……..men det er viktig å kjenne på vonde følelser i blant – i stedet for å flykte fra dem!
Onsdag i forrige uke fikk jeg altså “Kurven” av en mann som jeg egentlig skulle ha møtt for første gang nå i helga.
Selvfølgelig ble jeg lei meg!
Jeg hadde gått og kjent på en liten forventning……..
Jeg hadde sett bilder, fått noen sms’er og hørt på en behagelig stemme i telefonen.
Jeg hadde kjent på en god prate-kjemi!!
Jeg hadde også bydd mye på meg sjøl……
………blant annet fortalt ham om bloggen min……..
……..og delt mange tanker og følelser.
Samtidig vet jeg at jeg OGSÅ har vært litt tilbakeholden.
Da han (under en telefonsamtale for noen uker siden) antydet at han kunne tenke seg å treffe meg, holdt jeg litt tilbake. Jeg måtte summe meg litt, for jeg var redd for at det skulle gå for fort i svingene!
Først for et par uker siden følte jeg meg klar…….
…….og vi gjorde en avtale!
Så skjedde det altså ting på en annen front, som gjorde at han valgte å gå videre med en annen.
Han gjorde det på en veldig ryddig måte, og det er godt å føle på nå!
Det gode inntrykket jeg fikk av ham har ikke blitt dårligere etter dette!
Men : Onsdag kveld var vond for Karidansen……
Jeg gikk med et press i brystet……….
Jeg prøvde å flykte fra følelsen ved å holde meg beskjeftiget med ett eller annet hele tida.
Det FUNKET bare ikke!!
“Greit!! Nå har je det HELT JÆVLI’!! Nå sætt je meg ner og hører på grinemusikk!”
Og DET gjorde jeg!!
Klassisk musikk og felegnikk er tingen i en sådan stund!!!
UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!SNUFS, SNØRR OG………
………. ENDA MERE SNØRR!
I dagene etterpå har jeg kjent på mye rart:
Blant annet et lønnlig håp om at det skal komme en sms om at han har snudd på flisa og vil treffe meg likevel……..
…..fordi han innser at han har gjort noe DUMT!!
FJOMPEN!!!
JADDA!!! (Jeg ler mens jeg skriver!)
Men : VIL jeg egentlig det?
Nei!!!
Han må få finne ut av dette på sitt vis og JEG kan ikke påvirke NOE.
Det er kun EN ting som gjelder akkurat nå :
Fingrene av fatet og NULL kontakt!!
Derfor :
Til uka drar Karidansen til Oslo!
Jeg skal møte en dame i et Matchmaking-firma!
Jeg meldte meg på dette opplegget i romjula.
Dessverre fikk jeg veldig slett oppfølging av den personen jeg fikk å forholde meg til!
Avtaler ble stadig endret på………
……….og ting ble glemt……..
……….gang på gang!
Denne personen skulle også “klarere” han som jeg egentlig skulle ha datet i helga…….
(Han som jeg altså “fant” på egenhånd på Elitesingles!)
Han hadde gått med på å bli “klarert”, men Matchmakeren glemte å kontakte ham!
Det ble bare surr!!!
Sånn skal det ikke være, når man har betalt nesten en månedslønn for å bli fulgt opp og veiledet i prosessen med å ta ett av de viktigste valgene i livet!
Nemlig : Valg av partner!
Jeg forbannet meg sjøl fordi jeg hadde stolt på Matchmakeren!
Men samtidig :
Ingen ting er tilfeldig, og det ble slik det ble………
…….og skulle bli!!
Torsdag sendte jeg en mail til lederen i Match-making -firmaet.
Der ga jeg uttrykk for min frustrasjon og min (etter hvert) SVÆRT så manglende tillit!
Det ble SPORENSTREKS tatt tak i!
Jeg fikk en ny veileder, og jeg skal altså møte henne til uka!
Dette gleder jeg meg til!!
Jeg synes PROSESSEN framover er veldig spennende!!
Får jeg god oppfølging nå, skal jeg dele litt om dette – i den grad jeg føler det er riktig!
Jeg trekker stadig kort om dagen……..
(Jeg ELSKER jo Tarot-kort og Orakelkort og har flere kortstokker av det slaget!)
Jeg har fått DETTE kortet mange ganger i det siste :
Det er ei stund siden jeg skrev noe om Karidansen og Kjærestejakta……….
Det har seg slik at jeg kom i kontakt med en veldig trivelig kar på Elitesingles…….
Vi “Brevvekslet” ei stund, og snakket et par ganger i telefonen.
Jeg følte at kjemien stemte veldig godt!
Vi avtalte at vi snart skulle møtes……..
Det har vært litt kribling og forventning, jeg må innrømme det!
Men : I dag fikk jeg beskjed om at han hadde funnet ut………
…….at han ville bli bedre kjent med en annen dame…….
Det føles jo litt leit……
……sjøl om jeg aldri har møtt ham ansikt til ansikt!
Etter at jeg hadde fordøyd beskjeden, sendte jeg ei melding til en god kompis av meg!
Jeg trengte nemlig litt trøst…….
……..og han både trøstet og oppmuntret :
“Du er SÅ bra, Kari! Jeg liker dårlig at du blir lekt med!”
Men : Jeg HAR ikke blitt lekt med!!!!
Mannen har oppført seg redelig hele veien, slik jeg ser det.
Han sa også i fra på en veldig ryddig måte!!
Dessuten :
Jeg vil heller være :
“Hun som tapte”
enn :
“Hun som ble valgt……..under tvil!”
Jeg vil ikke ha en “konkurrent” som spøker i bakgrunnen.
Jeg vil absolutt ikke være i en situasjon der jeg føler at jeg må “forsvare” plassen jeg har fått!!
Jeg vil være hun som ble valgt……..
…….fordi jeg er……….
…….MEG!!!
Karidansen : Utpreget følelsesmenneske, bråsint og uberegnelig……..
……..langt fra noen diplomat!
Hun tar lett til tårene……..
……. men har enda lettere for å le!
Vi skal liksom ikke dele nedturene…………………
………vi skal være stolte, flinke , vellykkede……..
………og sette nesa i været…….
………ikke minst når vi blir “vraket”.
Sånn hadde jeg tenkt før……..
……..men ikke nå lenger!
Jeg tenker at det ligger enormt mye styrke i det å vise sårbarhet!!
Han antydet at vi kanskje kunne snakkes om noen uker eller måneder – i tilfelle det skulle vise seg at det ikke ble noe av noe annet for noen av oss……….
Jeg avviser det ikke HELT……..
……… for det KAN jo være slik at vi begge må gå noen runder før vi er “klare for hverandre”?
Samtidig så VENTER jeg ikke på å få “Den gledelige beskjeden” om at han igjen er ledig……….
……….en gang utpå sommeren! (Det tror jeg heller ikke at han forventer!)
Ingen skal få ha meg “Gående på Gress”!
Jeg fortjener da jammen noe bedre enn det!
Så……..nå går jeg videre, litt smått om senn……….
Dette gjør meg bare enda mer overbevist om at jeg gjør rett i å konsentrere meg om “En av gangen”.
Jeg vil ikke havne i en situasjon der jeg må velge mellom han Per eller han Pål………
………og i ettertid kanskje lure fælt på om jeg valgte rett!
Lille baderomsspeil på veggen der…..?
Nei, Karidansen er ikke vakrest i landet her……
…….men hun er neimen ikke så ALLER verst heller………
Jeg kviet meg for å dra på butikken, og var redd for å møte på eksens familie……
Slik var det ei lang stund…….
Av og til – når jeg har publisert et blogginnlegg, kan jeg kjenne på noe av den samme følelsen……..
Da har jeg gruet meg for reaksjoner og kommentarer……
…….eller kanskje ingen kommentarer i det hele tatt?
Slik var det da jeg hadde lagt ut novellen “Svik” også!
Derfor varmet det ekstra med noen vennlige kommentarer fra gode bloggvenner denne gangen!
TAKK!!
For en tid siden spurte jeg søstra mi om far noen gang hadde blitt så sint på henne at han hadde bannet høyt og ristet henne. (Da vi var barn, altså!)
Da, sa hun : “Nei, je GJORDE aldri no’ gæli je, Kari! Du har nok støtt vøri litt mere rebell, du!”
Nå er det nok sant at søstra mi aldri gjorde noe “Gæli”…….
……..men jeg vil vel ikke akkurat påstå at jeg var noen REBELL!
Heller litt impulsiv og ubetenksom, og ikke alltid så god til å tenke over mulige KONSEKVENSER av mine handlinger! (Og så vart’n far kanskje litt fortvile’ og frustrert, da!)
Det er nok slik fortsatt……
Jeg driter på draget med jevne mellomrom……
Kjenner på suget i magen……….
……skjemmes litt…….
……og ønsker ting usagt eller ugjort………..
Men slik er det å være menneske.
Det blir kjedelig om vi bare skal gå på den brede landeveien støtt!
Rebell??? Nei, itte så VÆLDI’…..men alt er jo relativt!
