Jeg fant ut at jeg ville gjøre et lite “stunt”……
Derfor ba jeg Junior om å filme meg mens jeg sang en sang…..
– Er du klar mor? (ropte Junior nede fra stua).
Og vet dere hva som skjedde da…???
– Veeeeent!, ropte jeg!
Jeg ble nemlig så nervøs at jeg måtte løpe på do og tisse en skvett!!!
Enda jeg bare skulle stå å synge foran Junior og kameraet!!
For jeg visste jo at jeg ble FILMET:…..og det er ………SÅÅÅÅÅ flaut….å glo inn i et kamera!
…..men HAR man bestemt seg, så HAR man…..
Jeg ville synge : “Nu går sista visan” av den svenske trubaduren Carl Alfred Axelson. For den sangen synes jeg er så fin…..
Første forsøk gikk ikke så bra……
– Er du NÆRRVØS mor??? Det høres itte ut slik som det pleier når du syng’. Det høres ut som om det er to kniver som skjær’ mot hverandre når du tæg de høge tonen….!
Ja, jeg merket det sjøl også… Strupen kjentes så stram…liksom… Og så ble jeg slik som jeg pleier å bli når jeg blir nervøs….litt “hektisk”,nasal og pipete i stemmen.
Jeg fant ut at jeg ville ta et vers fra en annen sang……Og så ville jeg spille gitar til! Sangen er en av de ytterst få sangene jeg kan spille på gitar UTEN noter…..
……..for det er bare fire grep på den!
Så da tok jeg den, da….
Og så utvidet jeg komfortsonen min…….
…..for NÅ legger jeg ut synginga og spillinga mi på nettet, enda jeg synes det er KJEMPEFLAUT!!
Men…..skitt au!
Perfeksjonisten og Kritikeren i meg HAR SÅ GODT AV DET!!!!!!!!!
Jeg HAR stått foran folk og sunget før…helt frivillig…og med litt høy puls….
….men på NETTET a’ gitt…
Tenk om det kommer noen slemme nett-troll og tar meg… og gjør narr???
Ja, for jeg VET at det finnes sånne…..Det har jeg sett!!
Jeg fikk litt skjenn av Junior fordi jeg sto urolig slik at jeg holdt på å forsvinne ut av bildet….
….men det var jo DET jeg hadde mest lyst til å gjøre…..
Jeg synes det er HELT GREIT at bildet ble noe mørkt……… Litt “Knivskjæring” og “Piperøst” ble det……………..
…..men itte så gæli…..
Hva er det jeg er så redd for ???
Når jeg er så kritisk til meg sjøl ….og så redd for å dumme meg ut….
….hvor høy er toleranseterskelen min…..
………overfor andre….som “dummer seg ut”?
Jeg må bli litt snillere og rausere mot Karidansen…….
…….for da blir det så mye enklere å være empatisk og raus overfor de jeg møter på min vei.
Jeg må lete etter det positive……….. framfor å lete etter feil og mangler!
Jeg leser av og til noen blogger der jeg ser at det er en del skrivefeil…..
Før hadde jeg tenkt :
– Jeg hadde ikke turt å blogge hvis jeg hadde skrevet så mange ord feil……
Nå kjenner jeg i stedet på beundring og respekt :
– Så flott at du ikke lar dette hindre deg i å dele det du har på hjertet……….
Vi skal ikke dyrke “feilene” våre, men vi skal heller ikke dyrke “Det Perfekte” – for da er det ingen som holder mål!
Vi har noen ømme punkter alle sammen…tror jeg…. Vi er sårbare …..og higer etter aksept fra omverdenen.
Tårene sitter løst hos meg om dagen….uten at jeg kan si at jeg er trist. Jeg kjenner på et slags vemod….uten at jeg helt vet hvorfor….
………men også på takknemlighet og glede!
Jeg har fått meg noen aha – opplevelser og små kilevinker i det siste. Hovmod står for fall!
Jeg tilbringer mye tid alene…. jeg har behov for det, akkurat nå.
Det kan kanskje kalles vekst?
Synes DU det er ubehagelig å se deg sjøl på film?
Hva gjør DU for å utvide komfortsonen din?