…der vi går langs den brede turstien med hver vår sekk på ryggen.
Tror hun at jeg har blitt tankeleser?
Det aner meg at hun sikter til den noe brokete forsamlingen av arten mannfolk vi nettopp har møtt på.
Frodithen skjønner at hun må forklare litt nærmere:
“Jeg tror det var noen innsatte som var på luftetur sammen med fangevoktere.”
Jo…
…det høres faktisk ganske logisk ut.
To av mennene var nemlig unge og veldig veltrente…
…mens de andre var litt mer midt på treet.
Det vil si…
…en tanke stuttbeinte og smålubne.
De to veldig veltrente hadde dessuten med seg hver sin schæferhund.
Nå får fantasien fritt spillerom.
Dette er jo litt spennende!
Tenk…
…fengselsfugler på trimtur med fangevoktere og spesialtrente hunder!
Midt i Nordmarka!!
“Om noen tå dæssa kara hadde prøvd å støkki tå, så hadde nok fangevoktera slæfft bikkjen’ så døm kunne ha fløgi ætter og beti seg fast i rømlinga! Døm er sikkert trænt førr slikt!”
Joda…jeg har liksom god greie på sånt, jeg!!
Naturen setter også fantasien i sving…
Se, så fint himmelen og buska speiler seg i vannet…
“Det blir en egen verden der nede”, sier Frodithen.
“Det er en Hulder som tisser!”(i følge Frodithen).
Ikke akkurat Huldra, men…
Vannliljeblader og himmel som speiler seg…
Frodith foreviger…
“Je får en følelse tå Kittelsen og Asbørnsen &Moe når je går her”!
Vi er i Oslo, ikke så veldig mange kilometer fra sentrum…
Mange opplever dette når de blir alene, uansett om årsaken til singeltilværelsen er samlivsbrudd eller at partneren dør.
At jeg i denne perioden av livet slet mye psykisk, til dels isolerte meg…
…og var temmelig slitsom å være sammen med, gjorde jo ikke saken noe bedre!
De første årene jeg levde alene, besto hoveddelen av min omgangskrets av enslige kvinner.
Jeg syntes det var litt vanskelig å være vertinne for en gjeng med par.
Jeg tenkte vel også at det ikke var så mange menn som hadde lyst til å bli med kona/samboeren for å besøke ei enslig venninne.
Jeg har ingen stor omgangskrets her i Oslo, men jeg har det stort sett veldig bra.
Det er sjelden jeg føler meg ensom. Unntaket var nå i mars/april.
Bortsett fra turene med Frodithen, og noen videosamtaler, hadde jeg knapt nok noe sosialt liv.
Dessuten var jeg permittert i sju uker, så jeg traff ingen via jobben heller.
Nå har jeg jo nettopp tilbragt noen dager i Arendal med de to kusinene fra Oslo og mennene deres.
Det er en form for samvær jeg setter veldig pris på!
En ting er at vi kjenner hverandre veldig godt, og er avslappet rundt hverandre.
For det andre føler jeg meg absolutt ikke som:
‘”Den enslige kusina, som slektningene føler at de må ta seg av!”
Tvert i mot føler jeg meg som “En naturlig del av gjengen”.
På bytur på “Pollen” i Arendal.
Bordet er dekket til fem, men jeg følte meg langt fra som “Det femte hjulet”.
Det hadde sikkert vært annerledes om jeg, for eksempel, skulle ha hengt meg på to nyforelskede venninner som skulle på ferie med kjærestene sine.
Om jeg hadde fått en slik invitasjon, så hadde jeg trolig takket nei.
Ellers handler det nok en del om ens egen innstilling.
Jeg føler meg nesten aldri som “Den Enslige” lenger.
Jeg er fortrolig med den tilværelsen jeg har…
…som singel.
Jeg ser jo at det har sine fordeler.
Utenom jobben så disponerer jeg stort sett tida mi slik det passer meg best.
Ja…
…visst er jeg klar over at jeg har blitt ganske så…
…sær!
Om jeg hadde vært i et forhold, så hadde jeg måttet være villig til å gjøre i alle fall noen endringer i tilværelsen. Da hadde jeg vært nødt til å prioritere samvær med kjæresten ganske jevnlig. Det er jo noe jeg ville ha satt pris på den andre veien også!
Kusinene og mennene fleipet litt om “Å spleise meg med en passende fyr”!
Sånt er bare moro, for jeg vet at de ikke ville gjøre noen konkrete framstøt i så måte.
Det blir (høyst sannsynlig) med fleipen!
For noen år siden var jeg definitivt “På leit”.
Senest på forsommeren i fjor skrev jeg et blogginnlegg der jeg etterlyste jeg en å
…i vinter opplevde jeg en del kløe og svie i underlivet, samt økt utflod som luktet mer enn vanlig.
Det ante meg at truseinnleggene medførte at det ble for tett og klamt, og at detvar årsaken til plagene.
Kjekke å ha, men…
Etter at jeg kom i overgangsalderen, har jeg i perioder vært plaget av forstoppelse.
De siste månedene har jeg nesten kuttet ut brødmat.
I stedet har jeg vekselvis startet dagen med salat…
…eller frukt med cottage cheese og yoghurt naturell + nøtter eller mandler.
Innimellom har jeg også brukt ekstra tilskudd i form av kostfiber:
Dette er fibertilskuddet jeg kjøper.
(Blogginnlegget er ikke sponset.)
Om jeg har spist litt for mye “forstoppelses-mat” i form av f. eks gjærbakst og kaker,(eller er i fremmede omgivelser uten mulighet til “en stille stund i fred og ro på do”) så tar jeg en porsjon eller to av dette for å få fart på systemet igjen.
I tillegg har jeg vært mer fysisk aktiv etter at jeg droppet å kjøpe månedskort for å kunne bruke offentlig transport. Strengt tatt trenger jeg ikke månedskort, i og med at jeg har gangavstand (knapt to km) til jobb.
Slik situasjonen har vært de siste månedene, har jeg dessuten kun benyttet meg av offentlig transport når det har vært heltnødvendig.
Til sammen har alt dette bidratt til at jeg nesten ikke opplever forstoppelse mer.
En hyggelig “bieffekt” er…
…at faren for at jeg skvetter på meg er betydelig redusert.
Når man får forstoppelse, blir det jo mer press på blæra.
Nå bruker jeg bare truseinnlegg når jeg skal gå lange turer, eller jeg vet at jeg skal ferdes på områder der det verken er lettvint tilgang til toalett eller “Ei buske å gjemme seg bak”.
Truseinnlegg er en fin “oppfinnelse”, for da slipper man denne frykten for tissedråper i trusa, og for at man skal “lukte”.
Det er kanskje fortsatt litt tabu å snakke om slike ting?
Like fullt så er det mange kvinner som har kjent på dette problemet.
Om du sliter med “skvetting”, så kan altså problemet lindres ved at du får skikk på magen; blant annet ved å begrense inntaket av visse matvarer.
(Jeg er nærmest for “Grossist” å regne når et kommer til “Den slags”…(!)
Så langt synes jeg de drøyt to-tusen kronene jeg investerte i kurset har vært vel anvendte penger.
Jeg koser meg hver mandag, når nye leksjoner legges ut!
Det er en amerikaner ved navn Joe Dispenza som er hovedforeleser.
Undertekstene på videoene er på svensk, fordi de som står bak denne versjonen av kurs-opplegget er svenske.
Jeg liker godt det svenske språket. Jeg synes det er så melodiøst og mjukt.
“Det förflutna” betyr fortida, eller “Det som har vært”.
De fleste av oss lever i fortida mye av tida…
Det er jo i fortida vi har erfart alt vi har lært…
…fram til “Her og nå”.
Starter du dagen på omtrent samme måte støtt?
Gjør du de samme tingene i omtrent akkurat samme rekkefølge fra du står opp av senga??
Det gjør jeg, sjøl om jeg helst ikke vil vedkjenne meg at jeg er et…
…vanedyr…
Vi er mer styrt av vaner enn vi er klar over…
Mye av tida går vi på autopilot.
Hvordan kan vi forvente at vi skal oppnå ønskede endringer ved å fortsette å tenke (og handle) omtrent på samme vis som vi “alltid” har gjort?
Dette er noe av det grunnleggende i det Joe Dispenza snakker om.
Jeg er enda mer styrt av fortida enn jeg har vært klar over.
Videoene treffer meg veldig, fordi det Dispenza sier stemmer veldig godt med det jeg har erfart.
For eksempel innser jeg at jeg litt for ofte nærmest koser meg i offerrollen min…
…sjøl om jeg er veldig klar over at det er nettopp det jeg gjør!!
Joe Dispenza!
(Dette er et skjermbilde fra en av videoene!)
Jeg synes temaet er utrolig spennende.
En del av det har jeg jo lest om og hørt før, men Dispenza legger det fram på en så engasjerende og morsom måte!
Vitenskapen har skapt et bilde av at vi er veldig styrt av genene våre.
Nyere forskning tyder imidlertid på at tankene våre, og måten vi lever på, er mye mer avgjørende for vår fysiske og mentale helse enn genmaterialet vi har med oss.
Vi er trolig ikke så “prisgitt” arv og gener og av det vi ser på som “ytre omstendigheter”.
Hvordan vi har det i kropp og sinn, handler mer om hva vi har sett, hørt og lært, og hva slags holdninger og overbevisninger vi har bragt med oss videre i livet.
Vi kan velge å være “ofre” for fortida vår, og nærmest leve i den…
…eller vi kan skape noe heltnytt.
Da må vi begynne…
…innenfra…
Ved å bevisst arbeide med å endre tankemønstre og adferd, kan vi tiltrekke oss det vi (tror) vi ønsker, uten å jage etter det, eller forsøke å tvinge det fram…
Vi kan velge å “leve i framtida”, som om vi allerede har og er det vi (tror)vi ønsker oss…
Eller…kanskje til og med noe enda bedre enn det vi (tror)vi ønsker oss…?
…i stedet for å sukke, lengte, be innstendige bønner…
…og være misfornøyde…
Men…det er noe trygt ved det vante…
…tross alt…
Forandringsprosesser kan være ganske ubehagelige.
Det krever ofte stor innsats å få til varige endringer…
…skifte holdninger og forandre tankemønstre og væremåte.
…jeg kan være utrolig barnslig og “umoden” noen ganger, både på godt og vondt!
Om jeg hadde blogget for 10-15 år siden, hadde jeg nok delt en del om hvor miserabel jeg følte meg…
…uten at det hadde hjulpet meg stort..
Jeg var mer eller mindre konstant utmattet, og det meste føltes som et ork.
Psyken var elendig, og jeg skjønte ikke hvor mye jeg vedlikeholdt og forsterket vondter og utmattelse, ved å fokusere så mye på plagene som jeg faktisk gjorde…
I dag er heldigvis situasjonen en helt annen!
Stort sett har jeg det veldig bra!!
Men…innimellom kjenner jeg jo at skrotten er langt over tenåring-stadiet.
I sær når det er mye gråvær og sur vind.
Om morgenen minner jeg enkelte dager om en pingvin når jeg går ut av senga…
Føttene er så støle og stive at jeg må “gå dem til”.
Jeg nærmest vraltertil badet.
Heldigvis tar det som regel ikke lange stunda, før jeg kan gå normalt.
“Å være stivbeint”, er jo også en metafor for å være sta og like fleksibel….
Jeg kan definitivtkjenne meg igjen i det også, men jeg jobber jevnlig med saken…
Den ene skuldra har forresten også vært ganske stiv og vond siden ved juletider. På det verste måtte jeg bruke venstre hånd når jeg skulle pusse tennene. Jeg våknet både to og tre ganger om natta fordi skuldra, bokstavelig talt, “verket etter” en ny hvilestilling. Ved hjelp av noen enkle, daglige øvelser (som står beskrevet i boka “Frisk skulder”), har jeg merket stor framgang! Jeg våkner ikke flere ganger om natta mer. Det er heller ikke lenger nødvendig å støtte opp armen med puter når jeg skal sove.
Noen enkle yogaøvelser hver morgen har også bidratt til at jeg er mindre stiv i rygg og hofter enn jeg var for noen måneder siden.
Heldigvis går det som regel an å ta noen grep som gjør at ting blir en god del bedre…
…enten det dreier seg om en stiv skrott eller om triste, tunge tanker!
Å ha litt galgenhumor skader absolutt ikke…
…å kunne le av seg sjøl og se det komiske…
…er bra i mange sammenhenger!
Jeg like jo å dikte/rime…
…og i dag har jeg laget et dikt!
Jeg kan langt fra “skryte på meg” alt det jeg påberoper meg i dette diktet, men noe av det kan jeg “Gå god for”!
