Om å overbevise….og selge………

 

Det er bare å innrømme det :

Jeg er en elendig selger!

Så vil noen kanskje ile til og si at det er feil (og veldig negativt) å definere seg sjøl på en slik måte.

Ja, det kan godt hende….men det får ikke hjelpe…….

Jeg er luta lei av å bli oppringt av telefonselgere……. Det er sikkert en tøff jobb å ha og jeg er glad jeg slipper å ha den typen jobb.

Det hadde nemlig vært usigelig pinefullt for meg…..

Jeg har begynt å sjekke alle ukjente numre på nettet. Så ringer jeg opp igjen til de som viser seg å være privatpersoner….

…..men svært ofte står det :

 – Nummeret blir brukt til markedsføring……..

Hvis jeg skal selge noe sjøl, må jeg være svært overbevist om at det er et godt produkt. Ellers føler jeg at jeg står og lyver!

Jeg har tatt noen kurs i ulike massasjeteknikker. Jeg har innredet et rom hjemme hos meg for å kunne holde på med det.Jeg har også gått noen semestre på Agapeinstituttet og lært meg å “Lese”. (“Reading”)

Slik jeg ser det i dag, er dette noe jeg kommer til å ha som en attåtnæring – og langt fra noen fulltidsjobb.

– Du må gjøre folk avhengige av deg, var det en person som sa til meg en gang! 

Hvis jeg skulle bruke masse tid og krefter på å markedsføre meg for å overbevise folk om at de “trenger” mine tjenester, ville jeg bli enormt stresset av det.

Da ville min drivkraft hovedsakelig være frykten for å mangle penger.……

Og det ville mulige kunder lett merke……og antagelig trekke seg unna.

Dessuten har vel ikke jeg noe grunnlag for å si at noen bør komme til meg for å få X antall massasjer eller “Readinger”……….

…..fordi jeg mener at de trenger det………

…..fordi jeg trenger pengene deres!

Jeg vil at kundene skal komme fordi de føler at det gjør dem godt og at de har utbytte av massasjen eller “Readingen” på ett eller annet plan. Jeg gir ingen fagre løfter av noe slag. Jeg kan verken LOVE eller GARANTERE noe som helst! 

Nei, man skal ikke undervurdere og undergrave egne evner og ferdigheter….men man skal være ydmyk!

 

Nesten all form for reklame og salg går jo ut på dette : Å overbevise kundene om at de har et behov som de kan få dekket ved å kjøpe et produkt……

………enten det gjelder varer eller tjenester.

 

Nylig var jeg på et foredrag. Eller –  jeg vil si det var TO foredrag. Det ene foredraget likte jeg godt. Det handlet om kroppsspråk. Denne foredragsholderen kjente jeg fra før av. Vedkommende er dyktig og behersker kunsten å formidle på en variert, direkte og troverdig måte.

Dessuten skulle ikke denne personen “selge” noe i denne sammenhengen.

Den andre foredragsholderen skulle selge…… I mine øyne virket vedkommende stresset og oppkavet. Stemmen var høy og litt skingrende, og det ble hektisk, usammenhengende og anmassende å høre på…….. Jeg opplevde det som ganske overfladisk og tillært…ikke helt ekte…

(Men det er jo min høyst subjektive oppfatning!)

Dessuten sammenlignet jeg nok vedkommende med den som holdt det første foredraget……og det er som kjent ikke enkelt å hoppe etter Wirkola!

 

Jeg må imidlertid innrømme at jeg kjente på et aldri så lite snev av den berømmelige massesuggesjonseffekten underveis…..

……….men på langt nær nok til at jeg bet på agnet og kastet meg på som en av de fem første som fikk et “Usannsynlig Knalltilbud”  DER og DA!

Ja, jeg høres  fryktelig negativ ut……….. rett og slett ordentlig Hurpekaridansen……

…..men det er viktig å kjenne på hva som føles “rett” …….uavhengig av andres iherdige forsøk på å overtale og overbevise!

 

(Illustrasjon fra Google)

 

God muffinsoppskrift?

Er det noen av dere bloggdamer som har det “På lager”  f. eks i et ferdigskrevet innlegg? Eller vet dere om en oppskrift som dere synes er god?? Sønnen min går i 10. klasse og det skal være avslutningsfest på torsdag den 18. Jeg er en av dem som skal bake. Det skal være sånne kaker som man kan ta i “klypa”. Derfor tenkte jeg at muffins er “Knupplurt”

Jeg skal IKKE fylle dem med rabarbra. Det har jeg prøvd før. Den sank til bunns og gjorde at muffinsformene ble fuktige og gikk i oppløsning.

Kanske blåbærmuffins? Har en del blåbær i fryseren.

Jeg synes ikke jeg har fått til noe fine muffins, eller formkaker for den slags skyld. Jeg er god til å lage bløtkake og boller! Ellers er det litt ymse…..

Da mora mi skulle feire 70-årsdag for en del år  tilbake, tilbød søstra mi og jeg at vi kunne bake hver vår kake.

Mor takket iherdig nei!

Søstra mi konkluderte med følgende :

– A mor vil itte at vi skar baka, for ho er redd for at gjesta skar tru at det er HO som har baka de kaken’ VI kjæm med……

Lurer på om a’ søster traff spikeren på hue der, gitt! 😉

 

Tips mottas med takk! 😀

Nåla til Natheless og Sommerfugldama til Frodith…

 

Noen ganger er det bare sånn :  –  Åååååå, JE vil ha slik JE å!

Neida, jeg er ikke misunnelig……ikke så VELDIG i alle fall…….

……men jeg kunne godt ha tenkt meg……

Ei sånn nål……… I dag la Natheless ut bilde av en nydelig, selvkomponert kjole som hun skal innvie ved en spesiell anledning. Denne nåla skulle hun bruke som tilbehør. 

Du kan lese innlegget til Natheless her : Har bestemt meg!

Jeg falt pladask……. så enkel, stilig og elegant, med noen små detaljer som setter prikken over i’en!

…..men nåla er visst ikke å få kjøpt. Den var noe hun hadde kommet over på et marked en gang…Sukk…. Jeg synes det er dumt, men lommeboka mi er sikkert glad for det…..

Jeg har lyst på DENNE også!

Sommerfugldokka til Frodith som hun la ut bilde av da hun nettopp hadde flyttet inn i ny leilighet. Den er visst å få tak i et sted i Fredrikstad. Jeg spurte Frodith, og jeg FANT dokka på nettet. Så her er det håp….sjøl om lommeboka sukker litt ! Jeg får se……..

Du kan lese innlegget til Frodith her : En liten titt fra Frodiths nye palass 😉

Nei, vi må ikke bli for opptatt av det materielle….

……men jammen er det koselig å pynte opp litt…både på seg sjøl og omgivelsene!

 

“Kjærlighetens fem språk”. Hva er ditt “språk”?

 

Det er noen bøker jeg husker bedre enn andre. Dette er en av dem :

Boka er svært kjent, så jeg regner med at mange av dere har hørt om den eller lest den. Hvis ikke, så anbefaler jeg den på det varmeste! Jeg kjøpte mitt eksemplar på CDON.COM for et par år siden. De selger den fortsatt, og den koster ca 250,- + frakt. Jeg har fått med meg at vi er flere her inne som er litt “avventende” i forhold til å involvere oss med “mannfolk”. 😉

Så kanskje denne boka kan være noe for akkurat DEG?

Dessuten gjelder vel “Kjærlighetsspråkene” i alle relasjoner, ikke bare i parforhold!

 

Gary Chapman har altså gått ut fra at det finnes fem ulike “Kjærlighetsspråk”  :

1. Anerkjennende ord…. altså si koselige ting til hverandre/gi komplimenter.

2. Tid for hverandre. Altså sette av tid til hverandre og være “Til stede” både fysisk og mentalt.

3. Tjenester. Gjøre ting for hverandre/hjelpe hverandre (ofte dreier det seg om praktisk hjelp)

4. Gaver. Altså kjøpe eller lage små eller store overraskelser til hverandre. 

5. Fysisk nærhet. (Her er det absolutt ikke bare snakk om sex, men minst like mye den ømme, omsorgfulle nærheten!)

Vi bruker vel stort sett alle språkene alle sammen, men som regel har vi ett eller to favorittspråk.

 Jeg har ofte opplevd at menn har kjøpt gaver til meg eller gjort tjenester….

Til en viss grad har det vært å kaste perler for svin……

I ettertid ser jeg klart at jeg ikke har vist så stor takknemlighet eller begeistring.Det er ikke det at jeg ikke liker å få en gave eller at noen gir meg en håndsrekning. Når det gjelder presanger, er jeg ikke så opptatt av at det skal være så dyrt og flott. Jeg legger kanskje mer merke til om gaven er fint pakket inn og at det følger med et hyggelig kort med en varm hilsen……….Jeg blir glad for å få et kompliment hvis jeg føler at det er ekte og oppriktig ment. Jeg kan også sette pris på en god armkrok og kos…..

Drømmedaten??? Ja, hva er egentlig det?

Det kan være så mye forskjellig…. kanskje ting jeg ikke en gang har tenkt på??

Det er imidlertid en ting som betyr ganske mye for meg…….

………..hvis jeg skal finne på noe koselig sammen med en kjæreste (Eller ei venninne for den saks skyld) :

 At mobiltelefonen ikke får styre hele samværet.

Jeg synes det er så fint å kunne ha noen “mobilfrie soner” i blant. Kunne snakke sammen eller gjøre noe sammen uten at man hele tiden blir avbrutt av kiming og sms’er som MÅ besvares med en gang. Det er heller ikke nødvendig stadig å sitte og surfe på nettet når man er i en sosial setting. Derfor synes jeg det er godt hvis telefonene innimellom kan settes på lydløs og legges vekk.

I februar skrev jeg et innlegg om en gang jeg var invitert på et restaurant. Der var kavaleren mest opptatt av å snakke i telefonen : Mobil-daten  

Nå skjønner du kanskje hva mitt primære kjærlighetsspråk er : Tid for hverandre.

Ikke nødvendigvis så ofte og så lenge av gangen. Jeg har behov for å være en del alene, og trenger “rom” rundt meg. 

 Om du har kjæreste, kan det være lurt å prøve å finne ut hva som er partnerens primære kjærlighetsspråk.

Det er lett å gå i den grøfta å tro at det er det samme som ens eget. Det KAN selvfølgelig være det, men det er langt fra sikkert. Legg merke til hva kjæresten gjør for å glede DEG!

DET kan være en pekepinn. Ellers går det jo faktisk an å spørre!

Hva tror du er ditt primære kjærlighetsspråk?

Om du ikke vil svare på det her, så kan du jo tenke over det likevel! 😀

 

Å synse og mene….

 

Blogging handler jo, i alle fall til dels, om det. Jeg synser og mener en del i blogginnleggene mine. Ellers også…..

Jeg synser og mener kanskje noe mindre bastant enn jeg hadde en tendens til å gjøre i yngre dager….

Det er noe med å innse at ens egne meninger kan være ganske……..

…….subjektive.

Det er mange som synser og mener mye. Noen ganger menes det temmelig høylytt ….og ufint.

Akkurat nå synses og menes det en del om det svenske, kongelige bryllupet……om brudeparet, gjestene og kjolene.

Det er mange hyggelige kommentarer….

…og noen sure gulp….

…slik det har lett for å være.

Er det  MISUNNELSEN som rår når noen kommer med ufinheter om det kongelige brudeparet?

Er det MISUNNELSEN som rår når enkelte tilsynelatende har behov for å komme med gufne kommentarer vedrørende Dronning Sonjas og Kronprinsesse Mette Marits kjoler……?

Vi kan mene hva vi vil om både dem og kjolene deres…….og hele monarkiet for den saks skyld!

….men vi trenger ikke skrive masse dritt på sosiale medier av den grunn!

 

(Bilde fra Google)

Hva er min drivkraft : Indre eller Ytre motivasjon?

 

Helt fra vi er små opplever vi å få “belønning” eller “straff”. Hvis våre foresatte er bevisste i forhold til hva slags “belønnings”- og “straffemetoder” de bruker, så kan dette kalles nyttig veiledning og grensesetting. Vi lærer hva som er “rett” og “galt”. Vi skal for eksempel lære at det er galt å plage andre, stjele eller lyve.

Gjennom livet ser jeg at jeg mange ganger har vært styrt av ytre motivasjon. På barneskolen gjorde jeg leksene mine fordi jeg var redd for at læreren eller mor og far skulle bli sinte på meg hvis jeg sluntret unna. Da jeg kom på ungdomsskolen og videregående var jeg motivert til å jobbe fordi jeg ville ha gode karakterer. Jeg ville bli sett på som “flink”. Dessuten var jeg avhengig av gode karakterer for å komme inn på videre utdanning.

Da jeg jobbet som lærer, var jeg også ofte styrt av ytre motivasjon. Jeg ville gjerne bli sett på som en dyktig lærer. Jeg var nok mange ganger mer opptatt av prestasjoner enn av menneskene jeg jobbet med. Jeg “likte” nok de “snille og flinke” elevene best!  Dette gjaldt særlig de første årene jeg jobbet som lærer.

Da mine egne unger begynte på skolen, fikk jeg se en annen side av saken…….

……og det hadde jeg godt av!

To av ungene mine har hatt lese – og skrivevansker. Dattera mi har i tillegg det som kalles dyskalkuli.

Det skrev hun blogginnlegg om for en stund siden : Kjolelaging og dyskalkuli

Jeg er stolt av at frøkna skriver blogg.  Hun har jo også hatt lese –  og skrivevansker. Det er ikke lett å se det ut fra det hun skriver i dag.

Det går an å overvinne det, som i utgangspunktet, kan oppleves som begrensende.

Jeg har aldri hatt problemer med lesing og skriving, men jeg har alltid hatt en tendens til å la prestasjonsangst og Jakten på det Perfekte få styre mine handlinger! På det viset har jeg laget mange begrensinger for meg sjøl

Det handler ofte mer om VILJE og INDRE MOTIVASJON enn om “MEDFØDTE” EVNER!

 

Hva er forskjellen på Ytre og Indre motivasjon?

La meg bruke en jobbsituasjon som eksempel:

 En arbeidstager er i et arbeidsmiljø der han føler han har innflytelse, han føler at han blir sett og hørt og har en følelse av at “Her drar vi lasset sammen!”

Hvor stor er sannsynligheten for at han tar eierskap i forhold til jobben sin? Hvor stor er sjansen for at han vil ønske å bidra til at ting fungerer godt på arbeidsplassen?

Ganske stor….. Da er nemlig drivkraften for å gjøre en god jobb hovedsakelig styrt av indre motivasjon.

I motsatt fall :

Hvis han stadig føler seg overkjørt, og at han har lite å si…….

Hvis han sjelden får ros eller oppmuntring, mens hvert eneste feilskjær blir slått hardt ned på……..

Da blir det fort et arbeidsmiljø der de ansatte reagerer med å være er illojale mot gjeldende regler. På slike arbeidsplasser blir det lett mye baktaling, misunnelse og usunn konkurranse.

Dessuten tendenser til “Øyentjeneri”……



Ikke mye indre motivasjon her….(Sunn protest, kanskje?)


Ellers i livet :

Hvis jeg er mer opptatt av hva andre synes enn hva som faktisk kjennes riktig for meg sjøl – da er mine handlinger styrt av ytre motivasjon.

Behovet for anerkjennelse fra andre blir så sterkt at jeg “glemmer” å kjenne etter hva som føles mest riktig for meg.

Jeg har mange ganger gjort det jeg har antatt at andre har villet at jeg skulle gjøre.

Jeg har mange ganger gått på akkord med meg sjøl for å bli inkludert og likt.

Dette er noe jeg har blitt ganske bevisst på. Det skjer fortsatt, men jeg blir svært lite fornøyd med egen adferd når jeg innser at jeg har “latt som” for å tilfredsstille andre. 

Jeg kan bli småsur på unga mine hvis de motsier meg eller irettesetter meg. Samtidig blir jeg (litt motstrebende) stolt av dem.

Jeg er stolt og glad fordi det ser ut til at de, på hvert sitt vis, er i stand til å ta egne avgjørelser og gå litt på tvers av det “oppleste og vedtatte”:

Det virker som om de er mindre styrt av ytre motivasjon enn det som var tilfelle for mitt vedkommende da jeg var ung!

 

Det er FLOTT!

 

(Bilde fra Google)

 

 

Framdrift……?

 

Je glåmer på en dataskjerm…

og skriv’ no’n fine ord…

om Samhøll, Solidaritet…og fred på Moder Jord.

…..men….

sjøl så sitt je her me’ ræva plante på en stol.

Je ha’ itte kømmi mange skretta lenger

enn i fjol……

 

Je SER det da, sa kjærringa,

det er itte dåli’ DET, 

for det en blir bevisst på

kan en gjøra noe me’!

Nå letter je på rompa – og så tar je i et tak,

og gir et konkret bidrag tel en’ go og viktig sak!

 

 

I helga er det malingsdugnad her på garden. Driftsbygningen får en real “Make-up”. Nå har halve “Fjeset på Fjøset” fått et strøk med kosten!

Det er sønn og svigerdatter som er primus motorer for dugnaden, mens a’ Gamlemor sitt og ser på (og tar bilder) Jeg har jobbehelg, så jeg er litt unnskyldt akkurat nå……

Hrmpfr…….!

 

Uansett : Det nytter ikke bare med fine ord i lengden. Det må handling til!

Så……. nå drar jeg snart på jobb! 😉

På evig jakt etter medlidenhet……..?

 

Dette skjedde for noen år siden…

Jeg satt på en togstasjon et sted i Norge. For å korte ventetiden hadde jeg kjøpt meg en avis som jeg satt og leste i.

Mannen som satt litt bortenfor meg hadde tydeligvis lyst på kontakt. Det hadde ikke jeg……

Jeg hadde lyst til å være i fred…Dessuten bar han tydelig preg av å ha tatt seg en dram……

….eller helst flere…

Han ga seg imidlertid ikke…. :

 – Jeg har skrevet noen dikt……..

Motvillig tok jeg i mot arkene han rakte meg. 

Jo, mannen kunne skrive……..det var ingen tvil om det!

Så fortalte han meg sin historie – om veien til elendigheten. Jeg kan ikke gjengi den her. Jeg husker ikke så mye av den, og det er heller ikke det som er poenget med å skrive dette.

Han var alkoholiker og hadde nylig fått beskjed om at behandlingsapparatet hadde gitt ham opp.

Han gråt en skvett og snakket om ekskona og sønnen.

Sønnen var hovedgrunnen til at han ikke hadde tatt livet sitt, sa han…..

…men han hadde ikke mye kontakt med sønnen……naturlig nok.

Jeg burde vel ha syntes synd på ham……og jeg gjorde vel også det…til en viss grad.

Men : Er det noen som (i lengden) har blitt hjulpet av at omgivelsene har syntes synd på dem?

Dessuten var jeg temmelig sikker på at han hadde fortalt sin “Lidelseshistorie” til utallige mennesker før meg………og jeg ble sikkert ikke den siste som fikk høre den….

 

Det kommer vel til et punkt der både de nærmeste pårørende og behandlingsapparatet må si STOPP.

Det går en grense for hvor langt man kan strekke seg for et annet menneske………

……..hvis man vil unngå å gå til grunne sjøl.

Det kan virke veldig brutalt……..

….men slik er det…..

 

Når tankene våre forteller oss at Noe eller Noen er “feil”.

 

Ja, nå kan jeg jo starte med å si hva som virkelig er feil her : Jeg skulle sette inn tekst i snakkebobla (og fikk det til også), men så ble skrifta for lita og så skulle jeg ta den bort…… Og plutselig hadde jeg trykket på “lagre” uten at skrifta ble med, så da ble det sånn…..

Når en har strevd så fælt med å tegne i “paint”, så kan en jo ikke vrake tegninga bare fordi det ikke ble tekst i snakkebobla!

Har jeg forklart det slik at dere skjønner det nå, eller???

Det som SKULLE ha stått i bobla var : Alt er Feil med den Feite, Frekke, Fotballgærne Frosken!!


Det kvekker i sivet…….

 

Drar dere kjensel på denne dama??

Det har vært noen frosker i livet hennes………..tenker hun. Og denne dama har en tendens til å tro noe så innmari på tankene sine, altså!!!

Hun er kanskje ikke den eneste i verden som har det sånn……?

Dette var noe av det vi snakket om på work-shopen i helga.

Vi tror på tankene våre…. så de blir “Sannheter” for oss…….

Da er det fort gjort å tenke at det er mye feil med omgivelsene….. 

For eksempel med partneren………og hans eller hennes væremåte og handlinger.

 

Den gode “nyheten” er jo, at det heldigvis er mulig å endre på dette tankemønsteret…………

……..ved å bli bevisst på det…….

 

Så kan det hende at det er noen mennesker vi velger bort fra hverdagen…. for en periode…eller for godt!

Det betyr ikke at det er noe feil med dem eller oss..

Kanskje det betyr at vi har lært hverandre det vi skulle………?

 

 

Svensketur..?

 

Ja, det har vel de fleste av oss vært på. Jeg også!

Jeg har vært på store kjøpesenter i Sverige og handlet godis og  litt av hvert annet. Det kan godt hende jeg tar meg en tur til Sverige igjen etter hvert.

….men det er lenge siden sist…… Jeg har verken vært der på ferietur eller handletur på flere år!


Mye godt å få tak i hos Søta bror………

I og med at jeg bor ca 15 mil fra Svenskegrensa, må jeg handle ganske mye for at det skal lønne seg. I alle fall hvis jeg KUN drar for å handle….

DESSUTEN :

Hva hvis vi stadig velger å handle i utlandet fordi det er så billig der……

…hvordan går det med primærnæringene og butikkene i Norge??

– Det er så dyrt i Norge, sier vi.

Ja, det er vel det…..

…….men så “glemmer” vi at også LØNNINGENE er høye i Norge! Det er en viss sammenheng der…….vi må innse det….

I en periode hadde vi tsjekkiske landbruksstudenter som praktikanter om sommeren. 

En av studentene hadde sammenlignet drivstoffprisene i Tsjekkia og Norge. Han hadde regnet ut at hvis en nordmann med gjennomsnittslønn skulle betale tilsvarende bensinpris som en tsjekker med gjennomsnittslønn, så ville prisen ha ligget på nærmere 30 kr pr liter.!!  (Dette var i 1998) Da tror jeg bensinprisene her lå på rundt sju-åtte kr. literen.

Vi har ikke så VELDIG mye å klage over når det gjelder prisnivået her til lands. 

Boligprisene er kanskje det som har økt mest. Ønsker man å bo i en større by er prisene skyhøye.

 

Jeg kjøper gjerne klær på salg. For et par dager siden handlet jeg klær til nesten full pris. Bare ett av plaggene var nedsatt.

Men……hvis jeg skal komme springende til klesbutikken bare de gangene det er 50 – 70%…… eller opphørssalg …..og alle andre gjør det samme :

Hvordan går det med de som skal drive butikk da?

De har  kanskje store husleier og skal betale lønninger til flere ansatte.

Det er lett å skule til de som har egen bedrift og se på dem som “Rikinger”. Hva hvis ingen tør å ta initiativ til å starte opp med NOE? Hvor blir det av jobbene da?

I Brumunddal er det flere butikker som skal legges ned nå. Det er trist. Selvfølgelig er det ikke marked for alle, men det er synd hvis butikker blir lagt ned fordi vi stadig velger å handle andre steder.

 

Landbruket sysselsetter langt flere enn bøndene.

Det bør vi huske på når vi klager over alle tilskuddene som bøndene får! Tilskuddene er en del av “lønna” til bøndene.

Den prisen bonden får for melka er for øvrig ca en tredjedel av den prisen vi betaler i butikken. 

Vi kan få kjøpt nakkekoteletter til 29.90 pr. kg. Kylling kan vi kjøpe til 35 kr pr stk når det på tilbud!

Er det grunn til å klage på at det er dyrt???

Jeg eier sjøl en landbrukseiendom. Jeg får ingen tilskudd fordi jeg har valgt å leie bort fjøs og jord. Det er spesielle årsaker til at jeg har denne eiendommen. Jeg har aldri hatt stor, personlig interesse av å jobbe innenfor landbruket.

Men jeg er sjeleglad for at sønnen min (og mange andre med ham) HAR den interessen!.

De færreste av oss som bor i Norge har opplevd å sulte….

Mat er noe vi får kjøpt på butikken….

Blir det mangel på smør, er det krise….

Da blir vi så frustrerte at vi nesten sloss foran meieridisken!

 

(Bilder fra Google)