Kari er invitert på restaurant, og det av ingen ringere enn Mr. Charming. Han med fløyelsstemmen – han som er så utrolig lyttende og forståelsesfull i telefonen…….

Hun pynter seg og sminker seg. Dette skal vel bli romantisk! Hun har fått fagre løfter om treretters middag, levende lys og rødvin i glasset! Med andre ord :

Itt’no knussel!

Hun møter Den Utkårede utenfor restauranten. Inne venter levende lys, rolig musikk og behagelige, hjelpsomme servitører. Kari og Mr. Charming blir fulgt til et bord for to.

Nå er det bare å bestille mat og la romantikken blomstre, sjøl om det er gråkaldt og høstlig ute……

– Er det greit at jeg tar en telefon?

Han ser spørrende på henne mens mobilen allerede er på vei opp til øret.

Kari nikker. Hun kjenner på en ørliten skuffelse, men tenker at det sikkert bare er snakk om å gi en kort beskjed.

 

Forretten kommer på bordet. En mikroskopisk porsjon som er kunstferdig dandert på tallerkenen.

Kari sitter pent og venter på at telefonsamtalen skal avsluttes. Han begynner imidlertid å spise samtidig med at han snakker, så da gjør hun det samme.

Da forretten er fortært, finner Kari ut at hun skal ta seg en tur på toalettet. Ikke fordi hun egentlig har behov for det, men fordi han som sitter på den andre siden av bordet fortsatt er oppslukt i telefonen.

Hun tar seg god tid…… Fikser litt på fasaden med et nytt strøk leppestift. Håpet er at han er ferdig med å snakke når hun kommer tilbake….. At han skal lyse opp når hun kommer og si :

– Nei, men der er du jo! Nå begynte jeg virkelig å lure på hvor det ble av deg!

Han sitter fortsatt i telefonen da hun setter seg ved bordet igjen. Hovedretten har kommet, og han har allerede gjort et dypt innhugg i sin. Kari begynner å spise. Hun kjenner på en sviende skuffelse.

Hun føler seg liten…….og uviktig…..

 

Først da desserten kommer på bordet, avsluttes telefonsamtalen.

Endelig!! Kari smiler forhåpningsfullt, men kanskje litt anstrengt mot Mr. Charming.

– Er det greit at jeg tar en telefon til med det samme?

HVA??!!!! Er det MULIG??! Nå er det jo bare desserten igjen av hele den romantiske middagen!

– Ja , det er greit det, sier Kari……

Denne gangen er det ingen som tar telefonen da han ringer. Kari er lettet, men føler seg likevel ille til mote. Så langt har ikke middagen svart helt til forventningene……

 

Snart har oppgjørets time kommet…

Ja, oppgjøret for maten, altså…….

– Faen, jeg har visst glemt igjen lommeboka!!

– Jeg kan legge ut så lenge, sier Kari

Hun tar opp lommeboka, og venter på at servitøren skal komme.

– Kari!! Spar meg for den ydmykelsen, a’ !! La meg få pengene!!!

Kari skjønner jo at det er ydmykende (i sær for en mann i hans stilling) at dama betaler. Hun må selvfølgelig skåne ham for det!! Han får pengene, og blunker skjelmsk til den unge, vakre servitøren i det han betaler.

– Nei, nei – behold resten, sier han med en avvergende håndbevegelse da Den Skjønne skal til å finne fram vekslepenger fra veska som er festet rundt den smale midjen.

 

Nå, kjære leser, tror du kanskje at dette ble det siste møtet mellom Kari og Mr. Charming ?

Nei, så langt der i fra………..

 

Kari har nemlig alltid hatt en tendens til å tro, at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves………

Hun har også hatt en tendens til å tro at menn er utstyrt med en slags sjette sans, slik at de skal klare å gjette hennes ønsker og behov helt av seg sjøl – uten at hun behøver å si ett eneste ord!

I alle fall ikke før hun har samlet opp så mye gruff at hun er blitt forvandlet til en rasende, frustrert og forurettet furie!!! 

 

Det er noen år siden sist Kari var på date……..

Det har nok vært like greit…….

 

Om Kari noen gang kommer til å date igjen, så vil det nok fortone seg litt annerledes. Hun kommer nok, blant annet, til å ta i bruk fjellvettreglene underveis.

Ha alltid med deg kart og kompass. (Slik at du raskt finner veien ut hvis det skulle å bli nødvendig!)

Vend i tide, det er ingen skam  å snu.(Hvis du går for langt, kan veien tilbake fort bli veldig slitsom!)

Dessuten kommer nok Kari (forhåpentligvis) til å bli flinkere til å lytte til den lille stemmen inne i henne som hvisker at dette er i ferd med å bære galt av sted.

 

Populært kalt intuisjon….

Hun vil trolig også være mer bevisst på å formidle hva som skal til for at hun føler at hun blir tatt hensyn til og at hun er viktig.

Hun har forresten funnet ut at hun slett ikke trenger å bli sett og få bekreftelser hele tida , eller støtt og stadig – for det kan nemlig bli slitsomt det og!!

Bare sånn passe mye……. Noen små, magiske øyeblikk med : Du og jeg og vi to (men ikke i en tresko)

…….sånn innimellom……