Som innbarke’ Østerdøl er jeg litt skeptisk til sånne nymotens påfunn……..
Denne retten fikk jeg av sønnen min. Det var en sånn plastpakket, fiks ferdig sak som jeg bare kunne legge opp på tallerkenen. Ellers hadde jeg nok fortsatt vært en av dem som aldri har smakt sushi…… (Jeg la på et par sukkererter, så det skulle se litt mer festlig ut!)
Den grønne guffa, som er i plastkoppen, skal jeg aldri smake mer. Hele ansiktet skrumpet sammen da jeg fikk det i munnen……. Jeg har aldri smakt bensin, men jeg tror det smakte omtrent som det…. Det andre smakte faktisk….godt!!
For noen år siden var jeg i Hellas for første gang. For sikkerhets skyld hadde jeg tatt med meg Ryvita knekkebrød i kofferten……..
……..sånn i tilfelle det ikke fantes noe som var etandes der jeg havnet…… I tillegg hadde jeg puttet ei tube med Kavli kaviar i håndveska….
Da jeg kom i sikkerhetskontrollen, skjedde det noe veldig brutalt……
Kaviaren ble tatt fra meg, og gikk rett i søpla! Som om ikke det var nok, så fikk jeg SKJENN av dama i sikkerhetskontrollen……
Det var en rystende opplevelse!! Jeg er opplært til at det er stygt å kaste mat, så jeg hadde lyst til å be sikkerhetsvakta om å ta med seg kaviartuba hjem, slik at den i alle fall kom til nytte for noen. Den var jo UÅPNET!
A’ Dagny-Ragnhild var oppkalt…………. ætter to tå tanten’ hass far. Det var’n far som bestæmte å a’ sku’ hete. A’ Dagny-Ragnhild kommenterte ALDRI navnet sitt. Ho hadde et stillferdig vesen og gjorde i grunn’ lite ut tå seg.
Det samma kunne INGEN si om de to tanten a’ var oppkalt ætter. A’ Grandtante Dagny og a’ Grandtante Ragnhild kunne væra både talatrengte og høgrøste’.
Dessuten hadde døm lett for å gestikulere for liksom å understreke det døm sa……
Døm kava og fekte’ og kakle’ og gol! Kjedelige var døm itte….. her var det både heftig temperament og kunstnerisk talent!
Døm hadde nok pent måtte lære seg tel å heve røsten i blant. Når’n har vøksi opp i ei søskenflokk me’ fæmten onger, nytter det itte å væra beskjeden – hvis’n vil ha no ‘n sku ha sagt!!!
Je syntes tanten’ og onkla hass far kunne virke litt skumle…………. I alle fall mange tå døm……..
Men a’ Dagny-Ragnhild var altså stille……. og unnselig……….
Je kan faktisk itte komma hau at a’ sa så mye som et kløyva ord en eneste gong!
Det var fell kanskje itte så rart……
I og med at a’ var…………….
….ei Filledokke……..
N’ far med det eldste barnebarnet på fanget……..
Det var ho som eide a’ Dagny-Ragnhild!
Grandtante’n hass far kjøfte nemli’ a’ Dagny-Ragnhild i presang åt henner!.
Derfor syntes n’far at det passte å kalle dokka oppatt ætter døm.
Hun vet at han setter pris på den hjemmelagde blomkålsuppen hennes…….. og hun vil gjerne glede ham….
Suppa er nesten ferdig, og står og godgjør seg på svak varme, da hun går en tur ut i stua for å vanne de grønne plantene. Hun har nemlig registrert at de ser litt slitne ut der de står, på benken foran det store stuevinduet…… Da hun kommer tilbake til kjøkkenet, står han ved komfyren. Han har funnet fram råkostjernet og er i ferd med å rive muskatnøtt…..
– Jeg syntes det smakte litt lite av suppa, sier han … nesten unnskyldende.
– Har du vasket deg på hendene?
Ordene nærmest ramler ut av munnen hennes før hun rekker å tenke. Hun er en Kontrollfreak ! Hun er smertelig klar over det, men hun klarer ikke å la være…..
– Nei, det har jeg vel ikke…… og jeg kommer rett fra TOALETTET!!
Hun skvetter litt. Ble han sint??
Så møter hun blikket hans…..
Det lyser ertelystent bak brilleglassene………..
Han har lært seg til å takle denne kvinnen ………. med alle hennes humørsvingninger og innfall…….
Den 26. mars 2013 ble VeldreFilm startet. To 13 – årsgamle gutter laget komedien “Slankekrigen”. Trond & Geir het hovedpersonene. I og med at de to hovedrolleinnehaverne langt fra hadde behov for å redusere vekta, ble løsningen store klær og mange puter…..
Fra den spede begynnelse…. Trond (eller er det Geir?) i aksjon…..
I dag teller gruppa i alt ni ungdommer – alle er født i 1999………..
Det varierer hvor aktive medlemmene er, men samtlige bidrar med sitt der det trengs.
Gjengen har i alt produsert 12 filmer.
“Slankekrigen” er allerede nevnt. Gruppa har også laget en serie med “Rådgiver’n” filmer – inspirert av Norwegia/Jarlsberg – reklamen.
Da dramaet/grøsseren “Heartless” ble laget, måtte opphavet sette seg i sving for å skaffe til veie et grisehjerte. Grisehjertet var for øvrig skåret opp. Det måtte derfor syes igjen ved hjelp av ei madrassnål…..
Ei madrassnål kan brukes til så mangt………
Når man driver et lite filmselskap, må man gjøre de aller fleste oppgavene sjøl!
Vi som har stått på sidelinja, har sett at det har skjedd en stor utvikling i årene som har gått.
Det som startet som et mer eller mindre manusfritt moroprosjekt mellom to gutter – helt i starten av tenårene – har utviklet seg til noe mer……
Nå skrives det detaljert manus. Det tegnes/ skrives storyboard og lages nøyaktig opptaksplan.
Opptakene blir møysommelig klippet og redigert.
Gjengen har, for lengst, begynt å promotere virksomheten sin. De har, blant annet, laget en egen Facebookside.
Akkurat nå er en Påskekrim under planlegging!
Hva som skjer i framtida vet ingen…….
To av aktørene i VeldreFilm har søkt om plass på Media & Kommunikasjonslinje til høsten. Drømmen om å drive på med film/fotografering, og gjøre det til en levevei, er i høyeste grad til stede. Det blir noen spennende måneder framover……. Opptakskravene er nemlig relativt høye.
Om ønsket om en plass på denne linja ikke blir oppfylt, er det likevel ingen grunn til å fortvile.
Det kan være mange veier som fører til Rom!
Holder man fast ved sine drømmer og mål, er sannsynligheten stor for at de før eller senere vil oppfylles. Noen ganger kanskje på en helt annen måte enn det man hadde tenkt på i utgangspunktet!
Hvor mange av oss er det ikke som har latt Sabotøren i oss få råde?
– Nei det går ikke…..
– Nei, jeg kan ikke…..
– Andre får det til , men ikke jeg………
– Hva vil andre si……..???
– Blablabla blablabla……….!!!!!
Så sitter vi kanskje der som desillusjonerte 50-60 åringer – i ferd med å oppdage at livet har gått sin gang – uten at vi har realisert NOE av det vi drømte om for 30-40 år siden!
Uansett hva som skjer videre med VeldreFilm :
HER og NÅ har de mye moro sammen. De skaper noe. De samarbeider og bidrar med det de kan i et Felles Prosjekt!
De gjør noe annet enn å “henge rundt” – og f. eks bruke tida si på å slenge dritt på offentlige nettsider.
De gjør noe positivt i stedet.
Det i seg sjøl er flott. Det fortjener de oppmuntring for!!
Jeg har nettopp sittet og hørt på denne låta på Spotify. Ganske herlig tekst i grunnen….. Åge Aleksandersen har nok vært på mange fotballkamper og sett og hørt mye fra både banen og tribunen ; DET er det ingen tvil om!
Hvis alle var like lite interessert i fotball som meg, så ble det nok temmelig glissent på fotballtribunene rundt omkring…… Jeg har aldri skjønt hvorfor utallige mennesker rundt om i verden synes det er SÅ stort å se på at en gjeng med menn (eller kvinner) springer rundt etter den samme ballen.
Da jeg var ung og svært (Les : enda mer enn nå) bastant i mine meninger, snakket jeg ganske så foraktelig om fotballidioter. Når jeg syntes fotball var uinteressant, så mente jeg at alle, som hadde en smule vett i skallen, burde mene det samme!
Sånn tenkte jeg om mange ting……
Noen synes sikkert at det å blogge er ganske så meningsløst…. Det må da vel gå an å bruke tida si på noe mer fornuftig????
Vi er forskjellige, og det er med på å skape et mangfold………
Jeg tror det er viktig å være litt allsidig! Det blir fort kjedelig – og litt slitsomt – å være sammen med folk som støtt og stadig snakker om det samme.
Det er ikke alle blogger jeg synes er like interessante. Likevel er jeg innom mange forskjellige blogger. Jeg tror at det å lese bloggene til folk som er opptatt av helt andre ting enn meg er med på å utvide horisonten min. Kanskje kan det bidra til gjøre meg mer ydmyk og tolerant……
Det er ofte enklest å mene mest om det man vet minst om……..
Ho vaske og ordne, strøk duker og pynte me’ blomster – så det sku bli riktig så hemkosli’.
Ho laga middagsmat i frå botn. Dessuten så bakt’a brød hør viku. Ho sto på; i frå tidli’ mårå tel sen kvæll….
Det hendte at Gubben kjøfte brød på buttikken, men da fekk’n beskjed tå Kjærringa om at det var Ufornufti’ ; for slikt vart både Dyrt og Usunt.
Kjerringa var nøye me’ å passe på at Gubben hennes såg ornt’li ut i klesvægen!
Når’n sku’ sta å kjøpe seg Penklær, vart a’ me’. Ho kunne itte ta sjansen på at’n kom hemmatt me’ ei skjorte som itte passte tel dressen, hell et slips som itte passte tel skjorta……..
Ho stolte itte på mannlige ekspeditører ho nemli’ – for er det no’ som er sikkert, så er det at mannfolka itte ei SMAK!!!
Etter hørt fekk Gubben og Kjærringa onger. Det vart travle daer og lite ti’ tel fornøyelser tå noe slag…. Økonomi’n var stram, så det stoppe seg i grunn’ der og….
Noe tå det likeste Gubben visste, var å kjøpe pressanger. Han pleide støtt å gi Kjærringa si en pressang når a’ hadde bursda’ – hell når det var bryllupsdagen døms.
– Nei, nå får du GI DEG. Dætta har vi itte råd tel nå!, ropte kjærringa en gong’n kom hemmatt med en bukett me’ tullipaner.
Så lekse a’ tur seg ei regle om strømregninger, bilforsikringer og huslån……..
(Detta skjedde fell mer hell EN gong.)
Gubben fortsatte å kjøpe pressanger åt Kjærringa si . Han drømte om go’ord og klæm ………. men så fekk’n bære….
…… Kjærringkjæft ……
Kjærringa drømte om mer hjelp i huset. Ho følte at a drukne’ i arbe – for ho hadde nesten full jobb borte – attåt alt som følgde me’ hus og onger heme. Samtidig ville a’ helst gjøra alt sjøl – slik at a’ var sikker på at det vart ornt’li gjort!
Ho drømte og om at ho og Gubben sku’ ta seg en ferietur alene – bære døm to UTEN onga.
Ho hadde lyst tel at døm sku ta seg en tur på resturang og eta midda’n ved et bord me’ tente lys……
Ho hadde lyst tel at’n sku’ bli me’ a’ å gå en tur – i stella for å sitta å glo på TVen hør eneste kvæll……….
Ho ville bli SETT og HØRT og VERDSATT for den a’ var og for alt a’ gjorde……… men ho greide itte å si det på en ornt’li måte. I stella for bære kjæft ‘a og vart sint og sur.
Gubben vart mer og mer stille, tverr og vrang. Jo mer a’ skjelte og smelte og irriterte seg over’n – jo verre vart’n……..
Han kjøfte riktig nok fortsatt ei gave åt a’ i ny og ne , men det var itte støtt’n tok seg bryet me’ å pakke inn gava lenger…….
