Lat…?

 

“Øvelse gjør mester”!

“Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen. Alltid bedre om og om og om igjen!”

Ja, visst er det mye sant i det! Man kan ha så mye “Talent” man bare vil…

…men gidder man ikke øve og finpusse, så viderutvikles det ikke.

 

Jeg kan være DUGELIG lat…

B – menneske er jeg også! Riktignok er jeg ikke like mye “Purk’svin” som i min grønne ungdom, men jeg liker godt å sove til både klokka åtte og ni om jeg har mulighet…

Ja, visst får man mer ut av dagen om man står opp tidlig…

…men jeg blir uggen og ugrei til et godt stykke ut på formiddagen hvis jeg må opp veldig tidlig.

Hele maskineriet knirker. Magen blir oppblåst fordi jeg ikke har “kommet på do”(som det så fint heter) på morgenkvisten før jeg må av gårde!

 

Ikke bare kan jeg være dugelig lat og lite utholdende! Jeg er også lite strukturert.

Dessuten er jeg lite målrettet.

 

Jeg har noen halvferdige strikkeprosjekter på samvittigheten.

De er et symbol på det å begynne på noe…

…uten å fullføre!

 

Der har du MEG…?

 

Men: Det er ikke den hele og fulle sannheten. Jeg vet også at det har vært situasjoner i livet der jeg har stått i tøffe ting og holdt ut!

Dessuten er jeg langt fra lat i alle sammenhenger. Om jeg f.eks er satt til å gjøre en konkret jobb, og VET hva jeg skal gjøre, så sitter jeg så absolutt ikke “På Ræva”!

 

Uansett: Det hjelper lite å slå seg sjøl i hodet med storslegga for alle de dårlige egenskapene man er i besittelse av…

 

 

Tur med Bursdagsbarnet… og en Brå avskjed!

 

Etter en dag med mye god (og kraftig) mat, er det bra å få rørt på seg!

I dag tok derfor Frodithen og jeg T-banen opp til Sognsvann, og så gikk vi opp til Ullevålseter. (En tur på drøyt fem kilometer en vei.)

 

Noen få klesplagg til “fotoshoot” hadde vi med i ryggsekkene, til tross for at det duskregnet.

 

Portrett…

Dans, dans, dans bakom skigar’n… (Ny singlet – ellers gammelt nytt!)

 

 

 

 

Her har jeg “Snikfotografert” en fargerik og fin Frodith. (Mjuk dame på 53 år!)

 

(Vil du se dagens modellbilder av Frodith, så finner du det her etter hvert. Hun har ikke lagt ut noe i skrivende stund, men det er antagelig rett rundt hjørnet!)

 

Noen små filmsnutter ble det også…

 

Her filmer Frodith meg mens jeg tror at hun bare knipser bilder! Den dama er litt rampete av og til, altså!

 

 

 

 

Det er fint å jogge i nedoverbakke. Det krever liksom ikke så mye…

 

…KONDIS!!!

 

Man føler seg så…

…SPREK!

 

 

Neida…den brå avslutningen handlet ikke om at noen av oss “trynte” i fullt firsprang…

…og måtte på legevakta!

 

Det var rett og slett slik…

…at vi kom tilbake til Sognsvann stasjon rett før toget skulle gå.

Jeg skulle aktivere månedskortet mitt før jeg gikk på, og så endte det med at døra smalt igjen foran nesa på meg…

…og Frodithen måtte bare vinke “ha det” gjennom vinduet i døra!

 

Sånt skjer!!

 

En god Venn har Bursdag i dag!

 

Og den vennen…

…det er sjølsagt:

Denne frøkna… 

 

Når jeg leter i fotoarkivet, finner jeg utallige bilder av Frodith, både alene, sammen med meg…

…og sammen med andre bloggvenner.

Vi har hatt mange lekne og morsomme stunder!

 

Hvorfor jeg velger å vise akkurat DETTE bildet?

Jo, fordi jeg ikke kan ha et nært vennskap med noen som bare viser ei “hurramegrundt og tjo og hei”- side.

 

Jeg trenger venner som er reflekterende, filosoferende, og som jeg opplever at jeg kan ha “De Gode Samtalene” med OGSÅ!

 

Frodith har både humoren og alvoret i seg…

 

Jeg liker veldig godt de lekne, morsomme blogginnleggene til Frodith.

Jeg liker OGSÅ veldig godt de mer alvorlige…

Hun har skrevet noen noveller og dikt, som treffer meg midt i hjerterota!

Ofte lar hun seg inspirere av andre (bloggere), når hun skriver, og hun har vært(og er) et samlingspunkt i bloggmiljøet.

Inkluderende og omtenksom det er ord som passer veldig godt på Frodithen.

 

Her er noen eksempler på skriveferdighetene hennes:

 

Skrittene i parken

 

Se deg ikke tilbake 

(Denne er en av mine absolutte favoritter i novellesamlinga til Frodith!)

 

Frodith ei som velger å se Livets Lyse Side(r).

Det betyr langt fra at hun fornekter at livet kan by på små og store utfordringer, både for henne og for andre.

 

Noen ganger, når jeg har hatt ei litt tung stund, har det hendt at jeg har sendt ei melding til Frodithen:

“Treffes i morra?”

 

Da har det ikke vært bare for å “Klage min nød”, (sjøl om jeg vet at jeg får lov til DET også dersom jeg har har behov for å “Tømme meg litt”…)

Det har først og fremst vært for å få fokuset over på noe annet, rett og slett ved å GJØRE noe koselig sammen med en god venn!

 

Gratulerer med dagen, Frodith! 

 

Jeg setter så pris på vennskapet med deg!

 

 

 

 

 

 

 

Dedikert Dame med Driv!

 

 

Om du har besøkt den indiske restauranten Jaipur her i Oslo…

 

…så har du kanskje observert denne dama?

 

Hun heter Sarabjit!

 

(Vi slet litt med å få tatt selfie, men da jeg holdt mobilen og Sarabjit trykket, så fikk vi det til likevel!!)

 

Jeg har lagt merke til henne…

Hun har en egen verdighet over seg…

En flott kvinne, både av utseende og vesen.

 

Sarabjit er tilsynelatende alltid i aktivitet…

 

Noen ganger ønsker hun deg velkommen, og er behjelpelig med å finne bord…

Andre ganger er hun på farten med å rydde og organisere…

Det virker som om hun har “Et øye på hver finger”…

 

 

Jeg opplever henne som en person som er veldig serviceinnstilt og strukturert…

Hun virker rett og slett profesjonell og dedikert i alt hun gjør.

 

Når ansiktet lyser opp i et varmt smil, så kan du imidlertid ane at humoren ligger på lur…

 

Det er ofte ganske så fullt på Jaipur, og i dag var det mye folk der.

Likevel var kelnerne blide og vennlige. Maten kom (som alltid) raskt på bordet.

Sånt “gjør seg ikke sjøl”. Det ligger godt innarbeidede rutiner bak!

 

(Det var for øvrig på Jaipur vi spiste middag da vi hadde bloggertreff i juni i fjor!)

 

I dag spiste jeg lam. Min favoritt-rett er: “Navrattan korma”.

Det er en vegetarrett med, blant annet, kokos, rosiner og cashewnøtter.

 

Rett før jeg skulle gå, kom jeg i prat med Sarabjit!

 

Jeg dristet meg til å spørre  henne om jeg kunne få lov til noe…

…og svaret var JA!

 

Hva jeg spurte henne om?

 

Det får du ikke vite nå…

 

Jeg kommer tilbake til det etter hvert…

 

 

 

(Innlegget er ikke sponset)

 

 

 

 

 

Bella i Bunad!

 

I vinter så jeg mange små vofser som hadde på seg strikkegensere når de var ute og gikk tur. Marius – genser var det flere som hadde.

Men…

…i dag fikk jeg øye på noe som jeg ALDRI har sett før:

 

Karidansen: (Til ung jente som triller en sykkel ved siden av seg.)

 

“Unnskyld, je har aldri sett ei bikkje med bunad, før. Kan je ta et bilde tå’ a, og legga det ut på bloggen min?”

Ung jente: “Ja, det må du bare gjøre!”

 

Dette er altså Bissevoven Bella iført Bunad!

Det minner litt om Rondastakk og Rutaliv, men det er ikke HELT det, heller.

 

Eieren visste ikke hva det var, så det er vel muligens en “Fantasibunad”?

 

Sandalen min var jo litt spennende da!

 

Ellers var Bella så dressert at hun gikk uten bånd i Oslos gater! 

 

Skal det være en “Shaping shorts”…eller “Oppstrammende Stuttbukse i Nylon”?

 

Ny nylonstrømpebukse må man jo ha til 17. mai…

Så…

…da sveiver man innom Hennes&Maurits og rasker med seg en “Shaping-variant” som er på tilbud…

 

Stor er overraskelsen når man spretter hull på esken…

…og finner…

 

 

DETTE!!!

“Shaping Shorts eller “Oppstrammende Stuttbukse i Nylon” om du vil …

 

 

Det er vel ikke SÅ lett å registrere at det står “Shorts” på denne esken…?

VELDIG fort gjort å ta feil, ikke sant!

 

Måtte jo le da…

Så ble det ei vanlig strømpebukse som har raknet litt, med Shaping Shortsen uttapå!

Den ser nesten ut som en “mammelukk”…

 

Bena mine er omtrent like kritthvite som kjolen, så jeg syntes at jeg måtte ha strømpebukse på!

 

 

“Han er ikke bra for deg!”

 

Tenk deg at du har ei venninne som er på vei inn i et nytt forhold…

 

Hun har stjerner i øynene mens hun forteller deg om den “Fantastiske Fyren”. 

Du føler at det er noe som skurrer, og får lyst til å komme med en aldri så liten advarsel…

 

Kanskje treffer du “Den Nye Flammen”…

…og inntrykket forsterkes…

Hun sitter ved siden av ham som en nyforelsket fjortis…

…og har ikke øye for noe annet enn HAM…

 

Og du…

…du bare venter på muligheten til å fortelle henne at hun må se til å få øynene opp!

 

Kjenner du deg igjen??

DET gjør i hvert fall JEG!!!

 

 

Jeg har både tatt på meg rollen som Klara Klukk…

 

…og vært den som (ytterst motvillig) har hørt på “velmente råd” fra omverdenen.

 

Jeg VET at om noen begynner å fortelle meg “sannheter” som jeg ikke er klar for, så stritter jeg i mot og går i forsvar. Det virker rett og slett mot sin hensikt…

Likevel klarer jeg langt fra alltid å dy meg når det gjelder å komme med “velmente råd” til andre…

(Men jeg er nok blitt mer bevisst på at jeg skal være forsiktig med det.)

 

Noen ganger må vi bare erfare...

…finne ut av…

…sjøl om det kan være smertefullt.

 

Vi forlater en situasjon først når vi er klare for det, og opplever at vi har tatt avgjørelsen SJØL!

 

Dessuten: Hvem kan med sikkerhet si eller “spå” hva som er riktig for et annet menneske?

 

 

 

Jeg ønsker meg heller ikke tilbake til da jeg var søtten år…

 

Noen sanger og fremføringer går rett til hjertet på meg…

Denne sangen er et eksempel på dette:

 

Frida Ånnevik… 

 

Hun har, så vidt jeg vet, skrevet teksten, men melodien er ikke hennes…

Jeg husker ikke hvem som lagde den opprinnelige låta, men den er kjent.

 

Frida kommer fra samme fylke som meg – altså Hedmark…

…uten sammenligning for øvrig!

 

Jeg ønsker meg heller ikke tilbake til da jeg var 17…

 

Jeg hadde det fint på mange måter da jeg var 17-18…

Ungdomsskolen (Hvor jeg mistrivdes veldig!) var et tilbakelagt stadium.

Å begynne på videregående, var som å komme til Paradis i forhold.

 

Her er jeg 18 eller 19…

 

Likevel…

Sjøl om jeg antagelig har tilbakelagt minst to tredjedeler av livet, så ønsker jeg meg ikke tilbake til ungdomstida…

 

Jeg begynner imidlertid å bli bevisst på at jeg uansett ikke har all verdens tid lenger…

Det betyr at jeg må være villig til å innse på at det ikke er alt jeg er tjent med å holde fast ved…

 

Jeg er ikke villig til å sitte og vente…

…på at det skal bli min tur…

…en eller annen gang…

 

For det blir aldri det, om man bare passivt venter på NOE eller NOEN…

 

Å gi slipp på noe, gir mer rom for noe annet…

Jeg var på Agape i kveld, og nettopp dette kom opp da jeg ble lest:

 

“Gi slipp på det jeg holder fast i hendene, slik at jeg får hendene fri…

…og kan ta tak i noe annet…!”

 

 

Mobilen er nok en av de tingene som jeg (i likhet med mange andre) med fordel kan gi litt mer slipp på!

Fysne Frøkner og en Frekk Fyr!

 

 

Frodithen og jeg møttes på Kaffebrenneriet i dag.

Det var godt og varmt, så vi satte oss ved ett av utebordene…

 

 

…og så klarte jeg å filme…

…UTEN at det var meninga!!

 

 

“Nei, je filmer nå…SØREN!”

 

Ganske snart kom det en fyr som var en smule innpåsliten…

 

Men…han var visst ikke så interessert i oss damene…

…han var rett og slett en smule interessert i…

 

…ja, nettopp…

…SMULER…

 

 

Jeg prøvde å få tatt bilde av ham, men han var så rask…

 

Så ble det jammen enda en liten videosnutt i stedet…

…av en ekte “bordkavaler”…

 

 

“Nei, SØREN , det vart film!” (Fælt så lett jeg har for å si “Søren, da”!)

 

Kan jo ikke bli sur på en sånn liten tass, da, sjøl om han var litt småfrekk…

 

Ryggsekk og “Rypesko” – en dårlig kombinasjon…

 

Karidansen og reisefølget sitter på en kafe på Arlanda flyplass utenfor Stockholm.

 

“Jeg tar en tur i tax-free’n” , sier reisefølget…

 

Karidansen stusser litt…

Det er jo bare en knapp halvtime til flyet skal gå…

“Da får du væra kjapp!” sier hun, og er litt streng i stemmen…

 

Reisefølget trasker i vei mot taxfree’n…

 

Karidansen har faktisk fått litt “Black-out”. (Det ser hun i ettertid.)

For: Hun tenker nemlig…

…at om hun er på plass ved gaten 10 minutter før avgang, så må det vel være greit?

 

Jo, når man kjører trikk, buss og tog…

…så stemmer jo det…

Men –  med FLY så stiller det seg litt annerledes…

 

Det hadde hun jo VISST…

…dersom hun hadde brukt hodet…

…til noe annet enn til å bøye det ned mot mobil-skjermen!!!

 

Plutselig hører Karidansen en beskjed over høyttaleren:

“Det er nå klart for ombordstigning på flight DY…til Oslo…”

 

Oooooooops…nå er det visst på høy tid å finne gaten!

 

Karidansen slenger på seg ryggsekken og klamper i vei på “rype-sko” = skoletter med litt hæl på.

(Det kjennes ut som MYE hæl for ei som vanligvis går i joggesko eller mokasiner!)

 

 

Det var da vanvittig langt til den gaten!!?

Mens hun løper, så ryggsekken hopper opp og ned, hører hun at det annonseres at ombordstigningen til hennes fly snart skal avsluttes.

Hjelp!!

 

Og hvor blir det av reisefølget??

 

Omsider ser hun nummeret på gaten.

Opp med boarding card, pust og pes og høy skulderføring…

 

Og så: Fram med telefonen:

“Hen BLIR det tå deg!? Nå har alle gått inn i flyet!

Det er bære du og je som mangler!

Nå MÅ du komma!!!!

 

Reisefølget: “Hva!?? Jeg står i do-kø!!” 

 

I slike situasjoner må man bare dr…i dobesøk og knipe igjen som best man kan…

Ellers kan det bli veldig dyrt…

 

Karidansen springer inn på flyet! Hun henvender seg til den mannlige “Flyvertinnen”: 

“Døkk må væra så snill å vente litt! Venninna mi kjæm snart. Je har akkurat tala ve’ a!!”

Mannen smiler: “Det går nok greit, men hun må være her innen 5 minutter!”

 

Heldigvis er reisefølget OGSÅ på plass før take-off!!

(Hun har trodd at flyet gikk 11.40 i stedet for 11.20)

 

 

 

Det er merkelig dette med oss damer og tax-free…

 

Jeg liker å gå rundt og prøve parfyme-testere når jeg er på slike steder…

…men det kan fort bli en RÅdyr go’lukt…

…om man ikke rekker det flyet man egentlig skulle ha reist med…

 

 

Dette er tredje gangen jeg har holdt på å komme for sent til et fly fra utlandet…

 

Den “verste” gangen var da ei venninne og jeg rotet oss bort på veien til flyplassen i Phoenix i Arizona…

…men det gikk bra den gangen også…

 

Egentlig liker jeg veldig godt å ha god tid på flyplasser…

…så jeg skjønner ikke helt hva som skjer når det blir slik…?