Det STORE truse-innlegget!!

 

For en stund siden la Frodith ut et innlegg der hun skriver om sitt store dilemma vedrørende valg av TRUSER….

Det kan du lese om her :  De hersens trusene… 

 

Her i huset har det vært en viss utvikling på trusefronten :

Etter mitt flammende innlegg om menn som frister med tilbud om framsyning av både det ene og det andre….. Menn/gutter, hva er det dere tenker…. med?

…..bør jeg vel være litt forsiktig….

……men dette innlegget har en litt annen vinkling….

…tør jeg våge å påstå!

Som ung voksen sverget jeg til “Sloggi-trusa”.

 Jeg kjøpte gjerne Maxi-varianten………


 Greit med truser som går nesten opp til armhulen…..

 

 

Så gikk jeg over til hvite Pierre Robert – truser……… De var ikke så verst da de var nye, men etter noen litt uheldige runder i vaskemaskinen….så ble de litt….

………ja, hva skal jeg egentlig si…? Ikke så veldig festlige i grunnen!

Jeg trodde liksom at truser MÅTTE være hvite….

For det var slike truser kjerrringen’ brukte før i tia….

…….i all’fall  på Øksna – der JE kjæm i frå! 

(For dere som ikke vet det – Øksna er ei lita grend – et stykke nord for Elverum.)

 

Etter at jeg fylte 45, begynte det å SKJE noe……. Jeg ble nesten litt REBELSK, faktisk…….

Så da fant jeg ut at det gikk an å kjøpe truser med farge…….

Først………

…….svarte…..

Deretter….

Turkise…….

…….som er en av mine yndlingsfarger i klesveien……….

 

 

Etter at jeg fylte femti….DA begynte jeg å kjøpe SÅNNE truser!  :

(For de spesielt interesserte : Trusene er kjøpt på Motehuset Kiwi i Brumunddal…!)

 

 Da Junior fikk se meg i trusa til venstre, kom det tørt :

– Har du fått deg REFLEKSTRUSE mor??

Ja, den er litt sjøllysende av seg…..

….men jeg får jo ikke utnyttet effekten med mindre jeg begynner med Zæggebukser…og DET føler jeg ikke noe for…..

Hvis jeg bruker fotoredigeringsprogram, kan jeg gjøre trusene enda festligere :

DET ble “Trusa hennar mor”  det, tenker jeg! De hvite, gammeldagse, utvaskede veterantrusene blir nå kun tatt i bruk hvis alle de fancy trusene er på vask!

Nå mangler det vel bare at jeg tar en selfie på badet iført stasen…..

….men nei, DER går grensen……

Jeg kan vise fram trusene ….

…….men ikke med MEG inni!!

 

Hvis du lurer på hva slags truse jeg sprang rundt i butikken med i DETTE innlegget : 

Panikk i Prøverommet……Verdens Frekkeste Tyv!

Så er svaret :

Ei FARGERIK ei!!!!!

 

(Private bilder og bilde fra google)

 

 

Du burde ta en master………!

 

– Jeg er slett ikke sikker på at jeg kommer til å ta en mastergrad noen gang……..

Det var ei ung jente som sa dette……..

Hun var luta lei av å få de samme spørsmålene – eller “anbefalingene” vedrørende utdannelse hver gang hun møtte opp i familieselskap.

 

Jeg tilhører nok dem som mener det er klokt å ta en utdannelse……men det er mange muligheter  – og ulike måter å gjøre det på.

Mange har tatt utdannelse i godt voksen alder – og kanskje også med glimrende resultater!

Jeg begynte på lærerskolen da jeg var 19. I dag tenker jeg at jeg med fordel kunne ha ventet…og gjort noe annet enn å studere for ett år eller to. Flere av mine eldre medstudenter hadde mye mer å “fare med” enn meg. Noen hadde hatt lærerjobber etter videregående, og det hadde modnet dem. I tillegg hadde de flere “knagger” å henge undervisningen på, fordi de hadde praksis fra yrkeslivet. 

Da jeg begynte på lærerutdanninga, var min eneste arbeidserfaring jobbing i kafe og i et hønseslakteri…….

………i noen korte sommeruker.

 

I

Itte godt å væta – når’n er 19 år…………. og rimelig grønn og uerfaren!

 

Vi lever i et samfunn der det har blitt veldig viktig å prestere og ha konkrete resultater å vise til!

Vi har lett for å måle oss sjøl og andre ut fra hva vi har fått til .

Det er ikke noe galt i å være “flink”…….så lenge anerkjennelsesbehovet ikke tar helt overhånd.

 

Og det går garantert an å ha et fullverdig liv…..

….uten å ta en…….

……master!

 

“Jeg vil ikke ha noen røtter……jeg vil være fri!”

 

Det var Ingrid Bergman som sa dette …i et intervju.

Jeg har sett de nyeste dokumentarfilmen om henne i kveld.

Og jeg fikk vite mye om henne som jeg ikke visste fra før.

Hun var sterk og gikk sine egne veier…………….. på tvers av “Det Oppleste og Vedtatte”.

Noen vil kanskje si at hun var egoistisk i og med at hun i lange perioder valgte å dyrke karrieren som filmskuepiller i stedet for å være sammen med barna sine!

Den diskusjonen vil jeg ikke begi meg inn på.

At hun var svær begavet og modig…DET er det i alle fall ingen tvil om. 

I tillegg til å ha et stort skuespillertalent, snakket hun flere språk – nærmest flytende. I dokumentaren snakker hun morsmålet, svensk, og i tillegg både engelsk, fransk og italiensk.

Private filmsnutter viser også at hun var god til å svømme og ri.

En utrolig allsidig dame!

 

Nei, jeg skal ikke påta meg å tegne portretter av noen som helst….jeg lover……

…..for det er absolutt en del som ikke “stemmer” her! 😉

…men jammen kunne jeg tenkt meg å lære litt mer om tegning…..! Har ikke tegnet så mye i hele mitt liv, jeg, som etter at jeg oppdaget “paint” ! 😀

 

Venninner i over 30 år……..

 

Det har vi vært…..

 

Omtrent slik så vi ut….da vi møttes…..

 

Den ene mørk, brunøyd og stille……..

Den andre lys og blåøyd (i dobbel forstand) og ganske livat og pratsom……….

Tonen fant vi ved kjøkkenbenken da vi ble “samboere”  mens vi gikk på lærerskolen……..

I noen perioder av livet har vi hatt mye kontakt….

I andre perioder har det vært mindre…….

…..men vi har alltid kunnet ta opp igjen tråden når vi har møttes…

……slik som i dag!

 

Bunnsolid og vettug – reflektert – og uten “jålepottefakter”!

 

Ja, slik er denne dama….slik jeg kjenner henne……..

….og jeg har altså kjent henne i mer enn tredve år!

 

Er jeg i ferd med å bli….usosial…?

 

I går skrev jeg om stillhet……

…og i mai skrev jeg dette innlegget : Om digitale “klemmer”, ømhet og nærhet….

Ja, takk begge deler……….. konkluderte jeg med da……….

Ja, for de digitale klemmene kan ikke erstatte ansikt –  til – ansikt -møtene!

…..men de siste månedene har jeg tatt meg i at jeg stadig oftere velger å bli hjemme alene framfor å finne på noe sosialt. Jeg har ikke lyst til å “dra i gang noe” eller være initiativtager til sosiale sammenkomster. Det er en god stund siden sist jeg hadde det…

Nei, jeg er ikke deprimert…….

……absolutt ikke………. for jeg har jo erfart hvordan DET kan arte seg!

Det er bare det at jeg generelt ikke har så stort behov for å være sammen med andre. 

Litt sær, vil noen sikkert si!

Nesten litt skremmende……tenker jeg. Er jeg i ferd med å utvikle meg til å bli en skikkelig eremitt??

Det er så lettvint å sette seg foran skjermen og dyrke den nye hobbien-  altså blogginga! Litt “sosialt” er det jo også – på sitt vis!

Jeg møtte dessuten disse flotte damene nå nylig!

 


Frodith og Eva….. Her har jeg eksperimentert og lekt meg litt med en tegning jeg brukte i et innlegg rett etter at jeg møtte dem….Det er uante muligheter når man kombinerer paint og fotoredigeringsprogrammer……. Har blitt inspirert av Frodithen på det feltet….og både hun og Eva tar mange, flotte bilder!

Den ettermiddagen/kvelden kjente jeg virkelig på hvor godt det var å møte blikk…og høre stemmene til noen jeg følte at jeg hadde kjent lenge………

…..og vi to som overnattet på hotellet,satt og småpratet til det ble ganske sent……

Vi rakk innom mange ulike tema i løpet av den kvelden!

 

Det er altså ganske stille på den sosiale arenaen i mitt liv for tida….. 

Det er en del endringer på gang, i alle fall på sikt.

Jeg skal, etter hvert, flytte på meg….og vet ennå ikke helt hvor…..

Jeg må finne en mer stabil jobb enn den jeg har nå. (Vikarierende assistent innenfor helsevesenet). Dessuten en jobb som er innenfor et felt der jeg har mer faglig kompetanse og mulighet til å ha mer innflytelse………

….sjøl om det er greit som det er…akkurat nå…..

Kanskje jeg må ta mer utdannelse på mine eldre dager?

 

Det kjennes ut som om jeg tar farvel med noe av det gamle…….

…….og melder meg litt ut for en periode!

 

Festing og hurramegrundt har ikke tiltalt meg på lenge…… Jeg har vel egentlig aldri vært noen typisk festløve. Jeg trives bedre i settinger med færre mennesker…….. uten så veldig mye ståk rundt meg…….

Kanskje har det med alder å gjøre?

Overfladisk snakk – eller “Smalltalk” orker jeg bare i små porsjoner av gangen…..

….men jeg vil gjerne tøyse og le …..og kanskje til og med danse…..

………sammen med mennesker  jeg føler at jeg har et godt fellesskap med!

 

 Og så kan jeg gradvis ønske det nye velkommen…….

…..for jeg tror nok ikke at jeg ikke vil trives med å ha det sånn som nå…… på sikt….. Det vil antagelig bli både tomt og ensomt i lengden.

….men akkurat nå…

………er jeg visst, jevnt over, ganske usosial……..

 

 Akkurat i dag skal jeg forresten treffe ei venninne som har fulgt meg i maaaaaange år! 

Så……..det er nok håp for Eremitt-Karidansen, lell!

 

 

 

Stillhet…..og “Stillhetsretreat”.

 

Både ørene og sjelen blir sliten av mye lyd. I alle fall mine ører og min sjel!

Det er, for eksempel, deilig å slå av vifta over ovnen når maten er ferdigstekt…… Det er ikke så høye lyden, men den er ganske intens.

 

Når jeg kjører tog, setter jeg meg helst i stillevogn….

………men som regel er det ikke stille der så lenge av gangen.

….for det er ALLTID noen som skravler eller sitter i telefonen sjøl om det står “Stille” på alle stolsetene……..

Det vitner om mangel på respekt……eller at menneskene er så stresset at de ikke oppfatter at de sitter i en stillevogn.

 

For noen år siden var jeg på en “Stillhetsretreat” i et kloster i Italia. 

Det første døgnet fikk vi lov til å snakke…..

………så skulle vi være stille i fire døgn…

Flere var tydelig nervøse for dette.

Kvelden før stillheten skulle begynne, fikk lederne spørsmål som :

– Kan jeg ringe hjem når jeg er på rommet mitt?

– Kan jeg nynne for meg sjøl?

Vi ble nesten som engstelige, små barn……

Jeg syntes egentlig ikke det var så skremmende….

Jeg var 99% tro mot stillheten i de fire døgnene den varte.

Det var faktisk godt å sitte ved matbordet …og bare spise. Det var avslappende……..

Dagen før vi kunne snakke sammen igjen, kjente jeg at tausheten godt kunne ha vart lenger!

 

Jeg kan være ganske så snakkesalig i blant…….

………..derfor var det godt å kjenne på at jeg ikke hadde noen problemer med å forholde meg til stillheten……..

……..og opphøret av vanlig kommunikasjon!


Bilde fra klosteret.

 

(Bildet er hentet fra siden til Merle Levin, som, sammen med Kristin Flood, ledet retreaten.)

 

Nytt kjøkken…på 70-tallet….

 

 Jeg ble litt inspirert av lisbethpedersen. blogg her om dagen.

Hun skulle sy seg 70-tallskostyme,  og hadde skaffet seg et stoff med 70-tallsmønster 

Innlegget hennes kan du lese her…..

 Prøver å sy en 70 talls kjole

 

 I 1973, da jeg var ti år, pusset vi nemlig opp kjøkkenet hjemme….

….og det til gagns.

Gulvet ble brutt opp og skiftet ut helt ned til bjelkelaget, og alt ble revet langs veggene.

Vi hadde et slags provisorisk kjøkken i andre etasje i de ukene som oppussinga pågikk.

Jeg husker vi fikk låne ei bok med vareprøver på tapet.

Mor og far valgte ut noen de likte….og så var det “Avstemming i heimen”.

 

Valget falt på dette vidunderlig vakre tapetet…..

 

Ja, nå var det vel ikke akkurat HELT sånn………for det er mange år siden det ble skiftet ut……

……og jeg har ingen bilder av det….

Dessuten er jeg  i et tidlig stadium av min painttegne – kunstneriske karriere……

………men det var stormønstrete og omtrent i sånne farger………

 

DET var stilen sin det!

Vi var så stolte av det nye kjøkkenet…….

……at da mors søster med familie kom på besøk etter Den Store Oppussingen………

………måtte de vente i gangen før mor åpnet døra til EVENTYRET!!

(Hun hadde utøvet sine husmorferdigheter på det gamle, nedslitte kjøkkenet siden hun var nygift i 1952!)

Det var nesten så vi kunne høre trommevirvlene i bakgrunnen da døra ble åpnet og avdukingen fant sted………..

Og familien fra Oslo var sjølsagt stumme av beundring!!

 

I dag ville vel de fleste ha syntes at kjøkkenet vårt var ganske så middelmådig…..

………men etter datidas målestokk, var det riktig så flott!!!

Om å bli møtt med Forakt…….

 

Å bli møtt med forakt er noe av det vondeste som finnes……..

En kald skulder i form av taushet –  himling med øynene, snøfting, stønning og en halvveis bortvendt kropp…..

De gangene det har hendt meg, har jeg gjerne reagert med å bli høyrøstet…….

…….og intenst skravlende …….

…….i et håpløst og desperat forsøk på å nå fram….

Det som kan oppleves som forakt og avsky, kan også være et forsøk på å skjule at man er på defensiven.

Det kan være fordekt frykt…..

 

Ikke særlig trivelig å møte dette blikket!
 

Når jeg ikke har noe annet “Våpen” – så viser jeg deg forakten min.

Både du og synspunktene dine er håpløse og latterlige……

…….og jeg gidder ikke å bry meg med deg!

Den som, tilsynelatende, viser forakt kan ha det minst like vondt inni seg som den som føler at han/hun blir møtt med forakt……

Uansett er det en lite konstruktiv “løsning”, som kan skape avstand og dype sår…….

Særlig hvis det er et mønster som stadig gjentar seg………

 

 

 

 

Hvorfor har jeg ikke blitt OPPDAGET???

 

Det er for galt altså!!!

Her har dere en fantastisk, festlig blogg rett foran nesa på dere………

…..og det har dere hatt i OVER et halvt år……

……..(nesten) uten å legge merke til det!

Ja, det er jo noen få, kvalitetsbevisste, opplyste sjeler som har skjønt det ,da…..

….men hvor blir det av alle dere andre????

Karidansen har en veldig variert blogg!

Hun tar usedvanlig flotte bilder (Sjøl om hun bare har et gammelt pocketkamera.)

Hun skriver  vanvittig morsomt!

(Ja, hun kan være alvorlig også da, når hun synes at DET er påkrevet!)

I det siste har hun også lært seg å tegne i “paint”. Det er ikke alle som klarer å lære seg noe nytt når de har passert 50!!!

Så sånt står det virkelig respekt av!

Jeg skjønner egentlig ingen ting, jeg……

Det store flertallet av norske blogglesere må jo være helt på jordet……..

……..når de ikke har forstått hvilken PERLE bloggen til Karidansen er!

De sitter vel der og leser sånne intetsigende rosablogger i stedet???

MISUNNELIG sa du????

JEG, liksom??

Ha-ha, nå må jeg le altså!

Det er det DUMMESTE jeg har hørt på lenge!

Ærlig talt!!!


 

Fra spøk til alvor :

Ja, visst synes jeg det er stas når mange leser innleggene mine!

…….og når lesertallene har vært svært labre i flere dager på rad……så føles det litt stusselig…….

 

Så er spørsmålet : Hva gjør jeg med den følelsen…..?

 

Prøver jeg å etterligne andre…som har flere lesere enn meg?

Er jeg villig til å gå fullstendig på akkord med meg sjøl – for å få flere lesere?

Eller…begynner jeg å SKULE til dem som er høyere oppe på listene?

Synes jeg så at jeg har rett til å rakke ned på dem og karakterisere bloggene deres som “dårlige”?

Jeg har sett en god del eksempler på slike “kritiske” blogginnlegg.

Jeg er imponert over de som har klart å gjøre blogginga til et levebrød.

En av dem som er aller øverst på lista, “Mammatilmichelle”, kjører en ren linje , så langt jeg har sett.

Det vil si – ingen form for skittkasting og “skuling” til andre blogger!

Bare små innblikk i hverdagen – og tanker og betraktninger om livet….sett fra en ung mors ståsted.

 

Jo visst reklamerer hun for ulike produkter….men det er jo jobben hennes!!!!!

Hun har måttet stenge kommentarfeltet på grunn av hetsing og hat-kommentarer!

Det skal sterk rygg til for å tåle slikt……..for presset blir stort…..

……….og jenta er under tjue!

Jeg leser generelt ikke så mange såkalte “Rosablogg – innlegg” – fordi jeg er en godt voksen dame som ikke deler så mange av de samme interessene som de unge jentene.

Når jeg i blant leser innleggene likevel, så er det fordi jeg vil ha med meg noe av mangfoldet som finnes i bloggverdenen…

……..og ellers i livet!

 

IKKE gjør som Karidansen!!! (Skyggebilder)

 

Hun handler før hun har forvisset seg om at alt er på stell…….

Altså : SKYGGEBILDEBIDRAG SKAL SENDES PÅ MAIL TIL FRODITH!! 

Å LEGGE UT PÅ BLOGGEN ER FY-FY!!:

Dette er HEMMELIGSTEMPLET!!!

INGEN utenom Frodith skal vite hvem som har tatt bildene!!

Nå er dere advart!!!

 

Ingen skal komme og si at Karidansen ikke rydder opp etter blundrene sine!

(Hun har god trening!) 😉