Ja, det gjorde hun faktisk…….
Mormor ble født i 1889. Hun var den nest eldste av ni søsken og vokste opp litt “utpå bygda” – nærmere bestemt i Våler i Solør. For ei ung jente ” Fra landet ” var det begrensede muligheter for skolegang etter at de obligatoriske seks-sju årene på barneskolen var fullført.
Da hun var 12 år gammel, reiste mormor derfor til Oslo for å gå på skole. Der fikk hun bo hos noen eldre slektninger som hadde leilighet midt i sentrum av byen. Jeg tror gata het “Arbins gate”.
Rett i nærheten bodde ingen ringere enn Norges mest berømte dikter gjennom tidene!
Berømmelsen ble ham vel mest til del etter at han gikk bort……….
………. men kjent var han uansett!
Når mormor var ute og gikk søndagstur sammen med slektningene, hendte de at de møtte på Henrik Ibsen mens han var ute på sin morgenpromenade. Det var ikke snakk om at de skulle innlede noen samtale, men det er mulig det ble en utveksling av blikk……. etterfulgt av høflige nikk.
Ibsen var jo ikke akkurat kjent for å være opptatt av å få så mye blest om sin egen person. Han var vel heller relativt sky og forsiktig av natur, og ønsket helst å få jobbe mest mulig i fred med sin diktning.
Jeg tror mormor syntes det var stort å ha fått oppleve denne mannen på såpass nært hold……….
Kanskje det var omtrent slik Ibsen så ut
da mormor møtte ham på søndagstur…?
Da mormor var ferdig med det som ble kalt “Middelskolen”, fortsatte hun på lærerskolen. Hun var ferdig utdannet lærer da hun var rundt 20 år gammel.
Hun rakk å praktisere som lærerinne i noen få år – før hun traff sitt livs store kjærlighet……
“Han var så Kjekk og Pen !”
Det var noe sa hun ved flere anledninger – når hun snakket om ham som ble mannen hennes……..
Hun bosatte seg på bruket Oppistua i Risberget. Etter hvert fikk hun og bestefar sju barn. Min mor er den yngste.
Det ble ikke så mye tid til å være lærer for andres barn når hun hadde en så stor flokk å ta vare på hjemme. Da ungene ble litt større, hendte det imidlertid at hun tok på seg noen vikartimer ved grendeskola som lå like i nærheten av Oppistua.
Mormor vekslet på å bo hos hver av de tre døtrene sine de siste 15-20 årene av livet sitt. Hos oss bodde hun i sommerhalvåret fra jeg var ca 3 år til jeg var ca 15.
Hun var flink til å fortelle eventyr og historier om ting hun hadde opplevd. Særlig godt likte hun å fortelle om årene i Oslo.
Hun fortalte også gjerne om små episoder fra da mor og søsknene hennes vokste opp.
Jeg skulle ønske jeg hadde vist mer interesse for det hun fortalte. Jovisst syntes jeg det var spennende å høre, men jeg tenkte aldri på å skrive ned noe av det, slik at jeg kunne husket det bedre.
En er ikke så opptatt av slikt når en er barn eller ungdom………
For tre år siden lagde jeg ei lydbok med historier fra barndommen min :
“Da høna hadde hatt mensen ………… og andre små gløtt inn i barndomslandet……”
Denne lydboka er blitt et slags dokument for meg. Jeg hadde stor glede av prosjektet for min egen del……..
Dessuten tenker jeg at mine fremtidige barnebarn og oldebarn vil synes det er moro å høre historier fra da bestemor/oldemor var lita.
Om jeg ikke lenger er her på kloden når de vokser til, så eksisterer historiene fortsatt på lydboka………….
På mormors fang…. Jeg er 5-6 år gammel og har mistet min første tann.
Mormor brukte ofte denne kjolen.
Smykket hun har rundt halsen er en medaljong med et kvinneansikt på.
Jeg syntes det smykket var veldig flott!
