Da jeg flyttet til Brumunddal i 1987,

syntes jeg ikke det var spesielt fint i sentrum.

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på bestselgende parfyme og deodoranter

På begynnelsen av 90-tallet

fikk Brumunddal oppmerksomhet i mediene

fordi Arne Myrdal hadde fått en gruppe tilhengere der.

I en periode unngikk jeg å si at jeg var bosatt nær Brumunddal.

Jeg syntes det var skamfullt, og ville ikke bli forbundet med stedet.

Om jeg var på reisefot, og fikk spørsmål om hvor jeg bodde, svarte jeg:

“Itte så langt i frå Hamar”.

Heldigvis var det folk i Ringsaker som satte seg i sving

for å få en slutt på dette uvesenet.

Det hele endte med at brumunddølene demonstrerte

mot Arne Myrdal og hans tilhengere.

Ca 4000 mennesker møtte opp for å vende ham ryggen.

Etter dette kom han ikke tilbake flere ganger.

I september i år er det 30 år siden Brumunddølene vendte rasismen ryggen.

Brumunddal fikk bystatus 1.januar 2010.

Siden den gang har byen gjennomgått en stor ansiktsløftning.

Sentrum har gradvis blitt forandret.

Hovedsakelig til det bedre.

Det har blitt mye mer åpent og oversiktlig.

Blant annet har byen fått ei lang og flott gågate.

Det har bidratt til at det har blitt

mye triveligere å oppholde seg i sentrum. 

Brumunddal har også rikelig med parkeringsplasser.

Foreløpig er det stort sett gratis å parkere der.

I løpet av de siste årene har Mjøsparken blitt bygget.

Den er et flott rekreasjonsområde for små og store.

Jeg besøkte parken og Mjøstårnet

da jeg var tilbake på “Gamle Trakter” i forrige uke.

Utsikt over Mjøsparken fra Mjøstårnet!

Her står jeg på nest øverste tak-platå.

Her er jeg aller øverst. Mjøsutsikten er upåklagelig!

(Jeg har litt høydeskrekk, men det var moro å være på toppen!)

Jeg filmet i heisen på vei ned.

(Nå har jeg fått  orden på YouTube-kanalen min, slik at jeg får lastet opp film igjen!

Jeg synes det er flott at Brumunddal

har fått en “Make-over” på flere måter!

“Alt i mitt liv er et speil av hvem jeg er.

Akkurat som et speil reflekterer kroppen min,

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

reflekterer mine opplevelser alltid mine indre overbevisninger.

Jeg kan se på mine opplevelser og avgjøre hvordan mine overbevisninger er.

Hvis jeg ser på menneskene jeg har i livet mitt,

reflekterer de noen overbevisninger jeg har om meg sjøl.

Spiller jeg fortsatt opptaket av det snille barnet

som ble kritisert av foreldrene sine?

Hva er det i meg som bidrar til denne opplevelsen?”

Disse ordene er inspirert av Louise Hay.

Det er ikke et nøyaktig sitat fra videoene jeg har med henne,

men det er ganske nært opptil.

Derfor velger jeg å sette ordene i hermetegn;

bare for å være sikker på at det er innafor å bruke dem.

Når jeg synes livet mitt står i stampe, og at jeg ikke kommer noen vei,

så må jeg huske på dette:

Omgivelsene reflekterer noe i meg.

Når det kjennes ut som om jeg står fast i noe, må jeg spørre meg sjøl:

“Hva er det i meg som fører til dette?”

Skal jeg gjøre et forsøk på å være mer konstruktiv,

eller skal jeg bare fortsette å surmule,

klage og gjenta meg sjøl til det kjedsommelige?

Kanskje betyr det at jeg skal gå videre på ett eller annet vis?

Men…dersom jeg bare fortsetter å spille av

de samme gamle mønstrene mine,

vil jeg uansett fortsette å oppleve det samme.

Igjen og igjen …

…og igjen…

Det var tanken som slo meg første gang jeg så denne oppskrifta:

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

30 gram mandelmel (fås blant annet kjøpt på Kiwi).

10 gram meierismør

1/2 ts. bakepulver

1 egg

En liten klype Himalayasalt

Smelt smøret. Pisk sammen egget.

Bland det våte og det tørre.

Hell blandinga i ei lita (eller to bittesmå) smurte ildfaste former.

Jeg brukte to miniatyrformer fra Søstrene Grene.

De er ca 9 cm i diameter, men jeg tror ikke de selger slike mer.

Stek ved 180 grader i 8-10 min.

(Prøv deg fram med din stekeovn.)

Har du microbølgeovn,

kan du helle all røra i et tekrus

og skru på full effekt i ca 90 sekunder.

Det ser ikke akkurat så veldig “loffaktig” ut…

Mini-loffene er ferdig stekt.

Dagens lunsj…(Fint skar det vara…)

Det var utrolig hvor mye loffene lignet på spralloffene

jeg brukte å lage i “Gamle Dager”.

Jeg delte dem i to og smurte på litt kremost av typen pepper.

Mmm…

Jeg la om kostholdet for to måneder siden.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

For et par hundrelapper i måneden

har jeg mottatt masse oppskrifter og treningstips.

Inkludert i prisen var også et opplegg

som til dels var tilpasset mine ønsker og behov,

uten at jeg måtte betale noe ekstra for det.

I tillegg er jeg med i ei gruppe på Facebook, der vi deler erfaringer og tips!

Vi heier på hverandre

og oppmuntrer når noen gir uttrykk for at de sliter litt.

Hovedårsaken til at jeg begynte med dette,

var at jeg hadde trøstespist på meg en del ekstra kg i vinter.

Dessverre føltes det som om de fleste av dem hadde lagt seg rundt midten…

Magevalken tøt godt over bukselinninga når jeg satt i sofaen.

Jeg gikk stort sett i elastiske treningsbukser

fordi alle de vanlige buksene mine var blitt for trange.

Nå er 5 kg borte, og med dem det meste av det ekstra bukfettet.

I tillegg har fordøyelsen blitt noe bedre.

Dessuten har jeg mer energi!

Dette opplegget vil jeg fortsette med!

Treninga er av en slik art

at jeg fint kan gjøre de fleste øvelsene hjemme på stuegulvet.

(Jeg tar 15-20 minutter styrketrening og mobilitetstrening nesten daglig

i tillegg til at jeg går tur.)

Mange av middagsoppskriftene er komponert slik

at det tar maks 20 minutter å lage dem.

De rettene som det tar lengre tid å lage er “merket”.

Nå handler jeg mindre mat på impuls.

Jeg vet hvilke råvarer jeg trenger.

Totalt sett blir det derfor billigere.

Maten er “næringstett” og mettende.

Jeg unngår også de store blodsukkersvingningene.

(Som lett fører til ubehagelig sultfølelse og overspising.)

I forrige uke var jeg på en liten ferietur.

Dersom jeg er på besøk hos noen,

tenker jeg at jeg stort sett skal “Ta skikken dit je kjæm”.

Det gjelder også når det kommer til maten som serveres.

Hvordan skulle jeg løse dette,

uten å føle at jeg var “sær”,

eller at jeg skapte alt for mye bry for de jeg var gjest hos?

Min løsning ble som følger:

Jeg tok med meg noen skiver av mitt hjemmebakte nøttebrød.

Dessuten et stykke av min hjemmelagde pai.

(Bunnen er laget av malte mandler, kokosmjøl, fiberhusk, egg, vann, salt og olje

i stedet for hvetemjøl, vann og smør.)

I tillegg handlet jeg litt “grønnfor”, spekeskinke og egg.

Ellers spiste jeg det jeg fikk servert i løpet av turen.

Det finnes mange måter å imøtekomme på,

uten at det behøver å bli særlig mye ekstra jobb.

Om man for eksempel skal servere en salat,

går det an å ha noen av ingrediensene i små boller ved siden av

i stedet for å blande alt i samme bolle.

Helt konsekvent kommer jeg ikke til å være i sommer.

Men…

…jeg merker det veldig godt dersom jeg får i meg matvarer

som hvetemjøl, gjær, sukker, løk, purre og hvitløk.

Mengden kaffe bør også begrenses,

sjøl om ei kaffekjerring som meg gjerne vil pælme innpå!

Magen protesterer iherdig, rett og slett. 

Dagens middag: “Kylling garam masala”

og bagel, basert på mandelmjøl, Mozarella-ost, kremost og egg.

Begge deler smakte fortreffelig, og jeg ble mett på en behagelig måte.

Jeg lagde såpass stor porsjon at jeg kunne fryse ned to middager.

Da har jeg lettvint middag å ta med meg når jeg jobber ettermiddag/kveld.

Det er det jeg helst vil være!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Hun som takler det meste, liksom.

Hun som får til!

Hun som nesten aldri er opprådd for noe som helst!

Litt sånn Lara Croft, liksom…

Noen ganger føler jeg meg faktisk litt sånn.

Da blir jeg nesten “Høy på meg sjøl”.

For eksempel da jeg klarte å få hjem

den digre esken med den nye kjøkkenvifta,

uten hjelp!!

Andre ganger oppleves det som om

jeg lar meg vippe av pinnen over bagateller.

Ett av de feltene der jeg føler meg nokså “noldus”,

er når det kommer til tekniske greier.

Jeg har lært meg ganske mye.

Ikke minst i forbindelse med blogginga.

Det til tross for at jeg kan være temmelig utålmodig av meg.

Jeg vil helst at det skal være slik

at jeg bare kan trykke på en tast eller to,

og så ordner alt seg,

Akkurat nå har jeg strevd litt med mobilen min…

…og med å laste opp videoer på YouTube.

Når jeg opplever sånt, har jeg lett for å bli frustrert og sint.

Er det noe som funker veldig dårlig, så er det å bli akkurat det.

En blir så veldig lite konstruktiv, liksom…

Da Frodithen og jeg gikk tur i dag, var det henne det gikk ut over.

Hun prøvde å hjelpe meg med YouTube’n ,

mens jeg nesten bare var muggen og utålmodig.

Nå nettopp var det ei som fikk dårlig samvittighet.

Frodithen sendte nemlig melding,

og kom med tips om hva jeg kunne prøve å gjøre.

Hun hadde googlet problemstillingen…

Det var nesten godt gjort å gidde det

etter å ha vært sammen med den “Uff og Æsj”- kjerringa et par timer…

Vel…

…uansett om jeg ikke får skikk på mobilen og video-opplastinga i dag,

så er det bagateller i den store sammenhengen.

Jeg er visst ikke akkurat noen Lara Croft,

men jeg klarer ganske mye

hvis jeg legger godviljen og innsatsviljen til!

Og…som Frodithen så klokt sa:

“Av og til må man bare innrømme at man ikke får til alt,

og at man føler seg litt dum!”

Små Snupper er ganske så herlige!

For noen dager siden fikk jeg endelig anledning til

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på bestselgende parfyme og deodoranter

å hilse på mitt første barnebarn igjen.

Det er eldste sønn og svigerdatter som er hennes foreldre.

Koronaen, og det at jeg er bosatt i Oslo,

har gjort at det har blitt veldig lite direkte kontakt.

Nei, dette bildet er ikke av barnebarnet og meg!

Det er faktisk et 28 år gammelt bilde av meg og dattera.

Her var hun nokså nøyaktig like gammel

som barnebarnet mitt er nå.

(Åtte måneder.)

Her er Veslesnuppa iført lua som hører til sommerkjolen

som bestemor Kari hadde med.

Tante (dattera mi) påsto at lua bidro til “Vaskekjerring-look anno 1950”.

Jeg syntes imidlertid at Snuppa ble fjong i den.

Frøkna var for øvrig mer interessert i innpakningspapiret

enn i sjølve gava. 

Det ble både smakt på og revet i filler…

Bestemors briller skulle også utforskes.

Det kunne ha blitt dyrt.

Derfor fant jeg fort ut at det var best å ta dem av,

og legge dem utenfor rekkevidde!

Skravla går jevnt,

men foreløpig er det litt vanskelig å tolke det som blir “sagt”. 😉

Noe som er litt pussig,

er at flere i familien har tydelig smilehull bare på ei side.

Det ser det jammen ut til at Veslesnuppa også har fått!

Sol, varme og yrende folkeliv i byen.

Slik var dagen i dag!

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på bestselgende parfyme og deodoranter

Frodithen og jeg ruslet rundt og koste oss verre.

Dessuten tok vi noen bilder i slottsparken

og på “favorittplassen” ved Akershus festning.

Før vi tok disse bildene, var vi en tur innom en skobutikk.

Frodithen fikk seg nye, hvite skechers.

Jeg fant et par lyse, behagelige sandaler som attpåtil var på salg!

Skoene ble umiddelbart tatt i bruk!

Jeg er så fornøyd med at jeg har funnet

to par gode og nette sandaler i det siste.

Nå har jeg ett par svarte og ett par lyse sandaler

som kan brukes både til hverdags og til “pent”.

Når en er utstyrt med så brede føtter som jeg,

så er det langt fra enkelt å finne nette sandaler som ikke klemmer.

I dag gikk jeg med de nye sandalene i flere timer,

uten å få gnagsår eller ømme føtter!

Totninger har ord på seg for å være litt trauste og treige.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Strengt tatt tror jeg vel at totninger

er like individuelle som andre “folkeslag”.

Bestevenninna mi er jo totning.

Jeg vil nok ikke gå så langt som til å si at hun er “Typisk Totning”

i form av at hun er utpreget “treig” eller “traust”.

Litt tilbakeholden, lugn og behagelig

er vel mer passende karakteristikker på henne.

“Treig” (eller “treg” som jeg sier) er noe jeg forbinder

med å være “tung” eller kjedelig.

Litt “sidræve'”, rett og slett!

I dag tok jeg siste etappe av min korte “Innlandsturné”.

Den etappen gikk til nettopp…

…Toten!

Jeg kjøpte bussbillett fra Brumunddal til Toten via Innlandsappen.

Det funket veldig fint, helt til jeg skulle skifte buss på Gjøvik.

Sjøl om billetten var gyldig, med god tidsmargin,

fikk jeg den ikke fram da jeg skulle scanne den inne på bussen.

Jeg ble litt fortvilet, for jeg visste at jeg hadde mitt på det tørre.

Da sa den røslige, trauste bussjåføren:

“Gå og sætt deg, du!”

Og så ble det ikke noe mer styr med det !

Tenk om jeg hadde sittet på en buss eller trikk i Oslo,

og kontrollørene plutselig hadde dukket opp?

Jeg er stygt redd for at jeg hadde fått ei klekkelig bot.

Ikke vet jeg om denne bussjåføren var “Ækte Totning”…

…men om han var det, så var han ikke bare “traust og treig”:

Han var skikkelig trivelig i tillegg!

Her smiler ei lettet kjerring bak maska! 

“Har du ‘mens’trasjon, hell Kari?

Da du gikk framma øss i går,

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

så såg det ut som om du hadde på deg den digre bleia!”

Sånne beskjeder er ikke spesielt kule å få når man er 14-15 år,

og mensen er noe som man ikke snakker så høyt om!

Det var to av jentene i klassen som følte seg kallet til å informere meg,

dagen etter at jeg intetanende hadde avslørt

hvor i månedssyklusen jeg befant meg.

Hvis jeg sammenligner dagens bind med de som var å få tak i

de første årene jeg trengte “slikt”, så har det skjedd ganske mye.

Noen av bindtypene var relativt ok, men så skulle det jo spares da.

De billigste bindene var tjukke som fy, og de absorberte dårlig.

Det gikk ikke så lang tid etter “bleieskiftet” før det ble nokså ubehagelig og vått.

Alle trusene mine bar etter hvert preg av at festeordningene var dårlige.

“Saba self sit” (som var ett av de mer behagelige merkene)

var heller ikke veldig self sit, for å si det sånn.

Etter hver ble det jo “bevingede” bind med tape å få tak i.

Da var det litt mindre risiko for lekkasje på sidene eller bak.

Emballasjen til et bevinget bind.

(For så vidt kjekt når en bare skal ha med ett skift,

men det er ikke særlig miljøvennlig at alle bindene

ligger i en egen pose inne i pakka.)

“Trygt og sikkert”.

Kanskje ikke hele dagen, men i alle fall i noen timer.

Tamponger ble jeg aldri særlig fortrolig med,

så de brukte jeg helst bare når jeg skulle bade.

I dag fikk jeg en epost fra Skrivekurs-Ida. (Ida Jackson).

Hun hadde linket til et intervju med en ung, kvinnelig gründer.

Nærmere bestemt ei jente som heter Lene Elisabeth Eide.

Lene Elisabeth er kvinnen bak “CleanCup”.

Her kan du lese et intervju med henne:

Jeg fant fort ut at menn investerer i menn

Nå er jo ikke jeg lenger i målgruppen for produktet,

men jeg synes det er flott at en ung kvinne

har skapt sin egen business ut av dette.

Slik ser CleanCup ut.

Det er mange fordeler ved å bruke menskopp.

Her er noe av det som er nevnt på nettsiden:

(Av naturlige årsaker er innlegget IKKE sponset!)  😉

I dag leste jeg en artikkel jeg syntes var velskrevet,

til dels morsom og ganske interessant.

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på bestselgende parfyme og deodoranter

Den er et aldri så lite spark til alle velutdannede,

“vellykkede” kvinner i 50 åra.

Kvinner som ikke kan forstå hvorfor

de ikke klarer å finne en mann som oppfyller “kravene” deres!

Det kvinner i 50-åra vil ha.

Jeg er slett ikke uenig med forfatteren.

Eksemplene han viser til

(Kvinner som har skrevet brev til psykolog Frode Thuens spalte i Aftenposten)

tegner bilder av kvinner som, unektelig, kan virke

både sjølgode og kravstore.

Så bet jeg meg også merke i noe annet.

Nemlig sparket fra mannen

som hadde kommet med tilsvar til disse kvinnene:

“De mennene disse kvinnene kikker etter, kikker ikke tilbake.

Kjekke, velstående, smarte menn i femtiårene

er ikke interessert i kvinner i femtiårene.

De kan velge og vrake blant 35-åringer.

Og gjør det.”

Jeg anser meg ikke for å være særskilt velutdannet eller “vellykket”.

Jeg leier leilighet her i Oslo, og har en lavtlønnet stilling.

Blendende vakker er jeg heller ikke.

Med andre ord:

Langt fra noe “kupp” for “en vellykket, vakker mann”

på min egen alder.

Jeg vet imidlertid hva jeg ser etter:

Humoristisk sans, glimt i øyet, og (ikke minst) pålitelighet.

Med det siste mener jeg:

At jeg skal kunne føle meg rimelig trygg på

at han synes det er greiest å ha bare ei dame om gangen.

At han er ærlig og ryddig med penger er også viktig.

Han trenger ikke være velstående, bare ærlig og ryddig.

Dessuten at han har for vane å holde avtaler,

og bestreber seg på å få gitt beskjed dersom han må bryte dem.

Om han er litt rund og/eller tynn i håret betyr svært lite,

så lenge han holder seg noenlunde i form

og tar alminnelig godt vare på helsa si.

Jeg vet også at jeg i hvert fall ikke vil ha:

“Vellykket, kjekk og smart mann

som foretrekker damer som er 20 år yngre”.

Jeg har innsett at veldig mange menn

synes det er stas å kapre betydelig yngre kvinner.

Men: Jeg vil ikke ha en mann som ikke aksepterer at en kvinne

er på noenlunde samme alder som han sjøl.

Jeg synes ikke det er et særlig sympatisk trekk.

Ut fra det jeg har skrevet over her,

så vil kanskje en del menn påstå at jeg er kravstor?

Det får så være.

Kanskje finnes det knapt godt voksne, single menn

som vi ha kvinner som er omtrent på samme alder som dem sjøl?

I så fall vil jeg heller være 100% single resten av livet,

enn å involvere meg med en mann som kunne ha vært faren min.

Det vil si: En mann som er godt opp i 70-årene.

En kan bli betenkt og skeptisk av mindre… 😉

(Jeg vil absolutt heller ikke ha en kjæreste som er 15-20 år yngre enn meg.)

Så tenker jeg:

Hva om en mann på min alder (58) finner ei dame på 38?

Er han like attraktiv for henne når det har gått 20 år?

Og hva med henne?

Hvis hun finner ut at hun gjerne vil bytte ut “Gammer’n”,

til fordel for en yngre modell,

har hun vel dårlige odds for å finne en på sin egen alder?

Så…

…da har liksom “toget gått” for dem begge…