(Dette innlegget TRODDE jeg at jeg hadde lagt ut til publisering på morgenkvisten i dag…… Jeg er bare grytidlig oppe hvis jeg MÅ, så derfor la jeg det på “publiseringsvent” da jeg la meg i går. Nå ser jeg at det er flere som har kalt dama for “Dråpedronning”, og det bekrefter jo bare at hun er en ekte “Dråpemesterfanger”.)
………har vel tatt bilde av seg på Besseggen eller Prekestolen?
ITTE JE!!!!!
Ikke vil jeg hoppe i fallskjerm heller!
Det er ikke så viktig for meg å utfordre meg sjøl på sånne ting, for jeg føler ikke at denne typen frykt begrenser min livsutfoldelse i vesentlig grad!
Men : Jeg har altså høydeskrekk!
Jeg har litt klaustrofobi også. Det betyr at jeg ikke er så veldig tøff når det kommer til å kjøre heis……
Klaustrofobien gjør også sitt til at jeg ikke får vasket bilen min så ofte om vinteren.
(I sommerhalvåret vasker jeg med høytrykkspyler – automatene som er ved en del av bensinstasjonene.)
Jeg sliter med å sitte inne i vaskeautomatene.
Jeg begynner fort å hyperventilere, og har gjerne høy skulderføring helt til døra åpner seg der fremme…..
Det går bedre hvis det er noen sammen med meg i bilen……….
………men det er litt dumt å ringe og spørre :
“Hei, jeg har lyst til å invitere deg med på en tur i vaskeautomaten i dag! Har du kjempelyst til det eller?”
Jeg kan jo lokke med en tur på kafe etterpå kanskje?
Eller………
………så kan jeg jo lure med meg personen inn i vaskeautomaten FØR vi skal noe annet….
“Du, jeg kom på at jeg bare er NØDT til å få vasket bilen før vi drar på………”
De få gangene jeg har presset meg til å sitte inne i en sånn automat alene, har jeg notert ned telefonnummeret som står på veggen i vaskerommet FØR jeg har kjørt helt inn i automaten. Da kan jeg ringe til de som jobber på bensinstasjonen, slik at de kan redde meg ut hvis maskineriet stopper midt i vaska!
Jeg har vurdert å tilby meg å betale litt for å få noen til å kjøre inn bilen og sitte der i mitt sted…….
…….men det er så forbannet FLAUT………..
…….så da har jeg heller møkkete bil!!!!
Jeg har legeskrekk!
Jeg har tannlegeskrekk, også!
Tannlegen får ikke lov til å NÆRME seg med boret før han har satt bedøvelse!
En gang var det en tannlege som ble irritert fordi jeg ville ha bedøvelse bare for å bore et bittelite hull!
“Hvordan gikk FØDSLENE dine, da?” sa han litt snurt, mens han motvillig gjorde i stand sprøyta.
“Døm gikk bra døm”, svarte Karidansen. (Egentlig hadde han ikke noe med det!)
Tenk det, sann…..for jordmødrene sa at jeg var både sterk og tøff, de så!
Det kommer an på TYPEN smerte!!
Så : Jeg ER ingen redd og pysete liten stakkar!
Jeg er modig på MIN måte!
Vi har alle våre fobier og “svake” sider, men INGEN er bare redd og unnvikende på ALLE områder…….
DET er jeg faktisk overbevist om!
Her utfordrer jeg høydeskrekken min!!
Jeg har på meg skoletter med HÆL……..
……. og attpå til står jeg på ETT BEN på bade – skammelen!
Det er bare så synd at det ikke kommer fram at den skammelen er MINST 20 cm høy!!
Snakk om å utfordre seg sjøl, altså!!!
Det andre formålet med dette bildet er for øvrig å vise fram de nye skolettene.
De var på salg, så jeg ga bare 150 kr. for dem!
Sånne er kjempelekre til både bukser og skjørt, synes jeg!!
Jeg har tidligere skrevet om den gangen jeg var til håndanalyse (kiromanti) hos Torkil Kjelstrup.
Dette var i 2012; rundt den tida det siste kjæresteforholdet mitt ble avsluttet.
Det hadde vært veldig mye fram og tilbake, og jeg var nok litt ekstra søkende i den perioden………
Det var mye tvil, håp frustrasjon og KAOS i følelseslivet.
Den ene dagen hadde jeg trua på forholdet………
…… den neste var det helsvart……….
Slik jeg var da, tror jeg vel egentlig at den mannen jeg kunne ha fungert sammen med……….
………knapt nok var å oppdrive!
Det var for mange ubearbeidede mønstre å jobbe med.
(Men jeg ønsker meg ikke tilbake til NOE av det som har vært……)
Torkil Kjelstrup (bilde fra nettet)
Jeg har et CD – opptak (ca en time) som jeg hører på en gang i blant……
Kjelstrup sa at jeg var et følelsesmenneske………
…..nærmest som en dupp………
…..som gikk opp og ned hele tida……
Jeg hadde lett for å bli sint og fornærmet………sa han.
Han hadde rett i det!
Men……dette er noen år siden, og jeg har jobbet en del med saken siden den gangen!
Jeg er fortsatt et følelsesmenneske…….
Det vil jeg alltid være…..(Vi er vel det alle sammen, men sjølsagt i varierende grad.)
Jeg har imidlertid blitt flinkere til å stille spørsmål når det er noe jeg ikke forstår, eller hvis jeg lurer på om jeg har misforstått eller feiltolket!
Torkil Kjelstrup sa at jeg var avhengig av å kunne omgås folk som tålte sine egne følelser.
“Da vil de også tåle dine; og i så fall gir du av deg sjøl…….
……i bøtter og spann!”
JA….slik er det!!
Så……….
….. en eventuell kjæreste må altså være i stand til å tåle, og vedkjenne seg, sine egne følelser…….
……på godt og vondt!
Det nytter ikke med en som bare vil ha :
“Ei som er snill og grei, og gla’ ti’ meg!”
Hæin kæin itte vara “skuggredd”!
Torkil tok meg på kornet!
Jeg har oppsøkt flere “alternative”, og han er en av de dyktigste jeg har vært i kontakt med!
Da jeg skulle hente ved i skålen i kveld, synes jeg området rundt porten (som fører inn til hagen her og leiligheten jeg bor i) var så utrolig fint!
Da ble det et bilde……….
Det er Karidansen som har satt spor i snøen…….
Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å lukke porten etter meg, og tok derfor også noen bilder der porten var lukket….
Så syntes jeg det var litt fin symbolikk i det at porten sto åpen. Derfor valgte jeg å bruke ett av de bildene.
Jeg er i ferd med å slippe nye mennesker inn i livet mitt, (Og innafor porten). Da må jeg våge å gå noen skritt fram og bevege meg UTENFOR porten også!
Dere som jevnlig er innom bloggen min, begynner antagelig å bli ganske “mettet” av alt kjærestepratet!
Ha meg unnskyldt!
Jeg diskuterer nemlig høyt med meg sjøl!
Jeg kan ikke love at jeg slutter med det første……
……… men jeg lover at jeg skal skrive om andre ting…..
….eller famle seg fram – og våge å utforske terrenget UTEN kart!
Noen ganger må veien bli til mens man går……..
Man tvinges til å tenke nytt, fordi forutsetningene endrer seg!
Dette gjelder i mange sammenhenger i livet.
Det er gjerne når vi må føle oss fram uten kart og kompass at vi utvikler oss mest som mennesker.
Det kan være svært smertefullt, men i ettertid ser vi ofte at det var en slags mening med det!
Jeg tenker sånn i forhold til at jeg har begynt å lete etter en kjæreste også.
Jeg ser at jeg har laget meg et kart.
Det kartet har jeg laget ut fra de erfaringene jeg har hatt……..
Noen av erfaringene har jeg tatt lærdom av……..på en sunn måte……..
Så er det noe med å gå opp nye stier……
Det vil si :
Gi noe en sjanse i stedet for å avfeie det, fordi det kan minne bittelittegranne om noe jeg har opplevd før….
Jeg skal gi noen eksempler :
En mann er helt åpen og ærlig om at hans mål på sikt er å finne en samboer/ektefelle!
DA ringer alarmklokka hos Karidansen :
“Å, jasså du, så du vil ha deg “Et kvinnfolk i huset!!”
Og så er det fell omtrent det samma åssen a’ ER – bære det er et kvinnfolk??”
Med andre ord :
Jeg trekker ALTFOR raske slutninger og konkluderer ut fra disse UTEN egentlig å ha noe grunnlag for det.
Selvfølgelig KAN jeg ha rett, men jeg kan også avskrive en kar som kunne ha vært en veldig god match fordi jeg avfeier ham på et altfor tynt grunnlag………
Jeg ser den!!!!
Forventninger kan være litt skumle……….
Man kan ha for høye og urealistiske forventninger……
Man kan også ha en veldig negativ og forutinntatt holdning…….
Begge deler kan stenge for veldig mye godt!
Jeg vil dele ei novelle jeg skrev for et drøyt år siden……….
…….lenge før jeg tenkte tanken på å lete etter en kjæreste igjen!
