Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk Mjøsutsikt der jeg bor……
Såmmå å je bor hen bære je ser Mjøsa…..
Alt har sin pris….
Prisen for denne utsikten er dette……
En laaaang, bratt bakke……. men nå er veien nesten bar!
Å kjøre nedover er for så vidt ikke det verste. Jeg kommer jo alltids NED.
Spørsmålet er bare på hvilken måte
og hvor jeg havner!
Rekker jeg for eksempel å stoppe FØR jeg sklir ut i bilveien….?
Det aller verste er å kjøre oppover bakken og komme nesten opp,
før bilen begynner å skli bakover igjen……
En gang, da de to eldste unga var små, gjorde jeg en sånn baklengs med halvskru…….
Da bilen omsider stoppet (helt utenfor min kontroll) dro jeg på håndbrekket, kom meg ut
og fikk revet unga ut av bilen i en viss fart.
Med minstefrøkna under armen og eldstemann ved hånda,
labbet jeg oppover i snøen ved siden av veien.
Da jeg kom opp, ga jeg gubben beskjed om at bilen sto på tvers langt nede i bakken…..
………og at neste trekk fikk bli opp til ham.
Han fikk kjørt bilen helt ned, tok “Rennfart” og klarte å tyne bilen opp på tunet.
Eldstemann sto i vinduet og så på strabasene :
– Åffer klarer’n Far å kjøre bilen opp bakken – og itte du a’ mor????
Enkelte spørsmål er vanskeligere å svare på enn andre……….
Ler,, ja den bakken der så ikke helt grei ut. Men nå har jeg jo aldri fått svar på om det er mest nedover- eller oppoverbakker i dette landet 😀 Men det er faktisk sånn, at det er de små spørsmålene som oftest er vanskeligst å svar på 🙂
fine bilder 🙂
Iselin Renée: Takk!
dedicat: Er vel sånn omtrent akkurat like mange av hver – sånn logisk sett. Noen ganger kjennes det ut som om motbakkene er i flertall, men det er dem vi får mest trening av… 😉
Ha, ha, det skjønner jeg. Ikke alltid like lett med svara :))). Men jeg syns det var veldig positivt at gutten ikke skjønte det jeg :).
Ellers kommer det godt fram forholdet ditt til bil:).
BforB: Ja, det var positivt at han ikke skjønte det helt automatisk…. 😉 Jeg er for øvrig veldig glad i den bilen jeg har nå… Har fått montert RYGGESENSOR i den… 😉