Jeg er veldig glad for videokurset jeg tok hos Eva Charlotte Stenseth.
Hun er både inspirerende og dyktig.
De siste ukene har jeg øvd på å lage video med tanke på at jeg vil ha en egen virksomhet. Reading er en av de tingene jeg ønsker å holde på med.
Først skrev jeg manus, og lagde flere videoer der jeg nærmest fulgte dette manuset slavisk.
Jeg følte imidlertid at det ble litt stivt, og at jeg ble “Lik alle andre” som presenterer seg på video.
Nå kommer det jo veldig an på HVA man ønsker å formidle.
Er det snakk om mye fakta, eller at man skal holde et kurs, så må det bli en litt annen type video enn det jeg har laget her.
Jeg kjente i hvert fall at jeg måtte løsrive meg fra manuset og si mer av det som falt meg inn…
SAMTIDIG måtte jeg ha med NOE av det jeg skrev i manuset. Dette fordi jeg ønsket og informere om Reading.
(Som jeg brenner mer og mer for, og synes er veldig spennende.)
Dessuten fordi jeg måtte holde meg noenlunde innenfor den anbefalte tidsramma – som er rundt to minutter.
Blir videoene for lange, så faller lytterne av lasset…
Jeg deler videoen her på bloggen før jeg publiserer den på facebook-siden (En side jeg ennå ikke har publisert.)
Om du er en av dem som hører/ser videoen, er jeg glad for en tilbakemelding.
Du kan gjerne skrive i kommentarfeltet, eller på e-post: karisate@online.no
Jeg har imidlertid tenkt å bruke denne, sjøl om den verken er “perfekt” teknisk eller “talemessig”. Blir jeg altfor pirkete, så stopper jo alt seg! Dessuten så er jo ikke livet “perfekt” heller. Det humper litt opp og ned for de fleste av oss. Ofte blir vi ført helt andre steder enn det vi hadde forventet eller ønsket oss.
Videoen er i stående format. Jeg har hørt noe om at det snart blir slutt på liggende format på videoer på facebook.
Ikke vet jeg, men i denne sammenhengen liker jeg best stående format, sjøl om det medfører svarte felt på sidene.
Utdelinga foregikk nå i kveld! Jeg er jo medlem i”Reis deg Komiker!”, så jeg hadde lyst til å være med på arrangementet.
Josefine Vertshus var “åstedet”!
En del av gjengen fra standup-kurset var blant publikum:
Blant annet Liban, Håvard og Sebastian… (Ikke akkurat god bildekvalitet, men sånn ble det!)
Liban og Sebastian har prøvd seg på flere scener etter nybegynner-kveldene. Det er visst et sted som heter “Henrik” (tror jeg det var) i nærheten av Det Kongelige slott.
I følge Sebastian kunne man være hvor dårlig som helst der…
…og likevel være blant de fem beste…
Han anbefalte meg å prøve der! (Hmpfr…!)
Det er jo litt fristende da…
…når man vet at det nesten ikke er noen grense for hvor dårlig man kan være…!!
Vinneren ble Daniel Simonsen. Han befinner seg for tida i USA, så en kompis tok i mot prisen på hans vegne.
Det var for øvrig bare to av de nominerte som var til stede, nemlig Sofie Frøysaa og Rasmus Wold.
Før prisutdelingen var det standup-show…
Programleder Lars Berrum.
Denne karen var en av dem som underholdt:
Standup-komiker Jonis Josef.
Før showet var det middag for medlemmer i klubben. Nydelig buffet for kun kr 150,- for medlemmene.
Her var det en del kjente fjes fra komikerbransjen.
Ved siden av meg ved middagsbordet, satt en av gutta fra det som ble kalt “Lompelandslaget”.
Det var en trivelig og “Æillminn’li” kar, som avslørte at han alltid hadde masse nerver når han gjorde standup-opptredener!
Den eldste Oslo-kusinen og mannen har hytte i Drøbak.
Jeg har aldri besøkt dem der…
..før nå!
Jeg har faktisk bare vært i Drøbak EN gang før, og det er nærmere tredve år siden.
Det var lenge før kusinen og mannen hadde hytte der!
Slik er utsikten fra hytta:
På dette stedet ble Blücher torpedert og senket under andre verdenskrig.
(På bildet er det en Color Line båt som passerer!)
Utsikten i skumringstimen:
Da de kjøpte hytta for noen år tilbake, var det ikke innlagt vann der,
Dessuten hadde hytta en planløsning som langt fra var optimal.
Kjøkkenet var nesten uten skapplass, og man måtte gå gjennom det ene soverommet for å komme til det andre.
For et par år siden fikk de lagt inn vann. En “Hobbyarkitekt” har tegnet en ny og funksjonell planløsning, med bedre kjøkken, bad og en liten garderobe. Dessuten ble de kvitt “Gjennomgangsrommet” – samtidig som de beholdt to soverom.
“Arkitekten” er tanta til kusina mi…
…nærmere bestemt…
…min mor!
Slik så den gamle kjøkkenkroken ut:
OG slik er den nye:
På samme sted, men bare speilvendt og med adskillig mer skapplass.
Det går an å lage mye god mat på det vesle kjøkkenet.
Her er Kusinen og Mannen i sving med gårsdagens middag.
Han er sjef på kjøkkenet når det er tid for middag, mens hun ordner opp når noe skal bakes.
Grei arbeidsfordeling, som gir gode og velsmakende resultater!
Forretten i går kveld var noe jeg aldri har smakt før:
Kamskjell med bacon og erterpure. (Får ikke til det med aksang over e.)
Drøbak er en idyllisk plass, og det var nydelig der i går og i dag.
I sommer skal jeg ta båt fra Aker brygge til Drøbak. Det koster visst ikke mange kronene, for det er Ruter som “Har ruten”.
Det er en nok en flott tur. Det gjelder bare å styre unna fellesferien, for da er det nok rimelig fullt ombord!
Da jeg skulle dra på fotoshoot med Frodith i dag, hadde jeg på meg den ene hold-in-trusa mi.
Den andre pakket jeg med i sekken, slik at Frodith kunne få låne den hvis hun OGSÅ ville bli mer strømlinjeformet.
Nå har jo Frodith tatt av noen kilo i vår, så hun TRENGER ingen hold -in…
…men jeg tok nå med til henne i TILFELLE hun ville låne, da!!
“Nei, takk”, var svaret jeg fikk…
(Er det forresten UHØFLIG å spørre venninner om de vil låne hold-in-truse på fotoshoot???)
“Ett sted må jo flesket gjøre av seg når man presser det inn i ei sånn truse!”, sa Frodith.
Hun har så evig rett…
Sideflesket mitt havnet nemlig nesten oppunder armhulene…
…og det ble i grunnen ikke så heldig DET heller…
Men: Det er ikke SÅ mange steder å gjemme seg vekk når man er i sånne parker…
…så det fikk bli som det ble.
Det er jo nokså flaut om man blir fersket av en vakt i Edens Hage…
…mens man er i ferd med å fjerne fikenbladet…
Her er uansett noen av bildene vi tok i dag:
Frodith har fått seg Tripod, (lite stativ med bøybare ben) så hun ville teste ut den…
Dette skulle liksom være “Behind The Scenes”…
…men det ble Behind The Scenes på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt…
Når du har plassert mobilen i sjølutløsermodus i et stativ bak deg, og sola skinner, så SER du ikke hvordan ting tar seg ut i kameraet sjøl om du snur på hodet…
…og akkurat her tar det seg ikke ut i det hele tatt…
Jeg har noe å lære av Frodith når det gjelder Benføring når Bilder tas Bakfra i liggende tilstand…
…DET ser jeg VELDIG tydelig!!!
Jeg tar med bildet lell, for det er jo bare til å le av…
Jeg synes det var veldig stas når jeg hadde besøk av søskenbarna mine. Både de som bodde noen kilometer unna, og de som var langveisfarende.
Jeg har jo skrevet litt om Nissekusinene fra Oslo.
Den yngste Nissekusinen er bare ett år eldre enn meg. Hun og jeg hang sammen som erteris de gangene vi møttes.
Her er vi på hytta til, tante og onkel. Den lå ved Øyeren i Enebakk. (Vi var vel to og tre år gamle her.)
Men, som oftest tuslet jeg mye for meg sjøl.
Egentlig følte jeg meg ikke ensom. Jeg lærte tidlig å lese, og slukte omtrent alt jeg kom over av lesestoff.
Forresten: Hvem har sagt at man MÅ være to for å spille et spill?
Jeg spilte både yatzy og ludo med meg sjøl. Jeg “var” liksom den ene som spilte, og var nøye med at jeg ikke jukset. Derfor var det like gjerne “Den Andre” som vant! Jeg spilte også kortspillet “Svælte Ræv” (Sulte ut reven) med meg sjøl. Det var slik at man bare trekte kort fra to like store bunker, så det handlet ikke om å være “taktisk”.
På bildet til venstre er jeg rundt ett og et halvt år. På det til høyre er jeg fem og et halvt. (Mors peoner i forgrunnen!)
Vi mennesker er jo egentlig sosiale vesener, og jeg skal ikke forherlige dette med å være alene…
Men…jeg ER mye alene, og det er sjelden at jeg er trist på grunn av det.
Faren er jo at man blir litt sær, og legger seg til en del uvaner.
For litt siden hadde jeg besøk. Uten at jeg var klar over det, hadde jeg sittet og slikket på fingrene mine da jeg var ferdig med å spise! Gjesten tok det pent, og flirte litt av hele greia!
Jeg ble jo litt forskrekket over at jeg hadde slikket på fingrene mine ved matbordet…
…mens jeg hadde besøk…
…og DET å uten å registrere hva jeg holdt på med en gang!!
Men…
…jeg hadde nok ikke gjort noe slikt i “fint” selskap…
Det håper jeg i hvert fall!!
Jeg lurer på om jeg skal kjøpe meg en kortstokk og et yatzyspill i morra…?
Det er jo litt koselig å ha noen innendørs sysler, for jammen er det ganske sur vind i Oslo nå.
Jeg møtte forresten Frodithen i Vigelandsparken i dag…
Hun tittet litt skyldbetynget bort på meg før hun dro opp noe fra veska…
“Det ække LOV å se PEN ut, asså!”, var beskjeden jeg fikk…
Mens vi holdt på med dagens fotoseanse, var det en liten unge som observerte oss:
