Er man mislykket, sær og rar om man velger å feire julekveld (eller Nyttårsaften) alene?
En ung kvinne skrev nylig en artikkel som ble publisert i Aftenposten.
Innlegget handlet om hennes pappa, som helt frivillig har valgt å feire julekveld alene de siste fem årene.
Det er mange som har delt innlegget på facebook.
Om du ikke har lest det, finner du det HER.
Jeg feiret julekveld alene for andre gang nå i år.
Det var helt frivillig.
Jeg måtte ikke…
Mange synes nok at det er rart…
…for man SKAL liksom ikke like å være alene på julekvelden.
Det er litt tabu…
…og man kan fort bli sett på som både sær og egoistisk.
Om man blir invitert til noen, og takker nei, så er det ikke usannsynlig at de som inviterer reagerer med å bli fornærmet:
“Å jasså, så du vil heller sitte der alene enn å være sammen med oss?”
(Jeg har ikke opplevd dette, men jeg vet at det kan skje.)
Når man har mindreårige/hjemmeboende barn, kan man ikke velge bort det sosiale på en slik kveld.
Men…mange enslige i min aldersgruppe har faktisk muligheten, hvis det er det de helst vil.
Det gir meg en trygghet å vite at jeg kan kose meg alene på en julekveld…
…at det ikke er noen krise på noe vis!
Mange er så redde for å være alene på høytidsdager.
Julekvelden er en dag da familier samles.
Nyttårsaften er mer en “Vennedag i festlig lag”. Er man i et parforhold, så er det naturlig at man inviterer gjester /drar på besøk sammen med kjæresten.
Sist jeg hadde kjæreste, (et forhold som varte i nesten fire år) feiret jeg aldri julekveld sammen med ham. Jeg prioriterte min egen familie den kvelden. Nyttårsaften feiret han og jeg imidlertid sammen noen ganger.
Jeg har jo ikke sittet alene hele jula. DET hadde nok vært litt stusselig.
Som ung voksen opplevde jeg romjuler der det skjedde noe sosialt nesten hver dag. Noen ganger ble det nesten for mye av det gode. Jeg er nemlig av dem som trives best med å ha noen åpne felt i kalenderen.
Jeg skal feire Nyttår alene i år…
Det har jeg også prøvd før, og jeg er ikke lei meg for det!
Den første gangen jeg feiret nyttår alene, var jeg nyseparert. Da føltes det ganske rart og tomt. Den kvelden rant det noen tårer, det må jeg innrømme…
Denne nyttårskvelden kommer jeg nok ikke til å være spesielt trist.
Jeg skal kose meg med god mat og tenne lys, slik jeg gjorde på julekvelden!
Rett over nyttår får jeg venninnebesøk. Dessuten skal jeg delta på andre ting jeg ser frem til! Jeg vet at 2019 sannsynligvis blir et år “med blanke ark og fargestifter tel”. Forresten så er akkurat DET veldig mye opp til meg!
En gang får jeg kanskje oppleve å feire nyttår med en kjæreste igjen?
Det er langt fra noen krise om det ikke skjer…
…men det er best ikke å vite!
Å være i et parforhold der likegyldigheten har gjort sitt inntog, er mye verre enn å være alene.
Jeg tror at mange velger å bli i forhold som for lengst har gått ut på dato…
…av frykt for å bli ensomme og “utenfor felleskapet”.
Men…
…om man er i et forhold der man vet at det er noe godt og solid i bunnen…
…så er det veldig spesielt å gå inn i et nytt år sammen!