Det er noen bøker jeg husker bedre enn andre. Dette er en av dem :
Boka er svært kjent, så jeg regner med at mange av dere har hørt om den eller lest den. Hvis ikke, så anbefaler jeg den på det varmeste! Jeg kjøpte mitt eksemplar på CDON.COM for et par år siden. De selger den fortsatt, og den koster ca 250,- + frakt. Jeg har fått med meg at vi er flere her inne som er litt “avventende” i forhold til å involvere oss med “mannfolk”. 😉
Så kanskje denne boka kan være noe for akkurat DEG?
Dessuten gjelder vel “Kjærlighetsspråkene” i alle relasjoner, ikke bare i parforhold!
Gary Chapman har altså gått ut fra at det finnes fem ulike “Kjærlighetsspråk” :
1. Anerkjennende ord…. altså si koselige ting til hverandre/gi komplimenter.
2. Tid for hverandre. Altså sette av tid til hverandre og være “Til stede” både fysisk og mentalt.
3. Tjenester. Gjøre ting for hverandre/hjelpe hverandre (ofte dreier det seg om praktisk hjelp)
4. Gaver. Altså kjøpe eller lage små eller store overraskelser til hverandre.
5. Fysisk nærhet. (Her er det absolutt ikke bare snakk om sex, men minst like mye den ømme, omsorgfulle nærheten!)
Vi bruker vel stort sett alle språkene alle sammen, men som regel har vi ett eller to favorittspråk.
Jeg har ofte opplevd at menn har kjøpt gaver til meg eller gjort tjenester….
Til en viss grad har det vært å kaste perler for svin……
I ettertid ser jeg klart at jeg ikke har vist så stor takknemlighet eller begeistring.Det er ikke det at jeg ikke liker å få en gave eller at noen gir meg en håndsrekning. Når det gjelder presanger, er jeg ikke så opptatt av at det skal være så dyrt og flott. Jeg legger kanskje mer merke til om gaven er fint pakket inn og at det følger med et hyggelig kort med en varm hilsen……….Jeg blir glad for å få et kompliment hvis jeg føler at det er ekte og oppriktig ment. Jeg kan også sette pris på en god armkrok og kos…..
Drømmedaten??? Ja, hva er egentlig det?
Det kan være så mye forskjellig…. kanskje ting jeg ikke en gang har tenkt på??
Det er imidlertid en ting som betyr ganske mye for meg…….
………..hvis jeg skal finne på noe koselig sammen med en kjæreste (Eller ei venninne for den saks skyld) :
At mobiltelefonen ikke får styre hele samværet.
Jeg synes det er så fint å kunne ha noen “mobilfrie soner” i blant. Kunne snakke sammen eller gjøre noe sammen uten at man hele tiden blir avbrutt av kiming og sms’er som MÅ besvares med en gang. Det er heller ikke nødvendig stadig å sitte og surfe på nettet når man er i en sosial setting. Derfor synes jeg det er godt hvis telefonene innimellom kan settes på lydløs og legges vekk.
I februar skrev jeg et innlegg om en gang jeg var invitert på et restaurant. Der var kavaleren mest opptatt av å snakke i telefonen : Mobil-daten
Nå skjønner du kanskje hva mitt primære kjærlighetsspråk er : Tid for hverandre.
Ikke nødvendigvis så ofte og så lenge av gangen. Jeg har behov for å være en del alene, og trenger “rom” rundt meg.
Om du har kjæreste, kan det være lurt å prøve å finne ut hva som er partnerens primære kjærlighetsspråk.
Det er lett å gå i den grøfta å tro at det er det samme som ens eget. Det KAN selvfølgelig være det, men det er langt fra sikkert. Legg merke til hva kjæresten gjør for å glede DEG!
DET kan være en pekepinn. Ellers går det jo faktisk an å spørre!
Hva tror du er ditt primære kjærlighetsspråk?
Om du ikke vil svare på det her, så kan du jo tenke over det likevel! 😀
Ja, her var det jo absolutt litt å lære og å bli oppmerksom på. Og jeg er helt enig med det siste du skriver, at man skal legge merke til partneren, og hva han/hun gir. Det er helt klart en pekepinn på hva som vil være viktig for akkurat han/henne. Og det har jeg ofte tenkt på også. Jeg har en god venn, som her om dagen ga meg en stor bukett røde roser. Han er mann. Og jeg har lagt merke til, når jeg ser på bilder og er hjemme hos han, at han har friske blomster, og liker å pynte og lage et hyggelig miljø hjemme hos seg selv. Så at han ga meg røde roser, fortalte meg absolutt at han liker blomster, liker den varmen de gir 🙂
Og jeg blir så glad når jeg får blomster, for det er ikke så ofte jeg får det fra menn. Har vel opplevd det til morsdagen av og til, da jeg var gift. Men sånn ellers har det vært ganske smått med det.
Men for meg er den fysiske nærheten veldig viktig. Når jeg ikke er i noe forhold, så er det akkurat det jeg savner mest. Og jeg er jo der at jeg bare MÅ være borti, ta på, stryke, klemme….når jeg er i et forhold. Og han stakkaren som jeg nettopp har datet, og nå liksom kun skal være venn med…Milde himmel, det holder hardt å la være å være borti han. Heldigvis er han en klemmete person, så da vi i går gikk tur, ble det en klem både når han kom, og to når han skulle dra hjem igjen. Og innimellom dultet jeg borti han en fire-fem ganger på turen…Hehe. Men det var impulsivt altså. Noe jeg kunne gjort med enhver god kompis.
Med nye venner, eller dater, er jeg veldig reservert sånn fysisk. Men når jeg føler meg trygg, så er jeg mer fysisk og kontaktsøkende.
Den boka hørtes veldig fin ut. Jeg får ha den i bakhodet, til jeg får et lite gløtt i økonomien 🙂
Eva: Ja, den er lettlest og godt skrevet.Forfatteren kommer med en del konkrete eksempler.. Det kan virke som om ditt primære språk er “fysisk kontakt”. I og med at du sier at du er forsiktig av deg, så er det jo ikke naturlig at du dulter bort i alle du møter på din vei! Jeg ønsker heller ikke å tilbringe tid med hvem som helst. Det er jo de jeg føler kjemien stemmer med, enten det er venner, familie eller kjæreste. 🙂 Han som gir deg blomster har kanskje “Gaver” som sitt primærspråk….men det kan jo også bære noe annet…Spennende dette, synes jeg! Jeg kjenner ei som skal gi denne boka i bryllupsgave til datter og svigersønn. Skulle ønske jeg hadde hatt ei sånn bok for mange år siden. De forholdene jeg har hatt er “ferdige” uansett, og jeg ønsker meg ikke tilbake til noen av dem. Men kanskje – en gang, litt fram i tid…. 😀
Hmmmm. ….. bruker vel alle, men fysisk nærhet er nok viktigst! Være inntil……
Ja, det er jo viktig å tenke fremover også. Det som er ferdig, er jo historie, og fremtiden kjenner jo ingen.
Jeg fikk nettopp vite at han jeg ikke fikk, har fått seg kjæreste nå. Så får håpe at det forholdet varer en stund. Jeg unner jo mine venner kun det beste. Jeg burde vel kanskje kjøpe en sånn bok til han 😛 Hehe 😉 Han er også typen som har “fysisk kontakt” som sitt primære kjærlighetsspråk. Sånn sett var vi veldig like jeg og han 🙂 Så nå skal jeg gruble litt over den nyheten i noen dager. Men merkelig nok, jeg føler meg hverken opprørt eller trist. Litt stygt å si det, men jeg tror ikke det forholdet kommer til å vare særlig lenge. Kan jo ta feil. Men den følelsen jeg sitter med nå, forteller meg det. Men samme kan det være. Jeg må gå videre. Tror jeg skal kjøpe den boka til meg selv jeg, så kan han få låne den om han skulle trenge den 😛 Hehe 😀
Margrethe: Ja, er det noen en har gode følelser for, så er det trygt og deilig å være inntil hverandre – gi en god klem!! 😀
Eva: Kanskje det var like greit at det ikke ble noe med dere og at han har fått kjæreste? Da er det lettere å “avskrive” ham. Det er merkelige greier det der…. For noen år siden var jeg så forelsket og oppslukt at jeg trodde jeg hadde møtt har møtt “mannen i mitt liv” – min “sjelevenn” og gudene vet hva!!! I ettertid innser jeg at vi var svært ulike…Jeg var forelsket i forelskelsen og var ikke stand til å være alene. Det var i den tida da jeg fortsatt ikke var i jobb og slet med meg sjøl. Jeg tror det er viktig å ha det noenlunde godt med seg sjøl og trives alene FØR man involverer seg veldig sterkt med en partner. Ellers har vi lett for å ønske at partneren skal dekke et behov. Og så tiltrekker vi oss en partner som OGSÅ har behov for å få dekket et behov…….Det er et dårlig utgangspunkt! 🙂
Ja, nå ble det mye “behov” her, men du skjønner trolig hva jeg mener! 😉
Ja, viktig å kunne sette av tid og ikke bare stirre i mobilen eller nettbrettet. Man blir lett litt for avhengige og det bør skjerpes litt både her og der. Like irriterende om det er kjæreste eller venninne.. Tid er viktig, og å kunne gjøre noe sammen. Ikke bare gå inn i rutiner og vaner. Og selv om man gjør det for en periode, så går det an å bryte mønstre, det har jeg erfart hvertfall 🙂 Og endre seg etter lang tid, det er aldri for sent, for en selv, eller for partneren, eller venninnen 🙂
Spennende det der 🙂 Vi er nok også veldig på den tid for hverandre..men jeg liker å sitte i armkroken også :))..så veldig mye gaver blir det ikke ..men det er fordi vi er enige om at vi heller kjøper oss noe når vi føler for det..Og vi sier ganske ofte hyggelige ting til hverandre..og hjelper hverandre gjør vi også,¨….”og sånn går no dagan “..hehe….Ha en trivelig dag videre <3
Jeg har egentlig tenkt at jeg er veldig fysisk og at det er det viktigste, men faktisk så er det enda viktigere for meg at vi prioriterer hverandre og er fullt tilstede.
Noe som jeg også har tenkt over, er at jeg setter utrolig pris på å høre hvor bra jeg er. Det gjør godt langt inn i sjela at noen sier rett ut at jeg er fin. Jeg er likevel ikke 100% sikker på at denne vinner over fysisk nærhet, for jeg er veldig glad i å være nær, så egentlig føles disse ganske like.
Jeg elsker sex, men det som er fint med sexen, i tillegg til at jeg liker godt å ha det, er alt som følger rundt. Med sexen følger masse av den ømme og gode nærheten. Jeg føler meg aldri så nær som etter å hatt sex. Da kan vi ligge helt, helt inntil hverandre og snakke om alt og ingenting, og alle dører føles åpne og trygge. Med dette følger også ofte både at vi har kvalitetstid sammen (punkt 1) og at vi annerkjenner hverandre (punkt 2), så i så måte så er punkt 3 egentlig veldig viktig for meg for å kunne oppnå de to første.
Tjenester er veldig hyggelig, men jeg er mye mer glad i å gjøre tjenester for andre, enn jeg er i å motta de selv. Jeg simpelthen elsker for eksempel å hente kaffe og varte opp andre. Jeg synes det er superkoselig å lage middag, eller om jeg kan hjelpe til med noe, så er det bare stas. Men det underliggende motivet er kanskje at jeg gir et kompliment ved å gjøre det eller at det gir oss tid sammen.
Samme med gaver. Jeg synes det er veldig hyggelig, men her er det et ganske stort sprik, for jeg synes det er veldig, veldig hyggelig å gi bort smågaver hele tiden, i form av en liten sjokolade, eller en liten lapp kanskje, men samtidig, som ved tjenester, så er det vel gavens form som er litt av betydning her, for lappen eller sjokoladen er kanskje et uttrykk for annerkjennelse, som jeg setter så høyt. Å motta gaver selv, er langt fra like viktig.
Fin tankeøvelse… jeg landet ikke helt sånn jeg hadde trodd egentlig.. jeg trodde helt sikkert at fysisk var viktigst 🙂
alenefar: Det er det som gjør dette så spennende….at vi kanskje ikke er klar over hvor vi lander…. Mange menn kan si at det er fysisk kontakt, fordi de forbinder det med sex. Sex kan jo være en veldig god form for nærhet hvis den også inkluderer ømhet. Alle språkene er viktige. Det er godt å få anerkjennelse/klapp på skuldra og kanskje aller mest på vårt eget “primærspråk”. Vi damer har tilsynelatende lettere for å kritisere og påpeke feil enn hva som er tilfelle med menn.. Har diskutert det med venninner, og vi har måttet innrømme at vi har “syndet” en del der. For en som har “anerkjennede ord” som sitt primærspråk, er det drepen stadig å få høre om alt som er “feil”! 🙂
annebe: Datinga du og mannen din er så flinke til å prioritere tyder jo på at “Tid for hverandre” står høyt på lista hos dere. Ja, sånn går no’ dagan….. men at dere er såpass samkjørte gjør jo sitt til at det holder! Klem til deg! 😀
frodith: Ja, vi kan endre oss, og ingen kan jo KREVE at den andre skal vise oppmerksomhet støtt og stadig. DET har i tilfelle ingen ting med omtanke og kjærlighet å gjøre! Vi trenger jo å føle frihet også.Det er en balansegang med det meste, og personlig synes jeg det blir mye mobilbruk i sosiale settinger. Jeg bruker jo en del tid på å blogge. Hvis jeg hadde hatt kjæreste, hadde jeg kanskje måttet brukt litt mindre tid på skrivinga. Døgnet har 24 timer, så en kan ikke fortsette AKKURAT som før hvis en velger å gå inn i et parforhold. 🙂
Tid for hverandre liker vi begge,og det tror jeg er viktig. Godt å sitte inntil hverandre også. Gaver er ikke så viktig for meg. Masse fint å fundere på når man blogger. Takk for boktipset! 🙂
natheless: Vær så god! Ja, den boka var en aha – opplevelse for meg. Både i forhold til det jeg ikke har “sett” som har vært så godt ment fra avsenderen……. og det jeg sjøl har gjort som jeg ikke har følt har blitt verdsatt! Skjønner litt mer av det etter at jeg leste denne boka! 😀
Er mye kjærlighetsnakk i bloggluften for tiden..:) Er det sommeren, kanskje…? Jeg tenker Tid for hverandre, fordi det kan romme de andre punktene også. Og ikke minst mental tilstedeværelse….
maiken: Ja, Tid for hverandre rommer jo egentlig alle sammen….det spørs bare hva man vil bruke tida til! 😉