Karidansen hos naprapat…….au,au…..AU!

 

I det siste har jeg vært stiv i korsryggen……og kjent at det har “ulmet” litt……

Det er en del stresstanker i hodet til Karidansen om dagen……….

…….og hun holder seg oppe…….

……ved å stramme både her og der………

 

Tidligere i høst snakket jeg med ei venninne som hadde vært hos naparapat.

Hun følte at hun hadde hatt godt utbytte av timene……..

Jeg leste litt om naprapati på nettet, og fant ut at jeg ville forsøke!

I forrige uke hadde jeg min første time……

– Jeg føler det som om noen burde ha klemt handbaken i korsryggen på meg og presset hoftepartiet mitt framover……

……..sjøl om jeg tror det vil gjøre vondt, sa jeg……

 

Da sa naprapaten at det virket som om jeg hadde god kroppsbevisshet, og at hun var ganske sikker på at jeg hadde stive hoftebøyere……

Etter at hun hadde kjent på korsryggen og hoftepartiet mitt , knadd og klemt, bøyd og tøyd på meg…….

…….så var hun sikker i sin sak!

Jeg fikk i lekse å gjøre en øvelse som skulle tøye ut hoftebøyerne mine…….

I dagene etter det første besøket har jeg tøyd….og tøyd…….

I dag hadde jeg min andre time. 

Det gjør vondt når naprapaten knar og tøyer på meg……

…..men jeg kjenner at det GJØR GODT…….

……sjøl om det gjør vondt……

…….så da får jeg heller stønne og sprelle litt innimellom……..

Her er “assistenten” til naprapaten .  Hun er nok en dame, for hun er liten av vekst og har et romslig bekkenparti……..

Jeg kaller henne Skrangle, for hun er litt skranglete av seg, synes jeg! Det gjør ikke noe det, så lenge hun ikke er KRANGLETE av seg… (Du ser vel at hun smiler?????)

Da Kari Naprapat tok utdannelsen sin i Sverige…..hadde hun med seg Skrangle i bilen. Skjelettet satt i forsetet, forskriftsmessig festet med bilbelte……

Det hendte nok at andre bilister stirret når de oppdaget hvem som var “passasjer”…..

….og det mer enn EN gang!!!

 

Kari Naprapat er ei blid og trivelig dame, som straks oppnådde aksept og tillit hos den stivryggede (og noen ganger stivnakkede) Karidansen…..

Det er ikke hvem som helst som får håndtere Karidansen som ei filledokke, altså……….

…..for hun er LITT tilbakeholden overfor kroppskontakt,………

……sjøl om hun masserer litt i ny og ne………

(Men det blir likevel ikke så “tett på” som dette).

 

Her er Kari Naprapat!

 


Hun sier at naprapatene til dels har overtatt massasjen som fysioterapeuter drev med i større utstrekning før.

Kommer du til en fysioterapeut nå, så får du mest øvelser – og lite massasje……Det er i alle fall MIN erfaring, sjøl om det er en del år siden jeg var hos fysioterapeut.

Jeg skal til ny time i neste uke, og det gleder jeg meg til!

Det føles som en god investering i min egen helse!

 

Jeg tror berøring og massasje…….

…….i tillegg til egeninnsats i form av øvelser….

…..er KJEMPEVIKTIG!

Vi trenger å bli tatt på……..av gode, sterke hender, som vet hva de holder på med!

 

(Innlegget er ikke sponset, men jeg har spurt Kari om tillatelse til å skrive om henne!)

 

 

 

Gratis juletre?

 

I og med at jeg har en landbrukseiendom, har jeg også en del skog……

…..og når man har det, så får man kanskje noen henvendelser før jul….

….fra folk som gjerne vil gå i skogen min og finne seg…….

……et gratis juletre….

På lørdag kveld var det en som ringte meg………(Han har aldri noen sinne ringt meg før!)

Han unnskylde seg fordi han forstyrret på en lørdagskveld……

….og så kom spørsmålet :

Om han kunne få gå å finne seg et juletre i skogen min….?

Joda, jeg vet hvem han er…….

Jeg vet hvem kona hans er også….

…….men vi er “på hils”……… og ikke så mye mer…..

Nå er det ikke sikkert at vi er DET en gang……..

…..for Karidansen sa NEI, hun!

 

Jeg tror jeg gjør sønn og svigerdatter en tjeneste…..

Når jeg sier NEI, så er det enklere for dem å gjøre det når de tar over…..

…..for da slipper de å være “Slemmere” enn meg!!

 

Nei, jeg er ikke spesielt gjerrig…..jeg kan faktisk være ganske raus…

…….men jeg har opplevd å bli utnyttet ganske mange ganger…..

….både i forbindelse med at jeg har gard….og ellers!

For jeg har vært DUMSNILL…………… og redd for ikke å bli likt…..

Ingen har takket meg av den grunn…..for å si det pent……

Det er heller slik at det har blitt tatt som en selvfølge!

 

Slikt blir jeg LEI…..

….så nå sier jeg NEI! 

Slik sett er disse henvendelsene en gavepakke – fordi jeg ser at jeg er blitt tøffere.

Det er ikke lenger så farlig om noen surmuler bak ryggen min………..

………og synes at jeg er ei slem, hurpete MEGGE!

 

Jeg har ganske store utlegg i skogen…..

Planting, suppleringsplanting, ungskogpleie,  tynning og grøfting …….. er langt fra gratis!

Jeg har nettopp betalt titusenvis av kroner for planting……..

Jeg tror neppe at noen av de som spør om “Å få gå og finne seg et juletre” vil være med og dele regninga med meg…….

Jeg har for øvrig ikke for vane å gå inn i folks hager og spørre om jeg kan få forsyne meg i blomsterbedene deres. Prinsippet blir det samme, men det er fort gjort å tenke :

“Hun kan vel gi bort noen trær, hun som har så mange?”

 

Om noen går i skogen min og stjeler seg et juletre…….

…..så får de bare gjøre det…..

Jeg har jo ingen mulighet til å kontrollere det……

…..men de får ikke min velsignelse til å hogge!

Jeg skal ikke forsyne hele bygda med gratis juletre!

ENKELT OG GREIT!

 

 

 Nå er første søndag i advent over for denne gang. Sloknet på sofaen etter jobb i dag, så da ble det et natt-innlegg i kveld også!

 

Adventskrans som jeg laget da jeg gikk på Vea. Jeg satte den i peisen, for den var ganske “brennbar”!

I år har jeg funnet fram “Englestaken” i metall! 


Den står visst skakt på fatet….

……men hvorfor skal alt være symmetrisk støtt! 

Jeg er visst litt symmetrisk av meg i og med at jeg ser det…….

Det var Junior som hadde satt den fram lørdag kveld mens jeg var på jobb……..

……og han henger seg ikke opp i sånt!

 

 

 

 

 

 

Berre tel slutt er vi jamsis og like……

 

Kanskje ikke da en gang…….

Jeg ser ikke fram til å bli gammel……

Hvis jeg skulle bli så sjuk og hjelpeløs at jeg må på hjem (Og da må jeg VIRKELIG bli sjuk og hjelpeløs – ellers får jeg ikke plass)…..

Får jeg mitt eget rom da……?

Blir jeg lagt klokka 19. fordi det er for få personer til å ta seg av meg senere på kvelden?

Får jeg lov til å bestemme når jeg vil stå opp og spise frokosten min……?

Får jeg hjelp til å dusje mer enn en gang i uka?

Vil jeg oppleve å bli omtalt som en “ting” sjøl om jeg er klar i toppen?

Hvis jeg må bruke bleier……. og er helt avhengig av hjelp til de mest intime ting….

Vil jeg bli møtt av personale som viser meg respekt…….

…….eller av personer som høylytt forteller sine kolleger om : 

“Gamla som hadde dreti på seg” ……

………nesten før de har kommet seg ut av døra til rommet mitt?

(Eller det rommet jeg må dele med et annet gammelt, sjukt menneske.)

 

Jeg har jobbet en del innenfor helsevesenet de siste årene –  og har noen ganger hørt eksempler på respektløs språkbruk blant de ansatte.

 

Jeg håper inderlig at jeg slipper å oppleve en så uverdig avslutning på livet som det mange eldre opplever i dag……

Jeg håper jeg holder meg på bena til det siste…

 

Min Farmor døde da hun var 87 år. Hun hadde bakt brød, og sto og vasket opp, da hun falt om ved oppvaskkummen……

Det må være en fin måte å gå bort på…………

Hadde det gått an å legge inn en bestilling på et sånt sorti……

…….så hadde jeg gjort det!

 

 

 

Hva tror DU hun mente???

 

Hvor mange ganger i livet har jeg spurt dette spørsmålet…….???

Ikke så rent få…….

 

Hvis vi blir usikre – tolker noe negativt….og blir litt såre inni oss………

…….er veien kort til å rådføre seg………

Kanskje spør vi mer enn EN person også……

– Hva tror DU han/hun mente….sånn EGENTLIG…..?

Spør vi fem personer, uavhengige av hverandre, får vi kanskje fem ulike svar……

……..og så er vi like langt…..og enda mer forvirret enn vi var da vi startet spørrerunden…….

 

Nylig følte jeg et behov for å ta opp en sak med en person…..

Jeg følte at det hadde blitt en misforståelse……

….og jeg ønsket å få klarhet i det.

Det viste seg at jeg hadde (i alle fall delvis) rett i mine antagelser.

Vedkommende sa at hun hadde spurt en annen person (som var til stede i den aktuelle situasjonen) om hva DENNE personen trodde jeg EGENTLIG hadde ment med det jeg sa.

– Det hadde jo vært best om du hadde spurt meg, for jeg var jo den nærmeste til å vite hva jeg mente, sa jeg.

Jo, hun var enig i det……

Samtidig vet jeg altså at jeg har gjort akkurat  det samme som hun gjorde…..

…..X antall ganger gjennom livet…..

 

Det blir så mye TOLKNINGER ut av slikt…….

 

Slik er det om vi kommenterer hverandres blogginnlegg også……..

Noen innlegg er ganske “ufarlige” å kommentere……

Det er helst innlegg om hverdagslige, koselige ting, som ikke er noe å diskutere……..

……eller ha så mange sterke meninger om….

Så er det andre innlegg som innbyr til debatt…..

……og jeg er ofte ikke vond å be – hvis jeg har en mening om noe!!!

Så er spørsmålet om jeg tåler å høre andres mening…..uten å ta det personlig hvis den avviker fra min egen……

 

Jeg øver meg på dette….å diskutere sak  –  uten å ta noe personlig.

Noen ganger klarer jeg det…………….og andre ganger lar jeg meg provosere.

I dag fikk jeg en kommentar på et innlegg……….

Først ble jeg litt provosert, men så oppdaget jeg at denne kommentaren gjenspeilte mye av meg sjøl………

……….og mine egne tendenser til å tenke svart/hvitt!

 

Det er mye læring i slikt…..og jeg ser at jeg ikke er fullt så Lucky Luke ( trekker raskere enn sin egen skygge) som jeg var …….

De kommentarene som kan virke provoserende med en gang, er egentlig de som det er mest spennende å få…….

…for de kan åpne opp for både refleksjon…… og diskusjon hos begge/alle involverte.

(NB!  Nå snakker jeg ikke om UFINE personangrep. Den slags har jeg heldigvis vært forskånet for!!)

 

Det kan være mye utvikling og framdrift i uenighet…….

…….hvis vi velger å bruke det konstruktivt!

 

 

Ut i arbeidslivet i ung alder…..?

 

Ja, det tror jeg er sunt!

Da mener jeg ikke at en ungdom skal slutte på skolen for å jobbe fulltid…….

Det er slutt på den tida at unge mennesker ikke får utdannelse fordi det ikke finnes økonomiske muligheter til det!

Heldigvis!!

Nei, jeg mener en sommerjobb eller en liten ekstrajobb ved siden av skolen.

DET tror jeg er sunt.

Jeg hadde sommerjobb fra jeg var 16.

Først tre somre på et kafekjøkken…..

…….så to år på et hønseslakteri …….

……. og til slutt en jobb der jeg i hovedsak pakket kosmetikk og pastiller.

Jeg pleide å jobbe en måned  – og ha en måned sommerferie. Det var en kjærkommen inntekt – og det var også lærerikt på mange vis.

Den eldste sønnen min hadde sommerjobb og ekstrajobb fra han var 16. Han jobbet en god del ved siden av skolen, og tok mye ansvar for seg sjøl på mange vis.

Dattera mi hadde en liten butikkjobb. Etter videregående og ett år på folkehøgskole, jobbet hun ett år. Litt i barnehage og litt i ei kantine.

Nå tar hun på seg ekstravakter  i barnehage …ved siden av studiene…..slik at det blir noen ekstra kroner i studiekassa……. 

Nå har yngstemann (16) også fått seg jobb.

Han står og lager/ selger hamburgere og salater!

Først sendte han jobbsøknad. Så ble han innkalt til intervju…..og så ble det jobb……

…..annenhver helg –  og en ettermiddag i uka.

 

Det er flott at han tjener egne lommepenger……..

……men kanskje aller mest at han får prøvd seg i arbeidslivet.

 

Jeg tror det er uheldig at ungdommer blir gående på skole til de er langt opp i 20-årene UTEN at de prøver seg i arbeidslivet på en eller annen måte.

Sjøl om sommerjobben eller kveldsjobben ikke er noe de kan tenke seg å jobbe med resten av livet, så er det GULL VERDT.

Man får et helt annet forhold til penger man har jobbet for sjøl….tror jeg!

 

– Hvis jeg vil ha den buksa, må jeg jobbe SÅ mange timer for å ha råd til å kjøpe den!

NEMLIG!!

 

 Kan man lage kjeks hjemme , kan man lage hamburgere borte…..og attpåtil få lønn for det!

I kveld er han på jobb, og jeg skal hente ham på tog – stasjonen om en drøy time……

Frykt er den farligste “Sjukdommen”.

 

Nylig var jeg på et sted der det var et venteværelse.

Da jeg var ferdig med det jeg skulle, og kom ut på venteværelset igjen, satt det ei dame der og leste i et blad……

Jeg syntes jeg dro kjensel på henne, men det er noen år siden jeg møtte henne sist. 

Da jeg var på vei ut av rommet, kom jeg på at jeg ville ta et bilde av et skilt. 

Jeg hadde ikke med meg kameraet, så jeg tok opp mobilen……

DA ble det liv og røre!!

– Vær så snill………åååååå…….

Damen var tydeligvis livredd! Hun holdt hendene opp foran seg , som for å beskytte seg.

NÅ kom jeg på hvor jeg hadde møtt henne tidligere.

Den gangen ba hun alle de tilstedeværende om å skru av mobilene sine fordi hun var el-overfølsom……

Dette ble sjølsagt tatt hensyn til!

 

Det var imidlertid EN ting som slo meg………

Så lenge hun ikke SÅ mobilen, var hun helt rolig……..

……..og jeg tok den først opp da jeg sto ca 4-5 meter unna henne….

De aller fleste har jo med seg mobil nå for tida……..enten i veska eller i ei lomme…….

Skal man unngå mobilstråling, kan man nesten ikke bevege seg ute blant folk…….

 

Jeg fikk et aldri så lite “Flashback”……

La meg gå drøyt ti år tilbake i tid :

 

Karidansen er på  besøk hos moren sin. Karidansen er sjuk…..VELDIG sjuk også….

Hun sliter med ekstrem utmattelse, angst og uro……..

I sin fortvilelse har hun oppsøkt mange ulike terapeuter……

Hun har fått konstatert masse allergier – og noen har hevdet at hun har el-allergi……

Hun har fått vite at hun må passe seg for stråling…..og hun har lest om alt hun må passe seg for…….

Sparepærer, for eksempel, er FY – FY!!

 

Plutselig oppdager Karidansen at mor har sparepære i ei lampe som står rett ved der Karidansen sitter!!

Hun kjenner øyeblikkelig på et sterkt ubehag….

Hun blir varm i hodet…..akkurat som terapeutene og andre el-allergikere har beskrevet for henne…….

Hun får pusteproblemer og kjenner at kvalmen begynner å bølge i henne……..

Ganske snart må hun på do for å kaste opp!

Dette fortsetter ut over kvelden. Karidansen fryser, skjelver og kaster opp!!

Hun prøver å få mor til å forstå at hun reagerer på sparepæren………

Mor vil ikke høre :

– Det er nerver, Kari …..sier hun.

– Det har blitt for mye for deg!!!!

Karidansen blir fortvilet over at mor ikke forstår…..og at mor ikke skjønner hvor farlig hun lever, når hun ukritisk setter sparepærer i lampene sine………

For Karidansen har jo lært av alle terapeutene, hun, hvor mye hun må passe seg for hvis hun skal bli frisk!!

 

 

Det finnes utvilsomt mennesker som har sterke allergier. Noen har så sterke allergier at det kan være livstruende for dem å bli eksponert for det de er mest allergiske overfor!

Noen er mer sensitive enn andre…..på alle vis….og det kan være slitsomt!!

Jeg er nok absolutt en ganske sensitiv person….på mange vis!

Jeg kjenner fort både fysisk og mentalt ubehag……

………men i dag hemmer det meg på langt nær slik det gjorde da jeg var som sjukest.

 

Kvinnen som satt på venteværelset, synes jeg oppriktig synd på. Kanskje ER hun el-overfølsom……

………men frykten hennes forsterker symptomene.

I tillegg forringer de livskvaliteten hennes ytterligere…..

Både immunforsvar og motstandskraft  blir redusert hvis et menneske lever i stadig frykt……..for frykten tar så mye krefter!!!

Det er jeg overbevist om……..

…..og det blir en ond sirkel ut av det……..

 

Dersom man jobber som terapeut eller lege tror jeg en av de viktigste oppgavene er å hjelpe klientene til å takle frykten….

…….og forstå at om de klarer det, vil det være med på å gjøre livssituasjonen enklere….

 

En ting er å være realistisk, og gi saklig informasjon så langt man kan…..

………men samtidig unngå å “Male Fanden på veggen” og skremme en følsom sjel……

……mer enn høyst nødvendig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når mor eller far blir forelsket…….

 

Jeg skrev nylig et innlegg om hvordan jeg opplevde at det oppsto en form for rivalisering mellom meg og en ekskjærestes barn for noen år siden…….

Det kan du lese  HER

Det ble en delvis skjult sjalusi……mye fortielse og mange misforståelser begge veier…..tror jeg.

Jeg har måttet gå i mange grøfter……. og gjort meg mange erfaringer på livets vei……

….for å bli LITT klokere….

Forholdet jeg siktet til i dette innlegget, hadde ikke livets rett. Han og jeg var for ulike, og hadde svært forskjellig syn på hva vi ønsket oss i et forhold…..

Jeg har likevel gjort meg noen tanker om hva jeg ville ha gjort annerledes helt fra starten….om jeg hadde møtt på de samme problemstillingene i dag…..

 

Noe av det aller viktigste…… :

Det er INGEN TING som haster når man er i startfasen av et (mulig) forhold!

Det å ta seg tid – og la ting få utvikle seg naturlig, DET er vesentlig!!

Det er imidlertid ikke så lett…..når man er yr, forelsket og kjærlighetshungrig!!!!

 

I dag ville jeg ha “datet” på nøytral grunn i starten – og latt være å involvere unger, familie og vennekrets i forholdet før det hadde gått en stund……

Det går an å bli ganske godt kjent via e-post og telefonsamtaler. Jeg tror imidlertid at det er viktig at man også møtes ansikt til ansikt med jevne mellomrom, slik at man ikke skriver og snakker med et “fantasifoster”.

 

– Åssen blir det nå ? Skal DE flytte til OSS, eller skal Vi flytte til DEM?

Det var den yngste sønnen hans (Den gang 10 år) som kom med dette spørsmålet den første gangen han var med faren sin til meg og min familie.

Han satte ord på følelsene sine….og frykten…… :

Blir hverdagen min vesentlig forandret nå som pappa har fått kjæreste????

Han hadde måttet forholde seg til to hjem og en stefar fra han var ganske liten.

Skulle det bli ENDA mer å forholde seg til nå da…..?

Det var jeg som svarte……..at vi ikke hadde noen planer om å flytte sammen! (Og det var sant – i alle fall for mitt vedkommende!)

Det ble bare sagt i en bisetning – ikke utdypet noe videre.

 

Jeg tror ikke faren tok slike samtaler med unga sine…..

Jeg tok dem….etter hvert …med mine…..

 

I forelskelsens rus er det fort gjort å bli fjollete…..og ikke minst egoistisk!!!

Det ER ikke moro for ungene (sjøl om de nærmer seg voksen alder) å se at mor og far springer rundt som to fjortiser og susser og klemmer rett foran nesa på dem!

Det kan føles flaut….og det kan også virke ekskluderende!

 

Her ser jeg tydelig at min eks-kjæreste og jeg feilet!!

Vi skulle ha begrenset dette til å holde hender eller sitte litt i armkroken i blant……

……..for når vi var sammen med unga, skulle vi først og fremst ha opptrådt som FORELDRE……..ikke som turtelduer!!

 

God kommunikasjon, ærlighet og oppriktighet kan løse opp i mye.

Hvis man våge å snakke med unga, kalle en spade en spade, og TRYGGE dem i forhold til hva de kan forvente …..så er mye vunnet.

 

Jeg er veldig skeptisk til å slå sammen to familier, altså flytte sammen med “mine ” og “dine”.

Kjæresteparet har VALGT hverandre……..men ungene har IKKE fått velge.

De må plutselig forholde seg til en ny “søskenflokk”.

Det ER mulig å få slikt til å fungere, men det krever god forberedelse og, ikke minst, bevissthet, raushet, klokskap………og kunnskap fra de voksne!!

 

Når det gjelder voksne, utflyttede unger, står jeg fast ved det jeg skrev i det forrige innlegget.

De skal skape sitt eget liv, og kanskje stifte egen familie. De må tåle at de ikke støtt og stadig kommer i første rekke hos mor og far – enten familieforholdene er slik eller sånn……

(DET blir de bare egoistiske og hensynsløse av!)

……men også her er god kommunikasjon viktig!

Man må VÅGE å si hva man ønsker…..og de to som har valgt å bo sammen på sine  eldre dager –  skal ta hensyn til hverandre ……stå sammen…. 

….og heller tåle at det kan bli litt sure miner og såre følelser i starten!

 

Menn må også våge dette…..

……..i stedet for å opptre som umælende “dotter”, eller sutre bak ryggen…… vekselvis overfor unger og kjærester…….

……..stikke hodet i sanden …..

………og håpe at : “Det går seg vel til!”

 

Sjølsagt har vi kvinner også mye å lære, og vi kan fort gå i de berømmelige “grøftene”……

Jeg kan nevne : “Offer-grøfta”, “Martyr – grøfta”, “Snill og forståelsesfull (enn så lenge) – grøfta” “Fornærmet lita jente –  grøfta”…..osv….osv…….

 

Jevnt over opplever jeg imidlertid at vi er mer “på” i forhold til til å snakke om det som føles vanskelig/utfordrende…..

Det er bare det at vi har en tendens til å vente til vi har blitt rimelig frustrerte og sure…..

…….og de tiradene og anklagene vi DA presenterer –  DE kommer det sjelden noe godt ut av

 

 

Å late som at et problem ikke eksisterer……………..

………er i alle fall ingen god løsning!

 

Å gå til alters eller flytte sammen når man har barn på hver sin kant …….  byr så absolutt på ekstra store utfordringer……..

…..for man har så mange flere å ta hensyn til…….

 

(Denne brudebuketten ( i “Stifte og tape-teknikk”) lagde jeg da jeg syslet med tanken på å bli blomsterdekoratør.

Den ble laget til en svart bunad, og jeg prøvde å “ta igjen ” fargene i broderiene.)

 

 

 

 

 

 

Karidansen i Drømmeland……og om en Thriller fra Gamle dager!!

 

Og når man befinner seg i Drømmeland……….

……så er det jo nærliggende å tenke…….


Seng!!!

Tenk…… himmelseng da!!! Våkne opp, strekke på seg, og kikke rett opp i en hvit “Himmel”!!

 

I Drømmeland finnes det også…….


En romantisk stellekommode……..

 

Dessuten finnes det………


Drømmekjøkken………..mørkt og rustikt…….


Lyst og småkoselig……

 


Eller grått og klassisk ….kanskje….???

 

 

Men………..


Hjemme ser det slik ut…………..

Sprukket gulvbelegg………….og……

 


Voksduk som “skapdør” under kjøkkenbenken……..

…..malingslitt og stusselig……

 

Jeg har ikke hatt økonomi til å gjøre noe med det, bortsett fra at jeg malte skapdørene og skiftet benkeplatene en gang på 90-tallet.

Nå vet jeg dessuten at jeg ikke skal bo her så veldig mye lenger…………

….så da kan de som tar over få gleden av å skape SITT Drømmekjøkken!

Det blir nok det første oppussings -prosjektet for deres del!

 

Som du kanskje skjønner, har jeg vært en tur på IKEA i dag! Det er ikke lange stubben å kjøre etter at IKEA kom til Furnes. 

Jeg skulle ikke ha noe særlig der, men det er moro å rusle rundt…….

……og drømme seg bort.

 

I går ble det nye statsbudsjettet lagt fram. Skatteendringen vedrørende gardssalg innad i familien, ble IKKE vedtatt…….

…..så nå trenger vi ikke å stresse med overdragelsen….

…..vi kan kjøre det løpet vi begynte å planlegge for ett år siden!

 

Jeg har opplevd en del tøffe ting i forhold til økonomi.

Vi var en hårsbredd fra å måtte flytte herfra i 1993. Hadde garden blitt solgt på tvangsauksjon, hadde vi blitt kastet ut! Da var eldstemann tre år, og dattera mi seks måneder.

Den 19.februar 1993 satt jeg og bød på garden til min daværende mann…….

………over telefon …… fire dager før tvangsauksjonen skulle avholdes….

….via advokaten………..inkassobyrået…… banken……og mora mi!!!

Frem og tilbake……..

 

Den dagen var mor min KLIPPE!!!! (Hun har vært ute noen vinterdager, og kan være tøff når det gjelder!)

– Nå lyt du ha is i magan , Kari!…..sa hun da jeg snakket med henne underveis i forhandlingsrunden…..

Det er ikke så lett å ha det, når du vet at det står om hus og heim……

….men, mye takket være hennes støtte, klarte jeg å stå i det, til jeg fikk prisen ned til et nivå som var akseptabelt!

– Nå svelger banken kameler , Kari, sa advokaten….da forhandlingsrunden var over!

Det var Thrilleren sin det…..men det gikk bra….mot alle odds!

 

Jeg er stolt av mora mi….og meg sjøl…for alt vi to klarte å få til i hele denne prosessen!

Det var meninga –  at garden skulle bli i slekta….tror jeg!!

 

Men nå er det snart bare EN måned igjen…..så er ikke ansvaret mitt lenger!

 

Nå er en ny verden i ferd med å åpne seg……..

Jeg kan gå på IKEA og drømme………

…..for jeg har lyst til å kjøpe et lite hus som trenger oppussing….uten at det er ei rønne der alt må gjøres om…….

…..men jeg får se hva som dukker opp…….

 

Jeg har aldri innredet et kjøkken…..så det har jeg VELDIG lyst til å gjøre………

2016 blir et kjempespennende år………

…..og jeg blir litt matt og småskjelven av å tenke på alt jeg må ta tak i……

 

…..men mest av alt har jeg en sitrende forventning i magen!!!!

Nå begynner snart et helt nytt kapittel i livet mitt……….

……..og egentlig har jeg lengtet etter dette i flere år nå!!!

 

 

“Fotomodell” på badet…..igjen….

 

I ettermiddag hadde jeg besøk av ei god venninne. Frodith har skrevet noen innlegg om seg og sin gode bloggvenninne, Lady August!

Jeg har et sånt venninneforhold til denne dama! Hun er et herlig menneske, som jeg setter utrolig pris på.

Jeg har kjent henne i snart ti år…….

……….vi har vært i gjennom noen tøffe runder med mye utvikling begge to…….

………og vi står begge foran ganske store endringer for tida……..

……men på litt forskjellige arenaer.

Det er flere som har sagt til meg at hun og jeg minner ganske mye om hverandre i vesen og væremåte…….

…..og det tar jeg som et STORT kompliment.

Hun er en veldig ærlig og oppriktig dame…….

…….varm og omtenksom……

…..følelsesmenneske…… kreativ og kunstnerisk……

…….og litt temperamentsfull også!!

 

Jeg setter VELDIG pris på vennskapet med henne!!

I kveld har hun hjulpet meg med å farge etterveksten på håret……

…….og klippet litt på “sparesveisen” min; som verken er fugl eller fisk for tida!!!

Nei, jeg legger ikke ut bilde av henne…..

…..hun skal få være anonym!!!

MEN jeg legger ut et bilde av meg, med kjolen jeg kjøpte på postordre fra Desigual! 

Jeg er fortsatt ikke der jeg vil være rent vektmessig…..(har skeiet ut litt igjen)

….men det var ei bloggvenninne som tipset meg om ……..

 

……..HOLD-IN-TRUSE!!!!!!!

(DEN bloggvenninna skal også få lov til å være anonym!!!!)

So…..here I am ……. iført Desigual-kjole og hold-in truse!!!

 


Litt uskarpt bilde, men jeg synes katta var så fin her!! Hun ser liksom beundrende opp på meg!!!

 

Egentlig skal man vel ikke røpe hva man har “Under kjolen”.…….

……men jeg synes det er greiest  å “Si Sæinninga” .………

……………når man ifører seg falske fjær!

 

 

 

“Bikkja” mi……..

 

Det er ei som tror at hun er hund…..i alle fall virker det slik……

 

– Jeg må følge med når matmor støvsuger i andre etasje………

 

– Jeg må legge meg ved siden av støvsugeren for å bli klødd på magen……..

 

– Jeg må ligge under skrivepulten når matmor skriver blogg……

 

Eller vente pent ved dørstokken….til hun er ferdig med å skrive!

 

 


 – Badet er opptatt!

 

 

Det er fint å ha “hund”……

….synes jeg!