Et kjærtegn er et kjærtegn…………

 

Jeg er lettrørt…….

Det har jeg alltid vært…….og det har ikke blitt noe bedre med årene…….

Jeg lurer på hvor det skal ende til slutt…..

Da jeg gikk på lærerskolen, så jeg filmen E.T. med ei studievenninne. Vi gråt så tårene strømmet da E.T. tok farvel og reiste tilbake dit han kom fra……..

– Oss græt tå ÆVENTYR, oss Kari , sa hun mens hun smilte gjennom tårer.

 

Jeg har jobbet en del med “Våre små søsken” de siste årene. Både som norsklærer ved en skole og som assistent i en omsorgsbolig.

Jeg trives godt med det! Jeg trenger ikke å være kul når jeg er sammen med de “som er litt annerledes”.  Jeg kan være akkurat så ukul som jeg faktisk er!!!

Forresten så er vi vel litt annerledes alle sammen; for hva er egentlig normalen??

Forskjellen på dem som har fått diagnosen psykisk utviklingshemming og oss såkalte normale, er at de i mindre utstrekning er i stand til å forstille seg og late som.

Det kan være både brutalt og befriende!

……og rørende…..

 

For en tid siden kom jeg i prat med en kvinne. (Hun var ikke psykisk utviklingshemmet.) Kvinnen var noe eldre enn meg. Hun hadde hatt det ganske tøft i livet.

Jeg fikk høre om noe som hadde skjedd i barndommen hennes. Hun hadde vært inne i en hønsegård. Der hadde hun satt seg ned blant tuppene som trippet rundt.

Plutselig hadde en av hønsene hoppet opp på skuldra hennes :

– Je satt HELT stille……….. Je sa itte et ord…….. Så la høna kinnet sitt inntel mitt….

Slik satt vi ei stønn……

Hun var lavmælt og nesten litt høytidelig i stemmen da hun fortalte dette. Det var tydelig at det var et vakkert minne som hadde festet seg…….

Sjøl kjempet jeg med tårene og en kjempestor klump i halsen da jeg hørte denne historien. Jeg kunne så levende se for meg jenta som satt der i hønsegården og fikk et uforglemmelig kjærtegn fra ei høne…….

Måten hun fortalte om hendelsen på rørte også ved meg. Det var flere som satt der, men det affiserte henne tilsynelatende ikke. Rett fram og liketil –  uten jåleri og fiksfakserier av noe slag……

Det er ikke kult å fortelle at du har fått klem av ei høne..

Du kan fort bli tatt for å være både Koko og Kykeliky av mindre……..!

Høner er vel ikke det vi først og fremst forbinder med kjæledyr. De sitter der i burene sine og verper egg så det går på helsa løs – slik at vi forbrukere skal få billigst mulig mat. Etter et kort og slitsomt liv blir de sendt til destruksjon. Det er nesten ingen som gidder å bry seg med å koke en utslitt hønseskrott…..

Det blir ikke arrangert fakkeltog for høns.

De er verken søte, pene eller pelskledde……………

 

 

13 kommentarer
    1. Jeg er også lettrørt :)) ..og jeg har jobbet mye med psykisk utviklingshemmede barn, både i barnehage og som støttekontakt, noe jeg har trivdes veldig med..og jeg har blitt så glad i de barna..men som med alle andre barn er det noen du får et ekstra sort hjerte for…
      Det med høna og dama var en fin historie…men hadde ei høne hoppa opp på skuldra mi hadde jeg blitt litt redd jeg…for jeg hadde jo regna med at den skulle hakke meg..men denne skulle altså gi bort en klem..:) Fortsatt fin fredag <3

    2. Godklem på sitt beste det 🙂 flott historie, veldig godt med folk som ikke pynter på hverken ord eller tanker, da vet en hvor en har dei.
      God helg til deg 🙂

    3. annebe: Ja, det var en uvanlig historie. Hadde aldri hørt om høner som har gitt klem før. Så var denne dama også veldig dyrekjær og hadde et eget lag med dyr. God fredagskveld! 🙂

    4. Fint innlegg 🙂
      Jeg sitter ofte og snufser av ting jeg ser på tv men gråter lite ellers.
      Høner er koselige syns jeg, men det er vel fordi jeg hadde høner som lekekamerater som barn 🙂
      Fin fredagskveld til deg og dine 🙂

    5. God kveld og tusen takk for en rørende historie. Jeg er nok selv av den typen som blir fort rørt, kanskje i meste laget. Så det hender det renner tårer av forskjellige årsaker 🙂 Jeg har jo vært vant med Psykisk Utviklingshemma her i bygda siden jeg var ung, for det var en sentralinstitusjon her inntil de ble nedlagt, og mange bosatte seg i bygda etterpå. Høner som klemmer… ? – ja jeg tviler ikke. Naturen skjuler kanskje vel så mye som den synliggjør 🙂 God fredagskveld 🙂

    6. Så fin historie om høna. Man kan kjenne seg rørt over litt av hvert i løpet av et liv. Et øyeblikk med en høne, eller et annet dyr er minst like mye verdt som noe annet 🙂 Håper du har hatt en fin dag 🙂

    7. Miss Imperfektum: Jeg har hatt høner. De gikk fritt ute her om sommeren. Hadde også hane – og han var svært sympatisk. Han lokket på hønene når de var mat-tid, og så ventet han til slutt med å spise sjøl! God fredagskveld til deg også. 🙂

    8. dedicat: Jeg tror dyr kan føle kjærlighet, omsorg, sjalusi og alle andre følelser – akkurat som oss mennesker. De har bare ikke et verbalt språk som vi forstår. Dyr er veldig vare for energien vi omgir oss med – det nytter ikke å “lure” dem. Er du redd ei bikkje eller en katt , merker den det momentant. God fredagskveld til deg! 🙂

    9. frodith: Ja, det ene dyret eller mennesket er like mye verdt som det andre. I et samfunn der det på mange måter virker som det er om å gjøre å være penest, flinkest og kulest, er det mange som ikke “når opp”.

    10. For en rørende historie med hun som fikk klem av høna 🙂
      Jeg er Vernepleier og jobber også med psykisk utviklingshemmede. Veldig givende og herlig at de er uten filter. De er veldig ekte 🙂
      Ha en fin helg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg