“Om sommeren er det ikke så viktig for meg å ha kjæreste”, sa han. “Da har jeg så mange prosjekter å holde på med – at jeg knapt nok har tid til å ha dame!

Om vinteren derimot….DA synes jeg det er det koselig å ha ei………”

Jo………hun hadde merket at det var slik…….

Når våren kom, ble han rastløs og travel…… 

Han gjorde avtaler, og tok på seg så mange oppdrag at han knapt nok rakk over alt det han hadde satt seg fore.

Om vinteren gikk de lange skiturer når hun besøkte ham i helgene.

Når de kom hjem, laget de god mat og fyrte opp på peisen……

Kanskje delte de ei flaske vin……..

…..og masserte hverandre i skinnet fra peisen……

Kvelden ble gjerne avsluttet med het og inderlig elskov……

De hadde møtt hverandre sent på høsten…….

…….gjennom en datingside………

Utover høsten og vinteren hadde hun vært mer eller mindre beruset av forelskelse…..

Hun gledet seg til lange lyse sommerkvelder sammen med kjæresten…..

…..turer til stranda……

…..kanskje båtliv og bading……

Men så kom altså våren…….

Den første sommeren etter at de møttes, så hun ham knapt……

Det samme gjentok seg neste sommer………

…..og den neste……..

Forholdet tok slutt på forsommeren det tredje året.

En måned senere prøvde hun å få kontakt med ham……..

…..men ble møtt med en kald skulder……..

…..og nærmest bitende forakt…..

Hun forsonet seg med at det var slutt………

……og ble overrasket over hvor fort hun faktisk kom over ham……

En mørk oktoberkveld tikket det plutselig inn en melding på mobilen hennes…….

Hun kjente et sug i magen da hun så at det var fra HAM……..

Varme kjærlighetserklæringer…….

……..som om ingen ting hadde hendt……..

Han lovpriste matlagingen hennes……..

…..hvor dyktig hun var til å pynte opp og gjøre det koselig rundt seg……

Og dessuten……..

……..hadde hun vært helt herlig å ELSKE med…….

På ett vis gjorde det godt å lese det……..

Det var tydelig at han gjorde et forsøk å gjenopprette kontakten…..

Samtidig kjente hun på en viss bitterhet……

“Jaså, du er ferdig med “sommerjobben” nå? Det begynner visst å bli stille og stusselig for deg???

Hun merket også at det for en liten djevel i henne :

“Kanskje jeg skal be ham om å skrive “sluttattest” til meg?, tenkte hun……

“Eller kanskje jeg skal spørre om jeg kan oppgi ham som REFERANSE?” 

Det ble ikke noe mer mellom dem……

Hun fant ut at hun ikke ville være Vinterkjæresten hans mer…………………..

Høst………..

Så er Kjærlighetsjakta i gang igjen…….

Dette programmet var jo NOE av grunnen til at Karidansen var så oppsatt på å få stell på pc’en som ble oversvømt av kaffe……

Hun er jo litt av en Bonderomantikk – fan!

Det er ingen spøk å skulle speed-date på tv!

Jeg synes både bønder og friere er tøffe som virkelig våger……

Noen friere imponerte meg mer enn andre……

Nei, det var ikke de som lo høyest…….

……eller nikket ivrigst….

…..eller (tilsynelatende) anstrengte seg noe voldsomt for å virke mest mulig kule og sjarmerende……

Ja, for det virket unektelig som om noen spilte en innøvd rolle………

……..og hadde tenkt ut hvordan de skulle “være” for å gjøre best mulig inntrykk……..

……..både på bøndene og på skjermen!

Så var det noen……..

………som virket som de rett og slett bare…….

……..var seg sjøl……..

……..til tross for at de hadde både Bonden og kamerateamet rett foran seg!

Sånn som denne jenta…….

Blid, naturlig, og lite stæsjet og sminket………….

I tillegg hadde hun et rolig og behagelig vesen!

Dessuten lot hun bonden (I dette tilfellet Audun fra Valdres) snakke –  uten at hun avbrøt ham.

Det virket også som om hun faktisk LYTTET til det han sa……..

…….i stedet for å sitte og tenke ut det neste “Smarte & Kule” HUN skulle si……….

Om Karidansen hadde fått sjansen til å leke Kirsten Giftekniv her, så hadde hun anbefalt Bonde Audun å ta med denne jenta videre!!

Den som ser tøffest ut på utsiden, kan godt være den som er reddest inni seg!

For den som VIRKELIG er trygg på seg sjøl…….

……..trenger ikke å “skape seg” så veldig for å få oppmerksomhet!

Fjolleriet, fjaset og “Rollespillet”………

……er det like greit å legge vekk!

Det holder ikke i lengden ……… uansett!

Karidansen sitter ved pcen og drikker kaffe (Som hun ofte gjør).

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på parfyme og deodoranter hos Fredrik & Louisa

I det hun setter fra seg koppen, skjer det :

Kaffekoppen velter………

…..og…..

SKVULP!!!!!!

Tastaturet er fullt av kaffe!!!

I ren refleks hogger Karidansen tak i pc’en og vender den opp ned.

Kaffen renner i en liten bekk ned på skrivepulten………

……..og regninger, som snart skal betales, skifter gradvis farge der de ligger…….

Med skjelvne hender snur Karidansen pc’en igjen…….

Det er på tide med en liten test :

Har maskineriet overlevd?

Først ser det ganske bra ut…..

….men så oppdager hun at flere av tastene ikke virker!!!!

Hun putter pcen i pc-veska og springer ut i bilen……..

Så bærer det rett til Pc’doktoren…………

……..nærmere bestemt til Elkjøp!

I bilen skjeller hun ut seg sjøl!!

At hun aldri kan LÆRE!

Hun har nemlig gjort noe tilsvarende en gang før, men da dreide det seg om en stasjonær pc…..

…….og hun slapp unna med en drøy 100-lapp til nytt tastatur…..

“Je har søle kaffe i pc’n min”! – forklarer Karidansen da hun står ved disken og løfter pc’en ut av veska.

Det drypper brunt ned på disken, og det lukter umiskjennelig av kaffe……..

“Jeg ser det” – sier ekspeditøren……..

Han har ikke veldig oppløftende ting å si:

OM pcen kan repareres, må Karidansen ut med minst 1500 kr.

Om den IKKE kan repareres…….

…….må hun likevel ut med 800 kr i “saksomkostninger”……

Karidansen bestemmer seg raskt for at hun heller vil kjøpe ny pc. Det er for så vidt veldig dumt, for hun kjøpte ny bærbar pc i vår…….

MEN :  Helt maken pc er på tilbud til ca 1500 kr. lavere pris enn hun ga for den hun har.

Ny pc blir derfor bestilt og kan hentes et par dager senere……..

Karidansen orker nemlig ikke tanken på å være uten pc særlig lenge…….

………..for hun har jo ikke tv……….

………..og da vil hun føle seg HEEEEELT uttafor!

To dager etter at den nye pcen er i hus…….

…….vil Karidansen finne ut om det går an å bruke den gamle pcen til å se på film?

Når hun bare skal bruke cd-rommet, trenger hun jo ikke tastaturet……..

Det er DA hun oppdager det :

PC’en fungerer tilsynelatende HELT normalt igjen!!!!

Tre dager med tørke har gjort susen!

Så kan Karidansen velge :

Skal hun ergre seg grønn over et unødvendig pc-kjøp……..

….eller skal hun glede seg over at hun nå har TO pcer??

Nå kan hun til og med ta sjansen på å ta med seg pcen på reise, for hun har uansett en pc igjen hjemme!!!

(Det har hun aldri turt å gjøre før!)

Så ble det en salgs Happy Ending på pc-dramaet……..

MEN :

ITTE gjør slik….

Det kan UANSETT bli……..

…….DYRT!!
 

Karidansen står på trappa utenfor leiligheten sin. Hun er i ferd med å låse døra, for hun har tenkt seg bort. Nærmere bestemt til moren sin.

Mens hun står der, begynner hun plutselig å tenke på et ektepar som moren og faren hennes hadde en del kontakt med da hun var barn/ungdom.

De hadde to døtre som holdt på med samme fritidsaktivitet som Karidansens søster…..

……nemlig pianospill.

Karidansen skjønner ikke helt hvorfor hun plutselig begynner å tenke på dem……..?

Hun har jo ikke hilst på dem……..

……på kanskje så mye som 30 år!

“Om døm læv nå, må døm være vældi’ gamle”, tenker hun.

Et par timer senere kommer hun til moren sin.

Og…….

………så sier plutselig moren hennes :

“Je møtte på Herr og Fru…….da je var i Leiret (Navn på Elverum sentrum) i dag!

Da skvetter Karidansen skikkelig!

“Je tenkte på døm i dag da je sto på trappa og låste døra!”, utbryter hun.

Mor kan fortelle at begge er ved ganske god helse. Mannen er 97, og kjører fortsatt bil!

Da Karidansen spør om hvor mange klokka var da hun møtte dem, viser det seg at det stemmer overens med tidspunktet da Karidansen sto på trappa og tenkte på dem….

Tilfeldig???

Nei, JEG tror ikke det!

Jeg tror vi fanger opp MYE mer enn vi aner……..

……..og enda mer ville vi “fange opp” hvis vi åpnet opp for det…….

……..uten å tenke at det er noe “rart” ved det!

Hvor mange ganger har du ringt til noen og fått opptattsignal……..

…….for så å oppdage at den du har ringt til har prøvd å ringe deg samtidig?

Jeg har opplevd det mange ganger………..

Kall det telepati……

……eller hva du vil…..

……men NOE er det!!

Dette bildet så jeg på en utstilling på Domkirkeodden for litt siden.

Nå husker jeg ikke navnet på kunstneren, men jeg synes det er vakkert….

…….og at det passer til temaet i dette innlegget…….

Hver gang det nærmer seg valg, drar politikerne på “sjarmoffensiv”.

For eksempel får vi se bilder av en smilende topp-politiker som besøker et sjukehjem, trykker hender og kanskje legger armen rundt en beboer………

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Vedkommende har tilsynelatende masse omsorg for “De eldre!”…….

…..men jeg tenker at det (i denne sammenhengen) dreier seg mest om å sanke velgere.

(Bildet er sjøslagt lånt fra nettet!)

Det er ikke så mange topp – politikere som drar rundt på sjukehjem og blir filmet/fotografert rett ETTER valget!

Jeg liker ikke dette spillet!

Det er flott å være idealistisk og omsorgsfull……

……..men jeg synes det er aller flottest når man ikke roper så høyt om det…….

……..for eksempel på sosiale medier!

De EKTE heltene trenger ikke det!  For de er drevet av indre motivasjon og et dypfølt ønske om å utgjøre en forskjell! Da er det ikke så nøye om man får så mye oppmerksomhet rundt sin egen person og det man utfører.

Mor Teresa hadde sannsynligvis veldig rene motiver for det hun gjorde.

Det var ingen tanke om egen berømmelse eller profitt som drev henne til å vie sitt liv til å jobbe med dem som var aller dårligst stilt.

Ungdomsbilde av Mor Teresa

(Bilde fra nettet.)

Nylig så jeg en lenke på Facebook. Den har spredd seg som ild i tørt gress.

I forbindelse med høstens skolestart har nemlig en far gitt ungene sine følgende oppgaver :
 

* Ta kontakt med en som er “uttafor”.

* Send en hyggelig sms/melding til ham/henne.

* Spør om hun/han vil bli med dere på noe på fritida.

Med det samme jeg så det…….

…….tenkte jeg :

“For et FLOTT initiativ!”

Men…….så begynte jeg å tenke litt videre……

Mannen er politiker…….

Han er avbildet i avisen i forbindelse med denne saken, og identiteten hans er kjent på facebook.

Så…..hvis ungene hans gjør det som han oppmuntrer dem til…….

……..så skjønner jo de som eventuelt får den hyggelige sms’en…….

………eller blir spurt om å bli med på en fritidsaktivitet…….

……..at de er gjenstand for en form for “veldedighet” fra de som er såkalt “Sosialt velfungerende”?

“Det er visst jeg som er skolestartoppgava hennes…..”

Er DET så ok??

Om man gjør slike ting i det stille (og mer anonymt), så får det jo ikke den samme gjennomslagskraften…..

…….som når det blir slått stort opp i aviser og på sosiale medier….

Jeg ser den…….

Men……..det er kanskje ingen god følelse å være den som åpenlyst er en av “De Utvalgte”………

…..som noen skal være “Snill og Inkluderende” mot???

Eller………

………er det bare fryktelig negativt og mistroisk av meg å tenke slik??

Sjøl er jeg nok veldig stolt…..

Hvis jeg føler at noen prøver å “Ta seg av meg”……

(Sjøl om det trolig er aldri så godt ment)

……så skygger jeg banen………

Mine tanker rundt dette er nok farget av min (tåpelige?) stolthet……?

Hva tenker du om dette?

Er det Karidansen som er…….

…….vanvittig negativ……..

…….viser tydelige “Nettroll – tendenser”……

…….og ter seg som en Jantelovens Talskvinne her nå?

Da Karidansen hadde besøk av Eva, dro damene blant annet en tur til Domkirkeodden.

I ett av de gamle husene var det kunstutstilling.

En av utstillerne hadde laget bilder av netting, smykker, perler og glass!

Hun kalte seg “Livskunstner”, og på nettet er hun : “krummelure.epla.no”.

Både Eva og jeg falt litt for bildene hennes!

Glasskår , perler og netting kan bli “Gjenbrukskunst”!

På det nederste bildet har hun samlet en del familiesmykker.

Bildet var til salgs likevel!

Karidansen fikk lyst til å være “Apekatt”, men hun ville lage sin egen vri – uten hjerteform som ramme.

Dagen etter dro hun derfor til byggevarehandelen for å kjøpe passende netting.

Der var det bare 10-meters ruller å få kjøpt……

Karidansen ville ikke innrømme overfor Macho – muskelbunten i kassa på “Bygg og trelast” at hun hadde kunstneriske ambisjoner med nettingen…..

(Han var kjempetrivelig og hjelpsom, altså, men han så ikke så veldig “Krummelurete” ut……… hvis dere skjønner?)

Karidansen prøvde derfor å zoome inn bildet av nettingen på bildene

………UTEN at sjølve kunsten syntes…….

………men det var SØREN ikke lett!

“Det kæin bli mange bilder ta denna rullen!, smilte Macho – muskelbunten…….

…….da Karidansen var klar til å ta nettingen under armen og gå……..

Fyren hadde humor, han – ingen tvil om det……

…….og da var det liksom ikke så flaut å være sånn rar dame med fargerike klær og kunstneriske ambisjoner lenger…..!

Jeg er ikke ferdig med monteringa ennå, men jeg klarer jo ikke å vente med å vise fram kunsten min likevel!

De to blomstene har jeg laget av “Sølvtråd”. De er ikke helt ferdige.

Jeg skal “forsterke” alle kronbladene med mer sølvtråd!

Ellers har jeg kjøpt billige lenker, og tatt noen smykker fra smykkeskrinet mitt.

Perlekjedet med glassperler (helt øverst) har dattera mi laget til meg!

Den turkise emaljenåla (øverst til venstre) har tilhørt min mormor.

(Den er det visst egentlig dattera mi som har fått, men det er lett å plukke den av igjen hvis hun gjør krav på den!)

Øverst til høyre er et par sølv – øredobber jeg fikk i julegave av eksen den første jula vi var sammen.

Det er et koselig minne, sjøl om vi har skilt lag for lengst.

Øredobbene er like fullt en del av historien min!

Jeg koser meg med å eksperimentere………

………og holde med sånne små prosjekter!

I dag prøvde jeg kjolen som jeg fikk sydd til konfirmasjonen til yngstemann for to år siden.

Den gangen følte jeg meg utilpass i kjolen….

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Den strammet på overarmene og rundt magen……

Ellers kjente jeg at magen var i veien da jeg skulle knyte skoene.

Bukfettet presset seg oppunder ribbeina når jeg bøyde meg, slik at det ble tungt å puste

Sure oppstøt var en dagligdags affære……..

I dag var kjolen romslig rundt magen.

Jeg lurte faktisk på om jeg hadde glemt å dra opp glidelåsen i siden!

En god følelse…….

Enda en “Selfie framma spelen”……!

Joda….kjolen sitter penere enn den gjorde  – ingen  tvil om det…….

Sjølsagt tok je 7-8 bilder –  og vælte ut ett der je hadde “Jåle’ meg tel” og syntes je såg fjong ut!.

(Man er da KVINNE!)

For noen år siden gikk jeg tur i fjellet med to venninner.

De måtte stadig vente på meg fordi jeg ble andpusten og sliten i de bratteste og mest uframkommelige kneikene.

Det handlet nok om at de var bedre trent enn meg……

….men OGSÅ om at de var minst 10 kilo lettere enn meg!

Jeg likte ikke å være hun som de to andre måtte vente på……

I dag er vekta redusert med 4-5 kg i forhold til den gangen…..

Jeg trener for lite…… men har stadig gode forsetter om mer turgåing…….

(Blogginga “stjeler” av den tida jeg kunne ha brukt på å holde meg i bedre form….jeg er pinlig klar over det!)

MEN : Det hjelper godt at noen av kiloene “Rundt Vomma” har forsvunnet.

Det er blitt lettere å knyte skoa, og klærne sitter penere!

De sure oppstøtene (i RENT fysisk forstand 😉) har blitt færre!

Vi prøver gjerne å finne unnskyldninger for at vi er overvektige:

“Jeg har lav forbrenning……

….lavt stoffskifte….

…..insulinresistens…”

“Alle i min familie er overvektige. Det ligger i genene!

(Er det DET det handler om, eller er det matvaner som går i arv, fordi det er den typen kosthold man er blitt vant til hjemmefra?)

“Jeg kan jo nesten ikke SE mat uten å legge på meg, jeg!”

Jo – noen HAR, tilsynelatende, lettere for å legge på seg enn andre……..

…….og forbrenninga går ned når vi blir eldre, muskelmassen blir mindre og aktivitetsnivået synker.

Sjukdommer kan føre til at man blir mindre bevegelig, og kanskje blir det lett til at man trøstespiser fordi tilværelsen føles begredelig på grunn av smerter og ubehag……..

….men man gjør jo bare vondt verre ved å overspise.

Jeg har lett for å putte i meg for mye når jeg er LITT lei meg og LITT stresset.
Blir presset veldig stort, forsvinner matlysta i stedet, og det er heller ikke bra!

Det er mye diabetes i min familie…..

….og jeg vil virkelig klandre meg sjøl om jeg utvikler diabetes 2 på grunn av at jeg ikke klarer å begrense matinntaket.

For det er DET det hander om for de ALLER, aller fleste av oss……..

……når matinntaket går ned, og man er bevisst på HVA slags mat man putter i seg….

……så går man ned i vekt.

Det er lett å gå i forsvar når man blir møtt med slike uttalelser!

……..man blir provosert…..

……..for det er et uendelig sårbart tema!

Det er lett å dømme en svært overvektig person…….

….tenke at vedkommende ikke EIER karakterstyrke og vilje…..

Jeg har ingen grunn til  å “hovere” over at jeg er noen kilo lettere enn jeg var for noen år siden……

….men jeg er glad for at vekta ikke bare har fortsatt å gå oppover for hvert år som har gått etter at jeg fylte 45!

Hadde jeg vært mer konsekvent, hadde jeg klart å komme meg under Den Magiske 70 – kilosgrensa for lenge siden!

Da trives jeg nemlig best med skrotten min…..

……og den vekta er absolutt innen rekkevidde…..

Det er helt opp til MEG!

Det er forresten en ting som er litt ille………

Vi har så god tilgang på mat her til lands at vårt “store” problem (tilsynelatende) er…..

…….at vi overspiser!

De aller fleste av oss som bor her, trenger ikke å bekymre oss så mye som ETT sekund……..

……om at vi ikke skal ha tilgang til mat……..

Gjennom alle mine yrkesaktive år (med unntak av da jeg var ganske nyutdannet lærer –  og innflytter i bygda)……

…..har jeg fulgt samme linje når det gjelder å tilbringe tid sammen med kolleger utenom arbeidstid :

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på parfyme og deodoranter hos Fredrik & Louisa

Jeg har gjort svært lite av det.

Jeg HAR fått nære venner via jobb, men da har det som regel ikke vært kolleger som jeg har jobbet tett sammen med. Vi har bare hatt samme arbeidsplass (f. eks på en stor skole) og har møttes på lærerværelset eller ute på inspeksjonsrunden.

Jeg har hyggelige kolleger, som jeg gjerne småprater om løst og fast med……..

……men det blir som regel ikke så mye tid til det.

Vi er jo ikke på jobb for å sitte og “skravle”!

Ellers praktiserer jeg altså de samme prinsippene som jeg (stort sett) har gjort støtt :

Jeg gjør ingen avtaler med kollegene mine utenom ordinær arbeidstid.

(Jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til gjøre unntak en sjelden gang!)

Jeg er heller ikke venn med noen av dem på Facebook.

Derimot er jeg venn med enkelte TIDLIGERE kolleger på “fjesboka”.

Om man er kollega med en nær venninne, kjæreste eller ektefelle, kan det by på noen ekstra utfordringer.

Det er ikke lett å være objektiv………

……dersom en kollega som står en nær “På Privaten” får problemer på jobb.

Dessuten tror jeg at slitasjen på vennskapet/kjæresteforholdet, fort kan bli stor dersom man skal omgåes mye på jobben OGSÅ!

Om man jobber sammen med noen man kjenner godt, bør man i alle fall være bevisst på at man KUN fungerer som KOLLEGER  mens man er på jobb.

Privat snakk mellom to kolleger bør helst ikke forekomme når det er andre til stede……

……det kan oppleves både som ubehagelig og ekskluderende.

Joda, gode venner er gull verdt…..men kanskje er det enklere hvis de nærmeste vennene dine…..

……ikke OGSÅ er kollegene dine …..

(Illustrasjonen er hentet fra nettet!)

En gang jeg jobbet på en stor arbeidsplass, ble jeg invitert på fest.

Jeg fikk høre at sjefen var en av dem som pleide å bli fullest av alle……..

……..og at vedkommende kanskje til og med kunne finne på å danse på bordet!

Jeg dro ikke på festen…..

Jeg synes ikke at sjefer som drikker seg snydens fulle, og danser på bordet, er spesielt “kule”.

Jeg vil ha problemer med å respektere en leder som oppfører seg slik.

En sjef må også ha lov til å slå ut håret i blant……

…….og ta seg en real fest hvis han/hun har lyst til det!

…….men da er det er kanskje klokt å velge enn annen arena enn personalfesten……..

…….tenker jeg!

Firmafest…?

(Illustrasjonen er hentet fra nettet!)

Det SKAL være en form for “avstand” mellom lederen og de øvrige ansatte…….

(………etter mitt syn!)

En sjef skal stille strenge krav til seg sjøl i jobbsammenheng –  og gå foran med et godt eksempel.

Det er viktig å ha en viss autoritet (som er noe helt annet enn å være AUTORITÆR!).

Alt i alt gjelder det å unngå å blande kortene.

Det handler om å være profesjonell!

Ingen klarer å være det støtt……..

…..men det er enklere hvis man lager seg noen faste kjøreregler….

…..som fungerer!

Det er sikkert noen som har erfart at det har fungert fint å ha mye omgang med kolleger på fritida.

Det er ikke så mye som er ABSOLUTT……..

Etter mange yrkesaktive år, har jeg imidlertid erfart at det er greit å være litt forsiktig med å blande jobb og privatliv!

Sånne reaksjoner får jeg når noen spør om jeg har sett det og det programmet……

…..og jeg forteller at jeg ikke har TV.

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på parfyme og deodoranter hos Fredrik & Louisa

Noen skvetter nesten…….og ser på meg med vidt oppsperrede øyne.

ER det MULIG….liksom……..??

Kanskje de tenker : “Er hun en sånn fanatisk “Tilbake til naturen – dame”?

Eller…..at jeg er med i en eller annen slags sekt……?

(Det er jeg IKKE – jeg skyr sånt som pesten!)

Da det ble innført betalings – TV (altså at man måtte betale for reklame-kanalene OGSÅ)

…….ble det svart skjerm hjemme hos meg i noen måneder.

Etter ca et halvt år, ble presset fra omverdenen såpass stort at jeg ga etter, og skaffet parabol – antenne.

Den gangen bodde jo alle tre unga fortsatt hjemme, så det var ikke BARE jeg som bestemte ……..

…….sjøl om det var jeg som måtte betale for TV – kanalene.

MEN – da flyttelasset gikk i vår, lot jeg den gamle kassa stå igjen.

Det var en tv jeg kjøpte brukt for noen år siden.

Den var full av lyder som ikke skulle være der…….

…..og jeg var lei av hele skiten!

HELT uten TV er jeg jo ikke, for det er mulig å se en del programmer via dataskjermen.

Dessuten har jeg TV2 Sumo. Da kan jeg se programmene når det passer for meg.

Ellers rigger jeg meg i blant til i godstolen med fulladet PC og koser meg med diverse dvd – filmer.

Her har Karidansen rigget seg til med filmen “Must love Dogs”…..
“Supermarkedet er det beste stedet å treffe menn uten å kaste bort tid”, står det på skjermen.

(DET så jeg først da jeg hadde lagt inn bildet på pc’en!)

I går så jeg begge Bridget Jones – filmene + altså “Must Love Dogs”

(Det er lenge mellom hver gang jeg har en “Helaften Filmkveld”, men i går tok jeg’n helt ut!)

Jeg har sett Bridget – filmene før, men de tåler både en og flere repriser!

I september kommer Bridget – film nummer tre på kino.

Jeg skal få med meg den også!

Jeg elsker fjollete, romantiske komedier…….

Det er nok alvor i tilværelsen………

Det er godt å bare slappe av i blant…….

…….og kose seg med fjolleri og “Happy Endings”

Så –  jeg klarer meg fint med nett-tv og filmer!

Kanskje anskaffer jeg TV igjen en gang i framtida….

….men det blir nok ei stund til…….

Eva og Karidansen er på restaurant.

Det er et nydelig sted…….rett ved Mjøsa.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

De har bestilt hver sin kyllingsalat……..

……og de nyter maten i stillhet.

Det er ikke alltid at man trenger å snakke så mye…….

MEN : Ved nabobordet sitter det en kar

som tydeligvis er i

Det Talatrengte Hjørnet…….

Han sitter der sammen med ei dame…….

…….og det kan virke som om det er snakk om en DATE…..

…….mellom to som ikke kjenner hverandre så veldig godt.

Det går i JEG og MEG og MITT…….

Han liker å ta seg en joggetur, og han mener bestemt at det ikke er bra å sitte for mye stille…..

(Det kan han jo for så vidt ha rett i!)

Stemmen er monoton……..

…..nærmest litt brekende…….

Da Eva og Karidansen sitter i bilen, på vei hjem, utbryter Karidansen :

“Je er jammen gla’ je har go’e venninner je kan gå ut og eta sammen me’ – i stælla førr å væra henvist tel sitta sammen med et mannfolk som bære preker om seg og sitt!”

Da begynner Eva å le :

“Så du la merke te’ han du og??

Eg tror eg hørte stemmen til dama EN gang…….

…..og det var da hu sa at hu ville betale sjøl…….

…..men det fekk hu’kje lov te’…….

…..så da gjekk hu på do!!”

Om Karidansen hadde vært så uheldig at hun hadde forvillet seg på date

…….med en kar av denne sorten……

…….hadde hun DEFINITIVT insistert på å betale sjøl!

For neimen om hun hadde villet gå ut med en slik fyr en gang til!!

Da er det mye koseligere å gå på “Date” med bloggvenninner…..

(Akkurat her er Eva opptatt med å fotografere en byggåker på Helgøya!)

Det er fort gjort å skravle for mye…….

……når man så gjerne vil IMPONERE og gjøre INNTRYKK på noen…..

MEN…..

……det er nok bedre å tenke at man kan være litt “laid-back”…….

……og heller vise en smule interesse for den man er sammen med…..

(Det gjelder begge kjønn!)

Utsikten (knipset gjennom vinduet) var fin……

Håper at dama fikk med seg DEN i alle fall!