidansen lurte på om Bobildokka “Bodil” var med?

Da sa Fruen at det hadde vært meningen, men så var jammen Bodil blitt gjenglemt i heimen!

 

Jeg håper vi treffes igjen!

Karidansen har i alle fall lyst til det!

 

Feil farve…….?

 

Karidansen er på et kjøpesenter.

Hun står utenfor en butikk der de selger vesker, sekker og kofferter…..

Om noen uker skal Karidansen på ferie.

Da er det kjekt å ha en liten ryggsekk som man kan ha med seg når man skal gå tur eller dra på stranda.

Den gamle sekken fra Biltema har snart gjort nytta si, så nå vil Karidansen ha noe solid og ordentlig!

Dama i butikken er hjelpsom og vennlig. Hun holder fram en sekk som er både praktisk og hendig……..og viser og forklarer.

 

Karidansen hører etter med et halvt øre…….

Hun VET nemlig at hun ikke skal ha den sekken……..

…..samme hvor praktisk og flott den er…….

Hun lurer bare på HVORDAN hun skal få sagt det……..

……..for det er litt flaut å innrømme GRUNNEN til at hun ikke vil ha den :
 

Den har nemlig………

……FEIL FARGE!!!!

Den er korallrød………

Så bestemmer Karidansen seg for å si det akkurat sånn det er :
 

“Har du dænna typen sekk i ei anna farva???”

“Nei, dessverre, dette er den siste jeg har igjen”, sier butikkdamen……..

 

Karidansen nøler litt :

– Det er feil farve på’n…….!

 

Damen kikker bort på Karidansen….

Så smiler hun lurt :

– Jeg ser det , sier hun.

 

Så får Karidansen se på noen andre sekker.

De er en del dyrere, men de er nok også av en enda bedre kvalitet.

Valget faller til slutt på denne :

 


 

Det er egentlig en skolesekk, men det er også en flott tursekk når man skal på dagstur!

 

Sekken er praktisk med mange lommer. Det fulgte også med regntrekk til den!

 

Den var tilbudspris på den. 200 kr i avslag, men den kostet fortsatt i overkant av 600,-

Likevel er det verdt det hvis den holder ei god stund.

 

I årenes løp har jeg hatt noen sekker som har kostet sånn ca mellom 79 kr og 149 kr. ……..

……..som bare har holdt i (sånn ca) en sesong……

Da blir det ikke så billig, lell!

 

Her er, for øvrig, den STORE tursekken min :

Du ser vel at den har “Riktig” farve….?

Den er litt mer turkis enn det som kommer fram på bildet…….

 

(Innlegget er ikke sponset!)

 

 

En God Drøm……. om Ei God Hand……

 

Noen ganger husker jeg drømmene mine….

……andre ganger ikke……

 

Ofte drømmer jeg kaotiske drømmer, der mye går i stå…..

……..men for et par netter siden drømte jeg en veldig god drøm :

 

Det var en mannsperson som gikk ved siden av meg i den drømmen…..

En rolig person som hadde en veldig god energi rundt seg……

Jeg hadde handa mi i hans, og det føltes bare behagelig….

…….for jeg hadde frivillig lagt den der, og jeg kunne når som helst slippe……

……men det var så godt å holde i den handa at jeg ikke hadde noe behov for å løsrive meg…..

Bare vissheten om at jeg ikke ble holdt fast, var nok til at jeg VILLE “holde fast”…..

Det kjentes så kravløst……og samtidig så trygt!

“Bare hold meg i handa om du vil! Vi trenger ikke snakke….vi kan bare gå her, ved siden av hverandre og kjenne på at det er…….

…..GODT….!”

 

Sånn var det……

……og da jeg våknet var det med en god følelse inni meg!

Jeg har aldri gått på noe drømmetydningskurs…….

….men drømmer handler jo om det som foregår inni oss…….

For meg handlet denne drømmen om TILLIT og TRYGGHET……

….kanskje først og fremst tillit til meg sjøl og de valgene jeg vil stå overfor.

 

Jeg tror ikke at jeg nødvendigvis er “sanndrømt”……

…….men noen ganger drømmer jeg slik at Mitt Drømmende Jeg tenker :

“Dette er så virkelig at det er NØDT til å være sant!”

…….men så våkner jeg, og må bare innse at det nettopp “bare” var…….

…….en drøm…….

 

Disse to holder ikke hender, men de ser nå ut til å ha det riktig så fornøyelig sammen……

(Dette var motivet på den ene kakeboksen jeg ga bort i bryllupspresang nå nylig!)

 

Innlegget nedenfor skrev jeg rett etter at jeg begynte å blogge i januar 2016. Jeg synes det passer å ta det med i denne sammenhengen.

 

Så levde de lykkelige alle sine dager………

 

Ja, slik slutter gjerne eventyrene om Prinsen og Prinsessa……

For svært mange av oss ender det litt annerledes. Når forelskelsens rosa tåka etter hvert letter og vi begynner å oppdage at den vi trodde var Drømmepartneren også har sine mindre tiltrekkende sider, ja – da har det lett for å gå den veien høna sparker. Vi er kanskje ikke helt perfekte sjøl heller, når det kommer til stykket???

Jeg leste en artikkel der eldre mennesker, som hadde levd i lange parforhold, ble spurt om hva de mente var avgjørende for at forholdet hadde holdt i mange år. Konklusjonen var klar : Balanse mellom tid sammen og tid hver for seg. En følelse av frihet  – og samtidig en følelse av samhold.

Ja, det ligger vel i grunnen i kortene. Føler man seg kontrollert og ufri ,eller at noen klamrer seg til en, blir behovet for løsrivelse stort. Tilbringer man knapt nok tid sammen og kjører sololøp det meste av tida, så blir følelsen av samhold og en felles plattform borte.

Jeg har vært single i noen år nå. Det har vært veldig riktig. Jeg har nok brent meg litt og (nesten) mistet troen på at jeg vil kunne trives med å ha en kjæreste i livet mitt. Skulle jeg våge meg ut i noe igjen, måtte det nok starte veldig rolig og pent. Det er ikke alltid så lett……  Kanskje treffer jeg på :

 

Den Desperate :  Han vil ha ei “Dame i Huset”.  Hold fast : Her går det fort i svingene! Han vil involvere deg i sin familie og vennekrets omtrent før du får sukk for deg.

Den Gifte/Samboende :  Han ha hatt det helt elendig sammen med partneren i flere år og trenger litt forståelse og “adspredelse”…….. Han har tenkt seg ut av forholdet og venter bare på det perfekte tidspunktet. (Det har han ventet på i flere år, men han må bare finne seg en ny kvinne som kan være det trygge ankerfestet i livet hans først….)

Den livredde : Han har brent seg så dugelig, og blitt så skremt at han ikke våger seg ut i noe som helst. (Jeg stiller for så vidt i den kategorien sjøl!)

 

Jeg tror de aller fleste av oss innerst inne ønsker seg en partner. Samtidig må vi innse at livet som single også har sine fordeler. Når jeg innimellom kan kjenne på et savn etter en god armkrok, må jeg minne meg sjøl på dette. Jeg får ikke “bare” den gode armkroken. Jeg får også utfordringer og forpliktelser. Det nytter ikke å “Skumme fløten” og stryke det som ikke passer….  Jeg må være villig til å ta i mot hele pakka –  på godt og vondt……..

DU OG JE

At DU er DU

og

JE er JE

det vet vi

og i ny og ne

så rusler vi langs

hver vår sti

for ettertanke – egentid….

Så møtes stia –

endelig

og DU og JE

kan

bli tel VI…


Si det med blomster………..

(Denne laget jeg den tida jeg hadde planer om å bli blomsterdekoratør……..)

 

 

 

Jintekvæll!

 

Je har hatt jintekvæll her i kvæll……

Vi var tre jinter. Je hadde bedt fler, men det var itte alle det passte førr!

Vi hadde det i all’fall kosli’ vi tre som møttes.

Den ene venninna hadde me’ no’ åt meg :


Da je var åt a’ førr ei stønn sea, såg je at a’ hadde et sengesætt som var så fint!!

“Ååååå, dætta likte je!”, sa je.

Det vart sagt uten noen form førr baktanke………..

…….førr itte visste je at a’ hadde et sengeseætt tel –  som var måkent!

Men : Jammen hadd’a ti’i me’ det ene sættet åt meg!

En treng jo bære ett sætt når’n er alene og bære har ei enkeltseng å sova ti’!!

Har du SETT såååååå fint SÆTT før??

 

Vi lik’ å trekke orakelkort alle tre….

…..så da gjorde vi det…….

I kvæll tala vi (blant anna) på å som var viktig førr øss hvis vi sku’ ha kjærest……

(Vi er single alle tre, førr vi har fønni ut at DET er bæst førr øss slik det er nå!)

Og da måtte vi sjølsagt trekke romangsekort!

(For rommantiske – det er vi nå likkevæl!)


“The Romance Angels” kjentes riktig førr øss akkurat i kvæll……..

…….og alle tre syntes at kortet døm fekk passte bra ……slik det er nå!

 

 

Her står den ene venninna ved porten før a’ skar dra…….

Je syntes a’ var så fjong me’ hatt og hemsydd kjole på!

Kjolen har a’ sydd sjøl, og det er første gongen a’ har sydd en kjole!

Neimen itte dåli’, sier nå je!

 

Dænna dama har itte bil førr tia, men opprådd er a itte!


Ho har nemlig scooter!

 

Men…….en lyt ha på seg riktig antrekk når’n skar kjøre slik doning……

…..så da lyt finstasen pakkes bort!

…….i baggasjerommet…….

 

På me’ boblebukse, kjøresko og hjælm!

“Ha det , Karidansen!”


Kjærringa i farta…….

….og borte vart’a’!!

 

Je er så gla’ førr at je har slike venninner som dæssa to som var her i kvæll……..

Døm er så lævandes……allsidige….

…..og artige!

Vi kan være allvorlie’……. og vi kan le og grine sammen…….

….alt ættersom!!!

Det er slik det skar væra!!!
 

 

Dele på godene? (En historie om kommunikasjonssvikt!)

 

For noen år tilbake ble jeg spurt om jeg ville bli med på en konsert!

En person jeg kjente hadde hatt bursdag, og hadde i den forbindelse fått konsertbillett i gave.

Det vil si at vedkommende hadde fått en sum som var øremerket billett til denne konserten.

 

Jeg ble glad da jeg ble spurt om å være med.

Vedkommende lurte på om jeg kunne bestille billettene via nettet.

Jeg bestilte derfor, og betalte 600 kr for dem.

Dette var i en periode da min økonomi var stram, så jeg syntes det var ekstra stas at jeg var den som ble spurt om være med.

 

Jeg ringte til den andre personen og sa fra at billettene var i boks!

 “Da skal du få igjen 300 kr. av meg”, sa vedkommende……

“Ååååååå?”

“Ja, jeg har jo bare fått penger til EN billett. Du mener vel ikke at jeg skal betale for din?”

“Eeeeeh…..neida!”

 

Da dagen opprant, var det jeg som kjørte til og fra konserten……….

……….uten at den andre betalte fem øre for å sitte på. 

(Det var bare snakk om noen få mil, men ut fra slik situasjonen var, kjente jeg at det irriterte meg litt!)

 

Nei, dette var IKKE en person som jeg oppfattet som en som hadde for vane å utnytte andre.

Det meste av dette dreide seg om kommunikasjonssvikt.

For det første burde vedkommende ha sagt at hun bare hadde fått penger til EN billett, slik at jeg hadde vært klar over at jeg måtte ut med 300 kr hvis jeg sa ja til å bli med.

JEG kunne sjølsagt også ha spurt for å forvisse meg om at det virkelig VAR slik at jeg fikk dekket billetten…..

………FØR jeg sa ja til å bli med.

 

Det var imidlertid EN ting jeg reagerte på :

At hun ikke tilbød seg å dele på utgiften til min billett.

Hvis jeg hadde vært i hennes situasjon, hadde jeg nok foreslått det.

Ofte er det hyggelig å ha med seg noen på konsert, og da blir det en vinn-vinn situasjon om man i et slikt tilfelle spleiser med den man får med seg.

 

I dag fikk jeg denne i postkassa :

 

Et velkomst – tilbud fra Stange kommune. Det er et sånt tilbud som alle nyinnflyttede får.

Blant annet får jeg EN gratis billett til EN kinoforestilling hvis jeg kjøper to billetter.

 

Hvis jeg da inviterer med meg noen………..

………har jeg IKKE tenkt å gjøre det slik at JEG skal ha gratisbilletten………

………mens den andre får beskjed om å betale full pris for sin billett!!

Jeg synes i så fall at det hadde vært merkelig oppførsel fra min side…….

Så………. jeg vil nok foreslå at vi “Deler på Godene”!

 

For ordens skyld :

Jeg har ikke lenger kontakt med den personen som inviterte meg med på konsert………

……..det er helt greit……..

……..for oss begge tror jeg…..!

 

Det var ikke denne episoden som forårsaket at kontakten opphørte……..

Vi fant vel bare ut at vi ikke snakket samme språk…..

Noen ganger er det slik…….

 

 

 

 

Den vesle georgineblomsten…….

 

Det var en gang en liten georgineblomst……..

…..som vokste på en georgineplante…….

…..sammen med flere andre georgineblomster……..

 

Georgineplanten bodde på et planteutsalg…………

En dag kom det en dame i fargerike klær til blomsterutsalget………

Hun hadde hatt en hortensia som var blitt mett av dage……….

Nå ville hun kjøpe en ny uteblomst til å ha på trammen.

Valget falgt på georgineplanten som den vesle georgineblomsten bodde på……..

 

 

Da damen kom hjem, og skulle sette georgineplanten på plass, oppdaget hun noe trist…….

En av de VAKRESTE georgineblomstene hadde fått en knekk i stilken……….

……..og DET var nettopp den vesle georgineblomsten som denne historien handler om……….

“Huff og huff!”…tenkte damen…….

……men så kom hun på noe lurt!

Hun hentet fram noen loppisfunn fra skap og hyller………

…….og et eggeglass med stett.

 

Så gikk hun ut og klippet av et par greiner med eføy fra pottene som sto på trammen…….

…….og VIPS………

 

…..så fikk den vesle georgineblomsten nytt liv!

 

 


Den har fått hedersplassen – midt i stua!!

 

Der troner den…..

………så stolt og rødmende!

 

 

Det mest Romantiske Karidansen kan tenke seg……

 

Ja, det kom jeg på da jeg leste innlegget til Annebe i går……..

Hun og “mannen” (som hun kaller ham), er nemlig glade i å bade, og har tatt seg flere dukkerter sammen i sommer!

 

Det var altså DA Karidansen kom på…….

……..at DET er noe av det mest romantiske hun kan tenke seg…….

 

Dra på stranda og bade sammen med en kjæreste………

Springe barbent i varm sand ……. og så………

…….side om side ut i bølgene……

 

Nå skulle jeg vel si :“…..og legge på svøm i samme takt……”

 

Det KUNNE jeg vel ha gjort hvis det var skikkelig godt og varmt vann……….

…..eller hvis jeg var så DØNN forelsket at jeg var villig til å gjøre (nesten) alt for å imponere han som sprang ved siden av………….

…..men hvis det var kaldere enn 20 grader og jeg ikke var heeeeeeelt hodestups forelsket…….

…..så kan det vel hende at jeg hadde tatt det litt piano…….

……og “hæle meg” på MIN måte…….

 

Men SÅ : Side om side utover i vannet……..

………..svømme innover igjen……..

………..til vi hadde fast grunn under føttene……

(Når man er hodestups forelsket har man vel ALDRI fast grunn under føttene!)

………….stoppe opp, og stå der….tett omslynget……

………… og vandre……..hånd i hånd opp mot stranda…….

 

Kanskje legge seg på et svaberg…….

……….. og ligge der……. (sjølsagt fortsatt hånd i hånd)……

………..og slikke sol…….

………..som det så smukt heter…….

 

 

Du store min………

……..nå mangler det bare “Slow motion” og musikk!

 

Men altså : Karidansen har aldri hatt noen kjæreste som har vært så veldig glad i å bade…….

Derfor har hun knapt nok opplevd noe sånt som dette.

Kanskje det er derfor hun tror at det er så fantastisk og super – romantisk……??

 

Om Karidansen NOEN gang forelsker seg igjen (Og har grunn til å tro at Den Utkårede liker HENNE også)……..

…….. da skal hun spørre om følgende FØR hun vurderer å gi det en sjanse :


“Lik du å bade, hell?”

 

 

I dag har jeg forresten vært ved Mjøsa og tatt årets første bad –  sammen med en trivelig gjeng. Jeg deltok nemlig på en 3P – samling i dag. Jeg har skrevet om 3P (De Tre Prinsipper) før.

Det innlegget kan du lese her :

Er du øverst eller nederst på stigen…?

 

Badinga i dag foregikk kanskje ikke i en sånn romantisk setting som den jeg har skissert ovenfor…….

…….men det var skikkelig trivelig!!

Nå heng’ bikkini’n tel tørk på badet!

 

 

Fra “Skaphomse” til “Fargerik Klovn”?

 

 

På slutten av 70-tallet var det en mann i slekta mi som “Kom ut av skapet”.

Han hadde nemlig fått seg mannlig kjæreste……

Den gangen var DET lite akseptert.

 

En eldre person i slekta gikk så langt…….

…….som til å si at han ikke ville håndhilse på ham mer……

 

Jeg husker at flere i foreldregenerasjonen syntes at dette var FÆLE greier……….

……..og det var litt av en “snakkis” i slekta ei stund……..

……..før det roet seg, og liksom var “greit” ( unntatt for de mest gammeldagse, tåpelige og stivbente!)

 

I dag er det trolig langt færre som ville ha reagert på denne måten.

 

For en tid siden leste jeg en kronikk skrevet av en ung mann.

I tenårene skjønte han at han var homofil……

Dette var omtrent på den tida at serien “Borettslaget” var veldig populær.

Kronikkforfatteren skrev blant annet at han syntes det var vanskelig å forholde seg til at folk var så opptatte av figuren Yngve Freiholt. (Han snakkesalige med “Knekk i håndleddet”.)

Yngve Freiholt i  Robert Stoltenbergs skikkelse.

(Bildet er sjølsagt “stjålet” fra nettet!)

 

 

Den gangen følte han på skam og stigmatisering……

Videre skrev han at han ikke hadde noe ønske om å gå i “Homo – parade”, kle seg spesielt – eller rope ut sin seksuelle legning.

Visst sto han fram som homofil, men på en lavmælt og saklig måte.

 

Vi har så lett for å stigmatisere……..

Er du homofil, så snakker du med tilgjort damestemme, har knekk i håndleddet, ekstrem hoftevrikk når du går, “Homosveis” og fargerike klær…..?

Dessuten er du BARE opptatt av sex, ikke sant??

Du er liksom BARE homo……..

…….and that’s it???

 

Først skulle unge menn (og kvinner) skjule sin legning….

Så skulle de komme ut av skapet med brask og bram…….

DET ble også en vond og vanskelig rolle for mange…….

 

For noen år siden så jeg en ung gutt som jeg kjente litt til………

……..som oppførte seg sånn “Veeeeeeeldig homo!”

Jeg tenkte at dette måtte bli fryktelig slitsomt for ham.

Fra “Skaphomse” til “Fargerik Klovn”….liksom…?

DET ble jo også en form for maske!

(“Skaphomse”  synes jeg er et forferdelig ord, men i denne sammenhengen er det naturlig å bruke det likevel.)

 

Derfor : Det beste er vel om vi klarer å ha et naturlig og avslappet forhold til seksualitet –  enten vi er heterofile eller homofile?

Så lenge man ikke tråkker over andres grenser ved å utnytte dem, eller gjøre overgrep,……….

…….så er det vel INGEN i hele verden……..

…….som har rett til å dømme eller diskriminere et menneske for dets seksuelle legning??

 

En person som er homofil skal vel heller ikke være nødt til å “stå fram” så veldig……

……..annet enn at hun/han en dag kommer med en kjæreste av samme kjønn?

 

Jeg har i grunnen aldri “stått fram” eller annonsert så veldig……….

…….at jeg er heterofil……….

 

For hvorfor skulle jeg det….?

 

 

 

Når man har kommet i DEN alderen……..

 

…….da det begynne å skje saker og ting med kroppen……….

……og man vet aldri når DET kommer……..

……eller hvor lenge DET varer………

 

Da er det kjekt å ha ei venninne å ringe til…..

…..ei som er ferdig med DET……

…..så man kan høre om hun har erfart det samme….liksom????

 

……men det er jo greit å forvisse seg om at hun er i enerom……

……og at høyttaleren på telefonen hennes ikke står på….

……før man kommer med de mest intime detaljene……..??

 

Du ANER kanskje hvor jeg vil hen……..?

 

Joda, det gikk ganske bra……..

Kjæresten hennes slapp å høre noe særlig om saken før hun fikk sagt fra til meg om at jeg “Var på lufta” !!

 

Jeg tror ikke at han fikk varig men av det………!!!

 

Itte je hell!


 

 

“Je vil itte bli no’n hem’føing!”

 

“Døkk får itte hølle meg att –  for det om je er yngst!”

Det var jeg som sa dette til mine foreldre –  da jeg hadde kommet inn på lærerskolen.

Skolen lå bare ei drøy mil fra mitt barndomshjem. Jeg var like fullt fast bestemt på at jeg ville flytte på hybel.

 

I løpet av de årene jeg gikk på lærerskolen, fikk jeg mange kommentarer vedrørende dette :

“Hææææææ….? Åffer bor DU på hybel, a’???

“Er du skikk’li’ uvenner me’ foreldra dine, hell?”

 

Det handlet ikke om det i det hele tatt!

Jeg var ofte hjemme i helgene!

Det var bare det at jeg hadde vært helt avhengig av å skaffe meg bil hvis jeg skulle ha bodd hjemme!

Jeg er altså yngst, og dessuten attpåklatt! Derfor var jeg nok ekstra oppsatt på at jeg ikke skulle “bli igjen” med mor og far!!

 

Jeg er av den oppfatning at det er uheldig at normalt, friske ungdommer blir boende hjemme hos foreldrene til de er langt opp i tjueårene.

 

Argumentene for å fortsette å bo hjemme er mange……

Blant annet at man sparer penger på det, for å leie en hybel koster jo en del!

Jo, bor man i en av de større byene er det skyhøye priser………..

……men man vokser på å komme seg ut og stå på egne ben……..nesten uansett!

 

Når en vanlig, frisk ungdom er ferdig på videregåenede (og er 18-19 år), bør vedkommende ha blitt såpass sjølstendig at han/hun er klar for å flytte ut.

Som foreldre er det vår oppgave å forberede ungene våre på å bli flyvedyktige!

 

Det er en ting som det nesten er TABU å si :

At man synes det er litt GODT at ungene flytter ut!

Det betyr ikke at man er en dårlig person/forelder av den grunn – eller at man ikke bryr seg om ungene sine!!!

Det er ikke nødvendigvis BARE stas å ha voksne ungdommmer som kommer og går akkurat som det passer dem ………

……..og som kanskje attpåtil mener at “Gamlinga” helst bør komme seg ut av huset med jevne mellomrom slik at de får ha “Kåken” for seg sjøl!

 

Det er godt å ha mer tid/frihet til å gjøre egne ting igjen – etter mange år med unger/ungdommer i huset!

Når ungene har vært ute av redet en stund, er det veldig hyggelig når de kommer på besøk. I alle fall hvis de har fått en slik oppdragelse at de innser at de ikke kan bo på hotell hos mor og far i ukesvis av gangen.

 

Da eldstemann var ferdig på videregående, dro han ut i militæret – til en helt annnen kant av landet.

Før han dro ut, sa jeg at han kunne flytte ned i leiligheten i kjelleren, slik at han ikke okkuperte det største og fineste av barnerommene når han likevel bare skulle komme hjem på perm i blant.

(Noen vil sikkert synes at det var brutalt, men jeg mener fortsatt at det var en riktig avgjørelse!)

Da han var ferdig i militæret, og begynte som lærling, fortsatte han å bo i kjelleren. Han betalte en rimelig husleie og ordnet alt sjøl av matstell og husstell.

Jo visst ba jeg ham på middag i blant, men det var mer unntaket enn regelen at han fikk komme på “Mors kjøttkaker”!!

 

Dattera mi dro på folkehøgskole rett etter at hun var ferdig på videregående. Etter det har hun stort sett bare vært hjemme i ferier og høytider.

 

Minstemann er 17. Han ble igjen hos faren sin da jeg flyttet nå i vår. Han skal også bo litt “på hybel” i huset der jeg bodde mens storebror og samboer pusser opp i 1. etasje.

Det er en stor overgang, men han har far og bror like i nærheten, og jeg er bare en drøy halvtimes kjøretur unna.

 

Jeg har for så vidt flyttet “På hybel” sjøl i en alder av 53………

…..fra et kjempestort hus, til ei leid leilighet med bare ett soverom!

 

Jeg tror vi gjør unga våre en gedigen bjørnetjeneste ved å la dem “Bo på hotell” hjemme til de er langt opp i 20-åra!

 

Mora mi flyttet hjemmefra før hun fylte 14…….

……og hun har absolutt ikke fått men av det.

Hun er dessuten er ei VELDIG sjølstendig og sjølhjulpen dame på snart 86!

 

SÅ : Å ende opp som en skikkelig “Hem’føing” – DET er ikke noe å trakte etter!

Tripp, trapp tresko……

……snart er alle tre “Ute av redet”………

…….og ingen av dem bor hos mor lenger!