Hverdagssterk?

 

Det har vært en del fokus på dette i det siste.

Altså: Hvor viktig det er å trene styrke og mobilitet

for å bevare muskulatur og smidighet best mulig.

 

Det er ikke så mye som skal til.

15-20 minutter noen ganger i uka kan utgjøre en stor forskjell over tid.

 

Dette er meg i 2015:

Dette er jo et tøysebilde…

…men her ser jeg ut slik som jeg pleide å gjøre på den tida.

Hårbåndet var nesten alltid på plass.

Jeg sparte nemlig til halvlangt hår.

Bleke håret gjorde jeg også…

 

Dessuten gikk jeg ofte i svart treningstøy,

for jeg trodde jeg så slankere og sprekere ut da! 😉

 

Jeg var rundt 7-8 kg tyngre da enn jeg er nå.

Dessuten nokså utrent…

Jeg ble fort “æinnpustin og kjei”

 

Vekta har gått en del opp og ned siden den gangen.

Mitt mål nå er å holde meg noenlunde stabil.

Fortsetter jeg slik jeg har gjort det siste halve året, bør jeg klare det.

Om vekta øker litt igjen,

bør det i så fall være fordi jeg har økt muskelmassen –

ikke fordi jeg har fått flere bilringer.

 

Nei, jeg har langt fra som mål å konkurrere i “Fitness For Oldies”.

Jeg vil bare være hverdagssterk.

Det er godt å

–  kunne gå lett opp trappa til leiligheten i tredje etasje

–  kunne reise seg opp fra gulvet uten stor anstrengelse

–  kjenne at kroppen er mjukere og sterkere enn den var

–  merke at jeg tåler mer av fysisk anstrengelse på jobb

(Jeg har ikke en jobb som representerer mange krafttak,

men det er absolutt en fordel at jeg har alminnelig god kondis og styrke!)

 

Sjølsagt er det også ok å kunne bruke størrelse M/L i stedet for L/XL.

Dessuten føles det mye mer behagelig

når magen ikke lenger buler over bukselinninga.

 

Det er nesten aldri for sent å begynne å trene.

(Så fremt man har en kropp man er i stand til å bevege.)

 

Ofte tenker jeg:

“Æsj, je orker itte å ta dænna økta på stuegølve’ i dag!”

Noen ganger gir jeg etter for den tanken.

Det gjør ingen ting.

Kroppen trenger også å restituere seg mellom slaga.

Nå trener jeg ikke veldig hardt,

men hardt nok til at jeg har merket stor forskjell over tid.

 

Joda, rynkene har blitt flere i løpet av de seks årene som har gått.

(Sjøl om kveldslyset er snilt i så måte.)

I 2015 var jeg ikke helt avhengig av å bruke briller. Det er jeg nå.

 

Men:

Jeg har blitt sprekere og mer “hverdagssterk” enn jeg var, 

og det er motivasjon nok til å fortsette!

 

 

Ukemeny?

 

For noen uker siden lagde jeg meg et “menyskjema”.

Jeg følger ikke lista helt slavisk, men synes den er ei fin rettesnor.

 

Før jeg skriver ukas menyliste, sjekker jeg hva jeg har i fryseren.

Så handler jeg inn det jeg eventuelt mangler

for å kunne lage de ulike rettene.

Jeg prøver å begrense handleturene til maks to ganger pr uke,

og det klarer jeg fint.

Noen uker handler jeg bare en gang.

Det handler aller mest om å planlegge.

Da er menylista et godt verktøy.

 

Dessuten slipper jeg å “finne på noe til middag” hver dag.

 

I dag har jeg hatt fridag, så da ble det “tomatsuppe fra bunnen”.

Jeg tilsatte en god porsjon linser, samt et kokt egg.

Hjemmebakt brød bakt av gresk yoghurt,

nøtter, frø, mandler, kokos og egg ble brukt som tilbehør.

 

Skikkelig godt ble det!

Imidlertid skulle jeg gjerne ha hatt litt frisk koriander på toppen.

Det handler jeg helst i det som blir kalt “innvandrer-butikker”

Der har de veldig godt utvalg av friske urter,

og det til en rimelig penge.

 

Jeg har igjen nok suppe til i alle fall to middager til.

Det går jo fint an å fryse suppe. 

 

Som du ser av menylista,

har jeg planer om reprise på fredag! 😉

 

 

“Bør” hun skamme seg?

 

Åsa Linderborg satte sinnene i kok da hun i går publiserte denne kronikken:

Skammen over at ansiktet henger

 

Eller…burde hun egentlig det?

 

 

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om Åsa

før jeg leste kronikken hennes i går.

Det “burde” jeg jo, for hun er rikskjendis i Sverige.

 

Etter at jeg hadde lest kronikken,

søkte jeg opp artikler og videoer om/med henne på nettet.

En av videoene jeg fant var denne:

 

 

Altså er det langt fra første gang denne kvinnen møter hard kritikk og motbør.

Ingen er ufeilbarlig.

Garantert heller ikke Åsa.

 

Men…slik jeg ser det, er hun virkelig modig,

og langt fra “bare” ei overfladisk,

sjølsentrert og forfengelig pyntedokke.

 

Forresten:

Finnes det i det hele tatt noen som fortjener en slik karakteristikk?

 

Apropos skjønnhet:

Jeg leser en biografi om Astrid Lindgren for tida.

Dette er bildet på forsiden av omslaget:

 

Jeg synes hun er så vakker her.

Det står ingen ting om hvor gammel hun er på dette bildet,

men det er ingen tvil om at hun er “godt voksen”.

Jeg har veldig sansen for både personen Astrid Lindgren

og forfatterskapet hennes.

 

Dette sitatet står fremst i boka:

 

Astrid Lindgren praktiserte antagelig JUMO (Joy Of Missing Out)

lenge før internett og smart-telefoner var allemannseie…

…og lenge før begrep som “nettroll” eksisterte…

 

Når strømregninga har blitt høy…

 

Det merkes godt at strømmen er blitt dyrere.

Strømregninga for september

var nesten like høy som strømregningene ved juletider i fjor…

 

Jeg prøver å være bevisst.

Derfor er jeg ekstra nøye med at jeg ikke skal

dusje lenge i varmt vann…

(Sjøl om jeg faller for fristelsen enkelte ganger…)

 

Alle lamper skrus av om natta, og når jeg ikke er hjemme.

Ladere tas ut av stikk-kontakta så fort pc og mobil er fulladet.

 

Varmefjøla i stua har knapt vært i bruk i høst.

I stedet har jeg satt på vifteovnen en halvtimes tid om kvelden.

På den måten har jeg fått varmen i meg

når jeg har kommet hjem fra jobb.

Men…

…en vifteovn tar jo ganske mye strøm.

 

I dag har jeg derfor satt på den ene varmefjøla.

 

18 grader får holde “til hverdags”…

…men jeg som er “frøsin tå meg”,

synes ikke at det er en behagelig stuetemperatur.

Det er greit så lenge jeg er i aktivitet,

men det er for kaldt når jeg sitter rolig i sofaen.

 

I dag søkte jeg derfor  på “varmepledd” på nettet.

Prisene lå på 5-600 kr.

Omsider fant jeg ett som var på tilbud til 350,-

 

Butikken lå ikke så langt herfra,

så jeg gikk umiddelbart til aksjon.

 

Dette var deilig!

 

Det er sju varmetrinn på teppet,

og det er mer enn varmt nok å bruke det på trinn 3. 

Jeg regner med at jeg sparer inn det pleddet kostet i løpet av relativt kort tid.

 

Nå gjør det ingen ting om det er kjølig i stua.

Jeg holder nemlig varmen inni pleddet mitt! 😀

 

For noen år siden kjøpte jeg et varmelaken som jeg har i senga.

I den kalde årstida setter jeg det på før jeg går på badet om kvelden.

Da er det lunt og godt i senga til jeg skal krype under dyna!

 

Jeg trekker ut støpselet før jeg legger meg til å sove.

Det er det med å kunne legge seg i ei lun seng som er poenget.

 

Dessuten er jeg skeptisk til å sove på noe som er koblet til strøm.

Når jeg først har fått varmen i meg,

trenger jeg heller ikke å ha på varme i senga.

 

Det blir spennende å følge med på strømregningene framover…

 

Jeg “følte” bildene

 

Det høres kanskje litt jålete og klisjéaktig ut å si slikt

når en har vært på ei kunstutstilling?

Like fullt er det sant.

 

Jeg hadde ikke hørt om kunstmaleren Lars Lerin før.

Han er mest kjent for akvarellene sine.

 

Bildet under ble min favoritt.

Fargene og alle detaljene kommer dessverre ikke så godt fram…

 

Småbjørk, tett i tett…

Omtrent slik kan det se ut i bjørkekrattet

som omkranser deler av jordet

på garden der jeg vokste opp.

 

Tenk at det går an å male slik med vannfarger!

På ett vis veldig naturtro og detaljrikt, men samtidig nokså røft…

 

 

Det ligger nokså øde til.

Dessuten ser det temmelig forfallent ut.

“Her er det kaldt og kusli”!

Likevel er det vakkert på sitt vis…

 

Lars Lerin evner virkelig å fange en stemning…

 

Hun som var så tøff at hun skrev brev til meg

da jeg etterlyste et større kvinnenettverk via bloggen min,

er ei kunstinteressert dame.

Hun maler nonfigurative bilder og har deltatt på en del utstillinger.

Jeg har planer om å få med meg ei utstilling der hun er en av utstillerne.

 

Svært mange av bildene som var utstilt i dag var solgt.

Det forstår jeg godt!

Dette er en kunstner jeg virkelig fikk sansen for.

 

Lars Lerin har også skrevet og illustrert mange bøker.

Blant annet denne:

 

Med andre ord: En svært allsidig og begavet kar!

 

 

Rottentotter og andre Røvere…

 

Frodithen hadde nylig en aldri så liten skrekkopplevelse…

Hun observerte nemlig ei ekte rotte…

…dansende på stuegulvet i leiligheten der hun og Herr Frodith bor:

Fru Rotte – en skrekkopplevelse fra virkeligheten

 

Nå er jo Frodithen vant til rotter.

I tillegg til Herr Frodith,

bor hun nemlig også sammen med Salt og Pepper.

 

Men: Det er stor forskjell på tamme husrotter

og ubedte villdyr!

 

Da Frodithen og jeg gikk tur i dag,

ble det jo en del prat om dette med rotteinntrengeren.

Jeg hadde også fått hetta om jeg hadde møtt på ei rotte inne i leiligheten!

Jeg synes det er ille nok når jeg møter et eksemplar av arten ute på fortauet.

Det har nemlig hendt!

 

Foreløpig har jeg heldigvis sluppet unna innbruddsrotter.

 

Men…i går kveld hadde jeg også en litt skummel opplevelse…

 

Jeg hadde benket meg til med peanøttskål og PC,

for å se finalen i “Stjernekamp”.

 

Kjerringa kunne knapt ha hatt det bedre!

 

Midt i jodlinga til finalist Bjørn, hørte jeg plutselig helt andre lyder…

Noen gjorde gjorde iherdige forsøk på å låse seg inn i leiligheten!

 

Jeg gikk bort til døra…

Lydene av en nøkkel som romsterte i låsen ga seg ikke…

 

Jeg: “Hallo?”

Ikke noe svar…

…det eneste jeg hørte var fiklinga med låsen.

Jeg: “Åkken er det?”.

Fortsatt ikke noe svar…

 

Bjørn-Atle og Bolla tittet bare spørrende bort på meg,

der var det ingen hjelp å få…

 

Her var det jeg som måtte å ta ansvar…

…og ordne opp med inntrengeren!

 

Jeg slo knyttneven hardt i døra mens jeg ropte:

“Nei!! Slutt!!!

 

Da ble det omsider stille…

 

Noen ganger løper fantasien min litt løpsk…

Derfor var jeg ikke sen om å ringe til portneren…

Jeg tenkte det var best at flere fikk vite om skumlingen

som prøvde å låse seg inn hos folk på en lørdagskveld!!

 

– Hei! Det var akkurat noen som prøvde å låse seg inn hos meg!!

Portneren:

– Åååååh…?”

Meg:

– Ja, og da je sporte åkken det var, så svara’n itte.

Han bære fortsatte me’ å prøve å låse opp døra!!”

(Akkurat som om jeg kunne vite sikkert at det var en “han”.)

 

Portneren:

– Hmmm… Jeg skal ta meg en tur og sjekke.

Høyst sannsynlig er det bare noen

som har vært ute og festa litt og gått feil.

Det er lørdag kveld, vettu!

(Portneren er en sindig kar.

Han vet hvordan han skal takle opprørte kjerringer!)

 

Noen minutter senere fikk jeg ei melding:

– Alt virker rolig.

 

I dag er jeg litt flau over reaksjonen min…

 

Tenk om jeg skremte en småfull nabo

som bare hadde surret seg bort til feil oppgang og dør…?

(Jeg har faktisk havnet i feil oppgang sjøl,

i forbindelse med at jeg har vært i vaskekjelleren.)

 

For så vidt kunne jeg godt ha tatt et magadrag

før jeg ringte portneren på en lørdagskveld også…

 

Men…

…slik kan det bli når man skvetter skikkelig…

…er utstyrt med frodig fantasi…

…og i tillegg kan være temmelig impulsiv og rask på avtrekkeren…;)

 

 

Gult og Gyllent

 

I natt ble klokka stilt en time tilbake.

I skrivende stund er klokka halv fem på ettermiddagen.

Det har allerede begynt å skumre…

 

Snart er høstens fargeprakt historie.

Derfor gjelder det å nyte den nå på tampen.

 

Frodithen og jeg tok trikken opp til Teknisk Museum i dag.

 

Planen var å gå en langtur.

På morgenkvisten ble vi imidlertid enige om

at vi heller skulle holde oss i byen

og traske nedover langs Akerselva.

 

Se så fine farger!

 

I dag skjente jeg litt på Frodithen fordi hun ikke bruker brillene sine.

Vi kom nemlig over en plakat, der hun ikke klarte å lese detaljene.

 

“Åffer vil du gå rundt i tåkeheimen, når du itte må?”

 

Så viste det seg at Frodithen hadde ganske gode argumenter på hånda:

“Jeg synes det er deilig å slippe å gå med dem hele tida.

Dessuten synes jeg at jeg ser bra nok uten, unntatt når jeg skal lese!”

 

Da fant jeg ut at jeg også skulle prøve å gå uten ei stund, 

altså ikke bare når jeg skulle bli tatt bilde av… 😉

 

Faktisk fungerte det ganske greit!

Det gjorde ingen ting at verden ble litt “dusere”…

Høstfargene ble ikke mindre vakre av den grunn!

 

Når det er skumt, er jeg nok temmelig avhengig av brillene mine.

Neseryggen er imidlertid takknemlig

om jeg gir den ei brillepause i ny og ne.

 

Vil du se bildene jeg tok av Frodithen i dag,

finner du hennes innlegg fra turen HER.

 

 

Billett-baluba

 

Rett etter at jeg flyttet til Oslo, kjøpte jeg meg et Ruter-kort:

 

Hver måned gikk jeg til Narvesen, eller Seven Eleven,

for å fylle opp kortet.

 

Dette var altså i 2018.

Den gangen hadde jeg ikke peiling

på hvordan jeg kunne installere apper på telefonen.

Det var nemlig noe nymotens skummelt

som jeg ikke turte å begi meg inn på.

Alt av billetter ble derfor kjøpt “på gammelmåten”.

 

Etter hvert har jeg blitt mer “avansert”

når det gjelder bruk av mobilapper,

men noen ganger får jeg meg en vekker…

 

Som for eksempel i dag…

…da jeg gjorde ei idiotisk tabbe…

 

I noen kaotiske, småpaniske minutter

var jeg overbevist om

at dette skulle komme til å koste meg dyrt…

I alle fall trodde jeg at jeg hadde gjort kål på noen hundrelapper,

og det bare på grunn av et tastetrykk.

 

I videoen under viser jeg hva som skjedde:

 

 

 

“Touch it once”

 

På morgenkvisten i dag så jeg en video der dette uttrykket ble nevnt.

 

 

I videoen nederst i innlegget, forklarer jeg hva som ligger i uttrykket.

 

Jeg fikk besøk av Frodithen i dag.

Vi hadde planlagt at hun skulle lære meg noe…

Sist vi prøvde, gikk det ikke så bra…

 

Eleven var nemlig umotivert og utålmodig…

at sjøl en eminent pedagog som Frodithen ble en smule oppgitt.

 

I dag hadde eleven bestemt seg for å gå “all in”.

Med andre ord:

Full skjerpings!!!

 

 

Her er vi ferdige med dagens leksjon,

og klare for kaffe og hjemmelaget chiapudding.

(Som egentlig ble chia-velling

…but who cares??)

 

Pedagog Frodith skrøt uhemmet av elevens motivasjon og iherdige innsats!

 

I videoen kan du se hva jeg lærte i dag…

(Stikkord: Videoen passer også for de som ikke hører så godt,

uten at det betyr at jeg har lært meg tegnspråk.)

 

Jeg har i alle fall fått testet ut at notatene mine funker i praksis.

Nå gjenstår det bare å renskrive dem!

(Dette er faktisk noe av essensen i “Touch it once”.)

 

 

 

Jeg ble ikke vakker…

 

Da Oslo var nærmest helt nedstengt i vinter,

ble det en del netthandel.

I den grad jeg kjøpte sminke, handlet jeg hos “blivakker”.

 

For litt siden trodde jeg at jeg hadde gjort litt av et kupp!

Jeg fant nemlig en type kajal, som virket veldig enkel å påføre.

Ikke trengte jeg å bruke “blyantkvesser” på den heller,

for den kunne liksom skrues ut og inn av hylsa.

At herligheten hadde fått supre anmeldelser,

og dessuten kostet bare litt over 20 kr., 

medførte rask avgjørelse:

 

Denne måtte jeg bare ha!

 

Da jeg først var i sving, slo jeg til med to stykker;

en mørk brun, og en svart.

På det viset ble det jo dobbelt så billig, ikke sant?

 

Samme dag som pakka lå i postkassa,

var jeg klar til å teste ut nyanskaffelsen.

Jeg strevde litt, for det er ikke så enkelt å få på kajal

når en har blitt så langsynt som meg.

 

Likevel ble jeg rimelig fornøyd med utførelsen.

 

Det var tid for å gå ut i verden med mitt nysminkede fjes!!

 

Etter noen timer, kjente jeg at øyelokkene begynte å klø og svi…

En titt i speilet bekreftet det jeg ante:

Jeg hadde blitt alt annet enn vakker:

Øyelokkene hadde liksom både hovnet opp…

og slått ekstra mye krøll på seg.

Noen sminkefjerner hadde jeg ikke med.

Derfor måtte jeg pent holde ut med ubehaget til jeg kom hjem.

Her dugde det ikke aloe vera-gelen jeg pleier å bruke som sminkefjerner.

Dette var tydeligvis vannfaste greier!

 

Når nøden er størst er google nærmest:

“Hvordan fjerne vannfast sminke på en skånsom måte?”

 

Jeg landet på olivenolje.

Det sto nemlig nevnt som et “kjerringråd”.

Slik så bomullspaden ut etterpå.

Olivenolje er altså ikke bare til innvortes bruk!

 

I dagene etterpå har jeg kun brukt olje til å fjerne sminke med.

I tillegg til å være effektivt, er det både skånsomt og rimelig.

 

Nå lukter jo olivenoljen litt spesielt.

Derfor har jeg funnet ut at jeg heller kan bruke kokosolje.

Det var nemlig også noe som jeg hadde i hus.

 

 

Heretter skal jeg sminke meg på “gammelmåten”:

…med blyanten fra Cubus…

 

Sånne nymotens påfunn er jeg ferdig med.

 

I alle fall for ei stund…