Gudinne – weekend…..!!!!

 

 

Da jeg nærmet meg rommet………

…..og skimtet det som foregikk innafor døra………

 

……kjente jeg at hjertet sank i brystet på meg………

 

“DÆTTA  blir i MÆSTE laget” ….tenkte Karidansen…….

 

Joda, jeg har vært på mange rare kurs……..

…….men DETTE så ut til å ta KAKA…..

…….og VEL så det!!!

 

Det meste av gulvet var dekket av rosa papir…………

Det samme gjaldt bordene som sto oppstilt langs veggene……..

 

…….men DET var nå så sin sak!

 

Verre var det å se  “Mottaksapparatet av Skrullete Kjerringer” som sprang rundt med rosa boaer, rosa englevinger, og gullkroner………

……… fniste, snakket høyrøstet og oppførte seg temmelig “teatralsk”.

 

“Dætta blir ei ornt’li KRAMPE – HÆLJ!” (Gudameisåfestligvihardetliksom)………

………tenkte Karidansen………….

“……..men je har nå meldt meg på dætta fjollerie’

……….så je får fell væra me’ på noten’ på ett vis…….

……….og prøve å stå løpet ut!”

 

 

Nærmere ett og et halvt døgn senere………….

……..var det ei opprømt, glad og fornøyd dame som satte seg i Passaten og kjørte hjem……..

 

Dette var ei skikkelig “påfyllshelg!!”

Gnistrende, spennende foredrag av kursholdere…….

…….som IKKE er redde for å by på seg sjøl.

 

Fantastiske, Frimodige, Frodige (Og litt SmåFrekke) Fay (Skandsen)!

(Den ene av kurslederne!)

 

Den Ambisiøse, Administrerende (og Artige) Anne Brenneng.

(Også kursleder.)

 

OG hennes nydelige datter…..


……..Assisterende, Alveaktige Amina

(Englevingene fikk hvile i stolen for anledningen, men gullkrona er på plass!)

 

Interessante diskusjoner, åpenhet, gråt, latter……….

……….og godt kvinne -fellesskap!

 

Vi trenger slikt, jenter!!!

 

Det var så mange FLOTTE; MODIGE damer der!!

Kvinner som hadde realisert noen drømmer………….

……..og som ønsket å realisere flere…….

 

Det handlet ikke nødvendigvis om de STORE “IMPONERENDE” tingene….

Det handlet like mye om “Å finna seg sjæl” og om hvordan man ville leve livet sitt!

 

Denne kursdeltageren hadde komponert og sydd kjolen sin sjøl.

 

Ser du at den er laget av………

 

 

 

…………………SLIPS!!!?

 

 

Hun hadde også sydd seg kåpe!

Flott – ikke sant?? (Helt i stil med håret hennes……

……..OG omgivelsene!)

 

 

 

Jeg er helt sikker på at jeg treffer igjen mange av damene!!

Jeg har nemlig meldt meg på et opplegg som medfører at jeg skal delta på flere slike kurs i 2017!

 

Det blir spennende å komme til “FayHouse” i Sandvika……..

 

Jeg skal lære masse, utvide nettverket mitt……..

…..LEKE……

…..og, ikke minst, VÅGE mer…….

…..i 2017!!

 

I stedet for bare å tenke :

“En hell anna gong, (men je vet itte helt å’ ti’) skar je…………..”

 

Karidansen i Gudinne-modus!

(Bildet er ti’in  inne på do…..

…..men DET gjør fell itte no’???)

 

 

 

 

Med eller uten klær? (Hos “Fotografen”)

 

Når man er i “date-modus”, så må man jo ha noen bra bilder av seg sjøl.

Det holder ikke bare med “selfies foran baderoms-speilet!”

Her om dagen “bestilte” derfor Karidansen fotografering hos ei god venninne.

Henne er jeg er avslappet og trygg på, så da tenkte jeg at jeg ville klare å se nokså naturlig ut!

 

Jeg stakk derfor innom henne rett før jeg skulle på jobb.

Først ville jeg sjølsagt informere henne litt om hva jeg TENKTE i forhold til fotograferinga! 

 

Karidansen har lett for å tenke MYE i MANGE sammenhenger……………..

……. og ofte kommer tankene hennes rett ut av munnen – UTEN noen form for “filtrering”!

“Je tenkte vi kunne ta no’n bilder ute, MED klær tel slutt, je!”

Da fikk venninna mi latterkrampe!

 

Det fikk jeg også, da det gikk opp for meg hva jeg hadde sagt!!!

 

Nå ble det ingen bilder utendørs. Det ble bare tatt bilder inne………

…….MED KLÆR!!!

 


Portrett!!


Helfigur! (Je posserer som bæst je kan, altså!!)


Å trur døkk?  Fell kara som fluer når døm ser dætta????

 

 


 

“Vil kanskje ha barn”?

 

 

Da jeg tok personlighetstest, før jeg laget meg profil på “Elitesingles”, måtte jeg svare på spørsmål vedrørende barneønske.

For mitt vedkommende var svaret ganske innlysende : 

Når man har tre barn, og den yngste er 18……

……og man sjøl nærmer seg 54…….

……og er kvinne……..

 

……så sier det seg sjøl!

 

Verken viljen eller evnen til å “reprodusere” er lenger til stede!

 

Dætta er je ferdi’ me’!

 

 

Det som forundrer meg, er hvor mange menn det finnes i min aldersgruppe…….

……som har valgt alternativet :

“Vil kanskje ha barn”.

Når en mann har passert 50 med god margin, og likevel ikke er helt fremmed for å starte opp med bebisser igjen……..

……..da må jo det bety at han OGSÅ er åpen for at han skal finne ei dame som er MINST 10 år yngre?

 

Fruktbarheten for oss damer går jo drastisk ned etter at vi har fylt 40…..

 

Generelt virker det som om menn flest helst vil ha yngre damer.

Noen vil også gjerne ha SVÆRT mye yngre damer!

 

De må jo ha lov til å ØNSKE seg det, men for hver 55 – årig mann som vil ha ei dame på 40, må det også finnes ei dame på 40 som vil ha en mann på 55!

 

Personlig ønsker jeg ikke å ha en kjæreste som er mye yngre enn meg!

Jeg er også skeptisk til å involvere meg i en som er veldig mye eldre enn meg.

Derfor har jeg satt “50-59 år” som ett av søkekriteriene.

Nå kan det jo hende at min “Supermatch” kan være både 45 og 65, men jeg vil helst ha en som er noenlunde jevnaldrende.

 

På ett vis er det nok lettere for godt voksne menn å finne en partner enn det er for oss godt voksne kvinner. 

Statistisk sett lever jo også menn kortere tid enn kvinner…….

Men : Svært mange damer på min alder er blitt ganske bevisste på hva vi vil ha.  

Ser vi at dette ikke er mulig å finne, så velger vi heller å fortsette å være single.

 

Mitt inntrykk er at det er flere menn enn kvinner som ønsker å bo sammen med sin partner.

Kanskje er de da mindre “Kravstore”, fordi de ikke har lyst til å være alene i hverdagen?

 

Jeg har tidligere gitt ganske klart uttrykk for at jeg ønsker å være særboer.

Jeg har vært temmelig SKRÅSIKKER faktisk……..

Jeg ler litt når jeg leser blogginnlegg som jeg skrev for ikke så veldig lenge siden…..

 

For : Når jeg først er i gang med en prosess som dette, så begynner jeg å reflektere på en litt annen måte……

Det er liksom ikke BARE teori lenger……….

 

Uansett flytter jeg IKKE sammen med en mann fordi jeg ikke orker tanken på å bo/leve alene………

…….. for akkurat DET vet jeg at jeg takler!

Om jeg noen gang skulle gå til det skrittet å bli samboende/gift igjen, så har jeg i alle fall brukt god tid til å tenke nøye i gjennom……..

……..at jeg mener at nettopp DET er det rette å gjøre!

 

Fordi…………

………det bare STEMMER mellom ham og meg………….

………og fordi vi begge føler at vi ønsker å dele hverdagene med hverandre.

 

Om ett år……..

……skriver kanskje Karidansen at hun har flyttet til FINNMARK……..

……og GIFTET SEG??

 

Skjønt….jeg TROR det ikke!

 

Men……

…….en vet aldri med sånne småsprø, dansende damer! 

 

Karidansen, slik som bloggvenninne FRODITH ser meg!

 

 

 

En historie om Frykt…….og “Fissjing”…..

 

Dette skjedde for ca 15 år siden:

 

Karidansen og alle tre unga er på helgebesøk hos Mormor, altså moren til Karidansen.

På formiddagen går alle sammen, pluss broren til Karidansen og hans familie ned til Glomma.

De tar en liten tur ut på “Øya”.

Det går an å vasse over dit når elva er lita, men denne gangen tar de båt. 

Det blir også tid til litt fisking (Eller “fissjing” som vi sier på vår dialekt).

Alle koser seg skikkelig…..ikke minst Karidansens yngste sønn. (Den gangen 3 år gammel)

 

Noen timer senere, da alle er vel hjemme hos mormor igjen, oppdager de voksne at minstemann er søkk borte!

Leteaksjon igangsettes!

Det er Karidansen som oppdager at grinda ved jernbaneovergangen er halvåpen……

Hun vet at de lukket den da de gikk opp igjen fra elva, men nå er kroken løftet av……….

 

Hun er helt nummen da hun står og stirrer nedover åkeren……….

Han er ikke å se……..

Er det virkelig mulig at han kan ha gått de 3 – 400 meterne ned til elva alene??

Mormor sier at Karidansen må bruke sykkel ned dit. Det nytter ikke å kjøre bil, og å gå tar lengre tid.

Mens Karidansen tråkker nedover, så fort hun er i stand til, føles det som om hun befinner seg inne i ei slags “uvirkelighetsboble”……

Hun er så redd som hun knapt kan huske å ha vært noen gang!!

 

Da hun nærmer seg elveleiet, hører hun stemmen hans!

Han er SINT!!

Hun slenger sykkelen fra seg, og springer det siste stykket ned til elva.

 

Der……

…….i båten som er fortøyd og som flyter noen meter ute i vannet…….

…….er det en liten pjokk som henger over båtripa

“Fissje!………FISSJE!!”, roper han.

 

Litt unna båten flyter et rødt spann. Det har han mistet, mens han har “Fissjet”….. 

Nå prøver han å strekke seg over båtripa for å få tak i det.

 

DET får han ikke holde på med lenge!!!

Karidansen jumper ut i båten og får tak i Den Håpefulle.

Med en sprellende, sint liten fyr under armen, kommer hun seg på land igjen.

 

Spannet gir hun blaffen i å prøve få tak i, og DET er det en som SLETT ikke er noe særlig fornøyd med!!

Han fortsetter å rope “FISSJE!” der han sitter på bagasjebrettet på mormors sykkel……….

……..mens de triller oppover mot garden igjen!

 

I stuevinduet står broren til Karidansen med kikkert for å følge med på hva som skjer nede ved elva.

Han varsler en engstelig Mormor om at Karidansen har fått med seg en passasjer bakpå sykkelen på turen opp igjen!

 

 

Jeg er langt fra noen ivrig storfisker……..

……..men DENNE gangen fikk jeg altså flott “fangst”.

Han er faktisk født i fiskenes tegn også!!

 

 


“Fiskeren” ……

 (Her rundt 4 – 5 år gammel, og med dvergvedderen “Nussi” “Rideren”)

 

 

“Dråpedronninga” fyller 50!

 

(Dette innlegget TRODDE jeg at jeg hadde lagt ut til publisering på morgenkvisten i dag…… Jeg er bare grytidlig oppe hvis jeg MÅ, så derfor la jeg det på “publiseringsvent” da jeg la meg i går. Nå ser jeg at det er flere som har kalt dama for “Dråpedronning”, og det bekrefter jo bare at hun er en ekte “Dråpemesterfanger”.)

 

 

Hun tar de mest fantastiske dråpebilder………

Blir rent poetisk av sånt…….

 

 

Hun har tre sjarmerende, og ytterst fotogene,  dvergpinschere!!

Morn, du!  

 

Hun virker som ei varm, vennlig og omtenksom dame, som ofte “stikker innom” og legger igjen en hyggelig kommentar!!!

 

Jeg snakker sjølsagt om “dvergpinschereimitthjerte” – bloggeren, eller Toini, som hun heter!!

 

I dag fyller hun 50!!!

Gratulerer så mye med dagen,Toini!

 

(Bildene har jeg, ærlig og redelig, “knabbet” fra bloggen til Toini…..

……… og jeg har tatt meg den frihet å forminske dem……..)

 

 

Jeg vil aldri gå Besseggen!

 

 

Alle som vil gi inntrykk av å være litt sporty og tøffe……..

………har vel tatt bilde av seg på Besseggen eller Prekestolen?

 

ITTE JE!!!!!

 

Ikke vil jeg hoppe i fallskjerm heller!

Det er ikke så viktig for meg å utfordre meg sjøl på sånne ting, for jeg føler ikke at denne typen frykt begrenser min livsutfoldelse i vesentlig grad!

Men : Jeg har altså høydeskrekk!

 

Jeg har litt klaustrofobi også. Det betyr at jeg ikke er så veldig tøff når det kommer til å kjøre heis……

Klaustrofobien gjør også sitt til at jeg ikke får vasket bilen min så ofte om vinteren.

(I sommerhalvåret vasker jeg med høytrykkspyler – automatene som er ved en del av bensinstasjonene.)

Jeg sliter med å sitte inne i vaskeautomatene.

Jeg begynner fort å hyperventilere, og har gjerne høy skulderføring helt til døra åpner seg der fremme…..

 

Det går bedre hvis det er noen sammen med meg i bilen……….

………men det er litt dumt å ringe og spørre :


“Hei, jeg har lyst til å invitere deg med på en tur i vaskeautomaten i dag! Har du kjempelyst til det eller?”

Jeg kan jo lokke med en tur på kafe etterpå kanskje?

 

Eller………

………så kan jeg jo lure med meg personen inn i vaskeautomaten FØR vi skal noe annet….

“Du, jeg kom på at jeg bare er NØDT til å få vasket bilen før vi drar på………”

 

De få gangene jeg har presset meg til å sitte inne i en sånn automat alene, har jeg notert ned telefonnummeret som står på veggen i vaskerommet FØR jeg har kjørt helt inn i automaten. Da kan jeg ringe til de som jobber på bensinstasjonen, slik at de kan redde meg ut hvis maskineriet stopper midt i vaska!

Jeg har vurdert å tilby meg å betale litt for å få noen til å kjøre inn bilen og sitte der i mitt sted…….

…….men det er så forbannet FLAUT………..

…….så da har jeg heller møkkete bil!!!!

 

Jeg har legeskrekk!

Jeg har tannlegeskrekk, også!

Tannlegen får ikke lov til å NÆRME seg med boret før han har satt bedøvelse!

 

En gang var det en tannlege som ble irritert fordi jeg ville ha bedøvelse bare for å bore et bittelite hull!

“Hvordan gikk FØDSLENE dine, da?” sa han litt snurt, mens han motvillig gjorde i stand sprøyta.

“Døm gikk bra døm”, svarte Karidansen. (Egentlig hadde han ikke noe med det!)

Tenk det, sann…..for jordmødrene sa at jeg var både sterk og tøff, de så!

 

Det kommer an på TYPEN smerte!!

Så : Jeg ER ingen redd og pysete liten stakkar!

Jeg er modig på MIN måte!

Vi har alle våre fobier og “svake” sider, men INGEN er bare redd og unnvikende på ALLE områder…….

DET er jeg faktisk overbevist om!

 

 

Her utfordrer jeg høydeskrekken min!!

 Jeg har på meg skoletter med HÆL……..

……. og attpå til står jeg på ETT BEN på bade – skammelen!

 

Det er bare så synd at det ikke kommer fram at den skammelen er MINST 20 cm høy!!

Snakk om å utfordre seg sjøl, altså!!!

 

Det andre formålet med dette bildet er for øvrig å vise fram de nye skolettene.

De var på salg, så jeg ga bare 150 kr. for dem!

Sånne er kjempelekre til både bukser og skjørt, synes jeg!!

 

 

 

“En som tåler sine egne følelser!”

 

 

Jeg har tidligere skrevet om den gangen jeg var til håndanalyse (kiromanti) hos Torkil Kjelstrup.

 

Dette var i 2012; rundt den tida det siste kjæresteforholdet mitt ble avsluttet.

Det hadde vært veldig mye fram og tilbake, og jeg var nok litt ekstra søkende i den perioden………

Det var mye tvil, håp frustrasjon og KAOS i følelseslivet.

 

Den ene dagen hadde jeg trua på forholdet………

…… den neste var det helsvart……….

Slik jeg var da, tror jeg vel egentlig at den mannen jeg kunne ha fungert sammen med……….

………knapt nok var å oppdrive!

 

Det var for mange ubearbeidede mønstre å jobbe med.

(Men jeg ønsker meg ikke tilbake til NOE av det som har vært……)

 

Torkil Kjelstrup (bilde fra nettet)

 

Jeg har et CD – opptak (ca en time) som jeg hører på en gang i blant……

 

 

Kjelstrup sa at jeg var et følelsesmenneske………

…..nærmest som en dupp………

…..som gikk opp og ned hele tida……

 

Jeg hadde lett for å bli sint og fornærmet………sa han.

Han hadde rett i det!

 

Men……dette er noen år siden, og jeg har jobbet en del med saken siden den gangen!

Jeg er fortsatt et følelsesmenneske…….

Det vil jeg alltid være…..(Vi er vel det alle sammen, men sjølsagt i varierende grad.)

Jeg har imidlertid blitt flinkere til å stille spørsmål når det er noe jeg ikke forstår, eller hvis jeg lurer på om jeg har misforstått eller feiltolket!

 

Torkil Kjelstrup sa at jeg var avhengig av å kunne omgås folk som tålte sine egne følelser.

“Da vil de også tåle dine; og i så fall gir du av deg sjøl…….

……i bøtter og spann!”

 

JA….slik er det!!

 

Så……….

….. en eventuell kjæreste må altså være i stand til å tåle, og vedkjenne seg, sine egne følelser…….

……på godt og vondt!

 

Det nytter ikke med en som bare vil ha :

“Ei som er snill og grei, og gla’ ti’ meg!”

 

Hæin kæin itte vara “skuggredd”!

 

Torkil tok meg på kornet!

Jeg har oppsøkt flere “alternative”, og han er en av de dyktigste jeg har vært i kontakt med!

Da jeg skulle hente ved i skålen i kveld, synes jeg området rundt porten (som fører inn til hagen her og leiligheten jeg bor i) var så utrolig fint!

Da ble det et bilde……….

Det er Karidansen som har satt spor i snøen…….

Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å lukke porten etter meg, og tok derfor også noen bilder der porten var lukket….

Så syntes jeg det var litt fin symbolikk i det at porten sto åpen. Derfor valgte jeg å bruke ett av de bildene.

Jeg er i ferd med å slippe nye mennesker inn i livet mitt, (Og innafor porten). Da må jeg våge å gå noen skritt fram og bevege meg UTENFOR porten også!

 

Dere som jevnlig er innom bloggen min, begynner antagelig å bli ganske “mettet” av alt kjærestepratet!

Ha meg unnskyldt!

Jeg diskuterer nemlig høyt med meg sjøl!

Jeg kan ikke love at jeg slutter med det første……

……… men jeg lover at jeg skal skrive om andre ting…..

……….innimellom!

 

Karidansen i Hoppeland!

 

Karidansen er på juletrefest i embets medfør………

(Karidansen har en jobb som medfører at hun skal hjelpe/veilede “Våre Små Søsken” med deres ulike behov og utfordringer.)

 

Før det serveres kaffe og kaker, er det gang rundt juletreet. 

“Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann……….”

 

Bak Keyboardet styrer en kar med Rusten Røykerøst hvilket “land” vi skal høre hjemme i……….

 

Det første landet er  :

“Hoppeland”.

Da Karidansen har hoppet noen hopp……..

……. kjenner hun at det var lidderlig dumt at hun ikke var på do og tisset……..

……..FØR hun ble med på moroa……

 

Derfor sukker hun lettet da hoppeverset er over!

 

Men………

…………han bak keyboardet synes nok det er moro å se på den brokete forsamlingen som spretter i hoppsa – utakt rundt juletreet…….

Han vil ha MER……..

…. av det samme!!!

 

“Jeg hører hjemme i HINKELAND I HINKELAND…………………

………..HJEEEEEEEELP !!!!! I HINKELAND……….”

 

Noe så dårlig gjort!!!!!

Han kunne i det minste ha tatt et rolig vers i MELLOM “HOPPEland” og “HINKEland”, da vel???

 

“KNIPE – land” hadde vært helt PERFEKT, faktisk…..

…..slik at Karidansen hadde rukket å “ta seg inn” mellom slaga…….

 

Slik det nå ble, kunne hun bare prise seg lykkelig over EN ting :


At hun hadde på seg…………………..

 

…….. TRUSEINNLEGG!!!

 

 

For ordens skyld :

Innlegget er IKKE sponset!

 

 

 

Vakkert ute……..og inne……

 

Kong Vinter har pyntet ute………


(Bilde fra hagen utenfor leiligheten som jeg leier)

Sjøl om han ikke har vært så raus med snø – dekoren denne Vinteren, så er det vakkert lell!

 

 

Karidansen har pyntet inne……..

 

Jeg fant ut at jeg “måtte” lage et par dekorasjoner…….

Det ble så tomt her…….

…….nå som jula er ryddet vekk!

 

Om å “Sitta Kjærest’ På en Stol”…….

 

De fleste har vel prøvd det?

Det kan føles ganske skummelt………

Blir jeg “godtatt av slekta”……..

…..eller?

 

Ingen av mine trofaste bloggvenner har vel klart å UNNGÅ å få med seg at Karidansen er på vei ut i verden for å finne kjærligheten……..

………på nytt?

I den anledning har hun jo med seg noen erfaringer fra fortida…..

 

 

Karidansen er på besøk hos kjæresten for aller første gang. De har blitt kjent via ei nettside. De har korrespondert via e-post og snakket i tlf i noen uker. Dessuten har de hatt et par “Dates”.

De bor et stykke unna hverandre, og har unger boende hos seg annenhver uke begge to.

Derfor er det begrenset hvor mye tid de har til å treffes.

Men……nå er det altså ENDELIG Gudskjelov-kvelden!

 

Karidansen har kjørt et godt stykke på glatte vinterveier, og er både litt sliten og spent da hun møter kjæresten på en bensinstasjon i sentrum. Han kjører foran og viser vei det siste stykket.

Han har gjort det så koselig til hun kommer; tent levende lys og forberedt et godt måltid!

 

Hun gleder seg til ei koselig helg…….

Bare HUN og HAN…….

…… som skal bli bedre kjent……

 

Da hun har vært der et par timer, ringer telefonen hans.

Dattera (Som er 18-19 år, og som har flyttet hjemmefra) og hennes kjæreste vil komme innom og hilse på. 

Han smiler bredt : “Nå er det visst ei som er nysgjerrig!”

 

Karidansen kjenner på en liten klump i magen.

Skal hun hilse på en av unga allerede den FØRSTE kvelden hun er hos ham??

 

Litt etter dukker de opp……..

……og snart kommer jammen også den eldste sønnen hans på besøk!

 

Karidansen sliter en del med angst……….

 

Hun klarer ikke å slappe av.,……….

……..og så skjer det som har så sørgelig lett for å skje :

Hun skravler og ler og er liksom så VELDIG kul og hjertelig……………

 

Etter at de har reist, føler hun seg ganske ubekvem……..

……mens han virker blid og fornøyd……….

 

 

Av og til er det greit å være litt i forkant.

Om det ikke er mulig å unngå at familien kommer for å få stilt nysgjerrigheta så fort som mulig, så får man heller la være å møtes hjemme hos hverandre helt i starten.

MEN :  

Det aller beste er om de to (som det i første rekke gjelder) kan snakke om sånne ting på forhånd………..

………..og kanskje formidle til hver sine familier at de vil vente med å presentere kjæresten………

Rett og slett be omverdenen om vise litt tålmodighet og la dem være i fred i starten!!

 

Det finnes ingen FASIT på sånt. For noen føles det naturlig å hilse på kjærestens familie omtrent med det samme.

Og kanskje føler begge parter at den tryggheten ER der ganske fort?

 

I dag er angsten langt fra min “Akk, så Trofaste Følgesvenn” lenger!

 

Jeg er imidlertid klar på at jeg ønsker å bli kjent med HAM, og la forholdet få utvikle seg litt, FØR jeg blir introdusert for familie og vennekrets.

Jeg er ikke et slags TROFE som skal vises fram før jeg får sukk for meg!

 

Jeg vil også vente med å trekke en ny kjæreste inn i min familie og vennekrets til vi begge føler at dette forholdet er noe mer enn et lite blaff!

 

Dette vil jeg formidle til en eventuell ny kjæreste FØR jeg risikerer………

……..å stå i midt det “Med begge bena”!

 


Det er godt å bli “Tatt inn i varmen”…….

….. men man trenger ikke å gå rett inn i “Løvens Hule” med en gang!