Fin CV…?

 

En invitasjon til slektstevne er sendt ut.

På forhånd blir de inviterte bedt om å skrive litt om seg sjøl…….

….slik at det kan utarbeides et hefte med noen opplysninger om hver enkelt.

 

Hva ville DU ha skrevet om deg sjøl i en sånn situasjon……..?

Ville du ha sendt en utgave av CV’en din?

En gang hørte jeg om noen (Som jeg ikke kjenner personlig) som nærmest hadde gjort det……

……i forbindelse med et slektstevne……

De det gjaldt, hadde skrevet ned hva slags utdannelse og hvilke kurs de hadde.

De hadde også skrevet om “Jobbkarrieren” sin…….

 

Jeg diskuterte dette med ei venninne…….

Hva ville VI ha skrevet i en sånn sammenheng….?

 

Hun har opplevd litt av hvert i livet, og er i besittelse av en ganske god porsjon galgenhumor……

(Det har nok vært med på å redde henne, og hjelpe henne til å komme dit hun er i dag!)

 

“Je har GØRFIN CV……Je har vøri både ALKOHOLIKER OG HORE!!

 

Karidansen har også noen “Høydare” på “CV’en” sin….

……..blant annet en periode med sterk angst og pilleavhengighet……

Det har jeg skrevet en del om før…..og det ligger heldigvis noen år tilbake i tid…..

Ellers har nok jeg også noen “mastergrader” og “eksamener” som jeg ikke vil dele særlig mye om…….

…..verken på blogg eller CV!

(MEN fyttigrisen så lærerike disse opplevelsene har vært!)

 

Dersom jeg ble invitert i et selskap, og ble bedt om å skrive litt om meg sjøl i forkant….

…..så ville jeg nok fortrinnsvis ha delt litt om hvilke interesser jeg har……

…..og hva jeg setter pris på……

…..heller enn å skrive om utdannelse og kurs…..

…..og øvrige “bragder”!

Jeg er verdt noe fordi jeg er den jeg er…….

…….ikke først og fremst for alt jeg har “prestert”!!

 


En stolt, nybakt mamma med sin førstefødte……

 

Jeg bryr meg ikke så mye om unga mine får en fabelaktig, flott CV å skryte av etter hvert…….

Det er viktigere at de har det bra og at de trives med det de gjør!

Og så må de få gjøre seg noen erfaringer på livets vei…….

…..på godt og vondt……..

…..akkurat som mora si!

 

En generasjon av egoister…..?

 

Min farmor stelte både sin far og sin svigerfar da de ble gamle og skrøpelige……

Begge bodde hos henne og farfar i noen år…….

I tillegg var hun gardkjerring. Hun hadde stort hus og to sønner å ta vare på….

Det må ha vært slitsomt for henne…..

…..men jeg hørte aldri at hun nevnte det!

Jeg bare vet at det var slik…….


Tre generasjoner ser på Tv inne i “Farmorhuset”.  

Karidansen sitter på farmors fang!

(Broren min er fotograf!)

 

Min mormor og morfar bodde hos oss om sommeren i mange år…..

For mormors del dreide det seg om ca 15 år.

Hun hadde et stort og fint soverom alene, mens søstra mi og jeg delte rom.

Når hun ikke bodde hos oss, fungerte dette rommet som gjesterom……

Det var en selvfølge  – ikke noe vi tenkte over som “Urettferdig”!

Søstra mi hadde ikke “Eget rom” før hun flyttet på hybel.

Jeg var 15 år da jeg fikk “Eget rom”……

 

Om vinteren bodde mormor hos min tante og onkel i Oslo.

De hadde bare to soverom…..

…… og de flyttet ut av sitt soverom……..

……og sov på en madrass på gulvet i spisestua hele vinteren…..

……slik at mormor skulle få ha et eget rom.

 

Jeg sier ikke at dette var ideelt……….

……men det sier noe om innstillingen til mine foreldre og min tante og onkel……

…..og om viljen til å ta vare på et gammelt menneske som ikke lenger kunne bo alene……

 

Mor og far hadde lite privatliv når mormor var hos oss. 

Hun likte å sitte oppe om kveldene.

Hadde mor og far besøk av jevnaldrende venner, så gikk hun sjelden og la seg før det ble sent på kveld…….

Jeg tror ikke hun tenkte på at hun skulle trekke seg tilbake….

…..og la “De Unge” være litt alene…..

……for hun og bestefar hadde nok aldri hatt noe særlig “Alenetid” eller tid sammen med “Vennegjengen”.

I “Oppistua” var det nemlig åpent hus og “Kaffefræmen” som stadig kom innom…..

 


Mor som fem -seksåring sammen med mormor (Til høyre) og en av mormors søstre).

“Hun var det trygge, faste holdepunktet”, sier mor når hun nevner mormor……

 

I dag har det blitt slik at foreldre nærmest blir “pålagt” å forlate heimen så de unge kan ha “Hjemme alene” – fester…..

Det er nærmest en selvfølge at unga skal ha eget rom (som de bestemmer over) fra de er ganske små…..

Vi lever i velstand, men eldre mennesker har kanskje aldri blitt dårligere tatt vare på enn det som er tilfelle i dag!

 

“Unga må komme først” er gjennomgangsmelodien……

Ja, OFTE må de det, særlig når de er små……..

……men vi ønsker vel ikke å fremavle super – egoister som gjerne blir boende hjemme til de er 30…….

……fordi det er så behagelig å bo på “hotellet” hjemme hos mor og far??

Der kan man komme og gå som man vil…..

……og få full oppvartning!

 

Jeg tror ikke det er DISSE ungene som blir de som støtter sine foreldre mest den dagen FORELDRENE trenger hjelp!

De er nemlig vant til at det er foreldrene som skal stå på pinne, og når mor og far ikke orker mer, så er de ikke så interessante lenger!

 

Mine foreldre var ikke vant til at mor og far “dullet” særlig mye med dem.

Det var ikke rom for sånt.

Det ble forventet at de jobbet og deltok i arbeidet hjemme fra de var ganske unge!

 

Mor var budeie på bruket hjemme hos foreldrene i nesten ett år da hun var ferdig på gymnaset.

Hun var den eneste av de sju søsknene som gikk videre etter realskolen……

…..og den gang var det ikke stipend og studielån å få…..

Da måtte foreldrene tre støttende til, og hun følte seg forpliktet til å gjøre gjengjeld.

Sånt er ganske fjernt både for min generasjon og for de som vokser opp nå!

Vi skal ikke dra alle over en kam, men det er en tendens i samfunnet til at de som er “Godt Voksne” ikke blir tatt særlig mye hensyn til!

De er den generasjonen som måtte ta hensyn og hjelpe til……..

…….både som barn og voksne!!

 

Jeg skrev et innlegg om dette for ikke så lenge siden : 

Når en gammel dame inviterer til bursdag…….

 

Det er betenkelig!

 

På førsteplass…..?

 

Ja, nå tenker jeg ikke først og fremst på å stå på seierspallen……..

 

 
 

 

For en tid tilbake leste jeg et blogginnlegg skrevet av en mann…..

Han skrev at for ham var ekskona alltid på førsteplass……

……så kom ungene……

Dersom han skulle ha en kjæreste, måtte denne derfor finne seg i at hun aldri kom høyere opp på prioriteringslista hans……

………enn på en tredje plass……

 

Jeg tror det kan bli vanskelig å få et slikt forhold til å fungere…….

I så fall må det være en gjensidighet i at begge parter er enige om at de setter ekser og unger foran det nye forholdet. 

De færreste synes nok det er ok å føle at de omtrent aldri har første prioritet……

…….ikke en gang andre prioritet…….

 

Det er viktig å ha et ryddig og greit forhold til sin eks når man har barn sammen.

Dette gjelder særlig så lenge unga fortsatt bor hjemme hos foreldrene, og er avhengige av deres daglige oppfølging og omsorg.

Tar man hensyn til, og samarbeider med eksen, så kommer det gjerne også unga til gode…….

 

Kommer det imidlertid dithen at forholdet til eksen styrer det meste………

……enten DET forholdet er slik eller sånn…..

……så tenker jeg at det gjerne ligger noen hunder begravet……………….

…….i form av frykt for ubehagelige konsekvenser……

…….eller kanskje til og med et håp om å få eksen tilbake……??

 

En gang var jeg i et forhold til en mann som knapt nok var på talefot med ekskona……..

De kommuniserte via sms, og unngikk å møtes ansikt til ansikt, til tross for at de hadde flere barn sammen……

 

Dette medførte også mye utrygghet i forhold til hans og mine planer…….

……..for det ble en slags konkurranse om unga…….dem i mellom….

I alle fall slik jeg opplevde det……

 

En må være villig til å akseptere at planer noen ganger må endres………

……og at ens egne behov/ønsker ikke alltid kommer først….

……men jammen er det også viktig at det er en form for balanse…….

……og at en føler at en er øverst på prioriteringslista hos partneren….

……i alle fall en gang i mellom!

 

Å få lov til å føle seg litt “Viktig”…..

….det er VIKTIG!!!

 


Ikke alltid…..men i blant…..!

 

Det gjelder enten man er barn, voksen, venn/venninne……..

……eller kjæreste……..

 

Det er en ærlig sak å innrømme det…..

…..rett og slett kalle en spade for en spade……

….uten å anklage eller sutre av den grunn!

 

 

Det er disse forferdelige BRÅSTOPPENE………!

 

Det var “Stutum”, alias komikeren Bjørn Sand, som sa dette da han ble konfrontert med råkjøringa si :

 – Det er ikke farten som dreper….

….det er disse forferdelige bråstoppene!”

 

Karidansen rydder i skap og skuffer…….

Hun sorterer hardt…..

Noe skal på gjenvinninga……

…..og noe skal til bruktbutikken…….

 

Hun har sortert ut en del potteskjulere som skal til sistnevnte plass……

Hun slår ned baksetet og fyller opp bagasjerommet med “Hærta tå hørt”…………..

Så feier hun nedover gutua…….

 

I det hun skal til å svinge ut på hovedveien……

……ser hun at det kommer en bil til venstre…..

Hun må bremse opp…..

Nei, ikke VELDIG hardt……..

…..men hardt nok ………

 

Til at DETTE blir resultatet……..

Da blir det MER på gjenvinninga og MINDRE til bruktbutikken…….

 

Karidansen kan ikke annet enn å le av seg sjøl………

…….for LITT komisk er det jo………

…….så lenge det bare er noen potteskjulere som blir skadelidende…….!

 

 

Jeg er uenig med deg!

 

Vi kan kanskje være enige om EN ting (?) :

Vi trenger ikke være enige om ALT……..

…….og det er lov å uttrykke at man er uenig…….

…….så lenge man klarer å forholde seg noenlunde saklig…….

 

Ironi kan være et sterkt virkemiddel……..

Det er sjelden heldig å bruke ironi når man skal diskutere…….

……sjøl om det kan være fristende……..

Det har så lett for å ende opp med å bli et personangrep……….

……i stedet for en saklig debatt!

 

I kommentarfeltene på Facebook kan man lese mye stygt……

Det er tilsynelatende ingen grenser for hva enkelte kan få seg til å skrive……..

…….for å bevise at DE sitter med fasiten…….

…….og at de som mener noe annet er komplette idioter…….

…….som burde holde seg for gode til å si sin mening……

 

Det finnes nok eksempler på dette her på bloggen også…..

…..men jeg har vært forskånet for stygge kommentarer på innleggene mine……..

Om jeg skulle gått nøye i gjennom ALLE innlegg og kommentarer jeg har skrevet på sosiale medier i årenes løp……

……så er det garantert noe jeg med fordel kunne ha latt være å skrive……

……men jeg tror aldri at jeg har vært VELDIG ufin…….

……i alle fall ikke sammenlignet med mye av det groteske jeg har sett i kommentarfelt rundt omkring!

 

Noen ganger har vi behov for å få ut litt GØRR………

…..men vi bør være selektive i forhold til HVOR og overfor HVEM…….

…..vi slipper vreden løs!

 

Når Karidansen er i DENNE modusen……..

…..DA bør hun ligge lavt både på sosiale medier…….

…..og ellers…..!!

 

(Neida, jeg er ikke spesielt vred akkurat nå!)

 

Det handler om : Talent og Formidlingsglede………………!

 

For noen dager siden var jeg på en konsert på Hamar…….

Konserten var (slik jeg oppfattet det) et samarbeidsprosjekt mellom Kulturskolene i Gjøvik, Vestre og Østre Toten.

Musikerne var i aldersgruppa 12 – 18 år.

 


Disse jentene er 12 år gamle…..

 

Jenta til venstre var solist, mens jenta til høyre sto i bakgrunnen og spilte fløyte under store deler av konserten….

Opptredenen deres var så velsignet fri for “innstuderte moves”.….

Man kunne ane sårbarheten og sjenansen……….

…..samtidig som det var tydelig at her fantes det det både talent, humor og formidlingsglede…..

…..i fullt monn!

 


Trommetalent……

 

Denne gutten var den ene av to “trommiser” i bandet…….

Han var også hovedgrunnen til at Karidansen dro på denne konserten……

…..i og med at han er sønnen til en av mine beste venninner……

 

En rolig og beskjeden gutt…….

……som slett ikke har for vane å gjøre så mye vesen av seg…….

……men GUBBANOA……..

……SOM’n spelte!

Her var det rytme, nerve og “timing” så det holdt!!

 


Han spilte piano også………

 


Hele bandet!

 

Det er så fort gjort å bruke ordet FLINK………

Joda, disse ungdommene var utvilsomt både FLINKE og TALENTFULLE……

…….men det var FORMIDLINGSGLEDEN……

…….og SAMSPILLET dem i mellom……..

…….kombinert med at de virket så naturlige og ujålete…….

…….som gjorde at Karidansen både trampet takta og koste seg…….

……samtidig som hun kjente på frysninger og klump i halsen……

……flere ganger i løpet av konserten!

 

 

OPPTAAAAAAATTT!!! (Kampen om dodøra!)

 

Karidansen sitter på toget. Hun er på vei hjem fra Trondheim……

Etter ei stund må Karidansen tisse……

Egentlig liker hun ikke å gå på togdoer….

Bilderesultat for toalett tog

De har så lett for å lukte mannemig etter at X antall “Stående” har gjort sitt…….

…..men når hun må sitte på toget i fem timer……

…..da har hun ikke noe valg…..

…..for Karidansen er ikke utstyrt med selskapsblære……..

 

Rett etter at hun møysommelig har dandert dopapir rundt hele doringen…….

…….og huket seg nedpå…….

…….oppdager hun til sin forskrekkelse at dodøra er i ferd med å åpne seg!

Det er flere som vil inn!

Hun kaster seg frem mot døra og griper fatt i håndtaket.

Den Trengende på utsiden tror tydeligvis at døra bare er litt trå,……

…….for vedkommende gir seg ikke!

Vanligvis er ikke Karidansen av den stilltiende sorten….

….men nå er hun så opptatt av å hindre at døra blir åpnet på vidt gap…..

….at hun nesten “glemmer” at hun har stemme….

Omsider får hun hun fram et : – OPPTAAAAAATT!!!

Det kommer ukontrollert og……

……HØYT!

Brått slipper inntrengeren taket, og døra smeller igjen.

Karidansen skynder seg å låse……

Mens hun avslutter do – besøket, tenker hun på hva hun skal si når hun kommer ut :

– Je glømte å låse dodøra, je!

(Akkurat som om ikke DET er TEMMELIG opplagt!!)

Da hun kommer ut, er det imidlertid ingen utenfor……

 

Det spørs om “Opptatt – brølet” til Karidansen skremte vedkommende…….

…….fra sans og samling!

 

 

Da Karidansen kommer tilbake i togkupeen, får hun latterkrampe…..

Hun får noen undrende blikk…….

Det tar seg ikke bra ut……..

…….å sitte mutters alene og fnise………

Karidansen finner det best å komme med en aldri så liten forklaring til nærmeste medpassasjer………

– Du skjønner det at je……..

 

Det viser seg å være en trivelig kar!

30 minutter senere vet hun at han og samboeren har to katter…….

……..at de liker å reise……..

……..og at de er ufrivillig barnløse………

 

Karidansen har fortalt løst og fast om seg sjøl hun også…….

Trolig møtes hun og mannen aldri igjen………

…….. men et “latterlig dobesøk” har åpnet opp for en trivelig samtale….

……..og det er bare så vidt Karidansen kommer seg av toget på rett stasjon!

 

(Illustrasjoner : Karidansen og fra Google)

 

 

“Søvnløs i Seattle”…. på en hybel i Trondheim……

 

Nei, jeg har ikke flyttet på hybel i Trondheim……

……men som jeg skrev i forrige innlegg, var jeg nylig på besøk hos en rekonvalesent…..

…..som har vært hybelboer i Bartebyen i noen år……

Den siste dagen jeg var i Trondheim, hadde dattera kviknet såpass til at vi kunne ha “Hyggekveld på Hybelen”!

 

Mor måtte sjølsagt knipse litt………

……med tanke på fremtidige blogginnlegg!

 


Dette “møbelet” falt jeg for. Hybelverten er “Handy”, så han har komponert dette……

…..mens Ellen står for “Stæsjet”……

 

Jeg ble imponert over hvor godt hun har klart å utnytte plassen på de få kvadratmeterne.

I speilet ser du (foruten fotografen) vaffeljernet og blenderen på toppen av bokreolen……!

 

 


Ellen har skåret opp søtpoteter……….I forgrunnen skimtes urna med stemorsblomster som blomsterbudet kom med.

Det var en oppmuntringsgave fra brødre og svigerinne!

 

Karidansen steker lår – fileter av kylling!

Og snart var det klart for dette :


Den Super-romantiske filmen : “Søvnløs i Seattle”………

……..og deilig kyllingsalat med ovnsstekte søtpoteter som tilbehør!

Jammen ble det et glass hvitvin på oss hver også!

 

Med andre ord : En Skikkelig Helaften!!

 

Hen har det vørti tå Nidarosdomen…..?

 

Jeg har vært i Trondheim tre ganger i mitt liv……

Alle tre gangene har vært etter at dattera mi flyttet dit for å jobbe/studere……..

I forrige uke opplevde hun at blindtarmen slo seg vrang….

Det hele endte med at hun måtte opereres……

I slike tilfelle må sjøl mødre med TMPR (Total Mangel På Retningssans) forville seg opp til Bartebyen for å “Støa På ” litt!

I og med at dattera ikke har noen ekstra seng på hybelen, fant jeg ut at jeg fikk leie meg inn på et pensjonat.

 


Nærmere bestemt på “Jarlen” i Kongensgate, midt  i Trondheim sentrum.

Her var prisen behagelig…..sammenlignet med de fleste andre stedene!

Frokost var ikke inkludert, men REMA 1000 lå rett bort i gata!


Rommet mitt med kjøkkenkrok! Enkelt og greit!

 


Badet var nyoppusset og delikat!

 

Dattera mi var sliten etter strabasene med blindtarmen, og ville gjerne ta det med ro om morgenen.

Vi avtalte derfor at jeg kunne bruke formiddagen til å se meg om i sentrum……

Dagen før jeg skulle hjem, fant jeg ut at jeg skulle benytte noe av formiddagen til å finne ut om det gikk greit å finne igjen togstasjonen……….

……. slik at jeg ikke skulle risikere å komme for sent til toget………..

Når man har opplevd å NESTEN komme for sent til et fly som gikk fra Arizona til Gardermoen……..

……. DA lærer man seg at det er lurt å ta VISSE forholdsregler……. 

……..sjøl om det ikke akkurat er noen Amerikareise til Trondheim!

 

Jeg hadde igjen for å ta den “prøveturen”……..

 

Det finnes noen ruvende byggverk i Trondheim by!

Blant annet DETTE :


Den ærverdige Domen………

 

Da jeg var i gang med “sonderingsrunden” for å finne igjen togstasjonen……

( i alle fall TRODDE jeg at jeg var på vei dit) …….

……… kikket jeg meg over skulderen…….

“Hen i all væla har det vørti tå Nidarosdomen?!” tenkte Karidansen…….

…..før hun oppdaget at den var på MOTSATT side av det hun hadde trodd!

 

Det er ingen skam å snu……….

……..eller skifte retning i livet…….

……..når man skjønner at man har kommet ut av kurs!

 

Dagen etter gikk det HELT greit å finne togstasjonen…..

Selv TMPR kan, til en viss grad, overvinnes……..

…….bare VILJEN er til stede!!

 

Yogaaaaaahhh………..!

 

Når skrotten har vært i ulage ei stund…….

…….musklene kjennes for korte……

…….og pusten liksom stopper opp midt i brystet ett sted…….

DA må noe gjøres!!!

 

For noen uker siden søkte jeg på “Hamar Yoga”  på nettet………

….uten å vite at det faktisk VAR noe som het “Hamar Yoga” !

Videre fant jeg ut at nye kurs var satt opp i nær fremtid!

Her var det flere ulike kurs å velge mellom.

Karidansen bestemte seg ganske raskt for at “Rygg/Nakke – Yoga” var tingen i første omgang.

 

For ei uke siden møtte jeg opp til første time…….

 


Dette var synet som møtte meg med det samme jeg kom inn døra………

 


Dansende Shiva…..(En av de høyeste gudene i hinduismen).
 

 


På gulvet, rett foran døra til  rommet der yogaøvelsene ble utført, satt denne fredfulle Buddhaen og lyste opp i tilværelsen…..

 


I et hjørne, inne i rommet, sto disse syngebollene………. 

 

Hele atmosfæren var veldig rolig og behagelig……….

Her var det ikke noe høyrøstet snakk……

Bare instruktørens stemme……….

…..akkompagnert av dempet musikk……

…..mens vi gjorde øvelser med varierende tempo og vanskelighetsgrad………

 

Etterpå kjente jeg at dette hadde gjort godt for kropp og sinn……

Jeg var varm, døsig og avslappet……

Nei, det var ikke alle øvelsene det var like behagelig å utføre……..

Det knirket og knakte……..

…..og det kjentes ut som om jeg fikk senestrekk både her og der……

…..men jeg kjente at det var “riktig”, og at det hadde god effekt på stivheten og anspentheten.

 

Nå har jeg vært på min andre yogatime……..

Det føltes minst like godt i denne gangen!

Til dere medsøstre (som også har erfart at det å hoppe på trampoline med halvfull blære har blitt en “Risikosport” på mer enn EN  måte) :

Her er en liten visualisering som yogalærer’n tipset oss om mens vi gjorde øvelser for bekkenbunnen : 

(Den eneste mannlige deltageren fikk beskjed om å holde for ørene……..

……. og han var, tilsynelatende, lydig!)

 

“Tenk deg at du spiser spaghetti med vagina!”

 

Ja, tenk deg DET, du!!

(FNIS…FNIS…..HAHAHAHAHAHA!)

“Knupplurt”, sier jeg bare!!

 


Yogalærer Cecilie!

 

(Innlegget er ikke sponset!)