Om frykten for å avsløre sitt sanne jeg!

 

Ja, DEN frykten er det vel mange av oss som har kjent på! I møte med nye mennesker prøver vi kanskje (mer eller mindre ubevisst) å gjøre et godt inntrykk…

På en måte er det jo bra! En trenger jo ikke å vise alt det “gærne” på en gang. Da kan en jo “skremme Fanden på flat mark!”

Men: Å spille en rolle kommer det heller ikke noe godt ut av!

 

Jeg møtte Frodithen igjen i dag!

 

Sammen med DEN dama trenger jeg i hvert fall ikke spille noen rolle!

Det spiller ingen rolle hvordan jeg er, faktisk!

Kan bare senke skuldrene…

…å være så PLUMP og FJOLLETE jeg bare vil!

 

Vi koser oss med kaldgrøt (Frodith) og chiapudding på Kaffebrenneriet!

Bildet er tatt med sjølutløser, men jeg måtte støtte opp telefonen…

 

 

I denne filmen snakker jeg litt om en gang jeg nesten ble matchet med en mulig kjæreste…

…og om frykten som holdt meg tilbake!

 

 

 

Love yourself cards! (Gave på kvinnedagen!)

 

Jeg er jo med i ei kvinnegruppe som heter Female Leadership!

 

I dag var det pakkesang i posten fra Fay, som er leder i gruppa!

 

Både kortstokk og kort!!

 

 

Hilsen fra Fay! (Alle damene i gruppa fikk gave + personlig hilsen på Kvinnedagen!)

 

 

Sånn ser kortene ut på den ene siden…

 

…og slik på baksiden!

 

 

Det er i alt 64 kort i kortstokken. så her er det mange kort å kose seg med!

 

Det var med litt snop også!

Karameller…

 

Nei, jeg HAR faktisk ikke spist dem opp!!

Skal spare dem til…

 

…LØRDAGSGODT…

 

Her snakker vi…

…VILJESTYRKE!!

 

Knepet er å la være å BEGYNNE å spise av godiset!!

 

 

“Åffer en IDDIOT er det som har laga dænna arbestegninga??!!”

 

Jeg har kjøpt meg “mygg”!

 

 

Jeg vil nemlig ha bedre lydkvalitet når jeg filmer “ute i felten”.

 

Nå har jeg prøvd å montere herligheten. Den kom i tre deler + skjøteleding og adapter.

Jeg måtte ha adapter fordi jeg ikke har Iphone.

(Sa mannen i butikken, så da gjorde jeg som han sa!)

 

Tror du at jeg klarte å montere dette??

 

NEI!!!!

 

For denne arbeidstegninga er UFORSTÅELIG!

 

Det må jo ALLE skjønne!!!

Han som har utarbeidet den (Ja, det er GARANTERT en HAN!!) burde ha fått sparken!

Han må jo være KOMPLETT udugelig!!

 

Nå er jeg…

 

…sint!!

 

Jeg orker ikke å PRØVE å forstå det en gang!!

 

For:

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal feste den tøyremsa med borrelås på…

…og laaaangt mindre hvordan jeg skal feste myggen til klærne mine!

 

Prosjekt “Utefilming med mygg” er lagt på is inntil videre!

 

Det er jo trist da, at et utpreget UTEFILM – TALENT som meg skal bli stoppet…

…av sånne udugelige arbeidstegnings-makere!!

 

 

I dag har jeg forresten prøvd en ny oppskrift på hjemmelaget tomatsuppe.

Den ble god!

 

 

For jeg hadde nemlig en god OPPSKRIFT! (Du finner den HER)

Jeg brukte hvitløk og revet ingefær i tillegg, for jeg liker nemlig en litt skarpere smak.

 

Den tomatsuppe-oppskrifta er det GARANTERT en DAME som har laget!

 

Monologen om Meg&Mitt

 

Nylig kom jeg i prat med en dame…

 

Eller…

…egentlig gjorde jeg ikke det…

Det ble nemlig temmelig mye enveiskjøring…

 

Hun pratet og pratet…

…om seg og sitt!

 

Jeg prøvde å komme med noen innspill…

…men hun registrerte det tilsynelatende ikke.

 

Munnen gikk i ett kjør, og stemmen var høy og litt skingrende.

 

Etter en stund kjente jeg at jeg hadde behov for å “unnslippe”.

Da kastet hun seg straks over en annen person som satt i hennes nærhet.

 

Jeg observerte etter hvert at det nye “offeret” også begynte å føle ubehag…

…over å være gjenstand for denne intense enveiskjøringen.

Vedkommende trakk overkroppen litt vekk fra pratmakeren, blunket mye og knep munnen igjen.

 

Det er egentlig en gave å møte mennesker som denne kvinnen…

…fordi det er en påminnelse om at JEG også kan bedrive enveiskjøring i blant.

 

Jeg kan være veldig engasjert i noe…

…synes at det er morsomt…

…og ha lyst til å dele…

 

Det er ikke noe galt i det; men før eller senere må jeg huske på…

…at jeg OGSÅ er utstyrt med to ører som jeg kan lytte med!

 

Når jeg er frustrert og lei meg, kan jeg også “ta av” litt…

…og komme i skade for å bruke andre som “Søppeldunk”.

 

Av og til trenger vi en søppeldunk…

…men om vi stadig tømmer søpla vår over andre…

…vil de etter hvert skygge unna!

 

Jeg fikk vondt av kvinnen, for jeg er ganske sikker på at hun strevde litt.

Hun var fanget i sitt eget stress, og ble dermed blind og døv for alle andre.

 

 

Jeg var i Trondheim sist helg, sammen med to andre kvinner og fire menn…

Det var et “annerledes” kurs, med veldig lite fastlagt program. Det var ei nær og god helg, med mange fine samtaler!

 

Kurslederen hadde med seg denne kula:

Når det er kaos i hodet…

…kan det føles som en snøstorm oppi der…

 

Når kaoset legger seg…

…klarer vi å se verden litt annerledes…

 

Det er kjærlighet der…

…men vi blir blinde for det når vi lar oss bli oppslukt av kaos.

 

I kveld har jeg vært på Agape.

Jeg var der både på dagen tirsdag og på kvelden i går.

 

Jeg kan gå så mye jeg vil nå som jeg har full plass igjen.

Ukens tema er: “Å finne kjernen i balanse”.

 

Det aller meste i livet handler jo om det…

 

I dag er det blanke ark…

…og “Feila frå i går” hører fortida til!

 

Det handler om hvor jeg er…

…på min Mentale Stige.

 

Er det i Tankekaoset…?

 

Eller klarer jeg å se bak kaoset…

…og slippe taket i det?

 

 

 

 

Video: Angst -trollet og Bukkene Bruse…

 

Jeg går jo på et kurs som heter “Si det med video”.

 

I forrige uke skulle vi lage en video på ca 2 minutter der vi la vekt på formidlingsbiten.

Stemmeleie, intensitet, kroppsspråk og pauser. (For å nevne noe.)

Denne videoen er ikke så god rent teknisk. Jeg skulle ha brukt liggende format på mobilkameraet, for filmen ble veldig smal. Det er også mye støy fra et vannfall rett bak der jeg står.

Men:

Jeg fikk veldig god tilbakemelding fra læreren vedrørende måten jeg formidler historien på.

For meg passer det best at jeg ikke har et ordrett manus som jeg må lære utenat!

Jeg har prøvd det – og jeg blir stiv og bundet av det. Samtidig har det vært en hjelp til å holde tempoet oppe!  Rett og slett bli mer klar og tydelig uten så mange “nølepauser”.

 

Den litt friere stilen passer meg likevel best. 

 

Etter hvert har jeg lyst til å prøve meg på å intervjue folk!

Jeg har prøvd det en gang, men det var veldig lite planlagt.

Ikke hadde jeg begynt på videokurset ennå heller!

 

 

 

Karidansen blir Kamille -modell…?

 

I går ble jeg skikkelig inspirert av Annebe!

 

Modell for en dag – meld deg på da vel!”

 

Jeg VET at om jeg begynne å tenke meg om…

…så har jeg en tendens til å finne veldig mange grunner til at jeg ikke BØR…

…eller KAN!

 

Så… en knapp time etter at jeg hadde lest innlegget til Annebe, hadde jeg sendt søknad!!

Fort&Gæli!!!

 

Jeg la ved disse bildene:

 

 

 

Alle disse tre bildene har jeg vist her på bloggen før – eller i alle fall noen som ligner!

(Frodithen har vært fotograf!)

 

Hun skal forresten OGSÅ sende søknad:

Modell for en dag?

 

 

Jeg har bedrevet en del utskeielser på matfronten i det siste!

 

For to dager siden gjorde jeg DETTE:

Kjøpte en sekspakning med kokosboller…

Sånt får man ikke sixpack av i hvert fall!

 

To timer senere…

 

Ble rett og slett kvalm og uvel…

 

Hvorfor GJØR man sånt egentlig…??

 

Det ble ikke koKOSbolle…kan man vel trygt si…?

 

Og…i går fikk jeg sjokolade av Frodith!

 

 

To stk “Sjokoladekjærlighet på pinne”.

 

Frodith sa de skulle brukes i mjølk…

…og så skulle det bli deilig kakao!

 

Men hva gjør jeg?

 

Går løs med forskjæreren, og hakker løs på godsakene!

 “Je tok’n bar”!

 (Den var veldig god!!)

 

Men… Nå skal jeg spare den andre!

 

 

Dette er dagens frokost!

 

Jeg kan jo ikke risikere å gå opp en størrelse hvis jeg skal være modell i Kamille!!

 

Om jeg ikke kommer med, så er det i hvert fall moro å KJENNE noen som er med!

 

Annebe har allerede GJORT det. (Hun er proff, og har stått modell mange ganger!)

 

Nå må flere av oss Godt Voksne damene her på bloggen vise at vi tør!!!

 

 

Kom igjen damer!!

Meld dere på!!

 

 

 

 

 

Karidansen på taket (og en Frodith som byr på Fristelser!)

 

 

For et par dager siden fant jeg ut at det var litt lenge siden Frodithen og jeg hadde møttes…

…så da måtte vi jo gjøre noe med den saken!

 

Frodithen har jo vært jo på ferie i Sverige sammen med “Søsters”…

…så hun hadde med no’ rart i sekken!

 

 

“Sukkerlade”! (Frodithen frister …)

 

 

Etter møtet med Frodithen, tok jeg meg en tur opp på et tak for å filme litt…

 

Det var mye “leven” rundt meg, så lydkvaliteten er ikke topp, men slik er det når man befinner seg i sentrum av Oslo!

 

 

 

Klær…og barndomsminner!

 

Jeg hadde aldri moteklær da jeg var barn/ungdom!

Sånt var det ikke rom for i familiebudsjettet.

Denne kjolen vet jeg ikke om er hjemmesydd, men den er LOVLIG kort!

Jeg ser nokså ubekymret ut likevel! (Ca to år her.)

 

Tror at jenta ved siden av meg er et søskenbarn!

 

 

Jeg hadde flere, fine strikkeplagg som mor hadde laget.

For eksempel denne golfjakka.

Tell (verdens mest tålmodige elghund!) og Karidansen, tre år gammel.

 

Jeg stakk handa inn i pelsen hans, og klødde på omtrent samme sted hele tida…

…men Tell godtok det meste han, bare han fikk KOS!!

 

Jeg var veldig ofte snørrete.

Ermet på denne jakka var innimellom helt STIVT, på grunn av at jeg drog armen under nesa når snørrbremsen ble for sjenerende!

 

 

 

En annen hjemmestrikket golfjakke! Dessuten hjemmeklippet pannelugg!

 

Dette er en “Rekonstruert” første skoledag!

Det var storebror som tok de fleste bildene.

 

 

I sommer fant mor fram dette bildet:

Her har jeg på meg et semsket skjørt som jeg husker godt!

Jeg syntes det var VELDIG fint, og var utrolig stolt av det!

 

Dette var før jeg fikk tannregulering.

Jeg hadde kraftig overbitt på grunn av at jeg hadde “brukt sutter’n”!

(Sugd på tommelfingeren.)

 

 

 

Lever du med “Forbehold”?

 

 

Det har i alle fall JEG gjort…

Det har ligget mye frykt for ikke å mestre bak dette.

Dessuten: Masse frykt for avvisning!

 

 

 

I dag la kursleder ut Modul 5 i videogruppa.

(Jeg hadde ikke gått inn på den ennå da jeg tok dette opptaket!)

 

Det vi hovedsakelig skal jobbe med denne uka, er hvordan vi framstår “på skjermen”.

Vi skal “nå gjennom ruta” og ha særskilt fokus på stemmebruk! 

Her har jeg en vei å gå – det ser jeg helt klart!

 

Det er moro å se hvordan budskapet endrer seg ettersom Eva Charlotte Stenset (kursleder og tidligere programleder i tv) varierte stemmen: Hun brukte samme tekst fem ganger – men det virket nesten som fem ulike manus. Hovedsakelig var dette altså på grunn av at hun varierte stemmebruken i de ulike opptakene!

 

Jeg legger også merke til at jeg bruker ordet “veldig” alt for mange ganger i videoen.

Men:

Jeg hadde ikke manus! Det er viktig å ha det – og i hvert fall ikke hvis man skal lage en proff video!!

Stemmen høres litt skarp ut, men jeg ble visst litt ivrig! Mye å huske på!

Uansett føler jeg meg tryggere foran kameraet nå enn jeg gjorde i begynnelsen da jeg la ut videoer…

…så det går framover!

 

Denne gangen hadde jeg med med det store, sammenleggbare stativet jeg har kjøpt, slik at jeg kunne ha hendene fri. Dessuten er det litt godt at mobilkameraet står støtt og stabilt.

 

Etter hvert som jeg lærer mer, blir det morsommere å holde på med det også! 

 

Temaet i videoen er altså det med “å leve med forbehold” på ulike måter…

 

 

 

 

 

Klare alt sjøl…eller?

 

Jeg liker jo å være sjølhjulpen og sjølstendig…

 

Det gir meg en viss kontroll. føler jeg…

 

…eller…?

 

Nei, det er faktisk ikke alltid slik!

For det kan bli mye frustrasjon ut av det…

…og en følelse av stillstand.

 

Jeg bruker nemlig veldig mye tid på å sitte å fikle og streve med ting alene…

…kanskje særlig det som går på det tekniske!

 

Det stopper seg stadig vekk…

 

Nylig snakket jeg med ei venninne…

Hun sa at hun følte seg litt i Limbo-land…

Da kjente jeg at jeg også befinner meg en del i det landet…

Faktisk så omgås jeg ganske mange “Limbo-lendinger” for tida.

 

“Vis meg dine venner…”

 

I dag har jeg gått tur i Vigelandsparken…

Jeg har tenkt en del mens jeg har tittet på skulpturer og tatt noen bilder…

 

Trærne speiler seg i vannet bak Den Ubesluttsomme…

 

Frihet…På spranget…Litt uten fotfeste…

 

Hmmm… hva nå da…?

 

Noen ganger er det nødvendig å søke hjelp hos noen som kan ting du ikke mestrer så godt sjøl.

Det kan lønne seg rett og slett!

 

Så…

…nå har jeg tatt ett skritt i retning av det!

 

Foreløpig koster det ikke noe…

Jeg må bare finne ut mer, og se hva det kan innebære før jeg går videre med det!