“Kom skal vi klippe chili’n i dag!”

 

Jeg har noen dårlige erfaringer med chili.

Blant annet har jeg forvekslet “verdens sterkeste chili”…

…med minipaprika!

 

Det skjedde rett etter at jeg flyttet til Oslo!

Jeg tok meg i ansiktet med fingre som jeg nettopp hadde skåret chilien med. Det var nesten så jeg trodde at jeg skulle “ta fyr”!

 

VELDIG ubehagelig var det!

 

Det er heller ikke å anbefale å klø seg i øynene rett etter at man har skåret vanlig chili!

(Ja, jeg har gjort DET også!)

Man bør vaske hendene grundig først!

 

Jeg har vært på overnattingsbesøk hos den yngste av Oslo – kusinene mine.

Vi hadde “Jentekveld” i går, og koste oss med Spellemannspris-utdeling.

 

Årets låt ble jo “Sommerkroppen 2018″…

Jeg synes at Mads Hansen holdt kveldens beste (og akkurat passe lange takketale), sjøl om låta ikke akkurat er helt etter min smak.

 

Under frokosten i dag, fikk jeg et smart tips av kusina mi vedrørende kutting av chili:

 

“Klippe, klippe, sa Kjerringa!”

GLUPT!!!

 

Man slipper å få safta av chilien på fingrene eller på fjøla.

 

Risikoen for ubehagelig brenning og svie reduseres dermed betraktelig…

…sjøl for sånne litt ubetenksomme sjeler som meg.

 

Litt rart og flaut å se seg sjøl på scena…

 

Mannen til den ene nissekusinen min filmet under den andre standup-opptredenen min.

Nå har jeg fått filmen. Jeg har ikke hele opptredenen, men ganske mye av den. Opptaket ble ganske bra, for han satt jo nesten helt fremst!

 

Jeg har lagd til en liten “snutt” som jeg tenkte å vise her på bloggen, men YouTube godtar ikke den redigerte utgaven.

Ikke vet jeg hva som er feil, men inntil jeg våger meg på å redigere videoer på YouTube, får det bare være.

Jeg vil ikke legge ut hele filmen, i tilfelle jeg bruker noe av det samme stoffet senere.

 

Det er rart og flaut å se seg sjøl i en slik setting, men jeg hører i alle fall hvor publikum ler! Slik sett er det en god læring i det!

 

I mangel av filmsnutt, legger jeg ut et stillbilde fra filmen:

Kjerringa står og skryter på seg en “hæljedeit” med en kar fra “Eksotiske Grünerløkka”!

 

 

Tur på Tegnspråk!

 

I dag gikk Frodithen og jeg oss en tur rundt Sognsvann!

 

Vi hadde med både niste og sitteunderlag.

Frodithen sine underlag var finest, så mine isoporunderlag ligger gjemt UNDER hennes!

 

Ikke akkurat Fruen fra Havet…Litt mer Fruen av Fallos, kanskje…?

(Klarte ikke å dy meg nå  – særlig ikke med tanke på innlegget jeg hadde i går!)

 

Det ble en lengre tur enn beregnet også, for det var kluss med lyssignalene i T-banesystemet da vi skulle hjem.

Vi fikk beskjed om å ta taxi på “Statens regning”.

Akkurat DET var vi VELDIG enige om at vi IKKE ville, så da ble det noen små kilometer ekstra nedover mot byen.

 

 

I videoen nedenfor tolker Frodith flittig…

…mens Karidansen lar skravla gå på tomgang!

 (To damer som er dyktige på hvert sitt “Felt”!)

 

 

 

“Norske menn er noen Klædder i senga”!

 

Ja, det mente hun, den unge kvinnen jeg snakket med.

 

Hun mente også at franske menn var adskillig bedre i senga…

…for hun hadde nemlig prøvd ut noen av DET slaget også!

 

Hun anbefalte meg å prøve det samme!

 

Eeeeeehhhhh…

Jeg er jo femtiseks…men det er kanskje aldri for sent å få “Franske Følelser”?

 

I det lune kveldslyset glattes rynkene ut…

 

 

Vi damer beskylder gjerne menn for at de “Bare tenker på EN ting!”

Men vi er ikke helt borte vi damene heller, altså…

 

Det er kanskje bare at vi snakker om det på ulike måter.

 

En skal være forsiktig med å generalisere:

“Menn ER slik” “Kvinner ER slik”.

Uansett så virker det som om veldig mange kvinner ønsker seg litt mer ømhet i sengehalmen. (eller hvor det nå måtte foregå!)

 

Litt mer sånn dvelende og sakte tilnærming…

 

Rett og slett MER kurtise…

…og litt mindre “Rett på sak”!

 

Så er det noe med å BE om det da…

…på en fin måte.

 

Våge å være ærlig om hva vi ønsker MER av…

…i stedet for å trekke oss tilbake, og bli SURE fordi “Klæddene” ikke skjønner hva vi vil ha…

…HELT av seg sjøl!!

 

 

 

 

 

 

 

Å skape seg noen gode minner…

 

Det er hverdagene det er flest av…

De glir litt over i hverandre…

Enten vi vil eller ei, så legger vi oss til en del (u)vaner.

 

Til en viss grad kan vi velge hvordan dagen blir. Vi kan for eksempel gjøre noe litt utenom det vanlige, lage en liten “vri” på dagen.

 

Fotografier er til god hjelp når en vil huske noe.

Vi kan også skrive små dagboknotater…

 

Jeg har mange minner om smak og lukt…

Lukt av bakverk, safting og sylting er gode og trygge barndomsminner…

 

Enkelte ting vekker også minner. Det trenger ikke være dyre, flotte ting…

Om vi har fått en gave, kan den minne oss om giveren…

 

Jeg har nettopp hatt  bursdag…

Jeg skapte meg noen gode minner rundt den dagen, og jeg fikk god “drahjelp” fra omgivelsene.

Jeg feiret litt alene (men likevel sammen med andre) på teater.

Så var jeg med Frodithen på “modelloppdrag” og kafe…

 

Dessuten hadde jeg hadde et lite bursdagsselskap her på mandag!

 

Da jeg var i Vigelandsparken og filmet i dag, satt jeg på en benk.

I det jeg reiste meg, oppdaget jeg at det var en liten metallplate på den, med en tekst:

 

Jeg smeltet jo litt, da! Håper han fikk ja, og at de har det bra sammen!

 

 

 

 

 

 

 

En helg for og med kvinner: MpoWerU i Sandvika 27.-28. april!

 

Nå har du muligheten til å bli med på ei unik helg i Sandvika den 27.-28. april!

 

Det er Fay Skandsen som er kursleder.

 

Kurset foregår hjemme hos henne i villaen “Casa Blanca”.

 

Jeg er overbevist om at jeg IKKE hadde brutt opp fra “det vante” og tatt sjansen på å flytte til Oslo…

…om jeg ikke hadde kommet i kontakt med Fay. 

 

I fjor gikk jeg på Female Mastery hos henne. Nå går jeg på Female Leadership.

 

Fay har en sånn fandenivoldsk “Alt er mulig”- innstilling.

 

En kurshelg med Fay er en opplevelse som det er verdt å ta med seg.

Villaen “Casa Blanca” er verdt et besøk alene! Her er det en helt spesiell atmosfære.

Både Fay og mannen Øystein er noen kreative sjeler, og det bærer hjemmet deres preg av.

 

 

 

Nylig deltok jeg i et planleggingsmøte i forbindelse med denne helgen. 

 

I videoen under forteller Fay litt om hva hun brenner for, og hvorfor hun ønsker å holde kurs for kvinner.

Vi tok forresten to opptak!

I det første opptaket var jeg litt mer “Programleder”. Jeg fikk imidlertid hard medfart av Fay –  fordi det ble for mye “Kari Trestakk” og sidræve’ bygdekjerringtendenser!

(Fay har en fortid som programleder i RadiOrakel, så hun har en god del mer erfaring enn meg!)

 

Her er altså opptak nummer to – litt mer i Fays ånd! Hun tok like godt over hele regien, og det ble nokså løssluppent!

 

 

www.mpoweru.no

 

(Innlegget er ikke sponset!)

Itte Kødd me’ Kusinen’ mine!

 

Det er mandag, 18. mars…

Karidansen er klar for sin andre standup-opptreden.

 

Hun vet at de to (Nisse)kusinene fra Oslo kommer med (Nisse)fellene sine…

 

På Josefine Vertshus er det slik at de som skal opptre kommer inn i rommet på baksiden av publikum.

 

Karidansen speider etter kusinene…

Hun regner med at de sitter litt langt bak…

…for de er ikke av dem som har så veldig behov for å synes

…sjøl om de er i slekt med ei som er litt glad i å vise seg fram…

…på ulike arenaer!

 

Men nei…ingen Nissekusiner er å se…

…ingen Nissemenner heller…

 

Merkelig…de sa jo at de helt sikkert skulle komme?

 

Men…

…da hun kaster et blikk opp mot scenen…

…får hun øye på dem!!

 

HELT fremst…på FØRSTE RAD!!!

“Å nei!!” tenker Karidansen…

For hun vet hva som venter:

 

Nemlig…

 

 

DETTE!!!

 

 

 

Og det blir sjølsagt AKKURAT som hun frykter…

 

Konferansier Jånni nærmest KASTER seg over kusinene og mennene deres…

Stiller dem spørsmål…

…og rett og slett KØDDER med dem foran resten av publikum!

 

Karidansen ber en stille bønn om at han skal gi seg.

Det er jo HENNES skyld at de er her!

De har jo kommet…

…bare for å vise solidaritet overfor den småskrullete kusina…

…som innbiller seg at hun har noe som helst på ei standup-scene å gjøre!!!

 

Hun GLEMMER nesten å være nervøs for sin egen opptreden…

…så PINLIG synes hun dette er!!

 

I pausa får hun forklaringa på hvorfor kusinene og mennene har satt seg HELT fremst!

Det er sjølsagt konferansier Jånni som har “headhuntet” dem fra ett av de bakerste bordene!!

 

Heldigvis er de ved godt mot. De har tilsynelatende sluppet fra det hele uten å være vesentlig traumatisert og krenket.

“Nå skjønner vi hvorfor han ville ha oss helt foran!” sier den ene kusina, og ler godt!

 

Etter forestillingen kommer Jånni bort og hilser på…

…takker kusinene og mennene deres for frammøtet!

 

Det er jo bare en del av “gamet”, dette…

 

…og egentlig ganske harmløst…

 

Men akkurat DET klarte ikke Karidansen å tenke på da det sto på som verst!!!

 

 

 

 

 

Desigual-dag med Frodith! (Og om å “Tilpasse armene sine”!)

 

Jeg har ikke så mange Desigual-plagg…

…men noen har jeg!

Frodithen har maaaaaange!

 

I dag var det foto-shoot igjen…

Dessuten var det Desigual-dag!

 

Etter at jeg kom hjem, husket jeg at jeg både har “skinn”jakke (som jeg kjøpte for to år siden) og ganske så ny veske i Desigual-design, men de sakene får bli med en annen gang!

 

Her har vi byttelånt litt! Jeg har boleroen til Frodith, og hun har hetta mi!

(Vi brukte fotostativet mitt, for å slippe laaaange selfie-armer!)

 

Her har jeg tatt armene bak (Tilpasset dem) for å unngå eksponering av…

…grevinneheng og Krittkvitt Flæsk!

 

Dette er for øvrig en “Jumpsuit”.

Morsom sak, men j…. upraktisk når man plutselig bli tissetrengt!

 

 

“Litt ABBA-aktig” sa Frodithen.

 

Nydelig bilde av Frodithen!!!

 

Og litt “Pippi Langstrømpe-aktig”!!

 

 

På Latter!

 

Nei, jeg har ikke “Stått” på Latter.

Jeg har bare vært på show der for aller første gang!

Nærmere bestemt på Jon Niklas Rønnings forestilling:

 

“Jeg reiser alene!”

 

Og jeg gikk alene …

..på showet!

 

Jeg er glad  for at jeg ikke gjør noe av å gå alene på sånne “Kulturelle begivenheter”!

Hadde jeg vært “Avhengig” av å gå i følge med noen, så hadde det ikke blitt ofte!

Jeg får som regel fine plasser også, sjøl om jeg har en tendens til å bestille billett i siste liten.

Det er nesten alltid noen enkeltseter som er ledige.

 

Han er dyktig, Jon Niklas…

 

…kjent for blant annet Ole Paus parodier.

 

Han er langt fra det jeg forbinder med en “typisk standup-komiker”.

Han er en ordkunstner – en mester til å rime!

 

Finurlig…

…og underfundig!

 

Han kan kunsten å gjøre narr…

….på en litt…

…elegant måte!

Om det går an å si det slik…

 

Jeg opplever ham verken som plump eller ufin!

 

Her er det snert og humor…

…og han har veldig snille øyne!

 

Helt mot slutten av showet deler han noe litt privat…

…om papparollen…

 

Vart…og ganske så rørende!

 

Han spiller på mange strenger, både i direkte og overført betydning!

Han har med seg et lite knippe av dyktige musikere på scenen!

Her er det timing av ypperste klasse!

 

Det er ikke lov å fotografere under forestillinger på Latter.

Så…

…det får bare bli ENDA en selfie av undertegnede utenfor lokalet – etter showet!

 

 

 

 

I morgen formiddag skal jeg være sammen med en person som jeg setter veldig pris på!

 

I morgen kveld…

…skal jeg jammen på Latter igjen!

 

Da skal jeg se forestillingen “Kultur” med Pernille Sørensen.

 

Jeg slår virkelig ut håret i helga!

 

 

Selfie med Sonja …og høyre og venstreproblematikk!

 

Jeg gikk tur i Slottsparken i dag…

 

Så fant jeg ut at skulle jeg ta selfie sammen med Dronning Sonja…

Jeg vet ikke om jeg ble preget av stundens alvor, eller hva det var, men det ble bare tull…

 

Video 1:

Sånn ser det ut når man skal stille seg inn og ta foto-selfie…

…og ikke er klar over at man lager video:

 

 

Video 2:

Sånn kan det høres ut når en “Reporter” ikke er helt stø med hensyn til høyre og venstre!

Da kan det fort virke som om man er RIMELIG høy på seg sjøl!!

 

 

Jaja…

Jeg fikk meg i alle fall en god latter da jeg så og hørte opptaket for første gang!