Akkurat det er et uttrykk jeg er dugelig lei av…
Om noe “har foregått til alle tider”,
så betyr det vel ikke at det nødvendigvis er slik det bør være?
Etter at forsvarsministeren gikk av,
har jeg sett noen kommentarfelt der flere bruker denne “unnskyldningen”.
“Det var slik på 60-tallet også!”
Ja, det var det garantert!
Det som imidlertid har endret seg,
er at risikoen for at det blir varslet om, og publisert i avisene,
er adskillig større enn det var den gangen.
Det er også mange som mener at disse varslene er “foreldet”,
og at de som har varslet burde ha latt det være.
Da jeg hørte om det første varslet, streifet den tanken også meg.
Etter at jeg hadde lest mer om saken, endret jeg mening.
Da jeg fikk vite at det hadde kommet enda et varsel,
som dessuten var av en ganske alvorlig karakter,
tenkte jeg at det jammen var bra at de to kvinnene endelig våget å si fra.
Nylig så jeg filmen “Makta rår”.
(Filmen om Trond Giske og varslerne.)
Filmskaper Håvard Bustnes hadde i utgangspunktet ment
å følge Trond Giskes vei til topps i politikken.
Helt siden 1998 hadde han forgjeves prøvd
å få Giske til å bli med på prosjektet.
Først etter “Metoo”- skandalen fikk han politikeren i tale.
Denne gangen var intensjonen med filmen
å følge Giskes vei mot et “comeback” i politikken.
Underveis kom Bustnes imidlertid også
i kontakt med de “problematiske” varslerne.
Etter hvert utviklet filmprosjektet seg til å bli
noe ganske annet enn det som opprinnelig var planen.
Det koster å varsle…
Faktisk så mye at de aller, aller fleste lar det være…
Resultatet blir da at det får fortsette “slik det alltid har vært”…
Når det først kommer ett varsel, kommer det gjerne flere:
“Jeg er visst ikke den eneste som har erfart dette.”
Det er den første som varsler som gjerne må ta den største belastningen.:
“Blir jeg stående alene? Vil noen tro på det jeg forteller?
Kanskje det blir jeg som ender opp som Den Store Syndebukken?”
En kvinne skrev (omtrent) følgende i kommentarfeltet
under en av artiklene vedrørende forsvarsministerens avgang:
“Hvis du hadde vært far til ei datter på 18…
…hadde du syntes det hadde vært greit
om du fikk vite at hun hadde et seksuelt forhold
til en mann på din egen alder, eller enda eldre?
En som attpåtil satt i en form for maktposisjon?”
Jeg føler ingen sympati overfor de som må ta sin hatt og gå
fordi de har misbrukt sin posisjon på denne måten.
Jeg føler derimot sympati med familiene til de som har gjort overtramp.
Hvordan må det føles å få vite at faren din har oppført seg på en slik måte…
…kanskje overfor ei jente som er omtrent like gammel som deg sjøl…?
Jeg føler også sympati overfor de kvinnene
som har vært utsatt for en slik type uakseptabel adferd fra menn i maktposisjoner.
De fortjener støtte, ikke hets,
når de omsider våger å fortelle om det de har opplevd.
Et annet fenomen jeg har sett meg dugelig lei på,
er at det ofte er kvinner pluss/minus min alder som går hardest ut
med å stemple de som våger å varsle:
“Hun får skylde på seg sjøl. Hun har vel vært med på det/lagt opp til det!”
Samtidig gir de sin støtte til den som har gjort overtrampene:
“Nå har vi mistet enda en dyktig politiker på grunn av disse forferdelige, falske fristerinnene…”
Omtrent slik lyder koret…
Hva dette fenomenet bunner i, aner jeg ikke,
men det skjer stadig vekk…
