Jeg skrev en gang et innlegg om :

Å Dvele ved gammal Dritt……..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ikke positivt Å Dvele ved Gammal Dritt……..

……..men det er viktig å kjenne på vonde følelser i blant – i stedet for å flykte fra dem!

Onsdag i forrige uke fikk jeg altså “Kurven” av en mann som jeg egentlig skulle ha møtt for første gang nå i helga.

Selvfølgelig ble jeg lei meg!

Jeg hadde gått og kjent på en liten forventning……..

Jeg hadde sett bilder, fått noen sms’er og hørt på en behagelig stemme i telefonen.

Jeg hadde kjent på en god prate-kjemi!!

Jeg hadde også bydd mye på meg sjøl…… 

………blant annet fortalt ham om bloggen min……..

……..og delt mange tanker og følelser.

Samtidig vet jeg at jeg OGSÅ har vært litt tilbakeholden.

Da han (under en telefonsamtale for noen uker siden) antydet at han kunne tenke seg å treffe meg, holdt jeg litt tilbake. Jeg måtte summe meg litt, for jeg var redd for at det skulle gå for fort i svingene!

Først for et par uker siden følte jeg meg klar…….

…….og vi gjorde en avtale!

Så skjedde det altså ting på en annen front, som gjorde at han valgte å gå videre med en annen.

Han gjorde det på en veldig ryddig måte, og det er godt å føle på nå!

Det gode inntrykket jeg fikk av ham har ikke blitt dårligere etter dette!

Men : Onsdag kveld var vond for Karidansen……

Jeg gikk med et press i brystet……….

Jeg prøvde å flykte fra følelsen ved å holde meg beskjeftiget med ett eller annet hele tida.

Det FUNKET bare ikke!!

“Greit!! Nå har je det HELT JÆVLI’!! Nå sætt je meg ner og hører på grinemusikk!”

Og DET gjorde jeg!!

Klassisk musikk og felegnikk er tingen i en sådan stund!!!

UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!! SNUFS, SNØRR OG………

……….  ENDA MERE SNØRR!

I dagene etterpå har jeg kjent på mye rart:

Blant annet et lønnlig håp om at det skal komme en sms om at han har snudd på flisa og vil treffe meg likevel……..

…..fordi han innser at han har gjort noe DUMT!!

FJOMPEN!!!

JADDA!!! (Jeg ler mens jeg skriver!)

Men : VIL jeg egentlig det?

Nei!!!

Han må få finne ut av dette på sitt vis og JEG kan ikke påvirke NOE.

Det er kun EN ting som gjelder akkurat nå :

Fingrene av fatet og NULL kontakt!!

Derfor :

Til uka drar Karidansen til Oslo!

Jeg skal møte en dame i et Matchmaking-firma!

Jeg meldte meg på dette opplegget i romjula.

Dessverre fikk jeg veldig slett oppfølging av den personen jeg fikk å forholde meg til!

Avtaler ble stadig endret på………

……….og ting ble glemt……..

……….gang på gang!

Denne personen skulle også “klarere” han som jeg egentlig skulle ha datet i helga…….

(Han som jeg altså “fant” på egenhånd på Elitesingles!)

Han hadde gått med på å bli “klarert”, men Matchmakeren glemte å kontakte ham!

Det ble bare surr!!! 

Sånn skal det ikke være, når man har betalt nesten en månedslønn for å bli fulgt opp og veiledet i prosessen med å ta ett av de viktigste valgene i livet!

Nemlig : Valg av partner!

Jeg forbannet meg sjøl fordi jeg hadde stolt på Matchmakeren!

Men samtidig :

Ingen ting er tilfeldig, og det ble slik det ble………

…….og skulle bli!!

Torsdag sendte jeg en mail til lederen i  Match-making -firmaet.

Der ga jeg uttrykk for min frustrasjon og min (etter hvert) SVÆRT så manglende tillit!

Det ble SPORENSTREKS tatt tak i!

Jeg fikk en ny veileder, og jeg skal altså møte henne til uka!

Dette gleder jeg meg til!!

Jeg synes PROSESSEN framover er veldig spennende!!

Får jeg god oppfølging nå, skal jeg dele litt om dette – i den grad jeg føler det er riktig!

Jeg trekker stadig kort om dagen……..

(Jeg ELSKER jo Tarot-kort og Orakelkort og har flere kortstokker av det slaget!)

Jeg har fått DETTE kortet mange ganger i det siste :

DETTE lover vel bra!!!

I dag ringte telefonen……

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var husverten :
 

“Hei, jeg hører at det ramler så veldig når vaskemaskina di sentrifugerer?”

Karidansen : “Huff ja, det er no’gæli. Det har vøri slik ei stønn. Je skar ringe og få noen tel å sjå på det!”

Husverten : “Det plager ikke oss, men vi lurte på om du trengte hjelp til å flytte på den – i tilfelle den ikke står støtt?”

Karidansen : “Tusen takk!! Je trur itte det er DET som er problemet. Je skar ringe over hælja!”

Så kommer Karidansen på at hun har fått tilkjørt en kubikk med ved…….

….som står midt ute på tunet :

“Je skar stable veden i skålen en dag med det første!”

Husverten : “Det gjør ikke noe for oss at den står der!”

Litt senere skal Karidansen ut med bilen.

I det hun passerer inngangen til husverten, åpnes døra –  og husverten stikker hodet ut :

“Det var en nettopp en kar her med traktor.

Vi fikk ham til å kjøre veden din nærmere skålen.

Da blir det ikke så langt for deg å bære når du skal stable veden!”

Karidansen (Litt forjamset) “Døkk får ha tusen takk!!!”

I det Karidansen setter seg i bilen, skjer det noe rart :

Tårene begynner å renne……..

……..og det fortsetter de med ei god stund…….

For : Det er så godt når noen viser litt omtanke……..

Når det attpåtil er noen som absolutt ikke har noen PLIKT til det, men som likevel GJØR det……..

………DA er det ekstra rørende!!

Da Karidansen kommer fram til venninna hun skal besøke, forteller hun hva som har skjedd.

Og……..tårene begynner å strømme igjen!

“Det er så kos’li når noen bære er hjelpsomme og snille!” snufser Karidansen.

“Er du itte så vant tel det, kanskje?” sier venninna.

“Joa………. je er fell det……?”

Men : Fjoråret var tøft for Karidansen. Hun følte seg ganske alene og rotløs ei stund.

Dessuten er jo Karidansen slik……..

……..at hun helst vil klare “alt” sjøl!

Det er liksom tryggest ikke å gjøre seg avhengig av NOEN…………

Denne figuren kjøpte jeg i en blomsterbutikk i dag.

Det var to figurer som var ganske like, men den andre figuren var slik at mannen og kvinnen sto vendt mot hverandre og kysset.

Jeg likte ikke den figuren så godt, for mannen sto og bøyde seg over kvinnen, og han virket så “dominerende”. 

“Det ser nesten ut som om’n har søgi seg fast på a’!”, tenkte Karidansen

Det ser ut til at det er mer jevnbyrdighet, et bedre samspill……

………og mer omsorg mellom disse to………

Jeg er litt sånn at jeg tror på “Skjebnen”…………..

Altså…………

…….at det blir sånn det SKAL være, sjøl om det ikke alltid er sånn man ØNSKER at det skulle være……

I alle fall ikke DER og DA!!

Marginene kan være små………

…….for at det slår den ene eller den andre veien.

Sånn er det med dating også. Det nytter ikke å “Gråte over spilt melk” og tenke at man skulle ha gjort ting annerledes………

…….for det ble slik det ble……

Jeg vil gå rundt 30 år tilbake i tid :

Karidansen er i midten av 20 årene. Hun er ferdig med sitt første år som lærer.

Hun flytter til ett nytt sted.

På det nye stedet kommer hun relativt raskt inn i et miljø av ungdommer som driver med revy og teater.

Fra revy-tida på slutten av 80-tallet. Karidansen er “Rampejente” i en traktorsketsj!
 

Ganske fort etter at hun blir med i gruppa, føler Karidansen en spesiell dragning mot en av mennene som er med der…….

Hun leter etter tegn på at det er gjensidig…..

Og den som leter……..

…….finner……………

Blikk som holdes litt lenger enn strengt tatt nødvendig…….

“Tilfeldige” berøringer……..

En gang sitter hun i baksetet på en bil sammen med ham. Det er sent på kveld.

Hun er sliten og trøtt og lener hodet mot bilvinduet.

“Du kan gjerne legge deg ned og hvile hodet i fanget mitt hvis du vil , sier han …litt forsiktig.

Karidansen er ikke sen om å ta i mot tilbudet!!!

Mens hun ligger der og slumrer, kjenner hun ei varsom hand som stryker henne over håret og kinnet……

Det føles veldig godt……..

…… både berøringen……….

…….og bekreftelsen på at han liker henne!!

Ellers hadde han vel ikke gjort det???

Men …….ikke lenge etter overhører Karidansen “tilfeldigvis” at en av de mest “pratsomme” kjerringene i bygda kan fortelle at :

“Det har BYNT PÅ ATT” med HAN og gamlekjæresten hans…….

Karidansen blir SÅÅÅÅÅÅ lei seg……..

Så var det altså bare noe hun innbilte seg da………

……..at forelskelsen var gjensidig??

Hun bestemmer seg fort for å “glemme” ham!

Ikke lenge etter blir hun sammen med en annen.

(For Karidansen var nok VELDIG klar for å etablere seg på den tida!)

Hun har bare vært sammen med den nye kjæresten en kort stund da hun er på en tilstelning der HAN er…..

Plutselig kommer han bort til henne og spør om hun vil bli med ham inn i et annet rom.

“Vil du bli med meg til Oslo og se……..(teaterforestilling) spør han.

Karidansen blir nesten lamslått!

Hva er dette? Han HAR da vel kjæreste???

DA spør man jo ikke om en ANNEN jente vil bli med på teater!!!

Dessuten : Karidansen HAR jo kjæreste hun også, så hun kan uansett ikke bli med ham!

“Eeeeeeh, nei je trur itte det!” stotrer hun.

Etterpå ser hun at han virker stresset og opprørt! Han sitter og biter negler til den store gullmedaljen!

“Du treng da fell itte reagere slik?

Du MÅ da fell skjønne at je itte kunne takke ja tel dætta?”…tenker Karidansen.

Noen dager senere ringer telefonen hennes…..

Det er HAM!

“Det er’n…….NÅ vart du redd nå?”

“Eeeeeeeh!”

“Da je sporte deg om du ville bli med på teater, så visste je itte at du var sammen med’n……….!”

“Ååååååh! JE trudde at du var sammen med a’……..?”

“Nei, DET er slutt!!”

“Åhhhhh”!

Så kommer oppklaringsrunden!! Begge har vært begeistret.

Men……

……..timingen ble feil!

“Det var synd at je itte sporte deg før, da!” sier han……..

Karidansen tar det ikke så tungt.

Hun er jo forelsket i en annen nå……

………og det er ikke aktuelt å “slå opp” med ham for å kaste seg i armene på den andre!

På mange måter hadde hun nok mer til felles med ham som ba henne med på teater……..

Men : Det var ikke “Meant to be!”

Hun skulle erfare det hun fikk erfare…………

………på godt og vondt!

Det var det som var………

…….SKJÆBNEN!!!

Det er ei stund siden jeg skrev noe om Karidansen og Kjærestejakta.

Det har seg slik at jeg kom i kontakt med en veldig trivelig kar på Elitesingles.

Vi “Brevvekslet” ei stund, og snakket et par ganger i telefonen.

Jeg følte at kjemien stemte veldig godt!

Vi avtalte at vi snart skulle møtes.

Det har vært litt kribling og forventning, jeg må innrømme det!

Men : I dag fikk jeg beskjed om at han hadde funnet ut at han ville bli bedre kjent med en annen dame.

Det føles jo litt leit, sjøl om jeg aldri har møtt ham ansikt til ansikt!

Etter at jeg hadde fordøyd beskjeden, sendte jeg ei melding til en god kompis av meg!

Jeg trengte nemlig litt trøst, og han både trøstet og oppmuntret :
“Du er SÅ bra, Kari! Jeg liker dårlig at du blir lekt med!”

Men : Jeg HAR ikke blitt lekt med!!

Mannen har oppført seg redelig hele veien, slik jeg ser det.

Han sa også i fra på en veldig ryddig måte!!

Dessuten :

Jeg vil heller være :

 “Hun som tapte”

enn : 

“Hun som ble valgt, under tvil!”

Jeg vil ikke ha en “konkurrent” som spøker i bakgrunnen.

Jeg vil absolutt ikke være i en situasjon der jeg føler at jeg må “forsvare” plassen jeg har fått!!

Jeg vil være hun som ble valgt, fordi jeg er… MEG!!!

Karidansen : Utpreget følelsesmenneske, bråsint og uberegnelig, langt fra noen diplomat!

Hun tar lett til tårene, men har enda lettere for å le!

Vi skal liksom ikke dele nedturene.

Vi skal være stolte, flinke , vellykkede.

Sette nesa i været – ikke minst når vi blir “vraket”.

Sånn hadde jeg tenkt før, men ikke nå lenger!

Jeg tenker at det ligger enormt mye styrke i det å vise sårbarhet!!

Han antydet at vi kanskje kunne snakkes om noen uker eller måneder – i tilfelle det skulle vise seg at det ikke ble noe av noe annet for noen av oss.

Jeg avviser det ikke HELT.

Det KAN jo være slik at vi begge må gå noen runder før vi er “klare for hverandre”?

Samtidig så VENTER jeg ikke på å få “Den gledelige beskjeden” om at han igjen er ledig – en gang utpå sommeren! (Det tror jeg heller ikke at han forventer!)

Ingen skal få ha meg “Gående på Gress”!

Jeg fortjener da jammen noe bedre enn det!

Så…nå går jeg videre, litt smått om senn…

Dette gjør meg bare enda mer overbevist om at jeg gjør rett i å konsentrere meg om “En av gangen”.

Jeg vil ikke havne i en situasjon der jeg må velge mellom han Per eller han Pål…

og i ettertid kanskje lure fælt på om jeg valgte rett!

Lille baderomsspeil på veggen der…..?

Nei, Karidansen er ikke vakrest i landet her, men hun er neimen ikke så ALLER verst heller.

Verken inni eller uttapå!!

Mor var 16 og far var 18 da de ble kjærester………….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De møttes da begge to gikk i gymnaset.

Først var det ikke så veldig “fast”………

……..men det gikk ikke så veldig lenge før de begynte å bli ganske sikre på at det skulle være de to.

Mor syntes at far hadde så fine, mørkeblå øyne.

Dessuten hadde han en dyp, klangfull og melodiøs stemme!

En gang (lenge etter at de hadde blitt kjærester) var det en kamerat av far som fortalte følgende til mor:

Far og kameraten hadde sett mor på litt avstand.

Da hadde far visstnok sagt :

“Ho der skar je gifte’ meg med!”

(Det var altså FØR de ble kjærester, og mor visste ikke om planene hans!)

Ganske så romantisk, synes Karidansen!!!

Da far hadde reist i militæret, holdt de kontakten pr brev.

En gang lurte far på om mor kunne sende ham et portrettbilde?

De andre gutta i brakka hadde nemlig bilde av dama si over senga………….

………… og DET hadde far også lyst til å ha!!

Mor var ei livat jente!

Hun har nok alltid hatt en tendens til å være litt “Rampete”!

Så hva gjorde hun?
 

Jo……..

Hun sendte………

…………DETTE!!!!!!!!

FOR : “JE ville da itte henge på veggen i ei militærbrakke!”

Det var karikaturtegner Odd Einarson som hadde tegnet henne under Grundsetmart’n.

Karikaturtegner Odd Einarson (Bilde fra nettet)

Jeg vet ikke hvordan far reagerte på spøken, men han tok det vel ikke så ille opp……….

……… for de ble da gift!!

Far hadde forresten også vært hos den samme karikaturtegneren :

Begge tegningene er veldig gode………..

…….og SÆRLIG det av far!!

Det er nesten som å SE ham, sjøl om særtrekkene selvfølgelig er noe overdrevet!!

I oppveksten fikk jeg alltid høre at jeg var så lik faren min.

Det er jeg nok også ; bortsett fra at han var mørk og jeg er lys, sånn som mor.

En gang var det ei dame som sa at jeg nesten var som snytt ut av nesa på’n!!

Akkurat DET likte jeg fryktelig dårlig…….

…..for jeg var jo JENTE!!!!

Mor og far hadde disse tegningene over senga si i mange år…….

Så……….

……..tegninga av mor havnet på veggen. lell,……….

……..sjøl om den ikke ble hengt opp i militærbrakka!!!

“Heme”……….

………er flere stæller førr meg!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Je sier at je skar “Hemmatt åt a’ mor!”

I mange år var “hemmatt” en gard i Ringsaker……

NÅ er “hemmatt” ei leid leilighet på Ilseng.

Je har lett førr å føle meg heme……….

…….der det kjennes trygt!

Akkurat nå er je “heme” åt a’ mor i Ælvrom.

Det er ei stønn sea sist!

Vi har vøri en tur i Leiret. (Elverum sentrum).

Vi tok en tur innom “Bohus”.

Der kjøfte a’ mor en diger veggspele åt meg!

Det var “bursdagspressang”.

Nå har itte je bursdan min før i slutten tå mars……..

…….. men a’ mor lik å KALLE pressanga førr noe :

“Da får vi si at dætta er bursdagspressang, da!”

I æfta har vi ti’i en sparktur ner åt ælva! (Glomma).

Her er garden je er født og oppvøksin på. (Sett i frå nea jernbanelinna!)

På tur’n oppatt hente’ vi ved!

Her driv a’ mor å læsser opp ve’ på sparken.

Je er akkurat ferdi’ med å læsse opp på sparken min!

A’ mor har egen “Vedhentingspatent”!

Når’n er 86 år, og skar bæra ved, lyt’n bruke hue…….

…….så itte ryggen blir vond!

(Det kan i grunn’ væra lurt å bruke hue uansett å gammal’n er………

……. men akkurat DET har JE lett førr å glømme…………

……..i hvert fall i følge mor mi!)

Så : A’ mor fyller påsån væl så halvmætt! Så lyfter a’n opp på sparken. 

Tel slutt fyller a’ ætter, så påsån blir HELT full!

Ingen sak å hente ved helt sjøl alene……….

………når’n er litt smart og “om seg”!

Nå har kjerringen’ eti midda’n……………….

…….. og om ei stønn skar vi sjå på “Lindmo!”

Da koser vi øss!!

Da jeg og eksen tok ut separasjon, husker jeg at jeg gruet meg for hva “Folk” ville si.

Jeg visste at dette ble “Kaker attåt kaffen” i bygda en periode. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kviet meg for å dra på butikken, og var redd for å møte på eksens familie……

Slik var det ei lang stund…….

Av og til – når jeg har publisert et blogginnlegg, kan jeg kjenne på noe av den samme følelsen……..

Da har jeg gruet meg for reaksjoner og kommentarer……

…….eller kanskje ingen kommentarer i det hele tatt?

Slik var det da jeg hadde lagt ut novellen “Svik” også! 

Derfor varmet det ekstra med noen vennlige kommentarer fra gode bloggvenner denne gangen!

TAKK!!

For en tid siden spurte jeg søstra mi om far noen gang hadde blitt så sint på henne at han hadde bannet høyt og ristet henne. (Da vi var barn, altså!)

Da, sa hun : “Nei, je GJORDE aldri no’ gæli je, Kari! Du har nok støtt vøri litt mere rebell, du!”

Nå er det nok sant at søstra mi aldri gjorde noe “Gæli”…….

……..men jeg vil vel ikke akkurat påstå at jeg var noen REBELL!

Heller litt impulsiv og ubetenksom, og ikke alltid så god til å tenke over mulige KONSEKVENSER av mine handlinger! (Og så vart’n far kanskje litt fortvile’ og frustrert, da!)

Det er nok slik fortsatt……

Jeg driter på draget med jevne mellomrom……

Kjenner på suget i magen……….

……skjemmes litt…….

……og ønsker ting usagt eller ugjort………..

Men slik er det å være menneske.

Det blir kjedelig om vi bare skal gå på den brede landeveien støtt!

Rebell??? Nei, itte så VÆLDI’…..men alt er jo relativt!

…….um eg so ska lytja seia det inni meg!”

Dette var teksten på et glass jeg en gang fikk i julegave av dattera mi!

På glasset var det dessuten tegning av ei smilende trollkjerring med et ertelystent blikk…….

Den ertelystne fikk en ublid skjebne……..

Da eieren (OGSÅ ei ekte trollkjerring?) var litt uheldig………

……..en gang hun skulle rydde ut av oppvaskmaskina!!

I dag har jeg vært en tur på Søstrene Grene på Hamar.

Da fant jeg dette skiltet.

(Som dere vet ELSKER jeg metallskilt med “Kloke ord” på!!)

Jeg er også svak for……..

……….servietter!!

En pakke med 20 stk for 15 kr!!

Nydelige, synes jeg!!

(Nei, Søstrene Grene har IKKE sponset innlegget!)

Nå  nettopp tikket det inn et bilde på mobilen min! Mora mi (86) MÅTTE bare kjøpe dette pleddet, sa hun!!

Så……….

………da fikk DET også bli med i blogg – innlegget mitt!

Fargerikt pledd til ei fargerik dame!!