Ja, jeg har hørt mange si akkurat det…

Da mine foreldre var små , skulle ungene helst bare sees, men ikke høres.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I barndomshjemmet til mor kom det ofte “Kaffefræmen”. Det skjedde visst nesten daglig.

Da måtte mormor fram med småkakene!

Mor var veldig glad i småkaker…

MEN : Hun måtte alltid vente med å ta kake til gjestene og de voksne hadde forsynt seg  –  både en og to ganger.

Så satt hun der da, med store øyne og ventet på at det skulle bli hennes tur…

Noen ganger var favorittkakene hennes borte før hun fikk klarsignal…

En gang – midt i “potet-ønna” skjedde følgende :

Mor var ikke store knuppen, men hun hadde stått krumbøyd og plukket “pottisser” (som de sa i Våler) hele dagen.

Rett før hun skulle legge seg, kom hun plutselig på noe :

– Je har jo bursda’n min i dag!! Je er SJU år!!!

Verken foreldrene eller de eldre søsknene hennes hadde husket på at det var dagen hennes. Hun hadde til og med glemt det sjøl!!!

Det kom noen salte tårer nedover kinnene da dette gikk opp for henne…

Så ble det kokt kakao og gjort litt stas på henne før hun la seg, som et lite plaster på såret…

Det manglet nok ikke på omsorg i hjemmet. Det var bare det at de var så mange, og det var så mye å henge fingrene i, både for store og små.

Mor flyttet på hybel da hun var 14-15 år. Hun måtte det hvis hun skulle begynne på realskolen. Det var ca 40 kilometers avstand til barndomshjemmet, så hun reiste stort sett hjem bare når det var ferier og “Månedslov” – altså fri en lørdag i måneden.

En blir sterk og sjølstendig av sånt.

Mor, sommeren 1947. Hun er 16 år gammel.Kjolen er “Etterkrigshjelp” fra Amerika.

I dag er det vel nærmest utenkelig at en sjuåring opplever at bursdagen blir glemt. Nå skal det feires i flere omganger, både barnebursdag og voksenselskap. Det holder slett ikke med kakao og hjemmebakte boller. Nå må det være full pakke , for ikke å snakke om masse pakker (og penger). I alle fall er det slik for de aller fleste!

Ja, små unger skal få lov til å komme først i mange sammenhenger.

De trenger foreldrenes omsorg og oppmerksomhet.

Av og til synes jeg det kan bli litt vel mye av det gode! Ungene skal tas hensyn til på alle bauger og kanter – de skal bli sett og hørt, og mor og far pålegger seg sjøl å stå på pinne støtt…

…nærmest utsletter seg sjøl for avkommet.

Jeg tror INGEN har godt av å være først STØTT!

Når Mors og Fars lille Prins eller Prinsesse skal ut i verden, og oppdager at de ikke alltid kan være verdens navle, kan det bli litt av et sjokk!

Det beste er vel en mellomting : Noen ganger må unga og deres behov komme først.

Andre ganger må de, ganske enkelt, lære seg til å tåle et

NEI!!

Da dattera mi gikk i første eller andre klasse på skolen, fikk de søte små følgende oppgave av læreren :

De skulle gå sammen to og to og si noe pent til hverandre!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Noen dager senere møtte jeg på moren til jenta som dattera mi hadde samarbeidet med under denne seansen. Moren var ganske lattermild da hun fortalte om hva som hadde skjedd da dattera hennes kom hjem fra skolen den dagen.

Den vesle frøkna hadde vært ordentlig sint!!!

– A’  Ellen sa at je var så VAKKER hu, men dæ kæin a’ vara  SJØL!!

Ordet VAKKER er nemlig ikke en del av vokabularet i Ringsaker…………….

Her sier vi heller :

– Hu ser egentli’ itte så æiller verst ut…….

Hvis je syns at noen er VAKRE,

så sier je det åt dom je;

SJØL OM  je kjæm i frå i RINGSAKER!!!

 Moren min er ganske så oppfinnsom. Jeg vil våge å påstå at hun er godt over gjennomsnittlig god til å finne praktiske løsninger. Hun har tegnet huset hun bor i. Dessuten har hun tegnet forslag, til både ominnredning av kjøkken og til ombygging av hytter og hus. Oppdragsgiverne har (så vidt jeg vet) alltid vært svært fornøyde!

 Hadde mor vært født 30 år senere (og dessuten vært mann!) tror jeg kanskje hun hadde valgt å bli arkitekt.

Dette var synet som møtte den yngste sønnen min og meg da vi kom på besøk til henne i fjor sommer. Vi lo godt begge to, og Junior måtte forevige Bestemors “Oppfinnelse”!

Man tager : Ett “grepp” , litt skumgummi og en hageslange..

VOILA!!!  =  MORMORS VANNSPREDER!!

De praktiske genene har, definitivt, ikke gått i arv til hennes yngste datter. Jeg er litt mer sånn : “Ti tusen tommeltotta………..”

MEN : Det er lov å prøve seg lell!

Da den yngste sønnen min ble konfirmert i fjor høst, fikk skapdøra til kjøkkenbenken sammenbrudd midt i den verste middagstrafikken………

Kjøkkeninnredningen er fra 1969 og “Er te’ nedfalls og søkk i saman,” som Stanley Jacobsen synger i “Skigardsvise”.

Etter konfirmasjonen fant jeg denne løsningen på problemet :

Man tager : Ett stk avdanket skaft fra ungas 17. mai – flagg. En bit voksduk

fra JYSK, og to “Krokskruer”  = ny “skapdør” til kjøkkenbenken.

Legg merke til hvordan bunnfargen i voksduken (I alle fall NESTEN) matcher gulvbelegget!

Total pris for herligheten : Ca kr. 30,-

Denne oppfinnelsen er kanskje mer fancy enn funksjonell. “Skapdøra” har en lei tendens til å gå av hengslene når jeg skal kaste noe i matavfallet.

Uansett er dette bedre enn fullt innsyn!

Moren min har forresten tegnet en kjempesmart, ny kjøkkenløsning…………

……….. men så er det de penga, da……….

Det er kaffeservering med nogo attåt. 

Kaka ser kjempegod ut!!!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg kjenner imidlertid at akkurat der og da har jeg ikke så veldig lyst på kake. Hadde jeg vært veldig slank – og hatt lyst på kake – så hadde jeg kanskje tatt et stykke for høflighets skyld, men nå velger jeg å stå over.

– Neimen – skal du ikke ha kake??

– Driver du fortsatt med den slankinga di ??

– Går du ned noe da???

Den som har stilt disse spørsmålene forsyner seg med kake.

Innimellom munnfullene fortsetter hun :

– Ja, jeg har nå gitt opp for min del. Jeg orker ikke å stresse med vekta!!

Så tar jeg meg i å komme med min sedvanlige forsvarstale og forklaring på HVORFOR jeg unnlater å ta et kakestykke.

– Jeg føler ubehag når magen er i veien når jeg bøyer meg.

– Jeg har noen klær i skapet som jeg gjerne vil komme inn i.

– Jeg har ikke så veldig lyst på kake akkurat nå.

Bare for å gi noen eksempler………

Etterpå er jeg irritert på meg sjøl (og henne!)

Hvorfor skal hun  bry seg med hva andre gjør!!?

Og hvorfor i huleste skal jeg alltid forklare og forsvare mine valg overfor andre!!

Egentlig forsvarer vi oss begge to.

Jeg forsvarer meg fordi jeg IKKE tar kake og hun forsvarer seg fordi hun GJØR det – uten at hun egentlig er klar over hva hun holder på med. Hun vet at hun er litt lubben, og da er det så mye lettere å være litt i forkant…..

I tilfelle noen skulle tenke : – Hun burde i hvert fall ikke ta kake!

Ingen skal behøve å stå til rette for at de lar være å forsyne seg av det som står på bordet. Det gjelder både mat og drikkevarer.

Om man slanker seg, har diabetes, matintoleranse, er smellfeit, avholdsmenneske eller hva som helst annet…..

…….. så er det en privatsak!

I ytterste konsekvens betyr det at man kan sitte i et selskap og bare drikke medbrakt vann med presset sitron i. (Sjøl om det kanskje virker litt vel stusselig!)

JEG har gjort det som hun gjorde mange ganger. Jeg har nødet, kaklet og brydd meg med ting jeg slett ikke har hatt noe med!

For jeg hadde ikke vett til å la være……….

Man er jo opplært til at man SKAL forsyne seg når man blir bydd på noe – ellers er man sær, egoistisk, usosial og uhøflig!

Jeg kommer til å oppleve denne typen situasjoner fram til jeg klarer å endre på (u)vanen med å føle at jeg må stå til rette for valgene mine.

– Neste gang skal det bli andre boller , sa Kjerringa……….. (I dobbel forstand!)

Da skal jeg nemlig svare omtrent slik når de samme spørsmålene kommer :

Det ser veldig godt ut! Jeg sier nei takk denne gangen! 

Om noen begynner å kommentere eller nøde, gjentar jeg bare :

– Nei, takk!

Og ferdig med det!

Å driv’ DU me’ a’?

Å ER du for no’?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Å er det du JOBBER me’?

Er du VASKEKJERRING?

Er du DOM?!

SKOLEFLINK er du

i hvert fall itte!!

Tjukk i hue…..?
 

Er du LEGE?!

DA må du vara skikk’li

INT’LIGENT!!

…….men det kan gøtt hende at du er

en kald BOKØRM,

som itte ei åkke sossiale antenner

–  hell evne tel å vara

EMPATISK!!

Int’ligent, kald Bokørm….?

ER du RØRLEGGER?

DU lik fell å fortælja GROVE VITSER, du da??

Du RØYKER sikkert og……..!

Stæmmer du Arbeiderparti’ hell SV ??

Sikkert litt Grov i kjæften….!

Er du NATTURTERRAPEUT!?

Da sitt’ du nok og mediterer både sent og tidli’

– mens du drekk urtete og

snuser inn lufta tå EKSOTISK RØKELSE!!

Sitt fell slik støtt, hu…..!

Å kjæm det ut tå slikt,a’ egentli’??

En kæin byne å lure……

Er du UFØRETRYGDE’ ?

Er du NEVROTISK…..

hell er du en …. LATSABB?!!

Du er fell helst

BEGGE DELER

……..tenkjer je…….!!

Slik går det

– me’ nevrotiske LATSABBER!!!!!

Jeg ser et innlegg med denne tittelen. Jeg tenker først at det er et innlegg som er til forsvar for bloggere som opplever å få mange stygge kommentarer rettet mot seg.

Med andre ord :

 Et innlegg der bloggeren tar avstand fra dette fenomenet………

Men….. NEI, dessverre………

Det er nettopp kritikk av en navngitt blogger vedkommende lirer ut av seg.

Den og den fortjener ikke å være i toppsjiktet på blogglisten fordi………blablablablabla……..

De som er på toppen av blogglista er der fordi det er mange (som av ulike årsaker) leser bloggene deres! Om det er blogger vi ikke liker – så er vi så heldige at vi kan la være å lese dem!

BASTA!!!

Så kan vi, som er et godt stykke lenger nede på lista, synse og mene hva vi vil – både om disse personene og om bloggene deres…….

…….så lenge vi ikke legger det ut offentlig…….

Det har nemlig så sørgelig lett for å ende opp med hetsing og skittkasting!!

Hvorfor er det, tilsynelatende, så om å gjøre for mange av oss å rakke ned på dem som oppnår mer enn det vi gjør sjøl??

Vi kan vel ikke være bittelittegranne misunnelige av oss, vel…???

Fy Søren – hva er det hun har som ikke jeg har a’ liksom……….??!!

MISUNNELSESVERS

(Mel. “Can – Can”)

Døm har no’ som itte je har,

je får magakatarr,

je blir sint –  for døm har rævva mætt tå peing!

Je vil ha et liv i luksus – væra me’ på båt-cruise,

læ’va livet mitt i sus og dus i sus og dus i sus og dus….

SANN!

Åååååååå……..Er hun noe bedre enn meg, a’ lissom…..??

Vi kan ha fobier vedrørende de underligste ting. Jeg har hatt fobi for så mangt. Heldigvis har jeg fått bukt med en god del av fobiene mine ……

Faren min var veldig skeptisk til at søstra mi og jeg skulle kjøre bil. Han var i grunnen skeptisk til at alle damer skulle kjøre bil. Derfor var det helst han som var sjåfør hjemme hos oss. Jeg fikk likevel trumfet i gjennom at jeg skulle begynne å øvelseskjøre da jeg var litt over 17.

Jeg øvelseskjørte nesten aldri med far. Det ble en for stor påkjenning for oss begge…….

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Derimot spurte jeg ham om jeg kunne få lov til å prøve å fylle drivstoff på bilen?? Jeg tenkte at det var en fin ting å kunne når man skulle kjøre bil……..

Søknaden ble innvilget…….under sterk tvil……

Før jeg skulle fylle, fikk jeg nøye instruksjon av opphavet. Da jeg endelig sto med pumpa i hånda, plasserte far seg strategisk til. Jeg er sikker på at jeg ikke overdriver når jeg sier at han sto med nesa 30 cm fra åpningen på bensintanken.

Det gikk bra……. men jeg kan ikke huske at jeg prøvde igjen før jeg hadde kjøpt min første bil – ca 5 år senere.

Da jeg kjøpte bilen, var tanken ca halvfull.

Jeg kjørte noen turer før jeg bestemte meg for å fylle den opp. Lokket på bensintanken var låsbart. Da jeg skulle låse det opp, fikk jeg det ikke til med en gang. Jeg prøvde litt – men så merket jeg at det var noen MANNFOLK som fulgte med på seansen…….

Sånt skulle jeg ha meg frabedt!!!!

Jeg avsluttet prosjekt drivstoff – fylling, satte meg sporenstreks i bilen og dro –  med uforrettet sak!!! Det kunne nemlig ikke falle meg inn å spørre mannfolka om hjelp.

Man har da en viss stolthet !!

Til slutt måtte jeg bare fylle bensin – ellers hadde jeg jo hatt ganske begrenset nytteverdi av bilen…..

Ei venninne av meg tok en litt annen vri. Hun fylte nemlig bare drivstoff på den ene bensinstasjonen hun visste om der det ikke var sjølbetjening. For henne ble også aksjonsradiusen temmelig begrenset  –  fram til hun fattet mot og tok bensinpumpa i egne hender…….

Nylig snakket jeg med ei dame som sa at hun aldri hadde fylt drivstoff. Dama hadde hatt førerkort i nærmere 40 år!!

Hver gang det begynte å bli tid for å fylle opp tanken, byttet hun og mannen bil. Alternativt dro hun på en bensinstasjon der hun kjente betjeningen godt.

Da turte hun å gå inn og be dem om gjøre jobben for henne….

Hun måtte ha en ganske tålmodig mann………  (Jeg aner ikke om han også BETALTE for alt drivstoffet). Men uansett……..

Det er mye man må lære seg til når man ikke har noen man kan spørre om hjelp………

………….eller når man er så stolt og stri at man vil klare alt SJØL!!!!!

Hva er det egentlig for noe galt som kan skje når man fyller drivstoff??

Kan pumpa løpe løpsk og spy drivstoff utover hele bensinstasjonen??

Kan den eksplodere????

Eller kanskje Den Store Stygge Drivstoff – Draugen kan komme og ta oss????

Nå kommer jeg og tar deg……….

Jeg befinner meg på et treningsstudio. Jeg har på meg den svarte treningsoverallen med “Kner og Ræv ti”.

Jeg har koblet meg på tredemølla og labber trøstig i vei – akkurat passe fort – slik at den halvgamle, støle kroppen ikke får aldeles sjokk!

 På tredemølla ved siden av meg løper ei ung, snerten snelle. Hun kan kanskje være rundt 18. Hun er omhyggelig sminket –  og ulastelig antrukket. Sjokkrosa ettersittende singlet og ei treningsbukse som ikke overlater noe til fantasien. Kroppen er spenstig og rumpa er spretten!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Misunnelig??? JEG??!  Nei, nå får du jammen gi deg!!!

Nei,  jeg er faktisk ikke så veldig misunnelig. Det er mye enklere å være meg enn det er å være henne……. tror jeg i alle fall…..

Jeg trenger ikke fundere lenge på hva jeg skal ha på meg når jeg skal på trening. Utvalget mitt når det gjelder moteriktig treningstøy er temmelig begrenset. Ikke trenger jeg å tilbringe lang tid foran speilet i garderoben heller –  for jeg har ikke lært å sminke meg. Det betyr ikke at jeg ikke klæsjer på litt stæsj etter beste evne, sånn av og til, men jeg er ikke AVHENGIG av å tegne opp fjeset mitt før jeg går ut blant folk.

Rett foran meg bedriver en mann i 60-årene intens styrketrening. Det er armene som står for tur nå. Her løftes det jern!!! Svetten driver og blodårene i pannen svulmer!

Innimellom titter han bort på meg for å se om jeg følger med på anstrengelsene hans.

Joda, jeg gjør jo det, men jeg kjenner at FjortisFniseKari er i ferd med å komme på banen…….

Herreguuuudforentoskaltså…… Tihihiiiiiiiiiiii…….. 

JAAAAA …… det er fryktelig dumt og barnslig av meg! 

Til mitt forsvar : Jeg kikker IKKE bort på sidekvinnen for å invitere henne til Felleskap i Fnisegjengen.

Det er på tide å forlate åstedet  – trolig for godt…….

Det er over ett år siden jeg var på treningsstudio. Jeg har funnet ut at det er en treningsform som ikke passer meg.

I stedet har jeg laget mitt eget, sammenleggbare treningsstudio på stuegulvet. Der trener jeg 15-20 minutter yoga (nesten) hver dag.

Nei, det er ikke mye – MEN det hjelper. I løpet av det halve året jeg har holdt på, har jeg merket en tydelig forskjell:

Jeg er blitt litt sterkere og litt smidigere.

Akkurat nok til at jeg klarer å holde motivasjonen oppe til å fortsette……

Nå skinner sola i vinduskarmen – a’ Kari træner som aldri før!

Ho ligger langflat og strekker armen

og løfter bena…….. så høgt a’ tør………..

Jeg har tatt en del kurs innenfor det som gjerne blir kalt ” Alternative behandlingsformer”. Deriblant ulike kurs innenfor massasje. Jeg har innredet et rom i huset mitt til dette formålet. Jeg har også opprettet en side på Facebook vedrørende denne virksomheten. Av og til legger jeg ut en annonse.

I den siste annonsen jeg la ut skrev jeg, blant annet :

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

 – Massasjen er forholdsvis skånsom og mest egnet for kvinner.

Jeg har erfart at menn gjerne ønsker litt dypere og hardere massasje. Om en kvinne med vonde muskler kan ynke seg, og be meg være enda mer skånsom, kan en mann som får samme behandling si :

– Du kan gjerne ta i litt mer!

Massasje kan slite en del på hendene og armene til den som utfører den. Det hjelper mye at man lærer seg teknikker for at belastningen skal bli så liten som mulig. Uansett er det mange som opplever at det blir for tøft over tid.

For meg er massasjen en bijobb eller attåtnæring. Jeg liker veldig godt å holde på med det! Skulle jeg hatt det som hovedjobb, tror jeg at mye av gleden ved å gjøre det ville forsvinne. Da ville det fort oppleves som slitsomt og rutinepreget , og det ville kundene merke.

Jeg har fått henvendelser fra menn som har spurt meg direkte om det er slik at jeg ikke tar i mot menn i det hele tatt?  Da har jeg et lite dilemma………

For det er nemlig ikke bare på grunn av frykt for slitasje at jeg er tilbakeholden med å ta i mot menn…..

Jeg kjenner flere som holder på med alternative behandlingsformer. De aller fleste har en eller annen gang opplevd ubehagelige ting i forhold til mannlige kunder. Det har stort sett dreid seg om mindre alvorlige episoder. For eksempel at en mannlig massasjekunde har begynt å stryke massøren på lårene mens hun har stått og massert ham. 

Da har man ikke skjønt hvor grensene går……

Jeg har også opplevd ubehagelige ting. Det har absolutt ikke dreid seg om ting som har gjort meg veldig skremt. Det har bare vært ubehagelig og svært irriterende……

Så har jeg (i alle fall pr i dag) valgt å gjøre det slik at jeg kun tar i mot menn jeg kjenner eller menn som kommer via bekjente.

Det er synd at det skal være slik. At noen ytterst få menn ikke er i stand til å oppføre seg, og tror det er fritt fram for å ta seg friheter.

Det er synd for de av oss som ønsker å ta i mot kunder til massasje eller annen behandling.

Det er også synd for alle de mennene som har behov for massasje, avslapning og velvære…… og kun kommer for å få det……..

…. ikke noe som helst annet……

Jeg har opplevd at menn har kommet hit og tydelig vist at de er litt engstelige. Hele kroppsspråket har avslørt dem. Litt forknytte og hektiske – eller veldig alvorlige og tause.

 Kanskje er det kona eller kjæresten som har gitt dem en massasjetime i gave.

Og så lurer de på hvem denne dama som skal massere dem egentlig er? Kanskje hun viser seg å være litt skummel?

De er ytterst sårbare i denne situasjonen………

Da er det godt å se at den engstelige, litt stressede fyren som kom på døra, virker adskillig mer avslappet når han går ut igjen……

Så trist det er at menn og kvinner skal gå rundt og kjenne på så mye frykt overfor hverandre…

Av ulike årsaker……..

Beklager…….. her er det adgang forbudt for menn……?

Yngstemann var ferdig på barneskolen. I den anledning skulle det være høytidelig markering med avgangselever, foreldre og lærere. Tradisjonen tro skulle både elever og foreldre bidra med underholdning.

Vi foreldre skulle, blant annet, framføre “Summer Nights” fra musicalen “Grease” . Da måtte vi sjølsagt stille i 50-talls-kostymer!

Nå var gode råd dyre! Jeg hadde nemlig ingen kjoler i klesskapet som dugde til dette formålet.

Plutselig kom jeg på at dattera mi hadde en kjole som jeg kanskje kunne få låne. Det var en sort, rimelig ettersittende og kort kreasjon med vippeskjørt ; dekorert med dødninghoder og sjokkrosa roser……

Jeg fikk klarsignal fra dattera mi. Så dro jeg på shopping for å finne en passende hårpynt. Valget falt på ei svart hårbøyle med en flott rosett – til den nette sum av kr. 49,-.

Da dagen opprant, fant jeg ut at jeg skulle møte opp i kostymet i og med at underholdningen skulle være først…….

Dattera mi måtte være påklederske da jeg skulle sprenge på meg hylsteret. I det hun skulle til å dra opp glidelåsen, ble hun betenkt :

– Mor, je vet itte om je tør å dra’n opp. Je er redd for at skinnet ditt blir sittandes fast!

– Bære dra du, så skar je knipe inn magan det je er kar om, svarte jeg……

Det gikk bra, men behagelig var det definitivt ikke….

Så var det på med hodepynt og “Høghæle skor”!

Da jeg ankom skolen, var de fleste på plass. INGEN av de andre foreldrene hadde hatt på seg kostymer!! De sto der i vanlige penklær og nippet til hver sin alkoholfrie velkomstdrink.

Jeg merket noen litt undrende blikk……..

Sønnen min var tomatrød i ansiktet og mørk i blikket da han, som snarest, kom bort til meg :

 – Mor, du LOVTE at du skulle pynte deg!!! – kom det lavt, men tydelig bebreidende.

– Ja, men dætta er jo KOSTYMET mitt, pep jeg.

Eksen min kikket også litt undrende bort på meg….. (Han var ikke med i underholdningskommiteen, så han var ikke klar over hva som skulle skje.)

Kanskje tenkte han : Nå skjønne’ æille å je hadde å slite mæ…….

Det viste seg at underholdningen skulle  foregå til slutt, altså etter middagen……

Jeg hadde ikke tid å skifte, for jeg trengte jo assistanse, både for å få kjolen av og på…………..

Dessuten var jeg ikke sikker på om det var mulig å få den på igjen –  etter at jeg hadde spist!!

Jeg var litt småfortvilet……… for å si det sånn………..

Jeg unnskyldte meg i det vide og brede, og forklarte absolutt alle som kom bort til meg om hvorfor jeg hadde dukket opp som ei Utspjåke’ Førkje…..

Litt sånn hektisk og oppskjørtet ….. i dobbel forstand……..

DA kom redningen – i form av en av de andre mødrene:

FY FLATE SÅ TØFF OG STILIG DU ER, A’!  Skikkelig fin er du!!!

SÅ lite var det som skulle til før Veldrebygdas svar på Bridget Jones kunne senke skuldrene og gi litt blaffen. Rett og slett være i stand til å se det komiske i hele situasjonen!

Sjøl hadde denne moren vært uheldig, og nettopp slått skall av den ene fortanna,  men hun gliste tappert og framførte hovedrollen som Sandy med glans!!

Slike Kvinnfolk, DET vil Gamle Norge ha!!!

Av og til møter vi på noen engler i litt røff forkledning…..

OG TAKK FOR DET!

Dette er ingen engel i røff forkledning… Det er undertegnede – denne gang på karneval . (Og da SKAL en jo være utkledd!)

Legg merke til de fantastiske vingene! De er kjøpt på postordre! KUN KR 198,- !!

Jeg har ingen bilder av meg i  KJOLEN. Ække så nøye, egentlig…..