Så lenge det dreier seg om penger, så er det stort sett greit. Har jeg handlet for 495,50 kr i kolonialen – så betaler jeg 496,00 kr.
I enkelte andre sammenhenger kan det være vanskeligere…….
For eksempel hvis det har skjedd noe på jobben – og jeg må bli der 15 minutter ekstra fordi jeg må skrive rapport om at det har inntruffet noe utenom det vanlige.
Så vil mange kanskje si – at da skal jeg automatisk skrive “overtid – 15 minutter”.
Regnestykket er imidlertid ikke så enkelt……………………….
Noen ganger skjer det nemlig at jeg går 5 eller 10 minutter før tida. Det kan for eksempel skje i forbindelse med et vaktskifte. Alle faste rutiner er gjort etter beste skjønn og overbevisning, og rapport er avgitt. De som har kommet på vakt sier at det er ok at jeg går.
Det blir feil hvis jeg bare skal regne med de gangene jeg jobber ekstra og “glemme” de gangene jeg går noen minutter før.
Jeg synes generelt at det er en tendens i samfunnet til at vi tenker slik. – Jeg yter det jeg MÅ, men ikke en MILLIMETER mer……og jeg gjør i alle fall ikke NOE gratis!!!
Dette gjelder kanskje særlig i offentlig sektor. Der er det ikke en bestemt person, eller en liten gruppe mennesker som betaler lønna vår.
Hvem er det som ER kommunen eller staten………………… eller samfunnet, forresten??
Er det………………… alle de andre……?
Det er kjempeviktig at man føler at man blir sett og hørt og verdsatt på arbeidsplassen sin. Da får man lyst til å yte. Da føler man at man er en del av et lag som jobber for å få til en best mulig helhet. I slike tilfeller er det lett å være raus.
I motsatt fall bygger det seg fort opp en slags trass : – Blir jeg behandlet dårlig, skal jeg jammen oppføre meg dårlig også………
Dette gjelder i alle sammenhenger i livet, både på jobb og på det private planet.
Føler jeg at det har blitt en veldig stor ubalanse mellom det jeg får og det jeg yter, må jeg våge å gi uttrykk for det, slik at eventuelle misforståelser kan bli ryddet opp i.
Dessuten : Jeg skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer meg selv……
Fort gjort å gjøre det……….
Ja, det er lett å bli trassig og sint om man blir behandlet dårlig hvertfall. Kjenner til det selv. Ikke lyst å gi noen ekstra hvis folk er kjipe.
Klokt skrevet. Viktig å gi litt av seg selv, for da får man garantert det samme hyggelige tilbake en vakker dag pleier jeg å si! 🙂
frodith: Jeg har ofte følt meg dårlig behandlet. Det er fordi jeg har vært for redd for å si fra på en ordentlig måte. Så har jeg gått og “Mugget” i stedet! Derfor øver jeg på å gi tilbakemelding der og da. Å komme fjorten dager etterpå – er fjorten dager for sent…… Foreløpig klarer jeg det ikke mer enn kanskje 50%. Jeg har lett for å bli så engasjert at jeg blir for “Voldsom” i formen når jeg endelig tar sats! Øvelse gjør mester! 😉
natheless: Ja, det er vel det som kalles for Karma. 🙂
Du setter fingeren på noe som jeg har vært direkte involvert i over mange år, og faktisk på begge sider av bordet, både som aktiv innen fagforening og som leder for en industribedrift. Det er krevende , men en herlig utfordring å bygge organisasjoner og et klima i bedriften som gir både ytelse og tilfredshet 🙂
dedicat: Kommunikasjon er et stikkord, nesten overalt. Å ha et eierskap til jobben man utfører, føle seg nyttig og at man har noe å bidra med – det betyr så mye. Da blir man lojal og dedikert og ønsker å gjøre sitt aller beste!
Her ligger det veldig masse…både på den ene og den andre måten. Så mye at orda mine blir stående fast i kø.
En skal gjøre alt best mulig, være redelig og samtidig ha rett energi til å ta opp der det trykker. Skal faktisk på et møte nesten innen temaet i dag.
Ha en fin dag :).
BforB: Ja, praten bak ryggen fører i hvert fall ikke fram. Den sprer bare “Gift” og dårlige energier. Så gjelder det å stå støtt, ta opp ting på en måte slik at en ikke nører enda mer opp under uvesenet. Vi har noen små barn inne i oss alle sammen, og noen ganger dukker det opp ubearbeidede ting. Da er det vanskelig å være saklig, rolig og konstruktiv.
Barnet har vi i oss, og det er ikke alltid like lett å forstå hvor “skoen” trykker. Men faktisk kan en si omtrentlig alt, det kommer bare an på hvordan en sier det. Noen er veldig flinke på det området.
Men det er viktig å ikke “kose” seg med det negative, for i siste instans skader det bare en selv.
BforB: Ja, det siste er jeg helt enig i! En må velge sine kamper med omhu – og tenke at noen ganger kan en bare la det fare……… Det er mer hvis det er noe som “Går igjen” – eks ubehagelig adferd fra noen man er nødt til å omgås jevnlig, eller hvis noen opptrer skikkelig ufyselig, at det er på sin plass å ta det opp. 😀